Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar
Det er faktisk veldig vanlig å ha hund løs i bagasjerommet, og jeg tviler på at de fleste hunder er forsikret. Uansett er det ikke alle eiere som nileser forsikringspapirene heller.. Noen har i tillegg så store hunder at det ikke er plass til store nok bur i bilen, eller kanskje de tror det holder med et gitter eller annet skille. Noen tar sjansen på at det går greit, siden sjansen for å bli utsatt for en kollisjon er såpass liten uansett. Fins mange grunner til at folk ikke bruker bur i bil! :x

Hva i alle dager har det å gjøre med å sikre hunden om den er forsikret eller ikke? En grunn til at det er et krav i forsikringen, er jo nettopp fordi det er så mye tryggere for hunden!

Greit nok at sjansen for å bli utsatt for en kollisjon er såpass liten uansett, men man tar da bilbelte på unger selv om faren for kollisjon er liten? Sånn i tilfelle liksom. Hadde jeg hatt mulighet, hadde jeg brukt bur i bil til hunden min, ALLTID. Men nå har jeg ikke bil selv, derfor må jeg gå ut i fra de forutsetninger jeg har i de bilene jeg blir kjørt i, som oftest pickup uten plass til bur i. Så jeg sitter i helspenn under kjøreturer, fordi at hvis vi skulle kræsje med noen, så ville det være min feil, om hunden min døde pga den gikk gjennom frontruten e.l.

Edit: Men så kjører vi kun korte strekker også da, bort til lydighetskurs(som tar 10-15 min å kjøre), eller til toget, eller til veterinæren når vi var der for å chippe. Men ellers så tar jeg jo tog, eller kjører med typen, og han har jo plass til bur i bilen. Så da bruker vi bur når vi kjører langt, og så får bikkja ligge i hele bakdelen av bilen når vi står stille.(det er en 2 seters Spacewagon).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale alle på det sterkeste til å ha hunden i bur i bil. Mange rare argumenter ute å går, for ikke å ha hunden i bur i bil. Men har du for liten bil, så må man rett og slett få seg en større bil. Og uansett, ingen unnskyldning er god nok til å ikke ha hunden sikra i bil.

Jeg mistet min 6 mnd gamle rottweiler valp, 10 november i fjor... etter en trafikkulykke. Sjelden man kolliderer hører jeg noen si. HÆ?

Noen ganger er uhellet ute, sånn er det bare. I mitt tillfelle, skulle moren min passe Balder for meg ei helg, jeg skulle bort. Mamma tok hunden med seg i bilen lørdags formiddag, de skulle kjøre bare et lite stykke, hvor de skulle gå tur og kose seg. Mamma fikk sleng på bilen, den havna i grøfta og rundt på taket. Vinduet på passasjersia ble knust, og Balder som satt usikkra i bilen, sprang ut gjennnom det knuste vinduet, mens mamma satt fast i sikkehetsbeltet, opp ned. Og Balder er borte! Han ble så skremt at han sprang avgårde, og vi klarte aldri å finne han igjen!!!!!!!!! (Jeg har gjort ALT for å finne han, men han er sporløst forsvunnet.)

Senere fant vi merker etter klørne til Balder, i TAKET på bilen.

Men jeg bruker ALDRI bur til hundene mine ellers, kun i bil. Og det syns jeg hundene våre er vel fortjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale alle på det sterkeste til å ha hunden i bur i bil. Mange rare argumenter ute å går, for ikke å ha hunden i bur i bil. Men har du for liten bil, så må man rett og slett få seg en større bil. Og uansett, ingen unnskyldning er god nok til å ikke ha hunden sikra i bil.

Jeg mistet min 6 mnd gamle rottweiler valp, 10 november i fjor... etter en trafikkulykke. Sjelden man kolliderer hører jeg noen si. HÆ?

Noen ganger er uhellet ute, sånn er det bare. I mitt tillfelle, skulle moren min passe Balder for meg ei helg, jeg skulle bort. Mamma tok hunden med seg i bilen lørdags formiddag, de skulle kjøre bare et lite stykke, hvor de skulle gå tur og kose seg. Mamma fikk sleng på bilen, den havna i grøfta og rundt på taket. Vinduet på passasjersia ble knust, og Balder som satt usikkra i bilen, sprang ut gjennnom det knuste vinduet, mens mamma satt fast i sikkehetsbeltet, opp ned. Og Balder er borte! Han ble så skremt at han sprang avgårde, og vi klarte aldri å finne han igjen!!!!! (Jeg har gjort ALT for å finne han, men han er sporløst forsvunnet.)

Senere fant vi merker etter klørne til Balder, i TAKET på bilen.

Men jeg bruker ALDRI bur til hundene mine ellers, kun i bil. Og det syns jeg hundene våre er vel fortjent.

Fryktelig trist historie. Støtter at man bør bruke bur i bil, og støtter at man ikke trenger å gjøre det ellers. Selv bruker vi apostlenes hester for å komme frem, eller offentlig transport.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale alle på det sterkeste til å ha hunden i bur i bil. Mange rare argumenter ute å går, for ikke å ha hunden i bur i bil. Men har du for liten bil, så må man rett og slett få seg en større bil. Og uansett, ingen unnskyldning er god nok til å ikke ha hunden sikra i bil.

Hvordan mener du da at jeg skal få forflyttet meg selv og hunden, når det ikke er plass til bur i en pickup, jeg ikke har sertifikat selv, og ikke kjenner noen andre som kan kjøre? Be sjefene mine om å kjøpe ny bil fordi jeg vil ha hunden i bur når de kjører meg rundt om kring? Ta taxi på lydighetskurs? Bli venner med folk bare for at de skal kjøre meg og hunden rundt omkring?

Selvfølgelig skal jeg ta sertifikat. Tror jeg. Jeg er ikke lenger sikker på om jeg tør å ha ansvaret for en så stor drapsmaskin i mine hender. Og da kan jeg jo evt flytte meg selv og hunden slik jeg vil. Men inntil det, må jeg ta hensyn til andre også.

Jeg er 100% for å bruke bur på hund i bil. Men jeg kan se at det ikke er mulig alltid.

Fryktelig trist historie. Støtter at man bør bruke bur i bil, og støtter at man ikke trenger å gjøre det ellers. Selv bruker vi apostlenes hester for å komme frem, eller offentlig transport.

Det er jeg enig i, veldig trist historie.

Men hva når man ikke kan bruke apostlenes hester, fordi det ville ta lenger tid å gå til kurs enn man har til rådighet mellom jobb og kurset? Skal man da la være å gå på kurs og ikke få oppdratt hunden sin skikkelig? (nei, det går ikke busser her oppi gokk).

edit: og hva hvis den offentlige transporten kræsjer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva når man ikke kan bruke apostlenes hester, fordi det ville ta lenger tid å gå til kurs enn man har til rådighet mellom jobb og kurset? Skal man da la være å gå på kurs og ikke få oppdratt hunden sin skikkelig? (nei, det går ikke busser her oppi gokk).

edit: og hva hvis den offentlige transporten kræsjer?

Tja, second best? Sele du kan ha med overalt? Spenne fast bur i baksetet på bilen i stedet for bagasjerom, er det tilrådelig? Aner ikke dessverre. Hvis jeg et øyeblikk skal konsentrere meg om å tenke logisk, burde det være tryggere å ha hunden ved beina bak forsetet? Uff, spør ikke meg, spør noen som har bil og bur.

Hvis den offentlige transporten virker *kræsjer*, da antar jeg vi sliter alle sammen. Hverken passasjerer, barnevogner, bagasje eller rullestoler er spent fast på buss, trikk, t-bane eller tog. Om jeg hadde tatt med et bærbart bur på buss ville det vel strengt tatt vært livsfarlig for alle rundt, kanskje enda verre enn to flygende bulldoger. Så her er det bare å krysse fingrene og satse på at Oslo sporveier lærer opp skikkelige sjåfører. Nå skal det jo litt til å møte kollisjonsting som slår buss, trikk, tog eller t-bane da. Blir som regel verst for den vi kræsjer med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan mener du da at jeg skal få forflyttet meg selv og hunden, når det ikke er plass til bur i en pickup, jeg ikke har sertifikat selv, og ikke kjenner noen andre som kan kjøre? Be sjefene mine om å kjøpe ny bil fordi jeg vil ha hunden i bur når de kjører meg rundt om kring? Ta taxi på lydighetskurs? Bli venner med folk bare for at de skal kjøre meg og hunden rundt omkring?

Selvfølgelig skal jeg ta sertifikat. Tror jeg. Jeg er ikke lenger sikker på om jeg tør å ha ansvaret for en så stor drapsmaskin i mine hender. Og da kan jeg jo evt flytte meg selv og hunden slik jeg vil. Men inntil det, må jeg ta hensyn til andre også.

Jeg er 100% for å bruke bur på hund i bil. Men jeg kan se at det ikke er mulig alltid.

Det er jeg enig i, veldig trist historie.

Men hva når man ikke kan bruke apostlenes hester, fordi det ville ta lenger tid å gå til kurs enn man har til rådighet mellom jobb og kurset? Skal man da la være å gå på kurs og ikke få oppdratt hunden sin skikkelig? (nei, det går ikke busser her oppi gokk).

edit: og hva hvis den offentlige transporten kræsjer?

Hva DU velger å gjøre er DIN sak. Men jeg kjører ALDRI noe sted, hvis jeg ikke kan sikre hundene mine. Enten i bur el. sele.

Det skal ikke alltid være lett, men jeg har tenkt som så, at siden JEG absolutt vil ha hund, så er det MIN oppgave å sørge for at hundene har det trygt og godt. Veldig ofte må planer endres, rutiner legges om osv.. osv.. men sånn er det nå en gang å ha hund. Og jeg er ikke tjukk av penger, men nå i sommer når jeg plutselig fikk en til hund i hus. Og plutselig hadde TO SVÆRE Rottiser. Ja, da måtte jeg omorganisere en hel masse, avlyse planer osv, mye styr, men jeg måtte ha større bil, for å få plass til bur til begge. Og da tok jeg de grepene som var nødvendig å gjøre, for at jeg skulle kunne ha to hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må jeg faktisk si meg enig med de som er for sikring av hund i bil. Vi har bur til Cesar i bilen (VW Touran) og velger da å kjøre med takboks på bilen grunnet mindre plass enn å ha han løs i bilen. Og han er liten, kunne sikkert hatt han hos gutta i baksetet, men vi velger bur.

Nå er det slik at til tross for at vi har en ok bil og ikke ræva fyll av penger er vi nødt til å selge bilen og kjøpe en VW Caravelle om ca 3 år når vi har planer om å kjøpe sambo sin drømmehund. En American Akita. Det blir rett og slett for liten plass i bilen vi har med meg, sambo, våre to gutter og to hunder.

Dette er jo selvsagt ikke noe man MÅ gjøre, men jeg vil ha stor nok bil så vi kan sikre hundene i bur i tilfelle det skulle skje noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør dere med en hund som er livredd i både bur og sele og du fortsatt er avhengig av å kunne kjøre bil med den da?

Jeg skjønner at vi har vært utrolig uansvarlige med Charlie som ikke har tvunget ham inn i et bilbur i fem år av livet hans...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør dere med en hund som er livredd i både bur og sele og du fortsatt er avhengig av å kunne kjøre bil med den da?

Jeg skjønner at vi har vært utrolig uansvarlige med Charlie som ikke har tvunget ham inn i et bilbur i fem år av livet hans...

Hadde det vært min hund og man absolutt ville sikre den i bur i bilen, noe jeg personlig mener er best, så hadde jeg sakte men sikkert lært den til å sitte i bur. Kankje begynne med burtrening inne så han følte seg tryggere.

:icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært min hund og man absolutt ville sikre den i bur i bilen, noe jeg personlig mener er best, så hadde jeg sakte men sikkert lært den til å sitte i bur. Kankje begynne med burtrening inne så han følte seg tryggere.

Duh. Det ble selvsagt forsøkt å tilvenne ham bur...

Problemet var at Charlie (før sambo tok han over) satte seg fast i sprinklene på bilburet med strupehalsbånd en gang da han var liten, og han ble nesten kvalt og fikk fulstendig panikk. Han var veldig redd for bur etter det, selv etter gjentatte forsøk på å trene ham til å trives der inne. Hunden var pissredd, og det var helt uaktuelt å putte ham i noe bur, men bil måtte han kjøre alikevel.

Var det uansvarlig?

Problemet har løst seg nå. Det var utrolig nok en Töddel som skulle til, og det på nesten magisk vis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Duh. Det ble selvsagt forsøkt å tilvenne ham bur...

Problemet var at Charlie (før sambo tok han over) satte seg fast i sprinklene på bilburet med strupehalsbånd en gang da han var liten, og han ble nesten kvalt og fikk fulstendig panikk. Han var veldig redd for bur etter det, selv etter gjentatte forsøk på å trene ham til å trives der inne. Hunden var pissredd, og det var helt uaktuelt å putte ham i noe bur, men bil måtte han kjøre alikevel.

Var det uansvarlig?

Problemet har løst seg nå. Det var utrolig nok en Töddel som skulle til, og det på nesten magisk vis.

:icon_redface: Sorry da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke "ta" meg! Jeg var bare "the messenger" som brakte informasjon om hva som kunne være årsaker til at noen ikke sikrer hunder i bil. Jeg kjører praktisk talt alltid med mine hunder i bur. Bare sånn at vi ikke får noen misforståelser her. :icon_redface: Noen ganger hender det selvsagt vi sitter på med noen av en eller annen grunn, og ikke bruker bur da, men de små sjansene er jeg villig til å ta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør dere med en hund som er livredd i både bur og sele og du fortsatt er avhengig av å kunne kjøre bil med den da?

Jeg skjønner at vi har vært utrolig uansvarlige med Charlie som ikke har tvunget ham inn i et bilbur i fem år av livet hans...

Pleier dere å tenke over hvor dere plasserer Charlie da? For jeg har gått og fundert på det. Når man havner i situasjoner hvor bikkja må i bil, men du har ingen sikring. Burde ikke da det sikreste stedet være på gulvet bak forsetet eller passasjersetet, eller er jeg helt på jordet? Jeg har også lurt på om bur til hund kun er sikkerhet for mennesker, eller om det faktisk er større sjanse for å overleve for en hund også. Nå snakker jeg om ordentlig kræsj, ikke stikke av-situasjoner. Noen som vet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pleier dere å tenke over hvor dere plasserer Charlie da? For jeg har gått og fundert på det. Når man havner i situasjoner hvor bikkja må i bil, men du har ingen sikring. Burde ikke da det sikreste stedet være på gulvet bak forsetet eller passasjersetet, eller er jeg helt på jordet? Jeg har også lurt på om bur til hund kun er sikkerhet for mennesker, eller om det faktisk er større sjanse for å overleve for en hund også. Nå snakker jeg om ordentlig kræsj, ikke stikke av-situasjoner. Noen som vet?

Er vel bare noen få typer helsveisede bilbur som er "sikre" nok til å ha en avgjørende betydning.

Så engang en krasjtestfilm med hund i bil. Den sikreste plassen i en vanlig personbil var bak fremsetene, på gulvet.

I Caddy`n, bikkjebilen, har jeg helsveiset drog av et bur, men i Land Roverne bruker vi kun bur av typen de har på FK.

Føler det er trygt nok fordi det er store, solide biler. Mulig jeg lurer meg selv litt der ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pleier dere å tenke over hvor dere plasserer Charlie da?

Charlie misliker sterkt å kjøre bil pga av hendelsen jeg skrev om litt lengre opp. Han synes det er dritekkelt rett og slett. Selv om han er blitt mye bedre. Så han har fått velge selv han. Var vi to i bilen så satt han i baksetet, om det bare var sjåføren så satt han i passasjersetet. Det er de to alternativene han var minst miserabel med, så da tok vi hensyn til han først og fremst.

Dar vi fikk stasjonsvognen lå han løs bak med sånn gitter ved baksetene slik at han ikke fikk til å kravle over.

Han er i bur i bilen nå, bare så det er sagt. :icon_redface:

Det som skulle til var å ligge ved siden av Töddel (som lå i bur) i ca et halvår. Etter Töddel ble avlivet var buret plutselig ok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel bare noen få typer helsveisede bilbur som er "sikre" nok til å ha en avgjørende betydning.

Så engang en krasjtestfilm med hund i bil. Den sikreste plassen i en vanlig personbil var bak fremsetene, på gulvet.

I Caddy`n, bikkjebilen, har jeg helsveiset drog av et bur, men i Land Roverne bruker vi kun bur av typen de har på FK.

Føler det er trygt nok fordi det er store, solide biler. Mulig jeg lurer meg selv litt der ?

Den filmen, den var uten bur regner jeg med? Om det å lure seg selv, så tenker jeg vel at et med et front til front kræsj på 80 km/t så skal det vel godt gjøres for noen hunder å overleve. Det var ikke noe oppfordring til å droppe bur altså, men kanskje en liten enighet om at man skal sikre seg så godt en kan, men enkelte ting kan man strengt tatt aldri sikre seg mot. Flyfobier er det drøssevis av oss som har, men de fleste kjører bil uten glimt av redsel, enda det dør hundrevis i trafikken hvert år. Pussig det der. Beklager OT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Charlie misliker sterkt å kjøre bil pga av hendelsen jeg skrev om litt lengre opp. Han synes det er dritekkelt rett og slett. Selv om han er blitt mye bedre. Så han har fått velge selv han. Var vi to i bilen så satt han i baksetet, om det bare var sjåføren så satt han i passasjersetet. Det er de to alternativene han var minst miserabel med, så da tok vi hensyn til han først og fremst.

Dar vi fikk stasjonsvognen lå han løs bak med sånn gitter ved baksetene slik at han ikke fikk til å kravle over.

Han er i bur i bilen nå, bare så det er sagt. :icon_redface:

Det som skulle til var å ligge ved siden av Töddel (som lå i bur) i ca et halvår. Etter Töddel ble avlivet var buret plutselig ok.

Stakkars liten. Mulig jeg er vokst opp sånn skikkelig på bygda, men det er først de siste årene jeg har fått med meg at det er en dødssynd å kjøre uten bur. Jeg er vokst opp med hunder som ligger på fanget, og hunder på gulvet. Den dagen jeg blir rik og kjøper bil skal jeg kjøpe to bur altså. Men på grunn av hva jeg er vant med greier jeg ikke helt å reagere med enorm indignasjon på at en livredd hund ikke sitter i bur i bilen. Sånn følelsesmessig altså. Det sikkerhetsmessige er jeg fullt klar over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars liten.

Han er som sagt blitt bedre. Men ja, lille teite pingla.

Men på grunn av hva jeg er vant med greier jeg ikke helt å reagere med enorm indignasjon på at en livredd hund ikke sitter i bur i bilen. Sånn følelsesmessig altså. Det sikkerhetsmessige er jeg fullt klar over.

Det er det jeg mener også. Det ble liksom framstilt som om at det er totalt uansvarlig å ikke sikre hund i bil, at det er latskap, manglende vilje eller noe sånt. Sånn skal man aaaaldri gjøre! I vårt tilfelle var det ikke så enkelt. Vi skulle gjerne ha puttet ham i bur vi, men alt i alt var det nok bedre for ham å sitte usikret. Så fikk vi heller leve med konsekvensen av det i en evt ulykke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OOOOOOOH..Idag fortalte et par demoner meg at det er nok best å sette en stk napolitansk i bur.

Armlenet på skinnsofaen var revet helt av da det er glidelås på det,2 puter totalt ødelagt,og en vanlig sovepute pisset på og revet delvis i filler.

Høhø...men jeg hadde kasta alle lekene ut jeg,da jeg vaska og dyra var ute...Så kanskje ikke så rart han kjeda seg!

Mulig han blir forvist til gangen..løøøp å kjøp ikeagrind!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, man må ikke ha bur på utstilling. Men hvis man f eks har med flere hunder som skal stilles kan man ikke belage seg på at tilskuerne passer de som ikke er i ringen. Men selv om jeg har med bare en hund så har jeg med bur. Dette fordi jeg vil ha et sted hvor hunden kan skjermes så mye som mulig. Utstilling er kjempespennende og da kan det bli litt vanskelig å slappe av, og da kan jeg legge hunden i buret når hun begynner å bli sliten.

Ser du ikke har svart meg direkte, men du har kommet med det svaret jeg var ute etter. Leser også i andre svar at det er folk som velger å dra på utstilling uten bur og at disse hundene både blir tråkket på, glefset etter osv. Altså drar sikkert de folka som sier at de aldri bruker bur noen sinne på utstilling uten bur.

Sjokkert over hvordan folk opptrer her. Om en ikke kan trekke inn kommentarer/utsagn en har hørt andre steder for å se om noen kan svare på de så ser jeg ikke vitsen med et forum som er åpent for alle! Gud hvor kjedelig det hadde blitt om innlegg nr 1 skulle diktere hva en kan diskutere/spørre om/snakke om.

Tydeligvis mange som er hårsåre og sure, er vel ikke noe å ta på vei for dersom det ikke gjelder noen her inne i det hele tatt. Mitt første innlegg var ikke ment som noen krass kritikk, men et spørsmål. Og det kan en vel svare på om en har noe å komme med, eller overse dersom en mener det ikke er relevant for en. Om en ikke kan lufte påstander om burbruk en har blitt konfrontert med på et hundeforum så vet ikke jeg.

Forøvrig så har visst burmotstanderene her samme syn på bur som meg.

Og tilslutt beklager jeg om noen det ikke kom godt nok frem i mitt første innlegg at det var et enkelt spørsmål uten brodd.

Fin helg til dere alle :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser du ikke har svart meg direkte, men du har kommet med det svaret jeg var ute etter. Leser også i andre svar at det er folk som velger å dra på utstilling uten bur og at disse hundene både blir tråkket på, glefset etter osv. Altså drar sikkert de folka som sier at de aldri bruker bur noen sinne på utstilling uten bur.

Hæ? Også min hund risikerer å bli tråkka på osv selv om jeg har med bur. Hun ligger ikke der mer enn i korte stunder for å få litt pauser (som jeg har forklart tidligere). Hadde hun ikke luktet så godt så er det slett ikke sikkert at jeg hadde brydd meg om å ta med bur i det hele tatt. Går helt fint an å dra på utstilling uten bur - i alle fall hvis man har med bare en hund. Logistikken kan bli et problem om man har flere hunder og ikke noen til å hjelpe seg.

Sjokkert over hvordan folk opptrer her. Om en ikke kan trekke inn kommentarer/utsagn en har hørt andre steder for å se om noen kan svare på de så ser jeg ikke vitsen med et forum som er åpent for alle! Gud hvor kjedelig det hadde blitt om innlegg nr 1 skulle diktere hva en kan diskutere/spørre om/snakke om.

Tydeligvis mange som er hårsåre og sure, er vel ikke noe å ta på vei for dersom det ikke gjelder noen her inne i det hele tatt. Mitt første innlegg var ikke ment som noen krass kritikk, men et spørsmål. Og det kan en vel svare på om en har noe å komme med, eller overse dersom en mener det ikke er relevant for en. Om en ikke kan lufte påstander om burbruk en har blitt konfrontert med på et hundeforum så vet ikke jeg.

Forøvrig så har visst burmotstanderene her samme syn på bur som meg.

Men du kan da ikke for alvor mene at brukere her inne skal stå for noe andre har sagt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du kan da ikke for alvor mene at brukere her inne skal stå for noe andre har sagt?

Å observere hva andre gjør eller å ha fått forklart av andre hvordan de løser et liv med hunden fullstendig uten bur er ikke det samme som å måtte stå for hva de sier og hva de gjør? Og det finnes sikkert noen som vet hvordan dette løses. Du og andre her inne sier jo at det er folk som drar på utstilling uten bur. Selv ser jeg for meg det som et mareritt å dra f.eks til Vikingeskipet med en hund som skal stilles uten bur. Det var kun et spørsmål og for andre gang, beklager dersom jeg har såret dere.

Trekker meg ut av denne "diskusjonen" da jeg tydeligvis kun skal feiltolkes og kjeppjages.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å observere hva andre gjør eller å ha fått forklart av andre hvordan de løser et liv med hunden fullstendig uten bur er ikke det samme som å måtte stå for hva de sier og hva de gjør? Og det finnes sikkert noen som vet hvordan dette løses. Du og andre her inne sier jo at det er folk som drar på utstilling uten bur. Selv ser jeg for meg det som et mareritt å dra f.eks til Vikingeskipet med en hund som skal stilles uten bur. Det var kun et spørsmål og for andre gang, beklager dersom jeg har såret dere.

Trekker meg ut av denne "diskusjonen" da jeg tydeligvis kun skal feiltolkes og kjeppjages.

(Vet dette ikke var direkte til meg, og jeg kunne kanskje valgt et annet av dine innlegg som quote, men la gå.)

Siden vi er så godt inne med å sette folk i båser:

Burforskjempere: syns det er greit å ha hunden i bur til "hverdags". For noen gjelder dette kun natten, andre kun om dagen, andre igjen kun når hunden må holdes i ro pga unger på besøk, støvsuging osv, eller pga løpetid. Noen syns også en kombinasjon av alle disse grunnene er godt nok for å holde hunden i bur et visst antall timer.

Burmotstandere: Bruker ikke bur til hverdags, kun i spesielle tilfeller. Dvs under transport, på ustillinger/stevner og hos dyrlegen/hvis dyrlegen sier en hund må holdes i ro etter fx en operasjon, og bur er eneste mulighet. Noen bruker bur kun i noen få tilfeller (fx ikke på stevner, men kun under transport/pga dyrlege), andre bruker bur i alle tilfellene.

I denne tråden diskuterer vi unødvendig burbruk, og våre uenigheter rundt hva som kan karakteriseres som unødvendig. Noen mener for eksempel at det er nødvendig å putte en hund i bur under løpetiden pga flere hunder i hus, fordi hunden ikke kan være alene hjemme uten bur, fordi hunden tisser på gulvet om nettene hvis den ikke er i bur, osv, mens burmotstandere mener man bør finne andre løsninger.

Det er absolutt ingen burmotstandere som mener det er galt å bruke bur i bil, eller på stevner, eller pga dyrlege - selv om de kanskje ikke gjør det selv, såpass tør jeg påstå. Hvis du nå kan innordne deg etter hva vi diskuterer i tråden, sånn at vi slipper å skyve det inn i hodet ditt for hvert innlegg vi skriver til deg, vil denne diskusjonen bli mye mer givende for alles parter. :icon_redface:

Edit: endret quoten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i all verden - hva er det vi diskuterer nå?

At Orkidee mener vi er teite som sier at man aldri bruker bur, eller kanskje noen andre som sier det?

Og utstilling har HVA med hverdags-burbruk (normaliseringen og ufarliggjøringen av bur som oppbevaringsplass for en hund) å gjøre?

Er ikke det omtrent det samme som bruk i bil - dvs sikre hunden sin for særlig "fare" utenfor? Se innlegg om Hamar - puddelen som ble riktig så tygget istykker der - kanskje hadde vært kjekt om synderen her IKKE ble drasset runt i hallen i bånd? Kanskje ikke alle hunder synes det er sånn stas å bli utsatt for snusende hunder heeeele tiden, hele dagen - plutselig så "smeller" det, bare?

Eller sett andre veien - hadde den puddelen sluppet å bli slept rundt og dyttet borti alle og enhver hund der, så hadde DEN sluppet å bli lappet sammen etterpå.

Hvis man har et så potensielt farlig/stressende miljø hjemme (dag eller natt) at det forsvarer burbruk på samme måte som på en utstilling eller i en bil - ja, kanskje man må gjøre noe med dèt før man anskaffer en valp/hund?

Eller diskutereres det at man måååå ha bur i bilen, eller at noen faktisk tror at alle har det?

At det er en god måte å sikre hunden på er det selvsagt ingen tvil om, men det er vel bare blåøyd tro at folk flest gjør det.

De fleste har hunden sin løs bak baksetet (slett ikke usikret - baksetet tåler en støyt det også), på gulvet andre steder i bilen (også områder som er dekket av bilenes sikkerhetssoner), ja - flere har dem også totalt usikret, løse over hele. Selvsagt ønsker man at disse også skulle bruke bur på hundene sine, men det har da fortsatt ikke noe som helst med denne burdiskusjonen å gjøre, annet enn at noen faktisk trodde at ALLE har/gjør det.

Det er INGEN her inne som mener at all burbruk er forkastelig, grusomt eller på noen måte fælt. Det man mener er at det er ille at noen bruker bur jevnlig, i normale hjemmesituasjoner, regelmessig i store deler av hundens liv UTEN noen som helst årsak til det annet enn at det er "lettvint" for oss eiere å slippe å ha dyret rundt seg (fordi man ikke gidder, greier, orker å lære den å oppføre seg).

Burbruk som oppbevaring av hund i bil, hos vet'en, på stevner, etc er faktisk de eneste stedene hvor burbruk er helt akseptert av alle her inne (og ganske sikkert de aller fleste). Men det er jo ikke derved sagt at hundene MÅ i bur på disse stedene heller, da..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...