Gå til innhold
Hundesonen.no

Druknet hunden med dykkerbelte..


MarteV

Recommended Posts

Om det faktisk stemmer det han sier, så er han nok ikke den første som bruker alternative avlivingmetoder pga økonomi.

Min første tanke er hvordan kan dette løses?

Burde det ikke finnes en annen måte for folk å ta kontakt med en eller annen "offentlig" e.l. for assistanse i slike tilfeller når økonomien bevislig er så dårlig?

For hva skal man gjøre om man er i situasjone der man brått er uten penger og ingen personer å søke hjelp oss? Det første er jo faktisk å la dyret slippe lide.. Og da ender man med slike alternative metoder.

Nei, jeg føler ikke med den gubben som har gjort det, og at det blir konsekvenster av det. Men hva skal man faktisk gjøre i den situasjoen?

Man kan jo prøve ringe veterinær og spøre om hjelp/avbetaling osv Men det er faktisk ikke sikkert dem gjør det, og da sitter man der da, med en syk hund som lider..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er så absolutt enig med deg. Støtter ikke mannen sånn sett, men syns samtidig litt synd i han. Burde fantes noen form for "krisehjelp" til dyreeiere. Syns virkelig at om et dyr er såpass sykt at det ikke er annen utvei, og eier ikke har økonomi der og da, burde noen være der til å tilby hjelp. Evt. burde man ha mulighet hos vet. til hjelp/avbetaling sånn som du sier JeanetteH. Men jeg mener at istedetfor å spørre, så burde dette vært standard. Dyrets beste burde i slike tilfeller gå foran penger.

Jeg mener jo at å ta livet av et dyr, burde ikke koste penger. Det er et valg som må tas, og OM valget blir tatt er det ofte veldig nødvendig. Da burde ikke ting som penger stoppe.

MEN det er jo veldig vanskelig å vite alle detaljer i saken her, så hardt å si hva nøyaktig man skal legge vekt på. Eier eller tilbudene rundt. Ikke vet jeg. Håper, og tror, flere har inspill her. Sånne hendelser kan bare ikke forekomme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Burde det ikke finnes en annen måte for folk å ta kontakt med en eller annen "offentlig" e.l. for assistanse i slike tilfeller når økonomien bevislig er så dårlig?

Da jeg jobbet på dyreklinikken kom det en mann ansatt i kommunen inn med en hund som skulle avlives. Han hadde bare fått beskjed om å avlive hunden for noen. Kom ikke frem noen mer detaljer hos oss. Men slik jeg forstod det, var dette da folk som sikkert fikk økonomisk støtte fra kommunen, som også fikk hjelp til å avlive en hund... Så il tro det er muligheter, om man tørr å be om hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry men jeg nekter å tro at han ikke kunne bedt noen om å låne penger. Iaf kunne han ha spurt sin forhenværende kone som visstnok nettopp hadde forlatt ham. Siden betegnelsen "kone" står i artikkelen er det vel trygt å anta at hun hadde god kjennskap til hunden og sikkert kunne ha vært behjelpelig...

Men ja, alt utifra en artikkel på nett- vanskelig.

Og sett bort i fra denne saken, absolutt enig i at det burde være en mulighet - men så mener jeg at det alltid er en mulighet også. Jeg har hatt venninner hvor dyrene deres blir akutt skadet, de har ingen penger der og da - men veterinærene har alltid hjulpet dem enten med avlivning eller behandling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Alle veterinærer er forpliktet til å gi assistanse til en syk eller skadet hund. Dette er uavhengig om vedkommende kan betale for det eller ikke. Da jeg jobbet på dyreklinikk, ble hunder behandlet og beholdt til døgnpris på klinikken til eier kunne betale. Ved avliving ble det sendt til inkasso som en hvilken som helst annen ubetalt regning. Så at vedkommende ikke så noen annen utvei handlet vel mer om vilje enn evne tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...