Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Jeg påstår ikke at bikkja mi liker buret? Jeg synes det er litt svada å påstå at bikkja mi hverken elsker eller hater buret. Hvem er der for å spørre henne? Hvem kan fortelle med hånda på hjertet at de vet nøyaktig hva hunden mener om det? Ingen.

Ang. kommentar om buret hennes; den grå teppebiten er lukt fra mamma og det er den eneste tingen som ikke blir spist i huset. Hånddukene får merkelappen avspist og blir litt gomlet på, men nå i senere måneder har hun måttet bytte til sammenbrettede sengesett så hun ikke spiser hånddukstoff også.

Ang. kommentar om størrelse: refererer til forskningsundersøkelse som ble framvist i siste retrievernytt: Labradoren er blandt de vokserne av alle hunderaser. Luna har ikke blitt mye større, tro det eller ei. Hun er forøvrig en meget liten Labrador, uten at det har noe direkte med diskusjonen å gjøre, så synes jeg overdrevne representasjoner er unødvendige?

Ang. kommentar om hva hunder liker / eller ei: som allerede sagt er det ingen som vet om bikkja elsker eller hater det. Men nå er det jo en gang sånn at man skaffet seg hunden. Man kjøpte bikkja, uten bur i tankene eller huset, men når den kom inn innså man at dette ikke kom til å gå uten bur. Alternativet var å omplassere bikkja, men når vi går så godt i lag som nå, og det krevde 4 måneder i bur om natten før hun kunne starte å være løs om natten omtrent hver natt i resten av sitt liv (vel, man vet jo aldri ang. f.eks hytte, veterinæropphold etc.). Bikkja mi ligger framdeles og sover i buret sitt om natten, selv om døra er åpen, så hun har tydeligvis ikke blitt hverken traumatisert eller har følt at det var et ubehagelig sted å stove. Samme logiske slutning bør en ta tak for ved andre hundeeiere som forteller det samme. Jeg påstår ikke hun "TRENGER" huler eller "ELSKER" buret, men jeg husker en setning jeg lærte helt tilbake i "2BI" - 2 klasse biologi. Alle organiske skapninger er autonome roboter som reagerer på ytre påvirkning. Det vil si at alle organiske skapninger reagerer på påvirkning relativt automatisk, og tilpasser seg slik at det blir best for dem.

Bikkja mi mener tydeligvis at det passer henne fint å sove i buret om natten, siden hun faktisk bruker det enda.

Selvfølgelig, vi er vel egentlig på samme side når det kommer til folk som oppbevarer hunden i bur hele tiden, noe som loven i Sverige ble skapt for? Folk som har bikkja i bur hele dagen, selv når de er hjemme. Når jeg tenker meg om har jeg jo faktisk opplevd dette selv (jakthund) - så det er kanskje ikke så uvanlig som man ønsker å tro.

Men alle saker har flere dimensjoner og jeg er en av de som bare så meg nødt til det. Jeg tenkte aldri at "oh yeah, bikkja mi SKAL bo i bur". Jeg visste faktisk ikke at jeg var så redd for tingene mine av varierende årsaker, men sånn ble det nå en gang, at jeg oppdaget det etter bikkja kom i hus. Når buret for oss funket som et direkte hjelpemiddel for å få søvn i hus og trygghet, da ser jeg ikke det helt store problemet. Ikke mener jeg at man skal bruke bur for hverken straff eller avlastning når man ellers er våken og hjemme, og har heller ikke gjort det selv. Jeg vil bruke bur så lenge jeg ser behovet for det, vil ikke fortsette å bruke det til evig tid bare fordi jeg mener at bur er ok.

Ang. kommentar om at Luna så for stor ut til det buret - så kan du bare spare deg for slike overdrevne kommentarer. Jeg regner med at du da mener man ikke skal la hunder stå ute i bånd alene og de bør kanskje helst ikke være i bånd ellers i livet? Siden de tydeligvis trenger uendelig mye plass? Føler du at bildet lyver litt om plassen eller? Jeg har bilde av meg selv inne i det buret, og jeg har allerede prøvd med meg og veninna mi inne i det buret. Det er plass til to 19årige jenter inne der, ja (ikke spør hvordan vi kom inn på den tanken) - og døra kunne lukkes.

Zoey, så lenge du ikke ser behovet selv, så er det innlysende at du ikke skjønner det. Jeg "skjønner" det selv, siden jeg leste mye om både bur og andre dimensjoner av hundehold før jeg fikk hunden. Tenkte også at det måtte da være unødvendig og jeg tenkte aldri på at jeg skulle bruke det. Vi brukte heller ikke bur på forrige hunden. Men når du først innser hvordan hundeholdet skal fungere å gå rundt, så ser du at det ikke bare er en enkel løsning for å få fred (støvsuger jeg så ligger luna og vil bli støvsuget ved siden av meg, dusjer jeg er hun gjerne i dusjen sammens med meg og drikker shampoovann og i oppdragelsen brukte jeg timeout i bånd). Det er når "rydde bort ting når man går" ikke hjelper, siden hunden alltid finner noe å spise på. Det er når du vet i bakhodet at den er en fare for seg selv. Når man ikke har mulighet til å avgrense områder (f.eks når man bor hos andre).

Så _jeg_ er personlig "drittlei" av folk som bare har bestemt seg for at ALT med bur er negativt, og uansett hva folk skriver, så er det ikke noen som helst åpning omså for FORSTÅELSE (for jeg mener jo ikke å "omvende" burhatere til bur, er vel på linje med å snu sosialist til kapitalist?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar

som nevnt tidligere, er jeg selv burbruker, til tider. men jeg har aldri påstått at det er til hundens beste heller. de gangene det skjer, er det kun av ren latskap fra min side . eller at det er praktisk der og da(er sjelden det skjer....) skal man bruke bur, synes jeg det er vesentlig at buret er stooooooort. bruker 5er buret til kelpien. rottweileren er for stor til å være i bur (kun i bil) har man plass, og en hund som ikke hopper eller klatrer, er jo en binge laaangt bedre enn bur. men i bunn og grunn synes jeg bikkjenes daglige livskvalitet, mosjon, og hverdag er langt på vei mere å ta tak i enn om den oppholder seg noen timer i et bur(stort nok vel og merke..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med Wretch`s labb, kan det være litt i det som Gry Løberg tok opp i en annen tråd her, at stadig flere labradorer faktisk er i overkant stressede ? Hun fikk jo inn stadig flere spes svarte hanner med adferdsproblemer.

Har selv hatt en svart labb hanne, han brukte jeg også bur til. Lapphunden jeg har nå bruker jeg kun bur i bilen til (bortsett fra den uka i august når vi var på camping) så det er ikke snakk om at jeg mener bur og valper er en naturlig kombinasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg påstår ikke at bikkja mi liker buret? Jeg synes det er litt svada å påstå at bikkja mi hverken elsker eller hater buret. Hvem er der for å spørre henne? Hvem kan fortelle med hånda på hjertet at de vet nøyaktig hva hunden mener om det? Ingen.

Jeg kan si med handa på hjertet at jeg vet nøyaktig hva begge mine hunder mener om bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener de det er skummelt? Mener de det er vondt? Mener de det er trangt? Varmt/kaldt? Mener de at de synes det er helt greit, men foretrekker gulvet? Eller at de synes det er ekkelt å ligge i buret og vil aaaaldri gå å legge seg i buret?

Nå mener jeg ikke å være vanskelig eller overpositiv buret, men la meg gi ett eksempel: bare fordi jeg foretrekker å legge meg i senga og sove, framfor å sove på soffaen, så betyr det ikke at jeg hater soffaen eller synes den er forjævlig. Det kan jo hende en annen person ikke taklet å sove på soffaen i det hele tatt, og synes det er klastrofobisk og ******. Vanskelig å vite med mindre du spør.

Selvfølgelig, du bruker ikke bur på en hund som friker ut i buret. Som virkelig virkelig ikke synes noe om det, og det vises på kroppsholdning, lyd og atferd. Og det er ikke vanskelig å se. Men ikke alle hunder oppfører seg likt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veel, jeg kan lese hundene mine jeg. Det er ganske enkelt fatkisk. Alt du trenger gjøre er å se den inn i øynene, så forteller den deg alt du trenger vite.

Selv om din hund ligger rolig i buret og virker ganske avslappet på deg, vil ikke si at den er det.

Kanskje du ikke er så god på å lese hunden din. Og jeg synes forresten ditt eksempel er helt bak mål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veel, jeg kan lese hundene mine jeg. Det er ganske enkelt fatkisk. Alt du trenger gjøre er å se den inn i øynene, så forteller den deg alt du trenger vite.

Selv om din hund ligger rolig i buret og virker ganske avslappet på deg, vil ikke si at den er det.

Kanskje du ikke er så god på å lese hunden din. Og jeg synes forresten ditt eksempel er helt bak mål.

Det du egentlig sier er at de som ikke bruker bur kan lese hundene sine, men de som bruker bur og hevder hunden trives med det ikke kan lese hundene sine ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du egentlig sier er at de som ikke bruker bur kan lese hundene sine, men de som bruker bur og hevder hunden trives med det ikke kan lese hundene sine ?

Nå sier jeg ikke alle, men de fleste jeg vet om som bruker bur, virker temmlig blinde på hva hunden egentli sier dem. Noen kan ikke se, mens andre igjen ikke vil se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sier jeg ikke alle, men de fleste jeg vet om som bruker bur, virker temmlig blinde på hva hunden egentli sier dem. Noen kan ikke se, mens andre igjen ikke vil se.

Riktig...

Da er nok jeg blant de som har selektivt syn, har hatt en valp i bur og en uten.

Kan virkelig ikke si at jeg har sett noen forskjell som kan være knyttet til bur....

Labben tuslet inn i buret sitt om kvelden med like stor selvfølge som lappisen tusler inn på soverommet for å legge seg. Labben veltet seg rundt i buret og la seg til rette med bena opp langs burveggen med et fornøyd sukk, lappisen dunker ned på soveromsgulvet med akkurat de samme, fornøyde lydene...

De aller fleste som bruker bur bruker det når hunden skal være alene. Du tror ikke det like gjerne kan være en reaksjon på å bli forlatt som selve buret ? Tenker da på de du "ser" ........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

XL

Tenkte meg det. XL fashion ultra har min mor som flybur, og siden jeg er her nå prøvde jeg det på min labrador. Jeg tviler på at din labrador som voksen er særlig mye mindre enn min, da min er 3 cm under standarden og veier 25 kilo. Men i dette buret klarer hun ikke å ligge slik hun vanligvis gjør, da bredden bare er 68 cm. Og jeg kan sikkert få plass til meg + en til, men sitter jeg behagelig da? Gjorde dere det kanskje?

Jeg syns ikke XL er stort nok for en labrador, liten eller ei. Har du bildet vi spurte om? Kan vi få se bilde av hundene din slik hun ser ut når hun sitter, ligger og står i buret nå?

Og en labrador vokser mye fra den er 4 mnd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

XL

Handler jo ikke om å være selektiv? Jeg ville jo ikke brukt bur om bikkja mi ikke likte det, selv etter burtrening.

Og dette sa du isted: Jeg påstår ikke at bikkja mi liker buret? Jeg synes det er litt svada å påstå at bikkja mi hverken elsker eller hater buret. Hvem er der for å spørre henne? Hvem kan fortelle med hånda på hjertet at de vet nøyaktig hva hunden mener om det? Ingen.

Selvmotsigende?

Hva pokker har et bur å gjøre andre plasser enn i bilen? Som sagt før i denne tråden, å ha hund er ikke et selvfølge. Det må legges til rette, og hunder er forskjellige. Selv om du ikke klarer å holde hund uten å måtte ty til bur, betyr ikke at det ikke er mulig for andre. Og det vil si ganske mange.

Jeg er imot bruk av bur så lenge burdøra er lukket. Om Labben din Landy ligger i bur om nettene har jeg ingenting imot det, så lenge burdøra står åpne.

Jeg ser heller ingen grunn til å putte noen av mine bikkjer i bur når de skal være alene. Jeg har en romslig gang der det er minimalt med ting de kan finne på å ødelegge om de skulle finne på noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte meg det. XL fashion ultra har min mor som flybur, og siden jeg er her nå prøvde jeg det på min labrador. Jeg tviler på at din labrador som voksen er særlig mye mindre enn min, da min er 3 cm under standarden og veier 25 kilo. Men i dette buret klarer hun ikke å ligge slik hun vanligvis gjør, da bredden bare er 68 cm. Og jeg kan sikkert få plass til meg + en til, men sitter jeg behagelig da? Gjorde dere det kanskje?

Jeg syns ikke XL er stort nok for en labrador, liten eller ei. Har du bildet vi spurte om? Kan vi få se bilde av hundene din slik hun ser ut når hun sitter, ligger og står i buret nå?

Og en labrador vokser mye fra den er 4 mnd!

Jeg har også det buret som flybur. Og det var forlite til "oppbevaring" av Kahlo før hun var 4 mnd. av samme grunn som du beskriver, fordi det er for smalt. Brukte litt tid på å vende henne til det før vi fløy første gangen, og veldig tydelig at det ikke er noe værende plass for en hund med litt lengde på beina. Det fungerer ypperlig den tiden vi bruker på reise, men ikke noe mer enn det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er imot bruk av bur så lenge burdøra er lukket. Om Labben din Landy ligger i bur om nettene har jeg ingenting imot det, så lenge burdøra står åpne.

Nå må jeg ærlig innrømme at jeg ikke bryr meg så veldig om du synes det er ok eller ei at labben vi hadde lå i bur om natta da han var helt liten.

Årsaken til at jeg brukte bur på ham har jeg skrevet om tidligere i denne tråden.

Lapphunden vi har nå brukes det ikke bur til inne, tanken har ikke falt meg inn en gang.

Men, får jeg en til som labradoren en gang i tiden vil bur bli vurdert igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er jo faktisk ikke sånn at hunder som er i bur (av og til) har det vondt, og hunder som ikke er det, har det bedre(bra). det er ikke svart /hvitt dette her. jeg tør påstå at mine hunder har det laaaangt bedre enn mange hunder som ikke er i bur, eller som er det :rolleyes: hva er kvalifikasjoner på at en hund har det bra ??? :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og dette sa du isted: Jeg påstår ikke at bikkja mi liker buret? Jeg synes det er litt svada å påstå at bikkja mi hverken elsker eller hater buret. Hvem er der for å spørre henne? Hvem kan fortelle med hånda på hjertet at de vet nøyaktig hva hunden mener om det? Ingen.

Selvmotsigende?

Nei. Forskjellen er at du tydeligvis "ser" på hundene dine at de ikke liker bur, siden du var så vanvittig klar på det. Dette tolket jeg som at de piper, klorer og ikke takler å sitte i bur, noe som kan både inneholde det at de forbinder bur med smerte, å være alene, at de ikke takler å være innestengt, at de ikke liker ditt eller datt. Poenget er at hunden tydelig ikke klarer å være i buret, og da mener jeg selvfølgelig at hunden skal slippe!

Det er forskjell på slike hunder, mot det dere burmotstandere sier: at hunden innerst inne ikke liker å være i bur. At den ikke får ligge på de måtene den innerst inne har lyst til og så videre. DER sier jeg at ingen kan si om bikkja liker det eller ei, hvis den ikke gjør noe motstand i buret. Ser du forskjellen? :ahappy:

Hva pokker har et bur å gjøre andre plasser enn i bilen? Som sagt før i denne tråden, å ha hund er ikke et selvfølge. Det må legges til rette, og hunder er forskjellige. Selv om du ikke klarer å holde hund uten å måtte ty til bur, betyr ikke at det ikke er mulig for andre. Og det vil si ganske mange.

Jeg er imot bruk av bur så lenge burdøra er lukket. Om Labben din Landy ligger i bur om nettene har jeg ingenting imot det, så lenge burdøra står åpne.

Jeg ser heller ingen grunn til å putte noen av mine bikkjer i bur når de skal være alene. Jeg har en romslig gang der det er minimalt med ting de kan finne på å ødelegge om de skulle finne på noe.

Og her begynner du med påstander og deler av ditt hundehold som ikke har noe med meg eller burbruken min å gjøre.

Raksha, du har en RIESENschnauzer. Det faller litt ut av sammenhengen :lol:

Labradoren min er liten. den er 50 cm og veier 24 kg. Kan godt ta bilder, men da må dere ha tålmodighet i ræva og ikke surke over å ikke få det med en gang. :ahappy: Forøvrig påstår jeg ikke at stort bur på noen måte rettferdighetsgjør burbruk, men det skal selvfølgelig være plass til å stå / sitte og ligge når man først bruker bur.

Som Landy sier, jeg ville også måttet bruke bur om min neste hund blir slik den jeg har nå er. Dog skjer det neppe siden jeg neste gang skal ha VOKSEN hund, og ikke valp :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raksha, du har en RIESENschnauzer. Det faller litt ut av sammenhengen :ahappy:

Labradoren min er liten. den er 50 cm og veier 24 kg. Kan godt ta bilder, men da må dere ha tålmodighet i ræva og ikke surke over å ikke få det med en gang. :ahappy: Forøvrig påstår jeg ikke at stort bur på noen måte rettferdighetsgjør burbruk, men det skal selvfølgelig være plass til å stå / sitte og ligge når man først bruker bur.

Ja, jeg har en riesen, hun har aldri vært store flisa, nå - som hun er snart åtte mnd, så er hun rett over 60 cm og 23 kg. Jeg skrev at buret var forlite til "oppbevaring" FØR hun var fire mnd. Hun var betraktelig mindre da hun var 4 mnd. enn det din er nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradoren min er liten. den er 50 cm og veier 24 kg.

På bloggen din står det at 8mndr gammel var hun 52cm og 26kg. Må bare spørre, hvor ligger 'skrivefeilen'? Om det er sånn at du må trekke fra et par cm her og et par kg der for å rettferdiggjøre burbruken din, er det ikke noe galt da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bloggen. Jeg har med vilje overdrevet så jeg skal slippe å redigere hele tiden :ahappy:

Altså.. det står jo tross alt at hun var 52cm og 26kg 8mndr gammel. Trenger ikke redigere hele tiden da vøtt. :ahappy: I så fall er det alderen du må passe på å få redigert etter hvert som månedene går.. sorry, I don't buy it

Jeg er ikke ute etter å drite deg ut eller ha noe personangrep, men synes det blir for dumt når folk skal begynne å lyve for å 'vinne' diskusjoner. Da er det som oftest noe som er galt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Forskjellen er at du tydeligvis "ser" på hundene dine at de ikke liker bur, siden du var så vanvittig klar på det. Dette tolket jeg som at de piper, klorer og ikke takler å sitte i bur, noe som kan både inneholde det at de forbinder bur med smerte, å være alene, at de ikke takler å være innestengt, at de ikke liker ditt eller datt. Poenget er at hunden tydelig ikke klarer å være i buret, og da mener jeg selvfølgelig at hunden skal slippe!

Det er forskjell på slike hunder, mot det dere burmotstandere sier: at hunden innerst inne ikke liker å være i bur. At den ikke får ligge på de måtene den innerst inne har lyst til og så videre. DER sier jeg at ingen kan si om bikkja liker det eller ei, hvis den ikke gjør noe motstand i buret. Ser du forskjellen? :ahappy:

Og her begynner du med påstander og deler av ditt hundehold som ikke har noe med meg eller burbruken min å gjøre.

Åjada, jeg ser forskjellen, men du ser ikke mitt poeng.

Mine hunder klarer helt fint å ligge i ro i bur. Det jeg mener med at jeg "ser" på hundene mine at de ikke liker å ligge i buret, er at jeg leser dem. Ikke noe simsalabim. Alt jeg trenger gjøre for å finne ut hva min hund tenker i dette øyeblikk er å se den inn i øynene. Det høres litt klisjéaktig ut, jeg vet det, men du burde prøve det engang. Hunder er ganske ukompliserte om du ser på det på den måten. De lever i nået. Akkurat nå f.eks kan jeg se at hunden min har veldig lyst å leke med frisbeen som jeg har i hånda, selv om hun ligger rolig på gulvet og ikke viser det på noen annen måte enn med øynene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså.. det står jo tross alt at hun var 52cm og 26kg 8mndr gammel. Trenger ikke redigere hele tiden da vøtt. :ahappy: I så fall er det alderen du må passe på å få redigert etter hvert som månedene går.. sorry, I don't buy it

Jeg er ikke ute etter å drite deg ut eller ha noe personangrep, men synes det blir for dumt når folk skal begynne å lyve for å 'vinne' diskusjoner. Da er det som oftest noe som er galt

Vekta er faktisk ikke 26 kg, og høyden varierer. Du kan komme å måle selv :ahappy: Greiere å overdrive i egen blogg, enn i diskusjoner. For å være HELT ærlig, tror jeg hun hopper mellom 49 cm - 53 cm, og dag-til-dag vekta også varierer med 3 kg. For uansett hvor mange ganger jeg måler det, så er det aldri likt. Uten at det har noe DIREKTE med noe å gjøre, 2 cm eller 2 kg har lite å gjøre i den store sammenhengen hvor bikkja mi bare er en liten sjel som aldri kommer til å være noe utstillingshund.

PS: et lite tips er å ikke quote ting du skriver, siden det allerede står i posten rett over deg.

Og ja, susieb, det høres klisjeaktig ut. Hvis du mener du kan lese det så må jo bikkja virkelig ligge der og være som ei fjær som venter på å bli sluppet ut, som igjen viser til en hund som ikke takler å være i bur og ikke bør være i bur. Hvis du enda mener at nei, ser jo egentlig ikke hunden og den ligger der inne men jeg "kjenner på meg" den ikke vil være der, så blir det enda mer klisje og vet ikke helt hva annet jeg kan si enn at det blir for vagt til at jeg orker å kommentere det noe lengre. Eneste jeg kjenner når bikkja går i buret er en følelse av sikkerhet i det jeg hører snorkingen skrus på og lyset slukkes mens jeg går ut døra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å gu...

Det jeg mener er at jeg kan se på øynene til hundene mine hva de ønsker. Hvilken sinnstillstand de er i osv. På samme måte som jeg ser på øynene til mennesker om de er triste, glade osv.

Jeg sier ikke at hundene mine takler bur, for de gjør de. Men det er jo ikke svart-hvit, man kan jo takle ting fint selv om man ikke liker det?

Hundene mine kan ligge helt normalt i buret, men samtidig kan jeg se at det ikke er det de vil. Tror ikke du kommer til å skjønne hva jeg mener, du ser tydeligvis bare hvordan ting er på overflaten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...