Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar
Det er faktisk veldig vanlig å ha hund løs i bagasjerommet, og jeg tviler på at de fleste hunder er forsikret. Uansett er det ikke alle eiere som nileser forsikringspapirene heller.. Noen har i tillegg så store hunder at det ikke er plass til store nok bur i bilen, eller kanskje de tror det holder med et gitter eller annet skille. Noen tar sjansen på at det går greit, siden sjansen for å bli utsatt for en kollisjon er såpass liten uansett. Fins mange grunner til at folk ikke bruker bur i bil! :x

Hva i alle dager har det å gjøre med å sikre hunden om den er forsikret eller ikke? En grunn til at det er et krav i forsikringen, er jo nettopp fordi det er så mye tryggere for hunden!

Greit nok at sjansen for å bli utsatt for en kollisjon er såpass liten uansett, men man tar da bilbelte på unger selv om faren for kollisjon er liten? Sånn i tilfelle liksom. Hadde jeg hatt mulighet, hadde jeg brukt bur i bil til hunden min, ALLTID. Men nå har jeg ikke bil selv, derfor må jeg gå ut i fra de forutsetninger jeg har i de bilene jeg blir kjørt i, som oftest pickup uten plass til bur i. Så jeg sitter i helspenn under kjøreturer, fordi at hvis vi skulle kræsje med noen, så ville det være min feil, om hunden min døde pga den gikk gjennom frontruten e.l.

Edit: Men så kjører vi kun korte strekker også da, bort til lydighetskurs(som tar 10-15 min å kjøre), eller til toget, eller til veterinæren når vi var der for å chippe. Men ellers så tar jeg jo tog, eller kjører med typen, og han har jo plass til bur i bilen. Så da bruker vi bur når vi kjører langt, og så får bikkja ligge i hele bakdelen av bilen når vi står stille.(det er en 2 seters Spacewagon).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale alle på det sterkeste til å ha hunden i bur i bil. Mange rare argumenter ute å går, for ikke å ha hunden i bur i bil. Men har du for liten bil, så må man rett og slett få seg en større bil. Og uansett, ingen unnskyldning er god nok til å ikke ha hunden sikra i bil.

Jeg mistet min 6 mnd gamle rottweiler valp, 10 november i fjor... etter en trafikkulykke. Sjelden man kolliderer hører jeg noen si. HÆ?

Noen ganger er uhellet ute, sånn er det bare. I mitt tillfelle, skulle moren min passe Balder for meg ei helg, jeg skulle bort. Mamma tok hunden med seg i bilen lørdags formiddag, de skulle kjøre bare et lite stykke, hvor de skulle gå tur og kose seg. Mamma fikk sleng på bilen, den havna i grøfta og rundt på taket. Vinduet på passasjersia ble knust, og Balder som satt usikkra i bilen, sprang ut gjennnom det knuste vinduet, mens mamma satt fast i sikkehetsbeltet, opp ned. Og Balder er borte! Han ble så skremt at han sprang avgårde, og vi klarte aldri å finne han igjen!!!!!!!!! (Jeg har gjort ALT for å finne han, men han er sporløst forsvunnet.)

Senere fant vi merker etter klørne til Balder, i TAKET på bilen.

Men jeg bruker ALDRI bur til hundene mine ellers, kun i bil. Og det syns jeg hundene våre er vel fortjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale alle på det sterkeste til å ha hunden i bur i bil. Mange rare argumenter ute å går, for ikke å ha hunden i bur i bil. Men har du for liten bil, så må man rett og slett få seg en større bil. Og uansett, ingen unnskyldning er god nok til å ikke ha hunden sikra i bil.

Jeg mistet min 6 mnd gamle rottweiler valp, 10 november i fjor... etter en trafikkulykke. Sjelden man kolliderer hører jeg noen si. HÆ?

Noen ganger er uhellet ute, sånn er det bare. I mitt tillfelle, skulle moren min passe Balder for meg ei helg, jeg skulle bort. Mamma tok hunden med seg i bilen lørdags formiddag, de skulle kjøre bare et lite stykke, hvor de skulle gå tur og kose seg. Mamma fikk sleng på bilen, den havna i grøfta og rundt på taket. Vinduet på passasjersia ble knust, og Balder som satt usikkra i bilen, sprang ut gjennnom det knuste vinduet, mens mamma satt fast i sikkehetsbeltet, opp ned. Og Balder er borte! Han ble så skremt at han sprang avgårde, og vi klarte aldri å finne han igjen!!!!! (Jeg har gjort ALT for å finne han, men han er sporløst forsvunnet.)

Senere fant vi merker etter klørne til Balder, i TAKET på bilen.

Men jeg bruker ALDRI bur til hundene mine ellers, kun i bil. Og det syns jeg hundene våre er vel fortjent.

Fryktelig trist historie. Støtter at man bør bruke bur i bil, og støtter at man ikke trenger å gjøre det ellers. Selv bruker vi apostlenes hester for å komme frem, eller offentlig transport.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale alle på det sterkeste til å ha hunden i bur i bil. Mange rare argumenter ute å går, for ikke å ha hunden i bur i bil. Men har du for liten bil, så må man rett og slett få seg en større bil. Og uansett, ingen unnskyldning er god nok til å ikke ha hunden sikra i bil.

Hvordan mener du da at jeg skal få forflyttet meg selv og hunden, når det ikke er plass til bur i en pickup, jeg ikke har sertifikat selv, og ikke kjenner noen andre som kan kjøre? Be sjefene mine om å kjøpe ny bil fordi jeg vil ha hunden i bur når de kjører meg rundt om kring? Ta taxi på lydighetskurs? Bli venner med folk bare for at de skal kjøre meg og hunden rundt omkring?

Selvfølgelig skal jeg ta sertifikat. Tror jeg. Jeg er ikke lenger sikker på om jeg tør å ha ansvaret for en så stor drapsmaskin i mine hender. Og da kan jeg jo evt flytte meg selv og hunden slik jeg vil. Men inntil det, må jeg ta hensyn til andre også.

Jeg er 100% for å bruke bur på hund i bil. Men jeg kan se at det ikke er mulig alltid.

Fryktelig trist historie. Støtter at man bør bruke bur i bil, og støtter at man ikke trenger å gjøre det ellers. Selv bruker vi apostlenes hester for å komme frem, eller offentlig transport.

Det er jeg enig i, veldig trist historie.

Men hva når man ikke kan bruke apostlenes hester, fordi det ville ta lenger tid å gå til kurs enn man har til rådighet mellom jobb og kurset? Skal man da la være å gå på kurs og ikke få oppdratt hunden sin skikkelig? (nei, det går ikke busser her oppi gokk).

edit: og hva hvis den offentlige transporten kræsjer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva når man ikke kan bruke apostlenes hester, fordi det ville ta lenger tid å gå til kurs enn man har til rådighet mellom jobb og kurset? Skal man da la være å gå på kurs og ikke få oppdratt hunden sin skikkelig? (nei, det går ikke busser her oppi gokk).

edit: og hva hvis den offentlige transporten kræsjer?

Tja, second best? Sele du kan ha med overalt? Spenne fast bur i baksetet på bilen i stedet for bagasjerom, er det tilrådelig? Aner ikke dessverre. Hvis jeg et øyeblikk skal konsentrere meg om å tenke logisk, burde det være tryggere å ha hunden ved beina bak forsetet? Uff, spør ikke meg, spør noen som har bil og bur.

Hvis den offentlige transporten virker *kræsjer*, da antar jeg vi sliter alle sammen. Hverken passasjerer, barnevogner, bagasje eller rullestoler er spent fast på buss, trikk, t-bane eller tog. Om jeg hadde tatt med et bærbart bur på buss ville det vel strengt tatt vært livsfarlig for alle rundt, kanskje enda verre enn to flygende bulldoger. Så her er det bare å krysse fingrene og satse på at Oslo sporveier lærer opp skikkelige sjåfører. Nå skal det jo litt til å møte kollisjonsting som slår buss, trikk, tog eller t-bane da. Blir som regel verst for den vi kræsjer med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan mener du da at jeg skal få forflyttet meg selv og hunden, når det ikke er plass til bur i en pickup, jeg ikke har sertifikat selv, og ikke kjenner noen andre som kan kjøre? Be sjefene mine om å kjøpe ny bil fordi jeg vil ha hunden i bur når de kjører meg rundt om kring? Ta taxi på lydighetskurs? Bli venner med folk bare for at de skal kjøre meg og hunden rundt omkring?

Selvfølgelig skal jeg ta sertifikat. Tror jeg. Jeg er ikke lenger sikker på om jeg tør å ha ansvaret for en så stor drapsmaskin i mine hender. Og da kan jeg jo evt flytte meg selv og hunden slik jeg vil. Men inntil det, må jeg ta hensyn til andre også.

Jeg er 100% for å bruke bur på hund i bil. Men jeg kan se at det ikke er mulig alltid.

Det er jeg enig i, veldig trist historie.

Men hva når man ikke kan bruke apostlenes hester, fordi det ville ta lenger tid å gå til kurs enn man har til rådighet mellom jobb og kurset? Skal man da la være å gå på kurs og ikke få oppdratt hunden sin skikkelig? (nei, det går ikke busser her oppi gokk).

edit: og hva hvis den offentlige transporten kræsjer?

Hva DU velger å gjøre er DIN sak. Men jeg kjører ALDRI noe sted, hvis jeg ikke kan sikre hundene mine. Enten i bur el. sele.

Det skal ikke alltid være lett, men jeg har tenkt som så, at siden JEG absolutt vil ha hund, så er det MIN oppgave å sørge for at hundene har det trygt og godt. Veldig ofte må planer endres, rutiner legges om osv.. osv.. men sånn er det nå en gang å ha hund. Og jeg er ikke tjukk av penger, men nå i sommer når jeg plutselig fikk en til hund i hus. Og plutselig hadde TO SVÆRE Rottiser. Ja, da måtte jeg omorganisere en hel masse, avlyse planer osv, mye styr, men jeg måtte ha større bil, for å få plass til bur til begge. Og da tok jeg de grepene som var nødvendig å gjøre, for at jeg skulle kunne ha to hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må jeg faktisk si meg enig med de som er for sikring av hund i bil. Vi har bur til Cesar i bilen (VW Touran) og velger da å kjøre med takboks på bilen grunnet mindre plass enn å ha han løs i bilen. Og han er liten, kunne sikkert hatt han hos gutta i baksetet, men vi velger bur.

Nå er det slik at til tross for at vi har en ok bil og ikke ræva fyll av penger er vi nødt til å selge bilen og kjøpe en VW Caravelle om ca 3 år når vi har planer om å kjøpe sambo sin drømmehund. En American Akita. Det blir rett og slett for liten plass i bilen vi har med meg, sambo, våre to gutter og to hunder.

Dette er jo selvsagt ikke noe man MÅ gjøre, men jeg vil ha stor nok bil så vi kan sikre hundene i bur i tilfelle det skulle skje noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør dere med en hund som er livredd i både bur og sele og du fortsatt er avhengig av å kunne kjøre bil med den da?

Jeg skjønner at vi har vært utrolig uansvarlige med Charlie som ikke har tvunget ham inn i et bilbur i fem år av livet hans...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør dere med en hund som er livredd i både bur og sele og du fortsatt er avhengig av å kunne kjøre bil med den da?

Jeg skjønner at vi har vært utrolig uansvarlige med Charlie som ikke har tvunget ham inn i et bilbur i fem år av livet hans...

Hadde det vært min hund og man absolutt ville sikre den i bur i bilen, noe jeg personlig mener er best, så hadde jeg sakte men sikkert lært den til å sitte i bur. Kankje begynne med burtrening inne så han følte seg tryggere.

:icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært min hund og man absolutt ville sikre den i bur i bilen, noe jeg personlig mener er best, så hadde jeg sakte men sikkert lært den til å sitte i bur. Kankje begynne med burtrening inne så han følte seg tryggere.

Duh. Det ble selvsagt forsøkt å tilvenne ham bur...

Problemet var at Charlie (før sambo tok han over) satte seg fast i sprinklene på bilburet med strupehalsbånd en gang da han var liten, og han ble nesten kvalt og fikk fulstendig panikk. Han var veldig redd for bur etter det, selv etter gjentatte forsøk på å trene ham til å trives der inne. Hunden var pissredd, og det var helt uaktuelt å putte ham i noe bur, men bil måtte han kjøre alikevel.

Var det uansvarlig?

Problemet har løst seg nå. Det var utrolig nok en Töddel som skulle til, og det på nesten magisk vis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Duh. Det ble selvsagt forsøkt å tilvenne ham bur...

Problemet var at Charlie (før sambo tok han over) satte seg fast i sprinklene på bilburet med strupehalsbånd en gang da han var liten, og han ble nesten kvalt og fikk fulstendig panikk. Han var veldig redd for bur etter det, selv etter gjentatte forsøk på å trene ham til å trives der inne. Hunden var pissredd, og det var helt uaktuelt å putte ham i noe bur, men bil måtte han kjøre alikevel.

Var det uansvarlig?

Problemet har løst seg nå. Det var utrolig nok en Töddel som skulle til, og det på nesten magisk vis.

:icon_redface: Sorry da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke "ta" meg! Jeg var bare "the messenger" som brakte informasjon om hva som kunne være årsaker til at noen ikke sikrer hunder i bil. Jeg kjører praktisk talt alltid med mine hunder i bur. Bare sånn at vi ikke får noen misforståelser her. :icon_redface: Noen ganger hender det selvsagt vi sitter på med noen av en eller annen grunn, og ikke bruker bur da, men de små sjansene er jeg villig til å ta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør dere med en hund som er livredd i både bur og sele og du fortsatt er avhengig av å kunne kjøre bil med den da?

Jeg skjønner at vi har vært utrolig uansvarlige med Charlie som ikke har tvunget ham inn i et bilbur i fem år av livet hans...

Pleier dere å tenke over hvor dere plasserer Charlie da? For jeg har gått og fundert på det. Når man havner i situasjoner hvor bikkja må i bil, men du har ingen sikring. Burde ikke da det sikreste stedet være på gulvet bak forsetet eller passasjersetet, eller er jeg helt på jordet? Jeg har også lurt på om bur til hund kun er sikkerhet for mennesker, eller om det faktisk er større sjanse for å overleve for en hund også. Nå snakker jeg om ordentlig kræsj, ikke stikke av-situasjoner. Noen som vet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pleier dere å tenke over hvor dere plasserer Charlie da? For jeg har gått og fundert på det. Når man havner i situasjoner hvor bikkja må i bil, men du har ingen sikring. Burde ikke da det sikreste stedet være på gulvet bak forsetet eller passasjersetet, eller er jeg helt på jordet? Jeg har også lurt på om bur til hund kun er sikkerhet for mennesker, eller om det faktisk er større sjanse for å overleve for en hund også. Nå snakker jeg om ordentlig kræsj, ikke stikke av-situasjoner. Noen som vet?

Er vel bare noen få typer helsveisede bilbur som er "sikre" nok til å ha en avgjørende betydning.

Så engang en krasjtestfilm med hund i bil. Den sikreste plassen i en vanlig personbil var bak fremsetene, på gulvet.

I Caddy`n, bikkjebilen, har jeg helsveiset drog av et bur, men i Land Roverne bruker vi kun bur av typen de har på FK.

Føler det er trygt nok fordi det er store, solide biler. Mulig jeg lurer meg selv litt der ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pleier dere å tenke over hvor dere plasserer Charlie da?

Charlie misliker sterkt å kjøre bil pga av hendelsen jeg skrev om litt lengre opp. Han synes det er dritekkelt rett og slett. Selv om han er blitt mye bedre. Så han har fått velge selv han. Var vi to i bilen så satt han i baksetet, om det bare var sjåføren så satt han i passasjersetet. Det er de to alternativene han var minst miserabel med, så da tok vi hensyn til han først og fremst.

Dar vi fikk stasjonsvognen lå han løs bak med sånn gitter ved baksetene slik at han ikke fikk til å kravle over.

Han er i bur i bilen nå, bare så det er sagt. :icon_redface:

Det som skulle til var å ligge ved siden av Töddel (som lå i bur) i ca et halvår. Etter Töddel ble avlivet var buret plutselig ok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel bare noen få typer helsveisede bilbur som er "sikre" nok til å ha en avgjørende betydning.

Så engang en krasjtestfilm med hund i bil. Den sikreste plassen i en vanlig personbil var bak fremsetene, på gulvet.

I Caddy`n, bikkjebilen, har jeg helsveiset drog av et bur, men i Land Roverne bruker vi kun bur av typen de har på FK.

Føler det er trygt nok fordi det er store, solide biler. Mulig jeg lurer meg selv litt der ?

Den filmen, den var uten bur regner jeg med? Om det å lure seg selv, så tenker jeg vel at et med et front til front kræsj på 80 km/t så skal det vel godt gjøres for noen hunder å overleve. Det var ikke noe oppfordring til å droppe bur altså, men kanskje en liten enighet om at man skal sikre seg så godt en kan, men enkelte ting kan man strengt tatt aldri sikre seg mot. Flyfobier er det drøssevis av oss som har, men de fleste kjører bil uten glimt av redsel, enda det dør hundrevis i trafikken hvert år. Pussig det der. Beklager OT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Charlie misliker sterkt å kjøre bil pga av hendelsen jeg skrev om litt lengre opp. Han synes det er dritekkelt rett og slett. Selv om han er blitt mye bedre. Så han har fått velge selv han. Var vi to i bilen så satt han i baksetet, om det bare var sjåføren så satt han i passasjersetet. Det er de to alternativene han var minst miserabel med, så da tok vi hensyn til han først og fremst.

Dar vi fikk stasjonsvognen lå han løs bak med sånn gitter ved baksetene slik at han ikke fikk til å kravle over.

Han er i bur i bilen nå, bare så det er sagt. :icon_redface:

Det som skulle til var å ligge ved siden av Töddel (som lå i bur) i ca et halvår. Etter Töddel ble avlivet var buret plutselig ok.

Stakkars liten. Mulig jeg er vokst opp sånn skikkelig på bygda, men det er først de siste årene jeg har fått med meg at det er en dødssynd å kjøre uten bur. Jeg er vokst opp med hunder som ligger på fanget, og hunder på gulvet. Den dagen jeg blir rik og kjøper bil skal jeg kjøpe to bur altså. Men på grunn av hva jeg er vant med greier jeg ikke helt å reagere med enorm indignasjon på at en livredd hund ikke sitter i bur i bilen. Sånn følelsesmessig altså. Det sikkerhetsmessige er jeg fullt klar over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars liten.

Han er som sagt blitt bedre. Men ja, lille teite pingla.

Men på grunn av hva jeg er vant med greier jeg ikke helt å reagere med enorm indignasjon på at en livredd hund ikke sitter i bur i bilen. Sånn følelsesmessig altså. Det sikkerhetsmessige er jeg fullt klar over.

Det er det jeg mener også. Det ble liksom framstilt som om at det er totalt uansvarlig å ikke sikre hund i bil, at det er latskap, manglende vilje eller noe sånt. Sånn skal man aaaaldri gjøre! I vårt tilfelle var det ikke så enkelt. Vi skulle gjerne ha puttet ham i bur vi, men alt i alt var det nok bedre for ham å sitte usikret. Så fikk vi heller leve med konsekvensen av det i en evt ulykke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OOOOOOOH..Idag fortalte et par demoner meg at det er nok best å sette en stk napolitansk i bur.

Armlenet på skinnsofaen var revet helt av da det er glidelås på det,2 puter totalt ødelagt,og en vanlig sovepute pisset på og revet delvis i filler.

Høhø...men jeg hadde kasta alle lekene ut jeg,da jeg vaska og dyra var ute...Så kanskje ikke så rart han kjeda seg!

Mulig han blir forvist til gangen..løøøp å kjøp ikeagrind!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, man må ikke ha bur på utstilling. Men hvis man f eks har med flere hunder som skal stilles kan man ikke belage seg på at tilskuerne passer de som ikke er i ringen. Men selv om jeg har med bare en hund så har jeg med bur. Dette fordi jeg vil ha et sted hvor hunden kan skjermes så mye som mulig. Utstilling er kjempespennende og da kan det bli litt vanskelig å slappe av, og da kan jeg legge hunden i buret når hun begynner å bli sliten.

Ser du ikke har svart meg direkte, men du har kommet med det svaret jeg var ute etter. Leser også i andre svar at det er folk som velger å dra på utstilling uten bur og at disse hundene både blir tråkket på, glefset etter osv. Altså drar sikkert de folka som sier at de aldri bruker bur noen sinne på utstilling uten bur.

Sjokkert over hvordan folk opptrer her. Om en ikke kan trekke inn kommentarer/utsagn en har hørt andre steder for å se om noen kan svare på de så ser jeg ikke vitsen med et forum som er åpent for alle! Gud hvor kjedelig det hadde blitt om innlegg nr 1 skulle diktere hva en kan diskutere/spørre om/snakke om.

Tydeligvis mange som er hårsåre og sure, er vel ikke noe å ta på vei for dersom det ikke gjelder noen her inne i det hele tatt. Mitt første innlegg var ikke ment som noen krass kritikk, men et spørsmål. Og det kan en vel svare på om en har noe å komme med, eller overse dersom en mener det ikke er relevant for en. Om en ikke kan lufte påstander om burbruk en har blitt konfrontert med på et hundeforum så vet ikke jeg.

Forøvrig så har visst burmotstanderene her samme syn på bur som meg.

Og tilslutt beklager jeg om noen det ikke kom godt nok frem i mitt første innlegg at det var et enkelt spørsmål uten brodd.

Fin helg til dere alle :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser du ikke har svart meg direkte, men du har kommet med det svaret jeg var ute etter. Leser også i andre svar at det er folk som velger å dra på utstilling uten bur og at disse hundene både blir tråkket på, glefset etter osv. Altså drar sikkert de folka som sier at de aldri bruker bur noen sinne på utstilling uten bur.

Hæ? Også min hund risikerer å bli tråkka på osv selv om jeg har med bur. Hun ligger ikke der mer enn i korte stunder for å få litt pauser (som jeg har forklart tidligere). Hadde hun ikke luktet så godt så er det slett ikke sikkert at jeg hadde brydd meg om å ta med bur i det hele tatt. Går helt fint an å dra på utstilling uten bur - i alle fall hvis man har med bare en hund. Logistikken kan bli et problem om man har flere hunder og ikke noen til å hjelpe seg.

Sjokkert over hvordan folk opptrer her. Om en ikke kan trekke inn kommentarer/utsagn en har hørt andre steder for å se om noen kan svare på de så ser jeg ikke vitsen med et forum som er åpent for alle! Gud hvor kjedelig det hadde blitt om innlegg nr 1 skulle diktere hva en kan diskutere/spørre om/snakke om.

Tydeligvis mange som er hårsåre og sure, er vel ikke noe å ta på vei for dersom det ikke gjelder noen her inne i det hele tatt. Mitt første innlegg var ikke ment som noen krass kritikk, men et spørsmål. Og det kan en vel svare på om en har noe å komme med, eller overse dersom en mener det ikke er relevant for en. Om en ikke kan lufte påstander om burbruk en har blitt konfrontert med på et hundeforum så vet ikke jeg.

Forøvrig så har visst burmotstanderene her samme syn på bur som meg.

Men du kan da ikke for alvor mene at brukere her inne skal stå for noe andre har sagt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du kan da ikke for alvor mene at brukere her inne skal stå for noe andre har sagt?

Å observere hva andre gjør eller å ha fått forklart av andre hvordan de løser et liv med hunden fullstendig uten bur er ikke det samme som å måtte stå for hva de sier og hva de gjør? Og det finnes sikkert noen som vet hvordan dette løses. Du og andre her inne sier jo at det er folk som drar på utstilling uten bur. Selv ser jeg for meg det som et mareritt å dra f.eks til Vikingeskipet med en hund som skal stilles uten bur. Det var kun et spørsmål og for andre gang, beklager dersom jeg har såret dere.

Trekker meg ut av denne "diskusjonen" da jeg tydeligvis kun skal feiltolkes og kjeppjages.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å observere hva andre gjør eller å ha fått forklart av andre hvordan de løser et liv med hunden fullstendig uten bur er ikke det samme som å måtte stå for hva de sier og hva de gjør? Og det finnes sikkert noen som vet hvordan dette løses. Du og andre her inne sier jo at det er folk som drar på utstilling uten bur. Selv ser jeg for meg det som et mareritt å dra f.eks til Vikingeskipet med en hund som skal stilles uten bur. Det var kun et spørsmål og for andre gang, beklager dersom jeg har såret dere.

Trekker meg ut av denne "diskusjonen" da jeg tydeligvis kun skal feiltolkes og kjeppjages.

(Vet dette ikke var direkte til meg, og jeg kunne kanskje valgt et annet av dine innlegg som quote, men la gå.)

Siden vi er så godt inne med å sette folk i båser:

Burforskjempere: syns det er greit å ha hunden i bur til "hverdags". For noen gjelder dette kun natten, andre kun om dagen, andre igjen kun når hunden må holdes i ro pga unger på besøk, støvsuging osv, eller pga løpetid. Noen syns også en kombinasjon av alle disse grunnene er godt nok for å holde hunden i bur et visst antall timer.

Burmotstandere: Bruker ikke bur til hverdags, kun i spesielle tilfeller. Dvs under transport, på ustillinger/stevner og hos dyrlegen/hvis dyrlegen sier en hund må holdes i ro etter fx en operasjon, og bur er eneste mulighet. Noen bruker bur kun i noen få tilfeller (fx ikke på stevner, men kun under transport/pga dyrlege), andre bruker bur i alle tilfellene.

I denne tråden diskuterer vi unødvendig burbruk, og våre uenigheter rundt hva som kan karakteriseres som unødvendig. Noen mener for eksempel at det er nødvendig å putte en hund i bur under løpetiden pga flere hunder i hus, fordi hunden ikke kan være alene hjemme uten bur, fordi hunden tisser på gulvet om nettene hvis den ikke er i bur, osv, mens burmotstandere mener man bør finne andre løsninger.

Det er absolutt ingen burmotstandere som mener det er galt å bruke bur i bil, eller på stevner, eller pga dyrlege - selv om de kanskje ikke gjør det selv, såpass tør jeg påstå. Hvis du nå kan innordne deg etter hva vi diskuterer i tråden, sånn at vi slipper å skyve det inn i hodet ditt for hvert innlegg vi skriver til deg, vil denne diskusjonen bli mye mer givende for alles parter. :icon_redface:

Edit: endret quoten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i all verden - hva er det vi diskuterer nå?

At Orkidee mener vi er teite som sier at man aldri bruker bur, eller kanskje noen andre som sier det?

Og utstilling har HVA med hverdags-burbruk (normaliseringen og ufarliggjøringen av bur som oppbevaringsplass for en hund) å gjøre?

Er ikke det omtrent det samme som bruk i bil - dvs sikre hunden sin for særlig "fare" utenfor? Se innlegg om Hamar - puddelen som ble riktig så tygget istykker der - kanskje hadde vært kjekt om synderen her IKKE ble drasset runt i hallen i bånd? Kanskje ikke alle hunder synes det er sånn stas å bli utsatt for snusende hunder heeeele tiden, hele dagen - plutselig så "smeller" det, bare?

Eller sett andre veien - hadde den puddelen sluppet å bli slept rundt og dyttet borti alle og enhver hund der, så hadde DEN sluppet å bli lappet sammen etterpå.

Hvis man har et så potensielt farlig/stressende miljø hjemme (dag eller natt) at det forsvarer burbruk på samme måte som på en utstilling eller i en bil - ja, kanskje man må gjøre noe med dèt før man anskaffer en valp/hund?

Eller diskutereres det at man måååå ha bur i bilen, eller at noen faktisk tror at alle har det?

At det er en god måte å sikre hunden på er det selvsagt ingen tvil om, men det er vel bare blåøyd tro at folk flest gjør det.

De fleste har hunden sin løs bak baksetet (slett ikke usikret - baksetet tåler en støyt det også), på gulvet andre steder i bilen (også områder som er dekket av bilenes sikkerhetssoner), ja - flere har dem også totalt usikret, løse over hele. Selvsagt ønsker man at disse også skulle bruke bur på hundene sine, men det har da fortsatt ikke noe som helst med denne burdiskusjonen å gjøre, annet enn at noen faktisk trodde at ALLE har/gjør det.

Det er INGEN her inne som mener at all burbruk er forkastelig, grusomt eller på noen måte fælt. Det man mener er at det er ille at noen bruker bur jevnlig, i normale hjemmesituasjoner, regelmessig i store deler av hundens liv UTEN noen som helst årsak til det annet enn at det er "lettvint" for oss eiere å slippe å ha dyret rundt seg (fordi man ikke gidder, greier, orker å lære den å oppføre seg).

Burbruk som oppbevaring av hund i bil, hos vet'en, på stevner, etc er faktisk de eneste stedene hvor burbruk er helt akseptert av alle her inne (og ganske sikkert de aller fleste). Men det er jo ikke derved sagt at hundene MÅ i bur på disse stedene heller, da..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...