Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene, i huset eller i hundegård?


BClykke

Recommended Posts

Skrevet

Vi har vært hjemme med valpen vår fra vi fikk den frem til nå. I løpet av disse 4 mnd har vi gradvis tilvent han å være alene hjemme. Dette har gått bra- det eneste synlige tegnet på at han har været alene har vært at pynteputer i sofaen har blitt lagt på gulvet. Når jeg har observert han utenifra (uten at han har hatt anledning til å se meg)- har jeg sett at han "jager" og vokter en del fra vinduene (løper mellom de)

Vi har også en hundegård (ca. 10 m2) med isolert hundehus. Nå som realitetet om arbeid for begge er skrekkelig nærtstående er vi litt usikre på om vi skal ha han inne eller ute i gården. fordelen med å ha han inne er jo at det er varmt og godt og mange gode stoler og ligge i.

Nå ser det ikke ut til at han har hatt behov for å tygge i stykker noe mens han er alene, og det er bra. Samtidig vil vi ikke at han skal starte å kjede seg.

I hundegården vil det være mer å se på. Samtridig får han ro i hundehuset.

Noen som har innspill på dette?

Skrevet

Vil si det kommer litt an på hunden. Noen trives best ute og andre best inne. Viss hunden roer seg ute i hundegården og ikke sitter å bjeffer og stresser, vil den nok ha det fint der. Men noen hunder blir opptatt av alt som skjer utenfor hundegården særlig viss det er mye folk/trafikk forbi.

Ellers kan jeg si at jeg veksler på det, jeg har hun ute i hundegård på dagtid, og skal jeg ut på ettermiddag/kveld er hun inne, og hun klager ikke på noen av delene :)

Så det jeg vil fram til er at det må vel prøveslitt fram.

Ja sånn forresten viss dere bor sentralt(byggefelt o.l) anbefaler jeg lås på hundegården, har en vennine som har opplevd at unger har sluppet ut hunden for at de ville leke med den, og dette er rett med en vei. De fikk lås på hundegården, men hun har flere ganger truffet barn med porten som syns det er dumt at hun låser, så de ikke kan lukke opp og leke med hunden ;) ( være glad med å bo usentralt ja)

Skrevet

Jeg må si at jeg er betenkelig til å la en hund stå ute i en hundegår en hel arbeidsdag dersom det er mulig for andre å komme inn på tomten. Kan være meg som er paranoid, men ja.. Dersom utebiten er under "kontroll" så er jeg enig med Rottisembla at det hele bunner ned i hva den spesifikke hunden er parat for :)

Skrevet

Hei og takk for tilbakemeldinger. Vi oppfatter at hunden er mer sliten etter å ha vært ute i hundegården enn om han er alene hjemme inne. Jeg tror at så langt været tillater det så vil han nok få være i hundegården sin. Så får vi se ann hvordan dette går.

Skrevet

Har han trent på å være alene i hundegården? Høres ut som dere har gradvis latt han være lenger og lenger alene inne. Om han skal være alene ute lenge bør kanskje det trenes på også? Samme som hvis man flytter til et nytt hus eller er på besøk hos noen så må man begynne litt "på nytt" med alene-hjemme-treningen.

Om han ikke har trent på å være gradvis lenger alene i hundegården ville jeg hatt ham inne den første tiden og parallellt trent alene i hundegården slik at dere kan bruke denne også om dere ønsker det.

Skrevet
Hei og takk for tilbakemeldinger. Vi oppfatter at hunden er mer sliten etter å ha vært ute i hundegården enn om han er alene hjemme inne. Jeg tror at så langt været tillater det så vil han nok få være i hundegården sin. Så får vi se ann hvordan dette går.

Det ville jeg ikke nødvendigvis sett på som positivt, med mindre du er sikker på at han er sliten fordi han sitter stille og rolig og titter på livet. Jeg ville i hvert fall vurdert muligheten for at han er sliten fordi han har en mye større oppgave enn når han er inne (nemlig å passe på hele tomten), eller at han er sliten fordi han som eple nevner ikke er trent til å være ute alene og derfor stresser.

Jeg vil ikke at mine hunder skal bli slitne når de er hjemme alene, jeg vil at de skal slappe av og føle seg trygge.

Skrevet
Det ville jeg ikke nødvendigvis sett på som positivt, med mindre du er sikker på at han er sliten fordi han sitter stille og rolig og titter på livet. Jeg ville i hvert fall vurdert muligheten for at han er sliten fordi han har en mye større oppgave enn når han er inne (nemlig å passe på hele tomten), eller at han er sliten fordi han som eple nevner ikke er trent til å være ute alene og derfor stresser.

Jeg vil ikke at mine hunder skal bli slitne når de er hjemme alene, jeg vil at de skal slappe av og føle seg trygge.

Det er nettopp dette som gjør oss usikre. Jeg vil ikke gjøre noe som ikke er godt for hunden.

Jeg er enig i at om han skal være "sliten" så skal han bli "sliten" på riktig måte. I hundegården håper jeg at han blir "sliten" (på lik linje som etter trening) athar mye å følge med på og bruker hodet, ikke fordi han ev er utrygg eller redd.

Når vi observerer han fra huset, når han er i hundegården, er han stille og rolig. Jeg oppfatter det som han er mye mer på vakt når han er alene hjemme i huset (i de periodene jeg har observert han i den situasjonen).

Jeg vet jo ikke hvordan dette vil utvikle seg etterhvert, men jeg har gode naboer som følger med, og har lovet å si ifra om han ev bjeffer og stresser når han er alene hjemme i hundegården sin.

Skrevet

Jeg slenger meg på bretons ressoneringer, og lurer på om hunden kan være sliten fordi den passer på tomten, og ikke "bare" huset når dere er borte og den står i hundegård? Dere må i alle fall være veldig bevisst på om dere vil ha den typen atferd, jeg har forstått det slik at hunden fremdeles er ganske ung? I så fall kan vokteatferd eskalere, og det høres jo i høyeste grad ut som om hunden har anlegg for dette, både inne og ute.

Hva med å begrense plassen hunden har inne? Lukke dører til rom med utsikt (eller bare trekke for gardinene?), sånn at han ikke kan løpe frem og tilbake forbi vinduene og passe på? Kan gangen og et soverom være en løsning? Det høres ikke bra ut om en hund skal "være nødt" å passe på på den måten.. Jeg synes ikke det er positivt på noen som helst måte at hunden blir sliten av å "følge med og se på ting", verken når den er inne eller ute. Og det kan ikke sammenlignes med trening, annet enn kanskje trening for vokting.. Dere gir jo hunden optimale sjanser for å bli en hund som vokter, er dere klar over det, og at den atferden hunden har innendørs når den er alene lett kan overføres til også å gjelde i hundegården?

Nå vet ikke jeg hvor i landet dere bor, men jeg ville også tenkt på kulde; hvor kaldt kan det bli? Har hunden pels til å tåle slik kulde? Vil den være så fornuftig at den går inn i hundehuset for å varme seg dersom det trengs? Har dere sett at hunden ligger rolig i hundehuset når den står ute? Er dere sikker på at hunden vil foretrekke å være rolig i hundehuset fremfor å være ute i hundegården og følge med?

Skrevet

Jeg vet ikke om det har noen betydning, men kanskje han slapper mer av i hundegården fordi han vet at dere er inne? Hva hadde skjedd om han hadde vært ute og dere hadde gått bort, eller kjørt et sted?

En annen tanke er at han kanskje har hørt at du har lusket rundt huset for å titte inn vinduet og derfor har han løpt litt rundt for å finne ut hva det er for en lyd :)

Skrevet
Jeg vet ikke om det har noen betydning, men kanskje han slapper mer av i hundegården fordi han vet at dere er inne? Hva hadde skjedd om han hadde vært ute og dere hadde gått bort, eller kjørt et sted?

En annen tanke er at han kanskje har hørt at du har lusket rundt huset for å titte inn vinduet og derfor har han løpt litt rundt for å finne ut hva det er for en lyd :)

Vi har hatt han i hundegården når vi har gått vekk fra eiendommen. Da bjeffer han mer, enn hva om vi går fra han i huset. Iflg naboen roer han seg når han ikke ser oss lengre. Når vi kommer tilbake hender det oftes at han kommer rundt hjørnet og strekker seg, og jeg antar at han har liggget i hundehuset sitt. Men det er en antagelse:-)

Det kan hende at han merker at jeg har "snust" rund huset og tittet inn. Når jeg har observert han så har jeg stått et stykke unna og sett. Det er da jeg har sett denne "jaginga" mellom de ulike vinduene i huset.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...