Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene, i huset eller i hundegård?


BClykke

Recommended Posts

Vi har vært hjemme med valpen vår fra vi fikk den frem til nå. I løpet av disse 4 mnd har vi gradvis tilvent han å være alene hjemme. Dette har gått bra- det eneste synlige tegnet på at han har været alene har vært at pynteputer i sofaen har blitt lagt på gulvet. Når jeg har observert han utenifra (uten at han har hatt anledning til å se meg)- har jeg sett at han "jager" og vokter en del fra vinduene (løper mellom de)

Vi har også en hundegård (ca. 10 m2) med isolert hundehus. Nå som realitetet om arbeid for begge er skrekkelig nærtstående er vi litt usikre på om vi skal ha han inne eller ute i gården. fordelen med å ha han inne er jo at det er varmt og godt og mange gode stoler og ligge i.

Nå ser det ikke ut til at han har hatt behov for å tygge i stykker noe mens han er alene, og det er bra. Samtidig vil vi ikke at han skal starte å kjede seg.

I hundegården vil det være mer å se på. Samtridig får han ro i hundehuset.

Noen som har innspill på dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil si det kommer litt an på hunden. Noen trives best ute og andre best inne. Viss hunden roer seg ute i hundegården og ikke sitter å bjeffer og stresser, vil den nok ha det fint der. Men noen hunder blir opptatt av alt som skjer utenfor hundegården særlig viss det er mye folk/trafikk forbi.

Ellers kan jeg si at jeg veksler på det, jeg har hun ute i hundegård på dagtid, og skal jeg ut på ettermiddag/kveld er hun inne, og hun klager ikke på noen av delene :)

Så det jeg vil fram til er at det må vel prøveslitt fram.

Ja sånn forresten viss dere bor sentralt(byggefelt o.l) anbefaler jeg lås på hundegården, har en vennine som har opplevd at unger har sluppet ut hunden for at de ville leke med den, og dette er rett med en vei. De fikk lås på hundegården, men hun har flere ganger truffet barn med porten som syns det er dumt at hun låser, så de ikke kan lukke opp og leke med hunden ;) ( være glad med å bo usentralt ja)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at jeg er betenkelig til å la en hund stå ute i en hundegår en hel arbeidsdag dersom det er mulig for andre å komme inn på tomten. Kan være meg som er paranoid, men ja.. Dersom utebiten er under "kontroll" så er jeg enig med Rottisembla at det hele bunner ned i hva den spesifikke hunden er parat for :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og takk for tilbakemeldinger. Vi oppfatter at hunden er mer sliten etter å ha vært ute i hundegården enn om han er alene hjemme inne. Jeg tror at så langt været tillater det så vil han nok få være i hundegården sin. Så får vi se ann hvordan dette går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har han trent på å være alene i hundegården? Høres ut som dere har gradvis latt han være lenger og lenger alene inne. Om han skal være alene ute lenge bør kanskje det trenes på også? Samme som hvis man flytter til et nytt hus eller er på besøk hos noen så må man begynne litt "på nytt" med alene-hjemme-treningen.

Om han ikke har trent på å være gradvis lenger alene i hundegården ville jeg hatt ham inne den første tiden og parallellt trent alene i hundegården slik at dere kan bruke denne også om dere ønsker det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og takk for tilbakemeldinger. Vi oppfatter at hunden er mer sliten etter å ha vært ute i hundegården enn om han er alene hjemme inne. Jeg tror at så langt været tillater det så vil han nok få være i hundegården sin. Så får vi se ann hvordan dette går.

Det ville jeg ikke nødvendigvis sett på som positivt, med mindre du er sikker på at han er sliten fordi han sitter stille og rolig og titter på livet. Jeg ville i hvert fall vurdert muligheten for at han er sliten fordi han har en mye større oppgave enn når han er inne (nemlig å passe på hele tomten), eller at han er sliten fordi han som eple nevner ikke er trent til å være ute alene og derfor stresser.

Jeg vil ikke at mine hunder skal bli slitne når de er hjemme alene, jeg vil at de skal slappe av og føle seg trygge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ville jeg ikke nødvendigvis sett på som positivt, med mindre du er sikker på at han er sliten fordi han sitter stille og rolig og titter på livet. Jeg ville i hvert fall vurdert muligheten for at han er sliten fordi han har en mye større oppgave enn når han er inne (nemlig å passe på hele tomten), eller at han er sliten fordi han som eple nevner ikke er trent til å være ute alene og derfor stresser.

Jeg vil ikke at mine hunder skal bli slitne når de er hjemme alene, jeg vil at de skal slappe av og føle seg trygge.

Det er nettopp dette som gjør oss usikre. Jeg vil ikke gjøre noe som ikke er godt for hunden.

Jeg er enig i at om han skal være "sliten" så skal han bli "sliten" på riktig måte. I hundegården håper jeg at han blir "sliten" (på lik linje som etter trening) athar mye å følge med på og bruker hodet, ikke fordi han ev er utrygg eller redd.

Når vi observerer han fra huset, når han er i hundegården, er han stille og rolig. Jeg oppfatter det som han er mye mer på vakt når han er alene hjemme i huset (i de periodene jeg har observert han i den situasjonen).

Jeg vet jo ikke hvordan dette vil utvikle seg etterhvert, men jeg har gode naboer som følger med, og har lovet å si ifra om han ev bjeffer og stresser når han er alene hjemme i hundegården sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slenger meg på bretons ressoneringer, og lurer på om hunden kan være sliten fordi den passer på tomten, og ikke "bare" huset når dere er borte og den står i hundegård? Dere må i alle fall være veldig bevisst på om dere vil ha den typen atferd, jeg har forstått det slik at hunden fremdeles er ganske ung? I så fall kan vokteatferd eskalere, og det høres jo i høyeste grad ut som om hunden har anlegg for dette, både inne og ute.

Hva med å begrense plassen hunden har inne? Lukke dører til rom med utsikt (eller bare trekke for gardinene?), sånn at han ikke kan løpe frem og tilbake forbi vinduene og passe på? Kan gangen og et soverom være en løsning? Det høres ikke bra ut om en hund skal "være nødt" å passe på på den måten.. Jeg synes ikke det er positivt på noen som helst måte at hunden blir sliten av å "følge med og se på ting", verken når den er inne eller ute. Og det kan ikke sammenlignes med trening, annet enn kanskje trening for vokting.. Dere gir jo hunden optimale sjanser for å bli en hund som vokter, er dere klar over det, og at den atferden hunden har innendørs når den er alene lett kan overføres til også å gjelde i hundegården?

Nå vet ikke jeg hvor i landet dere bor, men jeg ville også tenkt på kulde; hvor kaldt kan det bli? Har hunden pels til å tåle slik kulde? Vil den være så fornuftig at den går inn i hundehuset for å varme seg dersom det trengs? Har dere sett at hunden ligger rolig i hundehuset når den står ute? Er dere sikker på at hunden vil foretrekke å være rolig i hundehuset fremfor å være ute i hundegården og følge med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om det har noen betydning, men kanskje han slapper mer av i hundegården fordi han vet at dere er inne? Hva hadde skjedd om han hadde vært ute og dere hadde gått bort, eller kjørt et sted?

En annen tanke er at han kanskje har hørt at du har lusket rundt huset for å titte inn vinduet og derfor har han løpt litt rundt for å finne ut hva det er for en lyd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om det har noen betydning, men kanskje han slapper mer av i hundegården fordi han vet at dere er inne? Hva hadde skjedd om han hadde vært ute og dere hadde gått bort, eller kjørt et sted?

En annen tanke er at han kanskje har hørt at du har lusket rundt huset for å titte inn vinduet og derfor har han løpt litt rundt for å finne ut hva det er for en lyd :)

Vi har hatt han i hundegården når vi har gått vekk fra eiendommen. Da bjeffer han mer, enn hva om vi går fra han i huset. Iflg naboen roer han seg når han ikke ser oss lengre. Når vi kommer tilbake hender det oftes at han kommer rundt hjørnet og strekker seg, og jeg antar at han har liggget i hundehuset sitt. Men det er en antagelse:-)

Det kan hende at han merker at jeg har "snust" rund huset og tittet inn. Når jeg har observert han så har jeg stått et stykke unna og sett. Det er da jeg har sett denne "jaginga" mellom de ulike vinduene i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...