Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Burforskjempere: syns det er greit å ha hunden i bur til "hverdags". For noen gjelder dette kun natten, andre kun om dagen, andre igjen kun når hunden må holdes i ro pga unger på besøk, støvsuging osv, eller pga løpetid. Noen syns også en kombinasjon av alle disse grunnene er godt nok for å holde hunden i bur et visst antall timer.

Burmotstandere: Bruker ikke bur til hverdags, kun i spesielle tilfeller. Dvs under transport, på ustillinger/stevner og hos dyrlegen/hvis dyrlegen sier en hund må holdes i ro etter fx en operasjon, og bur er eneste mulighet. Noen bruker bur kun i noen få tilfeller (fx ikke på stevner, men kun under transport/pga dyrlege), andre bruker bur i alle tilfellene.

I denne tråden diskuterer vi unødvendig burbruk, og våre uenigheter rundt hva som kan karakteriseres som unødvendig. Noen mener for eksempel at det er nødvendig å putte en hund i bur under løpetiden pga flere hunder i hus, fordi hunden ikke kan være alene hjemme uten bur, fordi hunden tisser på gulvet om nettene hvis den ikke er i bur, osv, mens burmotstandere mener man bør finne andre løsninger.

Det er absolutt ingen burmotstandere som mener det er galt å bruke bur i bil, eller på stevner, eller pga dyrlege - selv om de kanskje ikke gjør det selv, såpass tør jeg påstå.

Edit: endret quoten.

Som nøytral burmener, og da mener jeg ikke burmeser :icon_redface: , så er det her jeg reagerer litt.

For det første så mener jeg at betegnelsen burforkjemper blir helt galt. Disse burforkjempere kjemper jo ikke noe mer for bruk av bur enn burmotstanderene. Det er bare at man har forskjellige meninger om hva som er grei bruk av bur.

For det andre så kan jeg ikke for alt i verden skjønne at de som er imot bruk av bur kan stå hardnakket og si at det er greit med bur på utstilling. Og ja, jeg har lest alle svarene over, men for meg så er de ikke og de nok. Utstillinger er til for eier og ikke for hund. Som jeg skrev tidligere er utstillinger et sted eiere får bekreftelse for at hunden dems er et flott eksempel for rasen. Hunden kunne ikke brydd seg det tøddel om h*n er flott eller ikke. Hvis jeg skal sammenligne utstillinger med noe så må det være barneskjønnhetskonkurranser. Det er noe eier/foreldre drar ungene rundt på i troen om at det er "så morsomt og flott" for hunden/barnet.

Utstilling er ikke en nødvendighet og derfor syntes jeg det er feil å lage en allmenn aksept for bur på utstillinger.

Når det kommer til sikkerhetsmessige grunner for bruk av bur så er jeg enig i at bil så absolutt er en av disse. Det er for å sikre hunden i bil. Jeg ser på dette som det samme som man sikrer barna i bilseter.

Hos vetrinær har jeg faktisk ikke opplevd å se hund i bur, men det skjer sikkert.

Derimot er jeg imot bruk av bur hver gang man skal gjøre rent, ut en tur, på dagtid, ja alle ganger det ikke finnes en god grunn til det. Og vi har alle forskjellig mening om hva god grunn er.

Så hva gjør det meg til?? For eller imot bur??

Og husk at dette jeg har nevnt over er MINE meninger. Akkurat som dere har deres meninger. Så det er absolutt ikke noe vits i og quote meg med svar om at "dette er dine standarer" for JA, dette er mine meninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar

For det første, man bruker ikke bur i bilen for å sikre HUNDEN - hund går som last, og last skal være sikret, derfor står det i forsikringspapirene at hunden skal være sikret.. Det har ikke noe med at det er hund å gjøre, det er fordi det er ****** vondt å få 25 kilo bikkje i nakken om man får en bråstopp..

For det andre, så sant man ikke snakker om bare et par typer bilbur (er det 2? Variocage og Hercules?), så er IKKE et bur noe sikkert sted for en hund i en bilulykke. Både disse sammenleggbare burene og disse plastburene vil knekke og/eller splintres i en ulykke om ulykken er stor nok.

Jeg har forøvrig motsatt erfaring med bilbur enn hva Mari har. Jeg har hatt en hund som MÅTTE ligge i bur i bilen for å klare å slappe av jeg, etter at han var med i en bilulykke. Jeg er ganske sikker på at alle her vil synes at det var greit? Men å ha med bur så bikkja har et nogenlunde skjermet sted å ligge på utstilling - DET er fysj det!

Sånn utenom det, så syns jeg faktisk at løpetid er god nok grunn til å putte hunder i bur. Jada, jeg veit det finnes andre løsninger, det finnes folk som har X antall rom til disposisjon for hundebruk, men har normale folk det?

Ta Cathrine, som har 2 hanner og 1 tispe. Nei, hun burde kanskje holdt seg til bare hanner eller bare tisper, men hun har 2 hanner og 1 tispe. 2 hanner som normalt sett er venner, kan knuffe litt under løpetid - det er vel ikke noen ny og overraskende kunnskap det? Hun kunne sikkert kastrert hannene og - kastrering er jo like mye en universalløsning som burbruk er, liksom.. Eller hun kan satse på at det går greit, og heller leve med litt slossing og en mulig tjuvparring - ALT annet enn burbruk er greit, ikke sant? Jeeez :rolleyes: At løpetid ikke varer hele året, nei se, DET er uvesentlig, bruker du bur så er du både dum og lat og slem..

hehe - På disse brukshundkursene så ligger hundene MYE i bur! Sånn apropos campingturen til Landy.. Man burde kanskje ikke dra på sånt? Eneste gangene hundene er ute av buret, er jo under trening og turer, og muligens på natta, sånn alt ettersom hvordan og hvem man bor på hytte med. Men det er kanskje ett av unntakene det? For det er jo bare en uke om sommeren?

Rart med det, men burbruk i "treningssammenheng" - DET er greit. Om jeg sier at min 5 mnd gamle valp ligger i bur når jeg er borte, men at målet er at hun en dag skal ligge løs hun og, så er det få som reagerer? Så lenge jeg sier at målet er at hun skal ligge løs? Eller? Kom med det, folkens..

Nå er ikke jeg noen burforkjemper, jeg syns det er skummelt hvor lett folk setter hundene sine i bur, og gjerne at bur er en del av valpepakka, eller at det normaligjøres at hunder skal sove i bur om dagen når man er på jobb og om natta, for da skal de allikevel sove og være i ro, men ingen er tjent med at man blir fanatisk. Jeg kjenner at selv jeg nesten blir litt vrang her når folk hakker på samme pokker hva for slags grunn eller hvor mye tid hundene har i buret.

For det andre så kan jeg ikke for alt i verden skjønne at de som er imot bruk av bur kan stå hardnakket og si at det er greit med bur på utstilling. Og ja, jeg har lest alle svarene over, men for meg så er de ikke og de nok. Utstillinger er til for eier og ikke for hund. Som jeg skrev tidligere er utstillinger et sted eiere får bekreftelse for at hunden dems er et flott eksempel for rasen. Hunden kunne ikke brydd seg det tøddel om h*n er flott eller ikke. Hvis jeg skal sammenligne utstillinger med noe så må det være barneskjønnhetskonkurranser. Det er noe eier/foreldre drar ungene rundt på i troen om at det er "så morsomt og flott" for hunden/barnet.

Utstilling er ikke en nødvendighet og derfor syntes jeg det er feil å lage en allmenn aksept for bur på utstillinger.

Utstilling er et avlsverktøy, sånn i utgangspunktet, hvor man får bedømt hva for slags eksteriør kvalitet et avlsdyr gir, og hvordan en potensiell avlshund er opp mot rasestandarden. For oss som driver med registrerte rasehunder, så er det et poeng - stort sett - at bikkja ser ut (og gjerne funker til, om man får være kravstor) som den rasen de er, og til det de er avlet for å gjøre. Å sammenligne det med barneskjønnhetskonkurranser er så feil at jeg får ikke sagt det engang. Det er greit å ha litt peiling på hva man uttaler seg om, kanskje?

EDIT: Lagt til noen ord, og ja, jeg veit det er dobbeltpost - er ikke min feil at folk svarer mens jeg skriver.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som nøytral burmener, og da mener jeg ikke burmeser :icon_redface: , så er det her jeg reagerer litt.

For det første så mener jeg at betegnelsen burforkjemper blir helt galt. Disse burforkjempere kjemper jo ikke noe mer for bruk av bur enn burmotstanderene. Det er bare at man har forskjellige meninger om hva som er grei bruk av bur.

For det andre så kan jeg ikke for alt i verden skjønne at de som er imot bruk av bur kan stå hardnakket og si at det er greit med bur på utstilling. Og ja, jeg har lest alle svarene over, men for meg så er de ikke og de nok. Utstillinger er til for eier og ikke for hund. Som jeg skrev tidligere er utstillinger et sted eiere får bekreftelse for at hunden dems er et flott eksempel for rasen. Hunden kunne ikke brydd seg det tøddel om h*n er flott eller ikke. Hvis jeg skal sammenligne utstillinger med noe så må det være barneskjønnhetskonkurranser. Det er noe eier/foreldre drar ungene rundt på i troen om at det er "så morsomt og flott" for hunden/barnet.

Utstilling er ikke en nødvendighet og derfor syntes jeg det er feil å lage en allmenn aksept for bur på utstillinger.

Når det kommer til sikkerhetsmessige grunner for bruk av bur så er jeg enig i at bil så absolutt er en av disse. Det er for å sikre hunden i bil. Jeg ser på dette som det samme som man sikrer barna i bilseter.

Hos vetrinær har jeg faktisk ikke opplevd å se hund i bur, men det skjer sikkert.

Derimot er jeg imot bruk av bur hver gang man skal gjøre rent, ut en tur, på dagtid, ja alle ganger det ikke finnes en god grunn til det. Og vi har alle forskjellig mening om hva god grunn er.

Så hva gjør det meg til?? For eller imot bur??

Og husk at dette jeg har nevnt over er MINE meninger. Akkurat som dere har deres meninger. Så det er absolutt ikke noe vits i og quote meg med svar om at "dette er dine standarer" for JA, dette er mine meninger.

Hvis jeg forstår innlegget ditt rett, gjør det deg til en fanatisk burmotstander som har mistet alle former for nyanser. :closedeyes: (Du får være velkommen). Men angående dette utstillingsopplegget: Jeg prøvde å komme med et alternativ for de som ikke ønsker å bruke bur på utstilling, for noen innlegg siden. Reis med følge så dere kan byttepasse. Ta med et bur med vegger (aka tøybur) slik at hunden kan bli skjermet for synsinntrykk. Ha døren åpen. Dette burde vel kunne fungere uten de større problemene? Hva oppdrettere med mange hunder gjør får nesten de svare på selv. Jeg er på rimelig tynn is allerede siden jeg aldri har vært på utstilling.

Jeg tror jeg slipper mange moralske dilemmaer, jeg. Siden jeg ikke eier et eneste bur, og siden dette ikke er et alternativ i hodet mitt, så slipper jeg alle: "Men hva skal jeg gjøre da?!" Det er som regel fint mulig å aldri bruke bur et vanlig hundehold, hvis noen var i tvil om det. (Jada, bil er noe annet.) Og dette var ikke ment som en bedrevitende kommentar, bare en opplysning hvis det sitter noen på sidelinja og leser, og vurderer å legge bort buret på prøve. Jeg har to hunder hvorav en er valp (og døv), jeg bor overmøblert i en liten leilighet, jeg har ikke spesielt lydige hunder, jeg er heller ikke spesielt tålmodig som person. Jeg har åtte tantebarn mellom 0-10 år, og hunder som er *fryktelig glade!* i barn. Så hvis jeg greier det uten problemer, er jeg rimelig sikker på at de fleste ville greie det, hvis dette var ønskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utstilling er et avlsverktøy, sånn i utgangspunktet, hvor man får bedømt hva for slags eksteriør kvalitet et avlsdyr gir, og hvordan en potensiell avlshund er opp mot rasestandarden. For oss som driver med registrerte rasehunder, så er det et poeng - stort sett - at bikkja ser ut (og gjerne funker til, om man får være kravstor) som den rasen de er, og til det de er avlet for å gjøre. Å sammenligne det med barneskjønnhetskonkurranser er så feil at jeg får ikke sagt det engang. Det er greit å ha litt peiling på hva man uttaler seg om, kanskje?

EDIT: Lagt til noen ord, og ja, jeg veit det er dobbeltpost - er ikke min feil at folk svarer mens jeg skriver.. hehe

Nja, er vel ikke helt enig der. Man kan gjerne ta hunden med på utstilling for å få den bekreftelsen man trenger for å drive avl på de, men man trenger vel strengt talt ikke dra på utallige utstillinger i løpet av hundens liv??? For å få bekreftelse på bekreftelse på bekreftelse..... :icon_redface:

En ting er at en dommer sier at hunden har de kvaliteter og standarer som rasen "krever" men man må strengt talt ikke få premie på premie på premie for å skjønne at hunden er bra??? For meg blir dette mer: dess flere bis, bir og alt detta hunden får dess mer attraktive er valpene jeg skal selge. Så derfor holder jeg det gående.

Og før dere reagerer på det jeg akkurat skrev så ha i bakhodet at dette er mine tanker og slik jeg ser på det. Bortsett fra at man vil ha stadfestet av hunden er det rasebeskrivelsen sier den er så skjønner jeg ikke poenget med å drasse bikkja på utstilling etter utstilling etter utstilling....

For meg, og igjen så sier jeg meg, blir dette som å dra ungene på skjønnhetskonkurranser..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og før dere reagerer på det jeg akkurat skrev så ha i bakhodet at dette er mine tanker og slik jeg ser på det. Bortsett fra at man vil ha stadfestet av hunden er det rasebeskrivelsen sier den er så skjønner jeg ikke poenget med å drasse bikkja på utstilling etter utstilling etter utstilling....

For meg, og igjen så sier jeg meg, blir dette som å dra ungene på skjønnhetskonkurranser..

Du kan mene hva pokker du vil, du tar feil allikevel :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn utenom det, så syns jeg faktisk at løpetid er god nok grunn til å putte hunder i bur.

...klipp...

Rart med det, men burbruk i "treningssammenheng" - DET er greit. Om jeg sier at min 5 mnd gamle valp ligger i bur når jeg er borte, men at målet er at hun en dag skal ligge løs hun og, så er det få som reagerer?

...klipp...

Nå er ikke jeg noen burforkjemper, jeg syns det er skummelt hvor lett folk setter hundene sine i bur, og gjerne at bur er en del av valpepakka, eller at det normaligjøres at hunder skal sove i bur om dagen når man er på jobb og om natta, for da skal de allikevel sove og være i ro, men ingen er tjent med at man blir fanatisk. Jeg kjenner at selv jeg nesten blir litt vrang her når folk hakker på samme pokker hva for slags grunn eller hvor mye tid hundene har i buret.

Det er befriende at du sier det, og jeg er fullstendig enig med deg.

For å si det sånn, jeg tror vi undervurderer hundene våre litt jeg. Både burmotstanderne og burforsvarerene faktisk.

Jeg tror en hund fint kan sove i et stort og romslig bur ved siden av senga til eieren hver natt uten at det går nevneverdig utover livskvaliteten dens så lenge den har et rikt og innholdsfylt liv ellers med god og variert stimuli. Den får muligheten til å si ifra om den må ut av buret av diverse årsaker, og de fleste hunder er passive om natten enten passiviteten er tvungen eller lært. Så lenge den slår seg til ro, slapper av og er komfortabel er det vel begrenset hvor mye dyreplageri det kan være.

Det er selvsagt bedre om hunden får være løs, men det er alltid noe man kan gjøre bedre i ethvert hundehold. Om et fullstendig optimalt hundehold er det eneste akseptable så oppfordrer jeg hver og en av dere til å kaste den første steinen.

Jeg har egentlig ikke noen problem med 2nes burbruk og heller ikke Psycholynxs tidligere burbruk. Jeg tror faktisk ikke Bridie hadde det så grusomt mye verre da hun sov i bur enn nå som hun er løs. Og å begynne å hinte til at 2nes hunder har mentale feil og mangler synes jeg er helt på styr og det er en argumentasjon som bare får meg til å himle med øynene.

Jeg vet ikke jeg. Jeg har blitt burmotstander av hjerte, men samtidig tror jeg ikke bur behøver å være så grusomt og forferdelig som det framstilles av mange i denne tråden. Jeg tror det er mulig å ha et nyansert syn på bur, være bevisst og skremt av den stygge normaliseringen men samtidig bruke bur i enkelte situasjoner selv. Det er rart fordi jeg er gått fra å være burbruker, til å være kategorisk burmostander til å se at det kanskje faktisk er mulig med en gylden middelvei.

Jeg synes burmotstanderne innimellom blir trassige, angrepslystne og til dels stygge. Det gir meg lyst til å være trassig tilbake selv om jeg er burmostander selv. Noen ganger virker faktisk burforsvarerne mer modne og nyanserte, og det blir jo veldig dumt det og.

Argumentene til burmotstanderne er legitime og gode så og si alle som en, det er ikke dermed sagt at det er den eneste måten å gjøre ting på. Man kan argumentere like godt for at hunder ikke skal være alene ni timer om dagen fem dager i uka, men det er da helheten i hundeholdet som teller i en slik diskusjon også.

Jeg skal ikke forsøke å definere hvor mye bur som er greit å bruke, helst er det jo ingen burbruk i det hele tatt. Mulig at det betyr at jeg ikke burde uttale meg i denne tråden. Det får så være.

Jeg tror burbruk er fryktelig individuelt og må ses i forhold til resten av hundeholdet. Hvor mange timer i buret er én av mange faktorer som avgjør om det er akseptabelt eller ikke. Størrelse på buret er en annen. Det er heltheten som avgjør om hvor mye burbruk, om noen, som kan være ok i et gitt hundehold. Jeg tror det blir vanskelig å være veldig kategorisk.

Bottom line er vel at jeg er prinsipiellt enig med burmotstanderne, samtidig som jeg mener at bur ikke trenger å være så forbaska ille alikevel. Jeg vakler. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke forsøke å definere hvor mye bur som er greit å bruke, helst er det jo ingen burbruk i det hele tatt.

Akkurat den setningen der ligger vel i kjernen av argumentasjonen til de fleste burmotstandere. To timer i bil er dermed bedre enn to timer hjemme. For det prinsipielles skyld, fordi det er "nødvendig" burbruk, mens stueburbruk ikke blir definert som nødvendig. Jeg har kommet til side 40 i denne diskusjonen, og det er morsomt å se at alle er enige om det overordnede: "Minst mulig burbruk, kun til nødvendige ting." Også er det tydeligvis store forskjeller i hva som regnes som nødvendig. Det går fra 0 til 10-15 timer om dagen tror jeg.

For å si det sånn, jeg tror vi undervurderer hundene våre litt jeg. Både burmotstanderne og burforsvarerene faktisk.

Jeg tror en hund fint kan sove i et stort og romslig bur ved siden av senga til eieren hver natt uten at det går nevneverdig utover livskvaliteten dens så lenge den har et rikt og innholdsfylt liv ellers med god og variert stimuli. Den får muligheten til å si ifra om den må ut av buret av diverse årsaker, og de fleste hunder er passive om natten enten passiviteten er tvungen eller lært. Så lenge den slår seg til ro, slapper av og er komfortabel er det vel begrenset hvor mye dyreplageri det kan være.

Det er selvsagt bedre om hunden får være løs, men det er alltid noe man kan gjøre bedre i ethvert hundehold. Om et fullstendig optimalt hundehold er det eneste akseptable så oppfordrer jeg hver og en av dere til å kaste den første steinen.

Denne tankegangen er jeg ikke helt med på. Jeg synes ikke det er ok at ikke hunder får gå løse om natten. Og jeg er heller ikke med på "la den som er ren...", ikke når det er snakk om to forskjellige ting. Om jeg skulle finne det for godt å mishandle bikkjene mine, kan jeg godt kritisere Nina (32) som lar hundene sine ligge i bur 20 timer i døgnet. På samme måte som Nina kan kritisere meg over bikkjebanking. Det overordnede målet må være å få Nina (32) til å kutte drastisk ned på burbruken. Dette for hundenes skyld. Om det viser seg at burmotstanderen er en rømt seriemorder med spesialitet innenfor eldre damer, så gjør ikke det situasjonen til Ninas hunder hverken bedre eller verre, og kan en rømt seriemorder si de bevingede ordene som kan slippe fangene fri, siden det er vår... ja da synes jeg det er helt ok å la den rømte seriemorderen moralisere.

Jeg har egentlig ikke noen problem med 2nes burbruk og heller ikke Psycholynxs tidligere burbruk. Jeg tror faktisk ikke Bridie hadde det så grusomt mye verre da hun sov i bur enn nå som hun er løs. Og å begynne å hinte til at 2nes hunder har mentale feil og mangler synes jeg er helt på styr og det er en argumentasjon som bare får meg til å himle med øynene.

Grunnen til at disse burdiskusjonene blir så absurd stygge er vel nettopp at folk bruker sitt eget hundehold som eksempel, og at andre debattanter fortsetter å bruke det som eksempel. Det er samtidig vanskelig å unngå, du finner få rene prinsipielle diskusjoner på 100 sider i et vanlig debattforum, da inneholder de som regel fiktive eksempler i stedet. Hvis man ser bort fra all krasshet, så er budskapet rom regel: Du har ikke prøvd nok. Du har ikke tenkt alternativt. Og utifra de opplysningene jeg har rukket å lese meg til hittil, er jeg strengt tatt enig. Så hovedspørsmålet blir med andre ord hvor skadelig eller ufarlig er det at hunder sitter i bur en tredjedel +/- av sitt liv.

Jeg satt og tenkte gjennom min egen hundehverdag for å finne eksempler på hvor jeg kunne tenkt meg og brukt bur, hvis jeg ikke mente det var feil. Det var jaggu skremmende mange ganger, i hvert fall under den verste valpetiden. Og jeg kunne garantert vinklet det på en måte som gjorde at de fleste, unntatt kanskje de mest ihuga burmotstanderne, ville gitt meg bekreftelse: Det skjønner vi så godt, det gjør ingenting. Og det er kanskje her det prinsipielle kommer inn? Ved at å bure inn hundene-alternativet er omtrent like aktuelt som å bure inn samboeren min, slipper jeg alle former for fristelser og avveininger. I tillegg til at jeg oppdrar et par hunder som ikke trenger bur for å roes ned.

Jeg er en storrøyker, og har foreldre som er anti-røykere. Det er klart at de synes det hadde vært bedre om jeg røyket to sigaretter i året, i stedet for ** sigaretter om dagen. Men jeg tviler på at de noensinne ville "godkjent" to sigaretter i året. De synes det er en motbydelig vane. De ville vært redde for at det skulle få meg til å øke røykefrekvensen. Og de ville lurt på hvorfor i himmelens navn jeg skulle røyket disse to sigarettene i året, når jeg åpenbart ikke trengte dem ellers. Jeg tror det er litt på samme måte jeg ser på sporadisk burbruk. Det betyr ikke at jeg ikke anerkjenner forskjellen på det å nesten aldri bruke bur, kontra mye burbruk. Men sporadisk burbruk er med på å legitimere utstrakt burbruk. Flere av de ivrigste debattantene fra år tilbake, som kjemper for de (litt mer tause) debattantenes moralske rett til å la hunden være i bur på natten, og kanskje noen timer på dagen, legitimerer dermed en burbruk de aldri ville påført sine egne hunder.

Jeg tror burbruk er fryktelig individuelt og må ses i forhold til resten av hundeholdet. Hvor mange timer i buret er én av mange faktorer som avgjør om det er akseptabelt eller ikke. Størrelse på buret er en annen. Det er heltheten som avgjør om hvor mye burbruk, om noen, som kan være ok i et gitt hundehold. Jeg tror det blir vanskelig å være veldig kategorisk.

På en måte, tror jeg det er lettere å være kategorisk. De fleste kjenner kanskje en eller flere hundevenner som bruker bur. Og med grunner som man kan forstå. Hundre tusen barn, adhd-bikkje, ekstremt stressende hverdag. Det er da ikke det at jeg ikke har empati nok til å forstå. Da er det lettere å støtte seg til en logikk som forteller deg: "Vi har hatt hunder i menneskehjem i århundre. Det finnes utallige løsninger for disse problemene som ikke innebærer bur. Jeg synes ikke det er bra for hunder å bli oppbevart i et bur. De dyrene man velger å ta med seg inn i familien, de behandler man bra." Er du ikke smule kategorisk her, ender du opp med å støtte en venn eller venninne som har hunden mer i buret enn ute, fordi vennen eller venninnen har en vanskelig livssituasjon. Og det er jeg ikke interessert i.

Dessuten tror jeg at å se på helheten hver gang man blir kritisert for en bit, er en falsk trøstepute som motsetter seg personlig utvikling. Det kommer i tilfelle an på hva man ønsker å få ut av debatten, eller kritikken, eller hva det gjelder. Derfor skal man heller ikke tro at når noen kritiserer deg for en bit, så er det alltid ødeleggende for helheten. Hvis man greier dette, er det en konstruktiv debatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Argumentene til burmotstanderne er legitime og gode så og si alle som en, det er ikke dermed sagt at det er den eneste måten å gjøre ting på. Man kan argumentere like godt for at hunder ikke skal være alene ni timer om dagen fem dager i uka, men det er da helheten i hundeholdet som teller i en slik diskusjon også.

Om jag fick välja mellan att ha mina hundar i bur på natten eller att lämna dem ensamna i huset 8 timmar 5 dagar i veckan, så hade jag alla gånger valt bur på natten. Det tror jag definitivt att mina hundar hade gjort också!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari..

Jeg er veldig enig med alt du sier, men lurer likevel litt på argumentet her.. Det synes jo gjennom det du sier at et bur ikke MÅ være en del av et hundeholdet i det hele tatt, ikke sant? At man MÅ ikke kjøpe et bur, bare fordi man har fått en valp i hus - riktig så langt?

Okey- med det argumentet i bunnen - hvorfor skal man da bure inn valpen/hunden FØR man vet om det er noe problem å ha den løs? Er det bare for "moro" skyld, da... (Husk: man VET ikke om hunden kommer å gjøre noe som helst galt, den har ikke skadet seg eller noe)

Selvsagt er det lett å være mere nyansert når man kan tillate bur sånn "som eieren synes er greit". Klart vanskeligere å "nyansere" at det er slett ikke greit i det hele tatt under normale forhold med en normal hund i et normalt hus.

Og greit nok - motstander eller forkjemper - uansett håper jeg virkelig at disse endeløse debattene i alle fall får noen til å tenke om sitt eget burbruk!

Om noeb blir trassige og stenger inn sin egen hund ennå mere - javel, da er det kanskje greit å få seg en skrape..

Men hvis man prøver ut det menneskeheten har greid i 100vis av år tidligere (oppdragelse uten bur) og faktisk lykkes - "jippi" til dem - kjempebra!

(Eller ER det egentlig så fantastisk bra, eller bare det de fleste av oss greier uten å tenke over det... Virker som om det krever myyye mere jobb og treningstid, da..)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel bare noen få typer helsveisede bilbur som er "sikre" nok til å ha en avgjørende betydning.

Som 2ne nevte i et innlegg - bur er faktisk ikke for HUNDENS sikkerhet, men for å sikre "lasten" man kjører rundt med. INGEN av burene man får kjøpt eller laget i dag har noen som helst kollisjonssikkerhet (og de som hevder det har neppe testet dem i en reell kollisjon). Om de skulle være så sikre, måtte man brukt teknologi a la sikringen i rally-biler el l - og DET ville ikke Hvermannsen hatt råd til. Buret er en sikkerhet for fører (så hunden ikke plutselig sitter i fanget og forstyrrer føreren), også har det en praktisk side: man får pakket mye mer i bilen RUNDT et bur, enn om hunden skulle ligget løs SAMMEN med bagasjen.

Jeg har egentlig ikke noen problem med 2nes burbruk og heller ikke Psycholynxs tidligere burbruk. Jeg tror faktisk ikke Bridie hadde det så grusomt mye verre da hun sov i bur enn nå som hun er løs. Og å begynne å hinte til at 2nes hunder har mentale feil og mangler synes jeg er helt på styr og det er en argumentasjon som bare får meg til å himle med øynene.

Jeg er fundamentalt uenig med deg. Nei - jeg har ikke noe problem med 2nes burbruk heller, men jeg synes det er grusomt faktisk å høre om hunder som stenges inne 8 timer i et bur om natta (evt dagen) uten mulighet til å få rørt på seg. Det vrir seg i magen min når jeg tenker på at det er hunder som lever under sånne forhold daglig - kanskje hele sitt liv. Jeg synes forøvrig fortsatt det må være noe galt med en voksen hund som må bures inne for å være i ro og ikke ødelegge inventaret (nei, jeg sikter fortsatt ikke til 2nes hunder). Enten har man sviktet i oppdragelsen, ellers mangler hunden den berømte av/på-knappen som sier at når noe ikke skjer, skal man forholde seg i ro.

Om jag fick välja mellan att ha mina hundar i bur på natten eller att lämna dem ensamna i huset 8 timmar 5 dagar i veckan, så hade jag alla gånger valt bur på natten. Det tror jag definitivt att mina hundar hade gjort också!

Og du dundrer i fellen så det synger. Det er umulig å sette to onder opp mot hverandre på den måten. Jeg ville ikke ønsket at mine hunder skulle foretrukket noen av delene... Jeg ville blitt bekymret om mine hunder hadde foretrukket å bo i bur om natta - på samme måte som jeg også ville vært svært bekymret om mine hunder hadde likt å være hjemme alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, er vel ikke helt enig der. Man kan gjerne ta hunden med på utstilling for å få den bekreftelsen man trenger for å drive avl på de, men man trenger vel strengt talt ikke dra på utallige utstillinger i løpet av hundens liv??? For å få bekreftelse på bekreftelse på bekreftelse..... :lol:

En ting er at en dommer sier at hunden har de kvaliteter og standarer som rasen "krever" men man må strengt talt ikke få premie på premie på premie for å skjønne at hunden er bra??? For meg blir dette mer: dess flere bis, bir og alt detta hunden får dess mer attraktive er valpene jeg skal selge. Så derfor holder jeg det gående.

Og før dere reagerer på det jeg akkurat skrev så ha i bakhodet at dette er mine tanker og slik jeg ser på det. Bortsett fra at man vil ha stadfestet av hunden er det rasebeskrivelsen sier den er så skjønner jeg ikke poenget med å drasse bikkja på utstilling etter utstilling etter utstilling....

For meg, og igjen så sier jeg meg, blir dette som å dra ungene på skjønnhetskonkurranser..

Hvis du faktisk hadde deltatt på utstilling hadde du nok omformulert det svaret ditt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tankegangen er jeg ikke helt med på. ...klipp...

Jeg er helt med på argumentasjonen din, og jeg er forsåvidt ganske enig i den. Alikevel synes jeg det er greit å sette ting litt i perspektiv. Vi har alle våre svin på skogen. For alt vi vet så veier han som bruker bur på natta opp på andre områder og hundeholdet som helhet går litt sånn i null sammenlignet med for eksempel ditt. Og for meg som synes at det er helheten som er viktigst så synes jeg det er et ok argument.

Du har ikke prøvd nok. Du har ikke tenkt alternativt.Og utifra de opplysningene jeg har rukket å lese meg til hittil, er jeg strengt tatt enig. Så hovedspørsmålet blir med andre ord hvor skadelig eller ufarlig er det at hunder sitter i bur en tredjedel +/- av sitt liv.

Ja, og det svaret er det vanskelig å få et svar på. Nummer en fordi det beror på størrelse på buret, nummer to på individets tilpasningsdyktighet, nummer tre spørs det på forholdene i resten av hundens liv, og nummer fire på individet selv. Det én hund tar skade av tar ikke nestemann skade av, and so on.

Normaliseringen og selvfølgeligheten rundt utstrakt burbruk skremmer meg like mye som deg, men jeg mener at man alikevel kan godta et visst bruk av bur basert på et individs generelle behov.

En hund som lever et aktivt liv med rikelig mosjon, som stadig får oppleve nye miljøer og utfordringer, og som får bred og variert mental stimuli, tror jeg fint kan sove i et stort og romslig bur ved siden av sengen til eieren sin hver natt uten å ta varig eller voldsom skade av det. Så lenge hunden slår seg fint til ro, sover godt og får muligheten til å komme ut av buret om den skulle bli dårlig eller måtte på do er selvsagt også et krav. Jeg tror ikke denne hunden automatisk har det så markant mye bedre om den ligger løs i stua i stedet.

Om årsaken er at eieren ikke har prøvd nok på å ha den løs, om de ikke har tenkt alternativt, eller om de etter å ha veid fram og tilbake med seg selv har kommet fram til at de mener det er best for sin hund blir nesten sekundært i mitt hode så lenge hunden ikke mistrives med løsningen. At den slapper av, sover godt og våkner uthvilt.

Det betyr forøvrig ikke at jeg generelt mener at det er greit at hunder sover i bur på natta. Det er en vurderingssak i de spesifikke enkelttilfellene.

Dessuten tror jeg at å se på helheten hver gang man blir kritisert for en bit, er en falsk trøstepute som motsetter seg personlig utvikling.

Jeg ser hva du sier, men jeg vet ikke helt om jeg er enig i at det er en generell sannhet. Jeg tror at man kan ta gode personlige valg om man er villig til å ta de basert på å ha veid alle faktorene opp mot hverandre. Basert på en indre debatt om du vil. Om man kontinuerlig fortsetter å utfordre det valget er jo det enda bedre.

Okey- med det argumentet i bunnen - hvorfor skal man da bure inn valpen/hunden FØR man vet om det er noe problem å ha den løs? Er det bare for "moro" skyld, da... (Husk: man VET ikke om hunden kommer å gjøre noe som helst galt, den har ikke skadet seg eller noe)

Det er en snarvei for noen. For noen veier fordelene opp for ulempene etter å ha vurdert fram og tilbake. Det er slik noen ønsker å ha det. Noen tar veilverveide valg, andre gjør ikke det.

For de som ikke tar et spesielt veloverveid valg tror jeg det er snakk om uvitenhet, de vet rett og slett ikke bedre. De trenger å få sine holdninger utfordret, det er udelt positivt. Og når det kommer til dét tror jeg denne tråden har gjort - og fortsetter å gjøre - underverker! :lol:

Og greit nok - motstander eller forkjemper - uansett håper jeg virkelig at disse endeløse debattene i alle fall får noen til å tenke om sitt eget burbruk!

Jeg er helt enig med deg, det er kjempebra! Jeg blir oppriktig glad for hver gang jeg leser om noen som har pakket vekk buret. Jeg brukte bur tidligere selv jeg, og har valgt det bort på grunn av argumenter som i denne tråden. Om det hadde en dramatisk berikende effekt på livet til de to hundene som i en stund sov i bur på natta (ved siden av sengen min) er jeg derimot ikke fullstendig overbevist om. Det føles alikevel godt å ha det på denne måten.

Om noeb blir trassige og stenger inn sin egen hund ennå mere

Det tror jeg ikke skjer. Heldigvis. :P

Jeg er fundamentalt uenig med deg. Nei - jeg har ikke noe problem med 2nes burbruk heller, men jeg synes det er grusomt faktisk å høre om hunder som stenges inne 8 timer i et bur om natta (evt dagen) uten mulighet til å få rørt på seg.

Jeg synes heller ikke det er greit at hunder stenges inne uten mulighet til å røre på seg. På ingen måte.

Jeg merker at jeg har ikke så voldsomt behov for å forsvare meningen min om at burbruk innenfor visse rammer ikke trenger å være så skadelig, jeg ville vel bare presentere den. Om jeg virker dobbeltmoralsk så får det være så, det gir mening i mitt hode. Som jeg har sagt tidligere så holder de aller fleste av argumentene til burmotstanderne vann, og jeg er som regel helt enig med dem. Jeg har jo gått vekk fra bur selv.

Alikevel kan jeg akseptere at noen bruker bur på jevnlig basis uten at det automatisk betyr at hunden lider av det. Men den avgjørelsen må tas på individbasis, og den forutsetter visse krav. Dere mener at hunden nettopp lider, og jeg hverken kan eller har noe spesielt behov for å overbevise dere om noe annet, siden ingen hunder lider av å ikke være i bur.

Det er litt sånn som når Obama ble konfrontert med abort-spørsmålet og svarte noe sånt som at om din fundamentale tro er at livet starter ved unnfangelse så er det ikke noe jeg kan si for å forandre det, og jeg respekterer din mening. Eller noe sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Normaliseringen og selvfølgeligheten rundt utstrakt burbruk skremmer meg like mye som deg, men jeg mener at man alikevel kan godta et visst bruk av bur basert på et individs generelle behov.

Og jeg tror at akkurat den tanken der er svaret på hvordan burbruk ble normalisert og selvfølgeliggjort. Individet du snakker om vil eksepsjonelt sjelden være hunden, det er som regel eierens generelle behov som kulminerer i at hunden må i buret. Og jo flere som er forståelsesfulle og tolerante, jo mer burbruk får vi, det er jeg helt sikker på.

Med min første valp (alenevalp) så prøvde jeg dette sagnomsuste buret. Oppdretter var helt klar på at det var et meget nyttig hjelpemiddel, og omtrent alle jeg møtte synes jeg burde ha et bur stående. Jeg hørte kun anbefalinger, såpass sterke at det virket nesten umoralsk å *ikke* ha bur. For meg var dette riktignok fremmed, men for all del. Alle ønsker jo en "trygg" hund. Det verste jeg hørte om hundebur var vel: "Sikkert greit å ha, jeg har sjelden behov for det." Så jeg lånte et enormt bur av en slektning som aldri brukte det. Jeg husker ikke hvor lenge, kanskje bare et par uker eller en måned. Det var ikke det at hun skrek liksom, men det var aldri dit hun gikk når hun ville slappe av. Det var åpenbart ikke et sted hun følte seg hjemme. Og en dag stod jeg og så på dette monstruøse ekle buret i stuen, og tenkte på hvor ufattelig unaturlig det var å putte en hund i et bur i min egen stue. På et hundeforum jeg leste møtte jeg endelig på noen fanatiske burmotstandere. Sure og jævlige var de. Ordentlige drittkjerringer. Jeg leste gneldrete kommentarer som ristet opp i hodet mitt, og fikk meg til å bli oppriktig forbanna på dem. Mest av skam, riktignok. For hadde de ikke egentlig rett i hvor unødvendig det var? Deres fanatiske terrorholdning, og en voksende følelse av ubehag i meg selv, fra før gjorde at buret ble pakket ned, og det var igrunn en lettelse.

Jeg tror man trenger alle typer burmotstandere jeg, for å slippe alle disse valpeeierne som blir beordret av nære, kjente, fremmede, oppdrettere til å kjøpe et bur før valpen er kommet hjem. Jeg tror man trenger folk som forteller at det er ikke nødvendig i det hele tatt. Dropp det. Jeg tror også man trenger dommedagsprofetene. Det jeg *ikke* trengte da jeg spørrende for mange år siden på et forum lurte på om det virkelig var så viktig med dette buret, var alle relativistene. Som kanskje innerst inne ikke synes burbruk er ok, men som er veldig opptatt av å ikke dømme. En skikkelig dommedagsprofet skulle jeg møtt, som hadde ristet i meg og spurt om jeg VAR HELT IDIOT? HVA F*EN VIL DU PUTTE EN LITEN VALP I ET BUR FOR? Det hadde kanskje spart både valpen min og meg for en teit opplevelse, og et abnormt stygt møbel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok nettopp to av hundene her på fersken i det de sprutet moll fra en plante ut over hele gulvet... Burde jeg straffet dem med å stappe dem i bur??

eller burde jeg da stue dem i et bur, for det kan jo skje igjen.... ???

Ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare stapp dem i buret du. Hvis de sitter der lenge nok så skjønner de sikkert hvorfor.

Ja, det tror jeg og!

Ok, jeg tester... Stapper dem i bur, for så å slippe dem ut å se om de kunne finne på å gjøre det en gang til.. om de gjør det engang til, så betyr vel det at jeg har feilet på et eller annet punkt. Om de ikke gjør det igjen, så betyr det at det fungerer... at hunden forstår at den sitter i bur fordi den har rotet med moll i stuen??

hahahahahah :lol:

*sitte på fingrene bare litt lenger...*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og for meg som synes at det er helheten som er viktigst så synes jeg det er et ok argument.

Så du mener at man kan sette ulik "dårlig behandling av hund" opp mot hverandre, og at det er greit å banke bikkja så lenge den får biff til middag liksom ? Får da går det vel liksom opp i opp ?

Ja, og det svaret er det vanskelig å få et svar på. Nummer en fordi det beror på størrelse på buret, nummer to på individets tilpasningsdyktighet, nummer tre spørs det på forholdene i resten av hundens liv, og nummer fire på individet selv. Det én hund tar skade av tar ikke nestemann skade av, and so on.

Dette vet du vel egentlig at bare er svada... det blir litt sånn: "Ja, det er forskjell på folk"-ish. Dersom man snakker om hunder av "normal" størrelse, som golden retriever f eks, så finnes det knapt et bur produsert for salg som er stort nok til at det er akseptabelt å stenge en hund inne i det ei hel natt (eller hel dag). Og hvorfor skulle det være bedre for goldengutten til nabo'n å bli stengt inne i et bur, enn det er for goldentispa til den andre naboen, bare fordi nettopp DEN hunden er litt mer tilpasningsdyktig enn den andre ? Jeg vil kanskje være tilbøyelig til å si at en hund kanskje ikke er tilpasningsdyktig i en sånn situasjon en gang, den er bare lettere å passivisere, fra ta eget initiativ... Og jeg er fortsatt ikke noen fan av å sette ulike onder eller fordeler opp mot hverandre når det kommer til en hunds liv.

En hund som lever et aktivt liv med rikelig mosjon, som stadig får oppleve nye miljøer og utfordringer, og som får bred og variert mental stimuli, tror jeg fint kan sove i et stort og romslig bur ved siden av sengen til eieren sin hver natt uten å ta varig eller voldsom skade av det.

Jeg lurer på hvorfor en hund som får så mye tilpasset stimuli skulle ha behov for å tvangsroes i et bur for å greie og sove seg gjennom natta ?

For de som ikke tar et spesielt veloverveid valg tror jeg det er snakk om uvitenhet, de vet rett og slett ikke bedre. De trenger å få sine holdninger utfordret, det er udelt positivt. Og når det kommer til dét tror jeg denne tråden har gjort - og fortsetter å gjøre - underverker! :P

Jepp - helt enig :P. Jeg tror også de fleste som velger å bruke bur "dag og natt" rett og slett ikke vet bedre (det ser man jo også på mange debatter om burbruk rundt om). Man blir påvirket av en oppdretter som har så mange hunder at h*n ikke greier å håndtere hundene uten å ha dem i bur kanskje, "alle" har jo hørt at det skal være så greit med bur - og man er omringen av en haug "hundeeksperter" som vet at det beste er å putte hunden i bur, og da er det selvsagt ikke så rart at man gjør det ?

Jeg var heller ikke noen bevisst "for-eller-imot-burbruker" da jeg begynte å "vanke" på diverse diskusjonsfora for mange mange år siden. Jeg brukte ikke bur til mine hunder, men det var vel egentlig ikke noe bevisst valg jeg hadde tatt, det var bare ikke nødvendig, og jeg hadde kanskje heller ikke fantasi nok til å tenke at man kunne bruke bur til å løse større eller mindre problemer i hundeholdet. En annen ting var vel at jeg ikke hadde råd til å kjøpe bur i hytt og pine heller (den gangen jeg fikk min første briard kosta utstillingsbur nøyaktig det samme som de gjør i dag, og med utviklingen av kroneverdi fram til i dag vil det si at å kjøpe bur den gangen var svindyrt). Dog ble jeg rimelig bevisstgjort dette med burbruk etter å ha hørt en god del "sure kjærringer" som uttalte seg om denne Fandens oppfinnelse - og det var virkelig ikke vanskelig å kjøpe argumentene mot bur.

Jeg er helt enig med deg, det er kjempebra! Jeg blir oppriktig glad for hver gang jeg leser om noen som har pakket vekk buret. Jeg brukte bur tidligere selv jeg, og har valgt det bort på grunn av argumenter som i denne tråden. Om det hadde en dramatisk berikende effekt på livet til de to hundene som i en stund sov i bur på natta (ved siden av sengen min) er jeg derimot ikke fullstendig overbevist om. Det føles alikevel godt å ha det på denne måten.

Ja, det varmer en SGT i hjertet når man leser om folk som faktisk tør å forsøke hundehold uten bur - og ikke minst når de i de aller fleste tilfellene faktisk ser ut til å fungere bra !

Jeg synes heller ikke det er greit at hunder stenges inne uten mulighet til å røre på seg. På ingen måte.

Men så er jo da spørsmålet: hva legger man i å bevege seg. De fleste hunder greier jo å snu seg rundt i et bur, selv om de ikke kan strekke seg ut, f eks... Så de kan jo røre på seg :P

På et hundeforum jeg leste møtte jeg endelig på noen fanatiske burmotstandere. Sure og jævlige var de. Ordentlige drittkjerringer. Jeg leste gneldrete kommentarer som ristet opp i hodet mitt, og fikk meg til å bli oppriktig forbanna på dem. Mest av skam, riktignok. For hadde de ikke egentlig rett i hvor unødvendig det var? Deres fanatiske terrorholdning, og en voksende følelse av ubehag i meg selv, fra før gjorde at buret ble pakket ned, og det var igrunn en lettelse.

:lol:

Det jeg *ikke* trengte da jeg spørrende for mange år siden på et forum lurte på om det virkelig var så viktig med dette buret, var alle relativistene. Som kanskje innerst inne ikke synes burbruk er ok, men som er veldig opptatt av å ikke dømme. En skikkelig dommedagsprofet skulle jeg møtt, som hadde ristet i meg og spurt om jeg VAR HELT IDIOT? HVA F*EN VIL DU PUTTE EN LITEN VALP I ET BUR FOR? Det hadde kanskje spart både valpen min og meg for en teit opplevelse, og et abnormt stygt møbel.

Jepp - helt enig. Jeg synes det bare blir idiotisk med alle disse argumentene som svever rundt om at "man får gjøre som man vil", "det er forskjell på folk", "man må se de individuelle forskjellene" etc etc.

Jeg skal forøvrig arrestere meg selv litt her nå (ang mitt svar til Fanny): Da min Babs var valp, var hun med på kontoret fram til hun var 6-7 mnd. Jeg hadde litt dårlige muligheter til å trene henne på å være alene hjemme, og fant det best å ha henne med. Etter hvert ble det til at hun lå i bilen (i bur ja... ) mens jeg var på jobb, kun med lufteturer i løpet av dagen. Etterhvert var det HUN som tok valget: hun valgte faktisk å være hjemme alene (sammen med den andre hunden) framfor å bli med meg i bilen på jobb (som betød bur i x antall timer). Hun viste en helt klar aversjon mot å bli med meg om morgenen da jeg skulle dra å jobb, og den dagen hun valgte å gå til hundesenga på kjøkkenet framfor å bli med meg ut døra, skjønte jeg tegningen. Hun valgte å være hjemme alene FRAMFOR å tilbringe timer i bur (om man kan si at en hund kan ta slike selvstendige valg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok nettopp to av hundene her på fersken i det de sprutet moll fra en plante ut over hele gulvet... Burde jeg straffet dem med å stappe dem i bur??

eller burde jeg da stue dem i et bur, for det kan jo skje igjen.... ???

Doh. :rolleyes: Du setter da såklart planten i bur..! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Men da lurer jeg på en ting?

Hva med de hundene som faktisk liker buret sitt? Som føler seg trygge omg som søker buret når de vill være ifred eller vill sove? Hva med de hundene som har angst og som stresser rundt i huset for å passe på alle rom?

Selv har jeg bur i bil og bur inne. For meg og hund har det mange praktiske løsninger! Da jeg har småsøsken har de fått beskjed om at når Marley går i buret eller er i buret skal hun få være i fred! Vi har åpen løsning så jeg har buret hennes når hun er alene, dette fordi jeg er redd for at hun skal komme til å skade seg når jeg ikke er der! Har opplevd at Marley har vært dødssliten når jeg har kommet hjem og bare ville sove nær meg, etter det started jeg med bur. Fordi hun følte seg utrygg og med alt for mye plass å passe på! Mamma kom hjem en dag hvor hun sto i et vindu og kikket inn, lille Marley småløp rundt i hele huset og så tydelig stresset ut.

Vettugt bruk av bur har ikke skadet en hund enda! De som ønsker å la hunden gå løs må jo bare gjøre det, like fult som de som ønsker bur til sin hund! Bæsjing og tissing inne må man bare regne med så lenge man har dyr(uten unntak!). Bur døren til Marley har ALLTID stått oppe og hun har selv valgt å gå inn når hun hadde lyst. Jeg begynte å stenge henne inne nå i senere tid.

Dyr er dyr og vi humanitiserer dem! Hunder lærer som andre levende indivdier at "sånn er det bare". Denne diskusjonen blir som klipping av klør under tvang, eller alt annet skremmende, ubehagelig og vondt vi faktisk påfører dem!

viser hunden ingen smerte, ubehag eller redsel så gjør det vel ikke noe at den ligger i bur? Det denne diskusjonen heller burde gå ut på er uvettigbur bruk! Ikke de som velger å ha hunden i bur av forskjellige grunner!

Noen nevnte at ting blir en vane, enda bedre! Sånn er det bare de blir vant til det! Er vel hvor lenge og tilvenningen de får som er fæl da?!

For min del så bruker jeg bur ved mange forskjellige situasjoner, men buret blir ikke brukt fordi "jeg ikke orker". Og jeg bruker ikke buret mer enn max 6 timer en sjelden gang iblandt! Bur skal ikke være den enkle løsningen for å slippe å lære hunden at den ikke skal tisse inne feks!

Marley sitt bur er faktisk "for stort"! En Pomeranian trenger ikke så stort bur, sa dama på butikken. Men jeg har lyst til at hun skal ha plass til noe å gnage på og en mulighet til å snu å vende på seg! Nå blir jo et stort bur for henne lite egentli da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eyrie... Har du lest de tidligere 1847 postene i denne diskusjonen som motsier det du selv forsvarer burbruk med?

Helt kjapt: Hunder som VIL ligge i bur gjør det uten at man må lukke burdøren. VIL de ikke så har de mulighet til å gå ut, og sånn tybe burbruk er det INGEN som sier noe negativt om.

Familier som har så liten plass, mange unger uten kontroll, ikke styring på hunden, etc kanskje har valgt å få en valp på feil tidspunkt i livet? Barnegrinder finnes også - de holder små barn og hunder på hver sin side av disse.

Valper MÅ få sove i fred og ro for unger (og folk flest) - et bur gjør ikke dette mulig heller hvis ungene få løpe villt rundt utenfor buret til valpen..

Det samme med et hus/leilighet som er "farlig" for en valp. Man kan valpesikre sitt hus - hvis ikke KAN man ikke ha en valp der. Såfremt man ikke burer den inne hele tiden, såklart..

At et dyr venner seg til å ha det "dårlig" (enn optimalt) - betyr det at det da er greit nok å behandle dem deretter? Det er myyyyye en hund venner seg til etter kort tid, som likevel slett ikke er "greit nok bare fordi hunden er vant til det", liksom..

"Humantiserer" (menneskeliggjør?) hundene? Tja, mulig det - personlig synes jeg ikke at man gjør det bare fordi man IKKE bruker bur i normalt hjemmemiljø, men muligheten er jo kanskje der...??

At du har et gigantbur til din lille pom er selvsagt bedre for han. Men tror du ikke at den normale middelsstore hunden som har eiere som hører på dama i dyreforretningen kanskje IKKE får et så stort bur?

Mulig at de kanskje til og med har et bittelite bur som passer inn akkurat under skrivebordet - bak sofaen eller andre mer eller mindre praktiske steder å oppbevare hunden sin når man ikke gidder å ha den løs?

Og nei - 6 timer en sjelden gang dør ingen av. Selv ikke en baby hadde tatt noen skade av å bli buret inne i så kort tid. Men endel folk har de der hele natten også - og DET blir raskt mer enn den tiden du snakker om. Andre også når man ikke er hjemme og kan passe på valpen sin..

Når man skal i dusjen, i butikken, har gjester som ikke liker hund, osv, osv.

Og DA snakker vi om mer enn "6 timer en sjelden gang"...

Og for ikke å snakke om dama i dyrebutikken din, som i det hele tatt gidder å prøve å selge bur til normale, fornuftige valper (regner med at Marley var det når buret ble kjøpt) ?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...