Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene, i huset eller i hundegård?


BClykke

Recommended Posts

Vi har vært hjemme med valpen vår fra vi fikk den frem til nå. I løpet av disse 4 mnd har vi gradvis tilvent han å være alene hjemme. Dette har gått bra- det eneste synlige tegnet på at han har været alene har vært at pynteputer i sofaen har blitt lagt på gulvet. Når jeg har observert han utenifra (uten at han har hatt anledning til å se meg)- har jeg sett at han "jager" og vokter en del fra vinduene (løper mellom de)

Vi har også en hundegård (ca. 10 m2) med isolert hundehus. Nå som realitetet om arbeid for begge er skrekkelig nærtstående er vi litt usikre på om vi skal ha han inne eller ute i gården. fordelen med å ha han inne er jo at det er varmt og godt og mange gode stoler og ligge i.

Nå ser det ikke ut til at han har hatt behov for å tygge i stykker noe mens han er alene, og det er bra. Samtidig vil vi ikke at han skal starte å kjede seg.

I hundegården vil det være mer å se på. Samtridig får han ro i hundehuset.

Noen som har innspill på dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil si det kommer litt an på hunden. Noen trives best ute og andre best inne. Viss hunden roer seg ute i hundegården og ikke sitter å bjeffer og stresser, vil den nok ha det fint der. Men noen hunder blir opptatt av alt som skjer utenfor hundegården særlig viss det er mye folk/trafikk forbi.

Ellers kan jeg si at jeg veksler på det, jeg har hun ute i hundegård på dagtid, og skal jeg ut på ettermiddag/kveld er hun inne, og hun klager ikke på noen av delene :)

Så det jeg vil fram til er at det må vel prøveslitt fram.

Ja sånn forresten viss dere bor sentralt(byggefelt o.l) anbefaler jeg lås på hundegården, har en vennine som har opplevd at unger har sluppet ut hunden for at de ville leke med den, og dette er rett med en vei. De fikk lås på hundegården, men hun har flere ganger truffet barn med porten som syns det er dumt at hun låser, så de ikke kan lukke opp og leke med hunden ;) ( være glad med å bo usentralt ja)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at jeg er betenkelig til å la en hund stå ute i en hundegår en hel arbeidsdag dersom det er mulig for andre å komme inn på tomten. Kan være meg som er paranoid, men ja.. Dersom utebiten er under "kontroll" så er jeg enig med Rottisembla at det hele bunner ned i hva den spesifikke hunden er parat for :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og takk for tilbakemeldinger. Vi oppfatter at hunden er mer sliten etter å ha vært ute i hundegården enn om han er alene hjemme inne. Jeg tror at så langt været tillater det så vil han nok få være i hundegården sin. Så får vi se ann hvordan dette går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har han trent på å være alene i hundegården? Høres ut som dere har gradvis latt han være lenger og lenger alene inne. Om han skal være alene ute lenge bør kanskje det trenes på også? Samme som hvis man flytter til et nytt hus eller er på besøk hos noen så må man begynne litt "på nytt" med alene-hjemme-treningen.

Om han ikke har trent på å være gradvis lenger alene i hundegården ville jeg hatt ham inne den første tiden og parallellt trent alene i hundegården slik at dere kan bruke denne også om dere ønsker det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og takk for tilbakemeldinger. Vi oppfatter at hunden er mer sliten etter å ha vært ute i hundegården enn om han er alene hjemme inne. Jeg tror at så langt været tillater det så vil han nok få være i hundegården sin. Så får vi se ann hvordan dette går.

Det ville jeg ikke nødvendigvis sett på som positivt, med mindre du er sikker på at han er sliten fordi han sitter stille og rolig og titter på livet. Jeg ville i hvert fall vurdert muligheten for at han er sliten fordi han har en mye større oppgave enn når han er inne (nemlig å passe på hele tomten), eller at han er sliten fordi han som eple nevner ikke er trent til å være ute alene og derfor stresser.

Jeg vil ikke at mine hunder skal bli slitne når de er hjemme alene, jeg vil at de skal slappe av og føle seg trygge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ville jeg ikke nødvendigvis sett på som positivt, med mindre du er sikker på at han er sliten fordi han sitter stille og rolig og titter på livet. Jeg ville i hvert fall vurdert muligheten for at han er sliten fordi han har en mye større oppgave enn når han er inne (nemlig å passe på hele tomten), eller at han er sliten fordi han som eple nevner ikke er trent til å være ute alene og derfor stresser.

Jeg vil ikke at mine hunder skal bli slitne når de er hjemme alene, jeg vil at de skal slappe av og føle seg trygge.

Det er nettopp dette som gjør oss usikre. Jeg vil ikke gjøre noe som ikke er godt for hunden.

Jeg er enig i at om han skal være "sliten" så skal han bli "sliten" på riktig måte. I hundegården håper jeg at han blir "sliten" (på lik linje som etter trening) athar mye å følge med på og bruker hodet, ikke fordi han ev er utrygg eller redd.

Når vi observerer han fra huset, når han er i hundegården, er han stille og rolig. Jeg oppfatter det som han er mye mer på vakt når han er alene hjemme i huset (i de periodene jeg har observert han i den situasjonen).

Jeg vet jo ikke hvordan dette vil utvikle seg etterhvert, men jeg har gode naboer som følger med, og har lovet å si ifra om han ev bjeffer og stresser når han er alene hjemme i hundegården sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slenger meg på bretons ressoneringer, og lurer på om hunden kan være sliten fordi den passer på tomten, og ikke "bare" huset når dere er borte og den står i hundegård? Dere må i alle fall være veldig bevisst på om dere vil ha den typen atferd, jeg har forstått det slik at hunden fremdeles er ganske ung? I så fall kan vokteatferd eskalere, og det høres jo i høyeste grad ut som om hunden har anlegg for dette, både inne og ute.

Hva med å begrense plassen hunden har inne? Lukke dører til rom med utsikt (eller bare trekke for gardinene?), sånn at han ikke kan løpe frem og tilbake forbi vinduene og passe på? Kan gangen og et soverom være en løsning? Det høres ikke bra ut om en hund skal "være nødt" å passe på på den måten.. Jeg synes ikke det er positivt på noen som helst måte at hunden blir sliten av å "følge med og se på ting", verken når den er inne eller ute. Og det kan ikke sammenlignes med trening, annet enn kanskje trening for vokting.. Dere gir jo hunden optimale sjanser for å bli en hund som vokter, er dere klar over det, og at den atferden hunden har innendørs når den er alene lett kan overføres til også å gjelde i hundegården?

Nå vet ikke jeg hvor i landet dere bor, men jeg ville også tenkt på kulde; hvor kaldt kan det bli? Har hunden pels til å tåle slik kulde? Vil den være så fornuftig at den går inn i hundehuset for å varme seg dersom det trengs? Har dere sett at hunden ligger rolig i hundehuset når den står ute? Er dere sikker på at hunden vil foretrekke å være rolig i hundehuset fremfor å være ute i hundegården og følge med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om det har noen betydning, men kanskje han slapper mer av i hundegården fordi han vet at dere er inne? Hva hadde skjedd om han hadde vært ute og dere hadde gått bort, eller kjørt et sted?

En annen tanke er at han kanskje har hørt at du har lusket rundt huset for å titte inn vinduet og derfor har han løpt litt rundt for å finne ut hva det er for en lyd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om det har noen betydning, men kanskje han slapper mer av i hundegården fordi han vet at dere er inne? Hva hadde skjedd om han hadde vært ute og dere hadde gått bort, eller kjørt et sted?

En annen tanke er at han kanskje har hørt at du har lusket rundt huset for å titte inn vinduet og derfor har han løpt litt rundt for å finne ut hva det er for en lyd :)

Vi har hatt han i hundegården når vi har gått vekk fra eiendommen. Da bjeffer han mer, enn hva om vi går fra han i huset. Iflg naboen roer han seg når han ikke ser oss lengre. Når vi kommer tilbake hender det oftes at han kommer rundt hjørnet og strekker seg, og jeg antar at han har liggget i hundehuset sitt. Men det er en antagelse:-)

Det kan hende at han merker at jeg har "snust" rund huset og tittet inn. Når jeg har observert han så har jeg stått et stykke unna og sett. Det er da jeg har sett denne "jaginga" mellom de ulike vinduene i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...