Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Det er så fint å lese om dere som faktisk prøver uten bur selv om dere i utgangspunktet hadde planlagt å bruke bur - dere skal ha all ære for det! :)

Åhh, jeg blir SÅ glad når folk vil prøve uten og får det til!

Takket fra meg, bør vel gå til dere. Som fikk meg til å prøve i det hele tatt. Men jeg må si at jeg har vært super heldig med nurket mitt. Hun lærer fort og er rolig. Og hun sier ifra hvis hun skal på do når hun er på rommet mitt, noe som gjør det mye lettere å la henne løp over alt, pluss at alt er valpesikret. Men litt tiss her og der går jo greit, men turte faktisk å flytte inn et teppe jeg arvet i helgen. Jeg skulle egentlig vente, men hun er så flink og dessuten ligger hun en del under sengen og da ville jeg at hun skulle få ligge på et teppe, ikke på kalde parketten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar
Det slår meg at du kanskje er en veldig dårlig hundetrener om du må trene på noe vær bidige dag for at hunden din skal kunne sove i bur en sjelden gang?

Mehehehehe er så morsomt å quote noe som blir tatt ut av sin sammenheng.

Mine hunder forstod hva som var natt med en gang jeg slo av lysbryteren og la meg i senga. Og ingen av dem laget én eneste lyd, én eneste natt. Helt uten bur til og med. Hvis hunden din trenger et bur for å forstå forskjell mellom natt og dag, er noe seriøst galt!

Vel, da har du ikke hatt en Labrador Retriever med orale behover utover dine villeste drømmer :)Hva dine hunder har gjort er meg lysende likegyldig, siden jeg ikke hadde dine hunder, men min hund. Og gjett hva, de er faktisk forskjellige! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, da har du ikke hatt en Labrador Retriever med orale behover utover dine villeste drømmer :)Hva dine hunder har gjort er meg lysende likegyldig, siden jeg ikke hadde dine hunder, men min hund. Og gjett hva, de er faktisk forskjellige! :D

Du mener, vi har ikke hatt en understimulert labrador? Nei, det stemmer, men jeg har faktisk hatt 2 stk av den sorten også - i steinalderen engang, før bur ble innført som nødvendig rekvisitt for alle som ikke klarte å rydde unna verdisaker hjemme, eller å oppdra hunden sin (alternativt; finne andre ting som bikkja kan leke med...).

Jeg gjentar: Dersom man "må" bruke bur i det daglige, så har man ikke de ressurser som skal til for å holde hund (tid, plass, fasciliteter, kunnskaper, vilje, etc, etc) - eller så har man valgt et individ/rase som man ikke er kapabel til å ta seg av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke gi dere ennå! Jeg vet dere klarer å fylle 100 sider med burdiskusjon :)

Mitt første innlegg i denne diskusjonen skrev jeg for to og et halvt år siden. Om det tar to og et halvt år til, kommer jeg aldri til å gi opp. Så lenge det finnes hundeeiere som putter hunden sin i bur som en del av den daglige rutinen, vil denne diskusjonen holdes i live mer eller mindre aktivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ingen som kommer til å "gi seg" i denne diskusjonen, vel?

Jeg kommer i alle fall ALDRI å stable burer langs veggen i stua og stappe inn alle hundene der.. Til tross for at kanskje det både blir mindre hår, kvist og kvast i leiligheten, og evt. valper ikke greier å gjøre noe som helst "feil" der inne.

Jeg sitter her og skriver mailer og "smurfer" rundt - og ser hundene flytte seg litt frem og tilbake, strekke seg, rulle rundt på rygg, legge seg sammen med kompisen eller flytte seg nærmere vinduet som står åpent, osv.

Det kan ikke falle meg å nekte dem å gjøre det! Hvorfor i all verden skulle jeg det??

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer i alle fall ALDRI å stable burer langs veggen i stua og stappe inn alle hundene der.. Til tross for at kanskje det både blir mindre hår, kvist og kvast i leiligheten, og evt. valper ikke greier å gjøre noe som helst "feil" der inne.

Ingen ber deg om å gjøre det. Sorry at du snudde diskusjonen og trodde den var om deg, tjohei.

Hvorfor i all verden skulle jeg det?

Hvorfor i all verden skulle jeg stoppe bikkja mi fra å ete seg ihjel? :) Hun har desverre ingen kompiser i huset, og bevege seg kan hun, rulle rundt, strekke beina og sitte rett opp og ned.

Tingen er, ingen sier at bur er noe ALLE skal bruke. Iallefall ikke jeg, og jeg tror mange av de som argumenterer for det her ikke mener det heller. Men må man, så må man. Heldig de som har hunder som ikke trenger det. Eller kanskje de som har hus som passer bedre, til tross for at hunden er lik til de som bruker bur. Vi som bruker bur blir utsatt for en front av "nei, sånn er det bare" og da er det klart vi føler behov for å forklare oss. Litt som å bli dømt uten beviser i retten.

Og sist men ikke minst, føler jeg alle burmotstandere ser for seg noe som dette:

lol1.png

....som jo bare er helt fjernt fra all virkelighet.

Slik har vi det:

lol2.png

Og forsåvidt også i ekte bilde : http://i31.photobucket.com/albums/c377/Als...is/DSCF5434.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men...

Endel av oss synes verken det er søtt, koselig, hyggelig eller på noen som helst måte å verken se eller høre at hunder skal oppleve en større del av sitt liv fra innsiden av et bur.

Det hjelper ikke hvor "pusesnuse"søte tepper, puter, dyner eller annet man har inni der.

Tviler forresten på at vårt hus er særlig annerledes enn alle andres.. Vegger, tak, gulv, vinduer, dører og møbler innimellom der.. Men ja, jeg "dåner" ikke av at en hund har tygget på et stolben, tisset på gulvet eller gnagd litt på en kommode. Så jo, jeg har tatt konsekvensen av valget mellom et prikkfritt hjem kontra ett man har hund i - OG hunden faktisk får være der.

Og dere som er sånne forkjempere for at "folk må få bruke bur så mye de vil" hjelper til med å fremme ennå mer burbruk?

Kan dere virkelig ikke skjønne at alle argumenter dere kommer med "koselig, den VIL jo låses inne, renslighet, trygghet, osv" faktisk bare koster fler og fler hunder sin frihet?

SELVSAGT vil enhver som hører dine (og andres) fantastike fremstilling av bur tro at dette er en helt fabelaktig oppfinnelse. Og hvorfor skulle de ikke tro det, sånn som det rosemales?

Når hundene til og med trekker inn der frivillig er det selvsagt baaaare fint at de ligger der - og når de vel gjør det, kan man jo like gjerne stenge buret også..

Hva er egentlig vitsen med at de får gå løse innendørs i det hele tatt, forresten? Hvis de får masse aktivitet utendørs, mener jeg... Er det DEN konklusjonen folk skal få "velge selv"?

Er det virkelig SÅ vanskelig å skjønne hvorfor myndighetene i Sverige faktisk måtte gå til det skrittet å faktisk forby den type burbruk du mener er livsviktig for hunden din?

Og neida, det er sikkert ikke synd på DIN hund, og alt det der. Men jeg forbeholder meg retten til å synes synd om alle hunder som regelmessig må oppbevares på en halv kvadratmeter...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder forstod hva som var natt med en gang jeg slo av lysbryteren og la meg i senga. Og ingen av dem laget én eneste lyd, én eneste natt. Helt uten bur til og med. Hvis hunden din trenger et bur for å forstå forskjell mellom natt og dag, er noe seriøst galt!

Altså, jeg tror vi er enige om burbruk. Men jeg kjenner jeg blir litt svett av alle dere med de perfekte valpene deres. Husrene er de fra dag 1, og gnage på ting har de aldri gjort, og aldri har dere stått opp om natten! Det ble kanskje litt flåsete sagt. Men poenget er at det er feil signal å gi når man skriver at noe er seriøst galt med valper som romsterer iblant om natten.

Noen av oss har i hvert fall har hatt valper som ikke ble husrene før de var mange måneder gamle, som gjerne forsyner seg av et møbel nå og da selv om de er over et halvt år. Og som forstyrret matmors søvn de første ukene, for man sover jo på skift! Det betyr ikke at det er noe seriøst galt. Det betyr heller ikke at man skal bruke bur. Det betyr bare at valper er forskjellige, også innretter man seg etter det. Uten bur, og med en god porsjon tålmodighet. Nemlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg tror vi er enige om burbruk. Men jeg kjenner jeg blir litt svett av alle dere med de perfekte valpene deres. Husrene er de fra dag 1, og gnage på ting har de aldri gjort, og aldri har dere stått opp om natten! Det ble kanskje litt flåsete sagt. Men poenget er at det er feil signal å gi når man skriver at noe er seriøst galt med valper som romsterer iblant om natten.

Noen av oss har i hvert fall har hatt valper som ikke ble husrene før de var mange måneder gamle, som gjerne forsyner seg av et møbel nå og da selv om de er over et halvt år. Og som forstyrret matmors søvn de første ukene, for man sover jo på skift! Det betyr ikke at det er noe seriøst galt. Det betyr heller ikke at man skal bruke bur. Det betyr bare at valper er forskjellige, også innretter man seg etter det. Uten bur, og med en god porsjon tålmodighet. Nemlig.

Veldig enig. Nå har mine valper vært greie om natta, men jeg har ikke lagt meg før de har vært trøtte og slitne og klare for å sove. På dagtid første to ukene så sov jeg når valpen sov. Det er dritslitsomt å ha valp, men det virker som endel faktisk ikke er forberedt på hvor slitsomt det faktisk kan være når man får en aktiv valp i hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig. Nå har mine valper vært greie om natta, men jeg har ikke lagt meg før de har vært trøtte og slitne og klare for å sove. På dagtid første to ukene så sov jeg når valpen sov. Det er dritslitsomt å ha valp, men det virker som endel faktisk ikke er forberedt på hvor slitsomt det faktisk kan være når man får en aktiv valp i hus.

Nettopp.

Om jeg hadde valgt en enkel og god løsning for MEG hadde Norma ligget i bur fra hun var valp, men nei, det har aldri vært aktuelt. Mitt hundehold skal gå på hundens premisser, og selv om jeg ville rive av meg håret og gnage av meg tærne i frustrasjon, så var det aldri aktuelt at den hunden (eller noen av mine andre fremtidige hunder for den saks skyld) skulle være i bur. Ja, den hunden har ødelagt og makulert en god del, men for å se det positive i det; jeg har blitt flinkere til å rydde!

Det ER slitsomt med valp, og sånn skal det gjerne være, og om man ikke er innstilt på det får man heller la være å skaffe seg hund, fremfor å velge enkle og dårlige løsninger.

Og Wretch (jeg glemte å quote...); jeg tviler sterkt på at du har tidenes verste valp... Det er nok mange her inne (inkludert meg) som har nøyaktig samme erfaring som deg, jeg tror IKKE hunden din er unik på det området der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg tror vi er enige om burbruk. Men jeg kjenner jeg blir litt svett av alle dere med de perfekte valpene deres. Husrene er de fra dag 1, og gnage på ting har de aldri gjort, og aldri har dere stått opp om natten! Det ble kanskje litt flåsete sagt. Men poenget er at det er feil signal å gi når man skriver at noe er seriøst galt med valper som romsterer iblant om natten.

Noen av oss har i hvert fall har hatt valper som ikke ble husrene før de var mange måneder gamle, som gjerne forsyner seg av et møbel nå og da selv om de er over et halvt år. Og som forstyrret matmors søvn de første ukene, for man sover jo på skift! Det betyr ikke at det er noe seriøst galt. Det betyr heller ikke at man skal bruke bur. Det betyr bare at valper er forskjellige, også innretter man seg etter det. Uten bur, og med en god porsjon tålmodighet. Nemlig.

Misforstå meg rett her. Jeg mener ikke at det er noe galt med valper som romsterer om nettene (jeg var heldig med mine på akkurat det punktet). Men at den må ligge i bur for å forstå at det er natt.. Vel.

Jeg har på ingen måter perfekte hunder. Tessa har spist et titalls sengetrekk, sokker, spist på møbler og tepper. Vita har spist en kjøkkenstol. Tessa ble sent husrein, Vita ble det fort. Alle valper er forskjellige, uten tvil. Og ja, det er slitsomt å ha valp. Den kommentaren du sikter til var kun ment på argumentet for burbruk for å forstå forskjell mellom natt og dag. Valpene "forstår" nok det, de bare foretrekker å holde det gående :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Misforstå meg rett her. Jeg mener ikke at det er noe galt med valper som romsterer om nettene (jeg var heldig med mine på akkurat det punktet). Men at den må ligge i bur for å forstå at det er natt.. Vel.

Jeg har på ingen måter perfekte hunder. Tessa har spist et titalls sengetrekk, sokker, spist på møbler og tepper. Vita har spist en kjøkkenstol. Tessa ble sent husrein, Vita ble det fort. Alle valper er forskjellige, uten tvil. Og ja, det er slitsomt å ha valp. Den kommentaren du sikter til var kun ment på argumentet for burbruk for å forstå forskjell mellom natt og dag. Valpene "forstår" nok det, de bare foretrekker å holde det gående :)

Hehe, ja det var da enda bra. Dessuten er det jo også et strålende eksempel på at man kan overleve med de fleste valper, uansett, og uten bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig. Nå har mine valper vært greie om natta, men jeg har ikke lagt meg før de har vært trøtte og slitne og klare for å sove. På dagtid første to ukene så sov jeg når valpen sov. Det er dritslitsomt å ha valp, men det virker som endel faktisk ikke er forberedt på hvor slitsomt det faktisk kan være når man får en aktiv valp i hus.

Kjenner til det. Har selv på dagtid bare gledet meg til valpis skal sove litt, sånn at jeg kan få meg en lur. Og det er kjempeslitsomt å våkne om natta for å gå ned 3 etasjer og opp igjen. Og tørke opp her og der og sånt. Men det er jo 100% verdt det! Og lille jenta mi legger seg faktisk ikke bare i buret nå om natta (nå som hun går løs). Men jeg føler at soveromsdøra kan være lukket da, men det er fordi stuen ikke er mulig å valpesikre.

Bur er greit det, så lenge døra er åpen (utenom under transport, som bil, fly osv.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder har da heller ikke vært engler alltid. Første hunden bestemte døgnrytmen min en stund; jeg sov når han sov.. :rolleyes: Når han våknet tidlig om morgenen gikk vi ut en tur, spiste frokost når vi kom inn, og gikk og la oss igjen. Så stod vi opp noen timer senere og gikk oss en tur og opplevde verden. Han fikk sove løst på rommet og i sengen min, og valget var ganske enkelt ikke tatt vedrørende om han skulle være i bur eller ikke. Jeg hadde bur, for det hadde jeg visst måtte ha når jeg skulle ha hund, hadde jeg fått hørt, men jeg skjønte ikke helt når jeg skulle bruke det. Jobbet med en fyr som hadde en setter, og den hunden satt i bur konstant når han ikke ble luftet. Stakkars.. Min hun herpet litt ting, helt klart, men jeg fant frem et tyggebein når jeg så han skulle til å tygge på noe han ikke fikk lov til, og så begynte han (forhåpentligvis) å tygge på det i stedet. Når han var alene herpet han ting; åpnet badedøren og dro frem søpla full av tamponger (og de var ikke mine engang, men hun jeg bodde meg), han beit på lister og senger og hyller og skap, krafset på vegger og dører. Litt romstering idet vi la oss, men etter en liten stund sovnet vi begge to.

Tulla var i bur hun faktisk. Hadde fått innprentet det at hunder skulle være i bur om natten og når eier var på jobb. Så det var hun. Steike godt jeg ikke jobbet så mye da! Dette hadde jeg lest på forum og i hundebøker, hvor det ble beskrevet nøye hvordan man skulle gå frem for å lære hunden å ligge i bur. Etterhvert løp hun inn i buret sitt, og nektet å komme ut hvis det var noe jeg hadde glemt (legge til rette tepper). Buret stod åpent på dagtid, og etterhvert la jeg merke til at hun søkte inn dit litt for ofte. Hun gikk inn dit når hun så jeg gikk mot skapet hvor klotanga lå, eller ørerensen. En sånn hund ville jeg ikke ha; og buret ble stengt (med hunden utenfor). Hun ødela litt, men ikke så mye. Det verste var første gangen vi skulle ha henne løse i stuen mens vi var borte, og vi hadde nettopp kjøpt en ny lenestol på ikea. Den tygde hun på armlenet på, men den var jo kjøpt i billigkroken; bare så synd at den ble enda mer hullete. Tror jeg har fortrengt alt annet hun har prøvd seg på. Men hun tygde jo på vanlige ting som valper tygger på; bein og kommoder osv.

Aynï kom nesten ferdig oppdratt hun.. :rolleyes: Hun har tygd på aviskurven, og ellers litt på et teppe. Men hennes "problem" er jo at hun aldri blir husren!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt første innlegg i denne diskusjonen skrev jeg for to og et halvt år siden. Om det tar to og et halvt år til, kommer jeg aldri til å gi opp. Så lenge det finnes hundeeiere som putter hunden sin i bur som en del av den daglige rutinen, vil denne diskusjonen holdes i live mer eller mindre aktivt.

HAHA.. og på grunn av de som tror den eneste sannheten er dem egen kommer jeg aldri til å forandre meg... hahaha... så skrive i vei slik at jeg får noe å humre av.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer bare ikke se hva som er så fantastisk med bur jeg.. Prøver hardt å se meningen i synspunktene til burbrukerne, men klarer bare ikke se de..? :)

Sånn rent bortsett fra at de gjør hverdagen med hund enklere siden man slipper å passe på hunden, eller rydde bort ting før man går, eller lære den oppdragelse da :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okey - hvis man tar for seg dette bildet av den labrdoren som er ovenfor her..

Jada - den hunden synes sikkert det er helt fantastisk å få være i dette buret fremfor å være fri i rommet/leiligheten/huset, eller??

Personlig er jeg SÅ drittlei av folk som kommer med samme gamle unnskyldning hvorfor HUNDEN synes bur er en fantatstisk oppfinnelse.

Hvis hunder sånn generelt synes det er strålende - hvorfor fant de aldri opp noe som kan gjennomføres dette ønsket i vill tilstand?

Og hvis valper nødvendigvia MÅ ha huler, trygge "gjemmesteder" etc når de flytter fra oppdretteren - MÅ du absolutt kjøpe en valp derifra?Hvaslags temperament forventre man som "normalt" fra en som synes dette er en grei måte å "oppdra" valper?)

Men MÅ man nødvendigvis handle med folk som synes bur er en "kjekk" oppbevaringsmulighet i over halve døgnet...??

På samme måte omvendt - JEG behøver slett ikke å selge til folk som ønsker en bur-hund!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...