Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar

jeg gadd ikke sitere den jeg svarte, fordi innlegget lå rett ovenfor mitt. men kim &co snakket på at bikkja trengte en halvtime på å snu seg i et lite bur, så da sa jeg at bikkja mi fint kan gå runder i sitt bur. Altså ingen problemer med å snu seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg gadd ikke sitere den jeg svarte, fordi innlegget lå rett ovenfor mitt. men kim &co snakket på at bikkja trengte en halvtime på å snu seg i et lite bur, så da sa jeg at bikkja mi fint kan gå runder i sitt bur. Altså ingen problemer med å snu seg.

Nei, da er det sikkert flott.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har denne burdiskusjonen stoppa opp helt eller...?

Ingen som føler for å utdype fenomenet burbruk mer..? For eller imot..?

Burmotstander som jeg er (bur med lukket dør, i heimen), så kan jeg likevel egentlig forstå f.eks PshycoLynx, som prøver å ikke bruke bur om natta, men som opplever at hunden stresser rundt og ikke roer seg. At den da roer seg og sover hele natta i buret, viser at hunden ikke akkurat lider av å sove der. Men jeg er for at hundeeiere PRØVER så godt de kan å unngå å bruke bur til hunden, eller bruke det minst mulig. Men må de, så må de.. sjøl om det kan være vanskelig for oss motstandere å forstå nødvendigheten i det.

Jeg har en venninne, hvis hund sover i bur om natta. Ho sier at den går frivillig inn når den blir trøtt om kvelden, og hunden sover hele natta uten en lyd. Nå skal det sies at jeg var kraftig imot at ho begynte med bur til valpen da ho fikk den for et år sia, men oppdretterne anbefalte henne å bruke bur om natta, og da gjorde ho det. Vi hadde noen heftige diskusjoner på den tida, og hadde lett blitt uvenner, hvis det ikke hadde vært for at ho ellers er ei veldig trivelig dame.. :wub: Ho har aldri brukt bur til tidligere hunder, men valgte denne gangen å følge oppdretterenes anbefalinger, da ho kjøpte en rase som ho ikke visste om før jeg fortalte henne om den. Ho har forøvrig fått drømmehunden sin. :)

En hundeinstruktør jeg kjenner sier at hunden hans kommer og henter han, hvis han ikke lukker burdøra om kvelden. Hunden har selv innført fast "leggetid", og roer seg ikke hvis ikke døra blir lukket.

Greitt nok, men det jeg lurer på er om det var nødvendig å begynne med bur om natta i utgangspunktet.. <_<

Den hunden er også i bur hele dagen når eierne er på jobb. Det blir mange timer i bur, og jeg tror nok at hunden hadde trivdes bedre med åpen burdør, hvis den hadde blitt vant til det fra starten av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker mye over akkurat det med bur om dagen. Passer en hund denne helga, hun er vandt med bur om natta. Nå har jeg henne med på nattevakt, og har logisk nok ikke bur til henne her. Hvor er hunden? Joda, hun sover søtt i saccoen bak meg. Nå ligger riktignok min egen hund i bur for anledningen, siden vi sitter på et 10 kvm stort rom, med en sovende guttunge, masse maskiner og greier, og min hund er ikke i form, så leking og herjing er ikke aktuelt. De hadde fint roa seg løse sammen, men siden jeg reiser meg opp rimelig ofte, så kan ikke knøtt ligge oppå meg som hun vil, og når da besøkshunden har tatt saccoen så søker hun til buret (som er forlite til den andre).

Jeg skjønner ikke hvorfor folk som "aldri har brukt bur til tidligere hunder" går og kjøper seg bur uten grunn, altså uten at det oppstår et virkelig problem som kan løses med bur i en periode. "Oppdretter anbefalte..." den er standard. Vel, jeg kjøper ikke den jeg, ikke av folk som har hatt hunder før. Førstegangseiere ja, greit nok, jeg skjønner at oppdretters ord er "lov" for mange. Min oppdretter og anbefalte at hunden skal kunne ligge i bur om natta, og knøtt kan ligge i bur hun, ikkeno problem, men hver natt? Neitakk. Jeg har et reelt behov for bur til hunden på jobb i enkelte tilfeller, så da må jeg ha det. Men hjemme så brukes bur kun til besøkshunder som er vant med bur. Skal de være hos meg over lang tid, så fader vi ut burbruken.

Men joda, jeg skjønner i grunnen poenget med at man vil sove om natta. Helt klart. Personlig hadde jeg nok lett etter en annen løsning enn bur for å bevare nattesøvnen. Then again, jeg har aldri hatt en hund jeg har følt at det har vært greit med bur som en permanent løsning, på. Får jeg det, så endrer jeg nok mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg hadde valpen så kjøpte jeg bur, og trente noe på at hu sku være i det... Treninga foregikk vel kanskje 5 min om dagen. Jeg satte henne aldri i bur for å tvangsroe henne. Dette var nok fordi jeg så hvor lønnsomt det kunne være at hunden kunne takle å være i bur om det ble "krisetilfeller". Som med Buffy'n min som raserte halve huset en periode etter vi flyttet. Jeg kjøpte bur til henne, puttet henne inn, men hu møtte oss i døra uansett. Hu taklet ikke å være stengt inne i bur hjemme! (nei, det er faktisk ikke alle hunder som takler dette sånn helt uten videre).

Nå fant jeg fort en annen løsning på Buffy, og buret ble solgt tvert. Hu hadde kun bur i bilen.

På valpen hadde jeg altså bur, og planen var å bare lære henne at bur kan funke, men absolutt ikke bruke det permanent, hverken på dagtid, natt-tid, når vi var borte eller hva som helst. Kun ha det i "krisetilfeller".

Så kom Bridie til meg. Hu har vært vandt med bur siden hu var valp. På natterstid har vi nå fått bevis på at hu ikke roer seg uten å ligge i buret med stengt dør. Dette fordi hu var vandt med det fra valpetid. Hu bare går og går og maser og stresser om hu ikke blir "stengt inne".

JEG hadde nok ikke trent hunden til dette fra den var valp. Men siden jeg overtok en voksen hund som har dette godt innarbeidet i kroppen, så fortsatte jeg med det, for det beste for både hund og oss.

På denne måten har jeg også fått sett at det er ikke svart/hvitt i burverden... Jeg var iherdig motstander før jeg også :wub:

Og for å ha sagt det... de tre ukene jeg hadde Luna valpen sov i aldri i bur på natta. Buret stod på stua. På natta sov hu i senga si ved siden av senga mi. Jeg tror hu var i buret totalt 1 t på de tre ukene hu var hos meg.... og det mens hu sov.

Men, jeg tenker på en ting. Dette blir vel mer et spørsmål... Dere som bruker bur KUN på utstillinger (eller i krisetilfeller, som vi er blitt enige om før). Når dere får en ny valp, så antar jeg den er med på utstiling innimellom, og kanskje sover i bur sammen med de voksne mens dere er der. Ser dere ikke at dette er ypperlig burtrening for en liten valp?

Mens andre som aldri er på utstilling kanskje bruker den korte tiden hjemme til å sette hunden i bur for å lære den til at bur er ok? Nå aner ikke jeg hvor ofte dere er på utstilling, og hvor ofte hunden da må sitte i bur mens dere er det, men sjansen er vel stor for at iallefall sånn som min burtrening med Luna, blir færre timer i bur enn hunder på utstilling? eller? Jeg bare er nysgjerrig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kom Bridie til meg. Hu har vært vandt med bur siden hu var valp. På natterstid har vi nå fått bevis på at hu ikke roer seg uten å ligge i buret med stengt dør. Dette fordi hu var vandt med det fra valpetid. Hu bare går og går og maser og stresser om hu ikke blir "stengt inne".

Ikke for å henge ut deg nå, men at Bridie faktisk ikke greier å roe seg om natta uten å være i bur er jo et glimrende eksempel på hva som skjer når man ukritisk putter valpen i bur fra den er liten...

Mens andre som aldri er på utstilling kanskje bruker den korte tiden hjemme til å sette hunden i bur for å lære den til at bur er ok? Nå aner ikke jeg hvor ofte dere er på utstilling, og hvor ofte hunden da må sitte i bur mens dere er det, men sjansen er vel stor for at iallefall sånn som min burtrening med Luna, blir færre timer i bur enn hunder på utstilling? eller? Jeg bare er nysgjerrig :icon_redface:

Burtrening får man helt automatisk når man kjører bil, det... det er faktisk ikke noe jeg TRENER på. Vi bare gjør det.

Dersom jeg skal oppsummere alle de gangene jeg har vært NØDT til å bruke bur til hund (hos veterinær, på hotell, borte hos folk, når jeg vasker, gjør andre ting, har besøk etc som gjerne er de tingene folk trekker fram som årsaker til å trene på bruk av bud), siden jeg var liten og vi hadde vår første hund, dvs i løpet av 38 år (jeg var 3 år da første hund kom i hus) og omfatter et antall av 8 hunder, så utgjør det hele 0 ganger faktisk... Jeg har aldri hatt behov for å ha hund i bur verken på hotell, hos veterinær, borte på besøk, når jeg vasker, når jeg sover, når jeg er borte på jobb, når jeg er lei, når folk som er redd hund eller allergis kommer på besøk (vel - jeg har ikke venner som ikke liker og kan omgås hund) etc etc etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg glemte å si at venninna mi jobber hovedsaklig som nattevakt, og der må ho av og til ha hunden i bur på kontoret sitt, når ho må ha den med på jobb. Det var vel egentlig hovedgrunnen til at ho begynte med bur..

At det forsvarer å ha hunden i bur på natta når ho er hjemme, kan jeg ikke forstå, men men..som sagt...vi diskuterte heftig.. <_< Venninna mi påstår at da er hunden så vant til å være i bur på natta, at den roer seg når ho er på jobb som nattevakt, og ellers når ho jobber på dagtid. Hunden er egentlig sjelden med henne på jobb.

Vi er endel på utstillinger, og da er hundene veeldig sjelden i stoffburet til Albin. Så og si aldri, faktisk. Som før vist, så fungerer det nå mest som buffet-bord for medbrakt mat. :blink:

Vi bruker de kjekke valpegrindene til Oliver's, og har hundene tett inntil oss, så de kan følge med på alt som skjer rundt dem, eller de kan slappe av og sove litt. Grindene er for å hindre hundene i å gå bort fra oss, og for å beskytte de mot andre hunder og utstillere i trengselen som er på utstillinger. Men de blir også ofte tatt ut av grindene, så de kan ligge ved beina våre, og de blir ofte lufta utendørs for nødvendige ærender. Det varierer hvor mye de er i grindene på en utstilling.

Jeg synes ikke det er riktig å sammenligne utstillingshunder som ligger i bur noen få timer noen helger i året, med hunder som ligger i bur både om natta og på dagtid når eierene er på jobb, eller vil ha fred for hundene..

Nå skal jeg ut i skisporet for å avreagere.. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To ganger det siste året har min hund vært nødt til å ligge i bur i forbindelse med veterinærbesøk. Begge gangene har det gått helt strålende, til tross for at han aldri har ligget i noe annet enn bilbur tidligere.

Begge gangene hadde han styret fælt inni buret for å få dandert tepper og puter slik at det ble som han ville, før han la seg ned på siden, med teppene under hodet og full utsikt ut i rommet der alt det spennende skjedde. Slik lå han begge gangene jeg kom for å hente han, og alle snakket om lilla "diva'n" i buret...

Hadde jeg hatt litt lavere terskel for burbruk hadde garantert denne lille j***len av en valp tilbrakt en del tid i buret. Han måtte stadig tvangsroes, og buret hadde jo vært en kjempelettvindt løsning... Jeg valgte i stedet å bruke tid på å lære han ro, lære at det ikke er lov å løpe oppunder taklistene eller hoppe over salongbordet for å komme til den beste plassen i sofaen. Og jammen... etter kort tid så fikk jeg en hund som stort sett ligger med alle 4 beina i været når vi er inne, enten det er på kjøkkenet, stua eller soverommet...

Jeg gjennomførte også Ida's lille prosjekt her, hvor mye flytter han seg i løpet av 2 tilfeldig valgte timer på døgnet? Jeg ble egentlig litt overrasket jeg, over hvor ofte han flyttet seg, hunden jeg mener er så rolig inne. Han lå litt på "huset sitt" (faktisk egentlig ett bur (skrekk og gru) i tre, som jeg har tatt av dørene på. Her er det fin liggeplass på taket), for så å flytte seg ned på gulvet. Etter en stund la han seg i lenestolen min (som han ser på som SIN) før han flyttet seg til senga si...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lest alle innleggene, men jeg vil komme med mine burerfaringer.

Troya "klippet" burstengene foran, og kom seg ut av buret på den måten. Knakk en fortann i forsøket. Hun var da rundt året. Jeg var ikke erfaren med bur, og begynte burtreningen alt for sent. Så jeg gav opp buret.

Løsningen ble at hun hadde egen plass utenfor rommet mitt og rommet til ungene. Dermed så løste vi rangordningen bra. Men det funket for MIN hund.

Jeg må få med at Troya ikke ble voksen i huet før passerte 2 år. Og med den blandingen hun er, så har jeg måtte jobbe mye med rangordningen. Ikke lov å være inne på kjøkkenet når vi spiste, få mat sist osv. (kun de første 2 år)

Troya har adskillelsefobi. Så hun har altid vært med meg overalt. I bilen når jeg har vært på jobb. Og da stortrives hun.

Nå har jeg nettopp skaffet meg et bur. Grunnen er at jeg trenger et fristed for Troya når vi er på biltrialstevner. Og hva som måtte til for at hun i det hele tatt turte å gå inn i buret? Ei venninnes BC! Bikkja hennes okkuperte buret, med Troya sine tepper og leker nesten en hel dag. Etter den dagen, så er det favorittplassen til Troya. Litt rart, men det funket.

Så nå har jeg med buret hvis vi skal overnatte andre plasser enn hjemme, og dermed er buret en fin friplass hvor Troya vet at hun kan legge seg og være i fred.

Burbruk en hel arbeidsdag? Det er jeg motstander av. Kommen nok til å få høre det av folk som føler seg tråkket på, men en hund er et flokkdyr, og avstenging over lang tid er straff!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får vel skuffe dere litt igjen jeg da..

Vi tok en test her nå for å se om Bridie kunne "få slippe" buret på natta.

Det er noe jeg synes er litt merkelig med en del som sier de bruker bur i visse situasjoner og finner at det er en grei løsning.

Nei jeg skal ikke kritisere, heller ikke bifalle burbruk, men altså jeg ser en tendens til at en og annen omtrent må stå skolerett her på forumet og må forklare seg i detalj ovenfor "øvrigheta" på en måte, om sitt bruk av bur. Jeg ser paralleller til "skolestua" og skammekroken. Stol på deg selv og har du funnet noe som du syns virker bra i hverdagen for alle parter..flott...Ingen har noe med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
[--] jeg ser en tendens til at en og annen omtrent må stå skolerett her på forumet og må forklare seg i detalj ovenfor "øvrigheta" på en måte, om sitt bruk av bur.[--] har du funnet noe som du syns virker bra i hverdagen for alle parter..flott...Ingen har noe med det.

:icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å henge ut deg nå, men at Bridie faktisk ikke greier å roe seg om natta uten å være i bur er jo et glimrende eksempel på hva som skjer når man ukritisk putter valpen i bur fra den er liten...

Burtrening får man helt automatisk når man kjører bil, det... det er faktisk ikke noe jeg TRENER på. Vi bare gjør det.

Enig i det du sier først her, og derfor sier jeg også at JEG ikke hadde brukt bur til å trene ro eller hva som helst med min valp... Jeg gjorde ikke det den perioden jeg hadde Luna, og jeg hadde ikke kommet til å gjøre det heller, hadde jeg fortsatt å ha henne. Men siden situasjonen er som den er og Bridie sover så godt som hu gjør i et bur nå, så ser jeg ingen grunn til å endre på dette.

Og burtrening i bil.... Selv om Buffy min aldri hadde problemer i buret i bilen, så taklet hu fortsatt ikke å være stengt inne hjemme. Om det betyr at Buffy var dårlig mentalt eller om det bare betyr at ikke alle hunder er like, skal jeg ikke uttale meg om. Men jeg er rimelig sikker på at hadde Buffy ligger la oss si 30min i bur i uka fra hu var lita, så hadde hu taklet bedre å bli stengt inne i bur de gangene hu raserte huset da vi flyttet også...

Dessuten var det ikke bur i bilen jeg tenkte på, men på utstilling...

Jeg synes ikke det er riktig å sammenligne utstillingshunder som ligger i bur noen få timer noen helger i året, med hunder som ligger i bur både om natta og på dagtid når eierene er på jobb, eller vil ha fred for hundene..

nei, jeg sammenligner ikke dette med hunder som "bor" i bur, men med burtrening for den som bare vil at hunden skal kunne oppfatte bur som noe positivt.

Jeg forsvarer IKKE burbruk på natt, dag og når folk er lei. Da kan man like gjerne gi f*** i å ha hund. Her er aldri hunden i bur annet enn på natt og i bil.

Jeg kjøpte et bur for å bruke i trening når det ringer på her, fordi jeg (og ikke minst de som kommer) er møkkalei en hund som gneldrer dem i trynet når de kommer inn døra... Men, jeg har enda ikke brukt det gitt... Tror bikkja her har ligget i bur 2 ganger på dagtid jeg. ene gangen hadde vi en hund på besøk som Bridie plaget vettet av. Andre gangen hadde vi en liten guttunge på 1,5 år som Bridie gneldret i tryne fra hu så han til jeg tok han vekk... Ellers ligger hu på gulvet ved siden av meg, i sofaen på fanget eller i sen hjemmesnekra senga si.

.... men altså jeg ser en tendens til at en og annen omtrent må stå skolerett her på forumet og må forklare seg i detalj ovenfor "øvrigheta" på en måte, om sitt bruk av bur. Jeg ser paralleller til "skolestua" og skammekroken. Stol på deg selv og har du funnet noe som du syns virker bra i hverdagen for alle parter..flott...Ingen har noe med det.

Takk! Og amen til deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg stiller meg litt undrene over at vi ikke skal stille oss kritisk til burbruk og at man ikke skal forvente å stå "skolerett".

Det blir jo gjort i andre tråder når det er diskusjoner om å ikke gå til veterinær, valg av metoder o.l. så hvorfor ikke her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller meg litt undrene over at vi ikke skal stille oss kritisk til burbruk og at man ikke skal forvente å stå "skolerett".

Det blir jo gjort i andre tråder når det er diskusjoner om å ikke gå til veterinær, valg av metoder o.l. så hvorfor ikke her?

Takk, jeg er helt enig!

Og Ingar; når man legger ut innlegg om sitt hundehold på et DISKUSJONSforum, så må man da forvente reaksjoner og debatt rundt det? Å forvente noe annet blir fryktelig naivt og blåøyd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe jeg synes er litt merkelig med en del som sier de bruker bur i visse situasjoner og finner at det er en grei løsning.

Nei jeg skal ikke kritisere, heller ikke bifalle burbruk, men altså jeg ser en tendens til at en og annen omtrent må stå skolerett her på forumet og må forklare seg i detalj ovenfor "øvrigheta" på en måte, om sitt bruk av bur. Jeg ser paralleller til "skolestua" og skammekroken. Stol på deg selv og har du funnet noe som du syns virker bra i hverdagen for alle parter..flott...Ingen har noe med det.

Haha... Ja, du har vel litt rett i dette...

Men jeg tror vel kanskje, at i og med at debattantene faktisk gjør dette, altså står i skolerett og utbroderer, så klarer "vi" antakeligvis å røre litt ved samvittigheten deres, og det gjør det jo faktisk verdt det for "oss andre".

Om noen hadde sagt til meg at jeg kanskje ikke burde hatt hund fordi jeg jobber så mye, så hadde jeg antakelig forsvart meg i både hue og r**a, nettopp fordi det stikker bitte litt... Hadde noen derimot kritisert meg fordi jeg går med hunden min i bånd så sant det er en viss mulighet for at det kan komme en bil (ja, han gjeter biler :icon_redface: ), hadde jeg bare føyset av det, og ikke brukt en eneste kallori på å forsvare noe jeg var 110% sikker på at var riktig for oss.

Dessuten er det jo 2 stk som har snudd i denne tråden, og kanskje, kanskje er det noen som hadde tenkt å bruke bur på sin kommende valp, men som har ombestemt seg... *håpe*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er ufattelig slem i hodet mitt osv, men det stikker ikke et sekund engang i min samvittighet når jeg setter bikkja i bu på natterstid. Og jeg "forsvarer" meg ikke her inne av en grunn. Jeg bare forteller at det finnes flere sider når det kommer til dette....

Men, det er vel mer å tenke på at ingen av de som har svart her inne har sagt at de har hunden i buret hele natta, hele dagen og noen timer på kvelden i tilegg. De styrer kanskje enten unna sånne tråder, eller har for dårlig samvittighet til å svare?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som "må stå skolerett", altså må forsvare seg og sin burbruk her, har vel kanskje vært de som har gått sterkest ut med å være HØYST PERSONLIGE, og brukt seg selv og egen hund og burbruk som "bevis" for at "det bare MÅ være sånn hos oss"... uten at det virker særlig godt fundert, med nokså mange unnskyldninger og "hvis om atte dersom atter".

Tåler man ikke fokus på egen person og eget hundehold, får man kanskje prøve å være litt mindre personlig og utleverende - for eksempel? Og når man blir ilter, så kanskje er det fordi Molly er inne på at det er en samvittighet der inne som er dårlig - og "pirkbar"?

Siste gang jeg diskuterte bur IRL, var det med en som hadde hunden sin i bur dagtid, nattestid og gjerne om kvelden også - for det var jo si og så rase, må vite - de "må" jo være mye i bur, og den fikk jo to timer tur hver dag, så det burde jo holde mente eier. Den var ekstremt understimulert, såvel som ekstremt uoppdragen - de to tingene henger jo ofte sammen, det er ikke lett å nå inn til en hund som må leve "hele livet" på to knappe timer i døgnet. Skal man la vedkommende eier leve lykkelig i troen på at "det er riktig som du føler for deg og ditt hundehold"? Nå ble den raskt aggressiv i tillegg da, så nå ser man ikke ekvipasjen noe sted lenger, så den sitter sikkert enda mer i bur nå - det kurerer jo sikkert det meste, ifølge burtilhengerne.

Ellers sier jo Siri det meste, så jeg bare slutter meg til det i denne runden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siste gang jeg diskuterte bur IRL, var det med en som hadde hunden sin i bur dagtid, nattestid og gjerne om kvelden også - for det var jo si og så rase, må vite - de "må" jo være mye i bur, og den fikk jo to timer tur hver dag, så det burde jo holde mente eier. Den var ekstremt understimulert, såvel som ekstremt uoppdragen - de to tingene henger jo ofte sammen, det er ikke lett å nå inn til en hund som må leve "hele livet" på to knappe timer i døgnet. Skal man la vedkommende eier leve lykkelig i troen på at "det er riktig som du føler for deg og ditt hundehold"?

nei, her skal man ikke bare la eier leve i den troen... her er det absolutt på sitt rette o forklare at SÅNN er det ikke. Men det er vel alle vi her inne på Sonen enige om også, vil jeg tro...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok kanskje det er slik at de fleste som har hunden sin i bur om dagen, kvelden og natta med, kanskje ikke er så opphengt i hund at de tilbringer så veldig mye tid med å delta i burdiskusjoner på div. hundeforum. Og da hjelper det vel fint lite hva vi sitter og synes sånn ossimellom. Men at det er to som har snudd til ikkeburbruker pga. denne diskusjonen er kjempeflott synes jeg. Honnør og applaus!

Mindre burbruk sånn over det hele tror jeg ikke det blir, før vi får det i lovs form. Sånn som i Sverige. Inntil videre får vel de av oss som føler for det bare fortsette og "misjonere" der vi får det til.

Men jeg lurer fortsatt på hva hundeburfolket gjorde før hundeburene fantes? Bandt hundene inne? Stengte de vekk på vaskerommet? I kjelleren?

Jeg vet hva første eieren til gamlehunden min gjorde med henne som valp da dagbarna hennes var til stede. Jo hun stengte valpen inn i et kott. Resultat: En hund med klaus deluxe. Og som i tillegg utviklet de rene Houdini-fakter. Åpnet alt av dører, gnagde seg ut av bil(riktignok en rusten en), men var rolig som en engel, bare hun fikk være nær oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da tuppa mi var under året fristet det veldig å putte henne i bur. Jeg gikk på skole og hunden måtte venne seg til en tilværelse der jeg ikke var til stedet en del timer. Jeg var en uerfaren og forholdvis nybakt hundeeier, med en hund som hadde blitt 4 mnd. Frem til da hadde hunden vært med meg døgnet rundt siden jeg jobbe på ridesenter og med rideleir. Hendte jo at hun var inne i boksen til hesten min mens hesten var ute. Pga av sikkerheteten. Ikke alle situasjoner der det er gunstig med en spretten valp rundt seg.

Men når vi flyttet til Nord-Trøndelag og begynte på skole; hadde jeg en ikke helt gjennomtenkt problemstilling. Nemlig den at jenta mi på 4 mnd måtte være alene på hybelen. Jeg fant ut pga sikkerhet at hunden burde være bundet. Så hun var bundet i starten. Til tross for at hun var bundet fikk hun tak i en koffert og raserte den, og en del cder og en god del dyyyre skolebøker til et par tusen. Jeg må innrømme at jeg ikke var særlig blid da jeg kom hjem. Men kunne jo ikke kjefte på hunden. Det hadde jo ikke hatt noe for seg i og med at jeg ikke tok henne på fersken. Gikk ut av rommet og roet meg ned. Gikk inn og slapp løs hunden. Og ryddet opp etter en dotur. Og der og da fristet det veldig med å skaffe bur,og ha henne der når jeg var borte.

Men jeg følte at dette ikke var rett ovenfor hunden. Og vi begynte med alenetrening, og siden det har hun ikke ødelagt noe som helst. Slår seg til ro over alt, og fungere fint. I løpet av den tiden jeg har hatt henne har vi flyttet omtent hvert år. Og enda har jeg ikke fått noe klager på henne av huseiere og det til tross for at vi har bodd på ulike plasser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Men jeg tror vel kanskje, at i og med at debattantene faktisk gjør dette, altså står i skolerett og utbroderer, så klarer "vi" antakeligvis å røre litt ved samvittigheten deres, og det gjør det jo faktisk verdt det for "oss andre".
Jeg kan ikke se en eneste god grunn til å behøve å "stå skolerett" i et forum som dette. At kommende valpeeiere og hundeeiere på en saklig måte blir opplyst om ulempene ved bruk av bur er emm helt på sin plass, men derfra til å generalisere burbrukere som (mulige) dyremishandlere er nå likevel et langt skritt. Og for ordens skyld i tilfelle noen skulle ramle innom den tanken: mine pelsdyr har klart seg utmerket uten bur i heimen og ellers - selv etter besøk hos veterinær.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunn til å sette hunden i bur: Den holder seg i ro, får et trygt sted (med innlæring og deretter med døra åpen når den vet den skal være der), den kommer ikke i senga, man vet hvor hunden er, den blir vandt til bur om noen situasjoner skulle oppstå der bur et nødvendig (hvilke det nå måtte være), man vet at hunden ikke tygger på ting.

Grunn til å ikke ha hund i bur: Hunden får ikke flyttet seg rundt som den vil, man bør kunne lære hunden å ikke tygge på ting o.l. og ikke bare gi opp å gjemme unna problemer, det er usosialt for hunden å være i bur og ikke få ha kontakt med flokken, flere hunder missliker buret.

Jeg bruker helst ikke bur, da hunden min hater bur og den liker å spise midt på natta (det hører jeg da jeg har problemer med å sove. Brukte buret i jula da hunden var forholdsvis ny og vi feiret jul med mine foreldre som ikke har erfaring med hund og slikt. Det passet greit, men det vil jeg ikke gjøre igjen siden han ikke likte å være der, han ville være hos oss.

Ellers har vi brukt bur i bilen når det er fullt i alle setene slik at vi ikke kan bruke bilselen på han.

Sånn oppsumert: Jeg ser ingen store grunner til å bruke bur, men går ikke av skaftet om noen bruker det.

Men jeg liker ikke burbruk jeg, i huset mest da, for jeg skjønner at noen kan synes det er greit når man er på ulike samlinger selv om jeg ikke gjør det selv. Da har jeg heller hunden løs i bilen faktisk, han elsker å sitte i førersetet å late som han kjører bil :icon_redface:

Nei, bur er jammen meg ikke nødvendig for min del :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men altså jeg ser en tendens til at en og annen omtrent må stå skolerett her på forumet og må forklare seg i detalj ovenfor "øvrigheta" på en måte, om sitt bruk av bur. Jeg ser paralleller til "skolestua" og skammekroken. Stol på deg selv og har du funnet noe som du syns virker bra i hverdagen for alle parter..flott...Ingen har noe med det.

Det er ingen som må "stå skolerett" her...dette er et debattforum, hvor vi diskuterer alt mulig innen hundehold..for eller imot.

Burbruk er et "heftig" tema, og det er sterke meninger imot, samtidig som de som bruker bur kommer med sine grunner til å være for.

Mulig det er noen som har gått over streken, og vært ufin, men sånn er det i alle diskusjoner...av og til tilspisser det seg..

Det er heller ingen som MÅ forklare seg..de gjør det vel frivillig...men det er klart at motstanderene gjerne vil at de som bruker bur i hjemmet skal ha en god grunn til det..og på samme tid gjerne vil "omvende" dem.. De fleste vil vel bare komme med gode råd, og forklare at det finnes andre metoder.

Hvis en som bruker bur til hunden sin ikke vil ha kritikk for det her, så kan h*n jo la være å fortelle om sitt burbruk.

Man setter seg lagelig til for hogg når man kaster seg inn i en sånn diskusjon...sånn er det bare..

At man skal stole på seg selv, er vel og bra, men alt man gjør trenger ikke å være "riktig" likevel...det er mange ganger man innser at ting kan gjøres bedre/på en annen måte, bare man får øynene opp for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
×
×
  • Opprett ny...