Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene, i huset eller i hundegård?


BClykke

Recommended Posts

Vi har vært hjemme med valpen vår fra vi fikk den frem til nå. I løpet av disse 4 mnd har vi gradvis tilvent han å være alene hjemme. Dette har gått bra- det eneste synlige tegnet på at han har været alene har vært at pynteputer i sofaen har blitt lagt på gulvet. Når jeg har observert han utenifra (uten at han har hatt anledning til å se meg)- har jeg sett at han "jager" og vokter en del fra vinduene (løper mellom de)

Vi har også en hundegård (ca. 10 m2) med isolert hundehus. Nå som realitetet om arbeid for begge er skrekkelig nærtstående er vi litt usikre på om vi skal ha han inne eller ute i gården. fordelen med å ha han inne er jo at det er varmt og godt og mange gode stoler og ligge i.

Nå ser det ikke ut til at han har hatt behov for å tygge i stykker noe mens han er alene, og det er bra. Samtidig vil vi ikke at han skal starte å kjede seg.

I hundegården vil det være mer å se på. Samtridig får han ro i hundehuset.

Noen som har innspill på dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil si det kommer litt an på hunden. Noen trives best ute og andre best inne. Viss hunden roer seg ute i hundegården og ikke sitter å bjeffer og stresser, vil den nok ha det fint der. Men noen hunder blir opptatt av alt som skjer utenfor hundegården særlig viss det er mye folk/trafikk forbi.

Ellers kan jeg si at jeg veksler på det, jeg har hun ute i hundegård på dagtid, og skal jeg ut på ettermiddag/kveld er hun inne, og hun klager ikke på noen av delene :)

Så det jeg vil fram til er at det må vel prøveslitt fram.

Ja sånn forresten viss dere bor sentralt(byggefelt o.l) anbefaler jeg lås på hundegården, har en vennine som har opplevd at unger har sluppet ut hunden for at de ville leke med den, og dette er rett med en vei. De fikk lås på hundegården, men hun har flere ganger truffet barn med porten som syns det er dumt at hun låser, så de ikke kan lukke opp og leke med hunden ;) ( være glad med å bo usentralt ja)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at jeg er betenkelig til å la en hund stå ute i en hundegår en hel arbeidsdag dersom det er mulig for andre å komme inn på tomten. Kan være meg som er paranoid, men ja.. Dersom utebiten er under "kontroll" så er jeg enig med Rottisembla at det hele bunner ned i hva den spesifikke hunden er parat for :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og takk for tilbakemeldinger. Vi oppfatter at hunden er mer sliten etter å ha vært ute i hundegården enn om han er alene hjemme inne. Jeg tror at så langt været tillater det så vil han nok få være i hundegården sin. Så får vi se ann hvordan dette går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har han trent på å være alene i hundegården? Høres ut som dere har gradvis latt han være lenger og lenger alene inne. Om han skal være alene ute lenge bør kanskje det trenes på også? Samme som hvis man flytter til et nytt hus eller er på besøk hos noen så må man begynne litt "på nytt" med alene-hjemme-treningen.

Om han ikke har trent på å være gradvis lenger alene i hundegården ville jeg hatt ham inne den første tiden og parallellt trent alene i hundegården slik at dere kan bruke denne også om dere ønsker det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og takk for tilbakemeldinger. Vi oppfatter at hunden er mer sliten etter å ha vært ute i hundegården enn om han er alene hjemme inne. Jeg tror at så langt været tillater det så vil han nok få være i hundegården sin. Så får vi se ann hvordan dette går.

Det ville jeg ikke nødvendigvis sett på som positivt, med mindre du er sikker på at han er sliten fordi han sitter stille og rolig og titter på livet. Jeg ville i hvert fall vurdert muligheten for at han er sliten fordi han har en mye større oppgave enn når han er inne (nemlig å passe på hele tomten), eller at han er sliten fordi han som eple nevner ikke er trent til å være ute alene og derfor stresser.

Jeg vil ikke at mine hunder skal bli slitne når de er hjemme alene, jeg vil at de skal slappe av og føle seg trygge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ville jeg ikke nødvendigvis sett på som positivt, med mindre du er sikker på at han er sliten fordi han sitter stille og rolig og titter på livet. Jeg ville i hvert fall vurdert muligheten for at han er sliten fordi han har en mye større oppgave enn når han er inne (nemlig å passe på hele tomten), eller at han er sliten fordi han som eple nevner ikke er trent til å være ute alene og derfor stresser.

Jeg vil ikke at mine hunder skal bli slitne når de er hjemme alene, jeg vil at de skal slappe av og føle seg trygge.

Det er nettopp dette som gjør oss usikre. Jeg vil ikke gjøre noe som ikke er godt for hunden.

Jeg er enig i at om han skal være "sliten" så skal han bli "sliten" på riktig måte. I hundegården håper jeg at han blir "sliten" (på lik linje som etter trening) athar mye å følge med på og bruker hodet, ikke fordi han ev er utrygg eller redd.

Når vi observerer han fra huset, når han er i hundegården, er han stille og rolig. Jeg oppfatter det som han er mye mer på vakt når han er alene hjemme i huset (i de periodene jeg har observert han i den situasjonen).

Jeg vet jo ikke hvordan dette vil utvikle seg etterhvert, men jeg har gode naboer som følger med, og har lovet å si ifra om han ev bjeffer og stresser når han er alene hjemme i hundegården sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slenger meg på bretons ressoneringer, og lurer på om hunden kan være sliten fordi den passer på tomten, og ikke "bare" huset når dere er borte og den står i hundegård? Dere må i alle fall være veldig bevisst på om dere vil ha den typen atferd, jeg har forstått det slik at hunden fremdeles er ganske ung? I så fall kan vokteatferd eskalere, og det høres jo i høyeste grad ut som om hunden har anlegg for dette, både inne og ute.

Hva med å begrense plassen hunden har inne? Lukke dører til rom med utsikt (eller bare trekke for gardinene?), sånn at han ikke kan løpe frem og tilbake forbi vinduene og passe på? Kan gangen og et soverom være en løsning? Det høres ikke bra ut om en hund skal "være nødt" å passe på på den måten.. Jeg synes ikke det er positivt på noen som helst måte at hunden blir sliten av å "følge med og se på ting", verken når den er inne eller ute. Og det kan ikke sammenlignes med trening, annet enn kanskje trening for vokting.. Dere gir jo hunden optimale sjanser for å bli en hund som vokter, er dere klar over det, og at den atferden hunden har innendørs når den er alene lett kan overføres til også å gjelde i hundegården?

Nå vet ikke jeg hvor i landet dere bor, men jeg ville også tenkt på kulde; hvor kaldt kan det bli? Har hunden pels til å tåle slik kulde? Vil den være så fornuftig at den går inn i hundehuset for å varme seg dersom det trengs? Har dere sett at hunden ligger rolig i hundehuset når den står ute? Er dere sikker på at hunden vil foretrekke å være rolig i hundehuset fremfor å være ute i hundegården og følge med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om det har noen betydning, men kanskje han slapper mer av i hundegården fordi han vet at dere er inne? Hva hadde skjedd om han hadde vært ute og dere hadde gått bort, eller kjørt et sted?

En annen tanke er at han kanskje har hørt at du har lusket rundt huset for å titte inn vinduet og derfor har han løpt litt rundt for å finne ut hva det er for en lyd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om det har noen betydning, men kanskje han slapper mer av i hundegården fordi han vet at dere er inne? Hva hadde skjedd om han hadde vært ute og dere hadde gått bort, eller kjørt et sted?

En annen tanke er at han kanskje har hørt at du har lusket rundt huset for å titte inn vinduet og derfor har han løpt litt rundt for å finne ut hva det er for en lyd :)

Vi har hatt han i hundegården når vi har gått vekk fra eiendommen. Da bjeffer han mer, enn hva om vi går fra han i huset. Iflg naboen roer han seg når han ikke ser oss lengre. Når vi kommer tilbake hender det oftes at han kommer rundt hjørnet og strekker seg, og jeg antar at han har liggget i hundehuset sitt. Men det er en antagelse:-)

Det kan hende at han merker at jeg har "snust" rund huset og tittet inn. Når jeg har observert han så har jeg stått et stykke unna og sett. Det er da jeg har sett denne "jaginga" mellom de ulike vinduene i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...