Gå til innhold
Hundesonen.no

Å utføre gode gjerdninger, av egoistiske prinsipper?


Wheaten terrier

Recommended Posts

Jeg kom til å tenke på en ting her i dag, og kaster ut en påstand:

Mennesket gjør best det som i første rekke gir gir dem selv noe.

Ta f.eks. en forfatter. Er de beste forfatterne de som skriver for sin egen del? Altså at det først og fremst gir dem selv noe å formidle det de skriver. Eller er de beste omsorgsarbeiderne, for å ta et annet eksempel, de som kjenner at det gjør godt for dem selv å hjelpe andre?

Sant eller ikke sant?

Eller er det bare jeg som plutselig har oppdaget en allmenn viten :ahappy:

Håper jeg formulerte dette forståelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utifra en debatt som gikk her tidligere har du nok plutselig oppdaget allmenn viten. For i den debatten mente flertallet at hunder (eller mennesker) kun gjorde ting som ga dem selv noe/ alle handlinger var motivert av å få noe igjen.

Jeg på den andre siden er ikke enig i denne påstanden og tror at man kan gjøre ting uten at motivet trenger å være at man får noe igjen (god selvfølelse av å ha gjort noe bra, økt respekt ol). Det kan komme som en sekundær belønning, men handlingen i seg selv trenger ikke å være motivert av dette.

med det sagt tror jeg de beste omsorgsarbeiderne er de som følet at det å hjelpe andre gir dem noe selv. Det å få noe igjen er jo alltid positivt på en måte. Angående forfattere tror jeg ikke nødvendigvis det er likshettegn mellom en god forfatter og en forfatter som skriver for sin egen del. Jeg tror gode fortellinger kan komme uten at motivasjonen er en selv (eller andre) for den saks skyld:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Læringpsykologien sier vel hvertfall at alle arter er egoistiske, inkludert mennesket. At om man legger ned blod, svette og tårer for å hjelpe noen andre, så er motivasjonen til syvende og sist fordi det gir en god følelse, god samvittighet etc.

Jeg har mennesker i livet jeg hadde ofret mitt eget liv for, og i bunn og grunn så er det fordi 1) jeg hadde ikke klart å leve med dårlig samvittighet, eller det store savnet over å ha mistet noen kjære, 2) jeg vil heller dø fordi jeg ofret meg for noen jeg elsker og redde et annet liv, enn å overleve og dø på annet vis ++ flere lignende årsaker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shilamon:

Så tror du da at hvis en forfatter skriver en bok først og fremst for, la oss si, sin beste venn, baserte alt på hva han/hun visste at denne vennen ville like uten først å tenke på hva han/hun selv likte å skrive om, og når boken var ferdig ville forfatterens beste venn like boken bedre enn forfatteren selv, fordi forfatteren først og fremst ikke skrev for sin egen del. Altså at forfatteren selv kommer i andre rekke.

Eller som en motsetning, at forfatteren skriver ut fra det han/hun selv liker å skrive om, og at det da er den beste vennen/leseren som kommer i annen rekke, selv om den er skrevet til han/hun.

Hvilken bok ville da bli den beste?

:ahappy:, noen som skjønte det tankemønsteret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shilamon:

Så tror du da at hvis en forfatter skriver en bok først og fremst for, la oss si, sin beste venn, baserte alt på hva han/hun visste at denne vennen ville like uten først å tenke på hva han/hun selv likte å skrive om, og når boken var ferdig ville forfatterens beste venn like boken bedre enn forfatteren selv, fordi forfatteren først og fremst ikke skrev for sin egen del. Altså at forfatteren selv kommer i andre rekke.

Eller som en motsetning, at forfatteren skriver ut fra det han/hun selv liker å skrive om, og at det da er den beste vennen/leseren som kommer i annen rekke, selv om den er skrevet til han/hun.

Hvilken bok ville da bli den beste?

Hvilken bok som blir best er vel opp til enkeltindividet å dømme og har i mine øyne ingenting med motivasjonen til menneskers handlinger å gjøre.

Men begge måter å skrive bok på er fortsatt egoistisk (egoisme er jo et negativt ladd ord, men det trenger det ikke være).

På eksempel 1 vil kanskje forfatteren føle godt med seg selv fordi h*n setter bestevennen sine ønsker først.

På eksempel 2 vil kanskje forfatteren føle godt med seg selv fordi h*n skrev en himla god bok som h*n liker selv.

I mine øyne kan all atferd gå tilbake til egoistisk tankegang, eller at motivasjonen helt til sist er der fordi man føler godt med seg selv. Forskjellen ligger i hvordan tankegangen er, hva som får en til å gi god/dårlig følelse med seg selv osv. F.eks virker det til at noen mennesker ikke eier dårlig samvittighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Læringpsykologien sier vel hvertfall at alle arter er egoistiske, inkludert mennesket. At om man legger ned blod, svette og tårer for å hjelpe noen andre, så er motivasjonen til syvende og sist fordi det gir en god følelse, god samvittighet etc.

Jeg har mennesker i livet jeg hadde ofret mitt eget liv for, og i bunn og grunn så er det fordi 1) jeg hadde ikke klart å leve med dårlig samvittighet, eller det store savnet over å ha mistet noen kjære, 2) jeg vil heller dø fordi jeg ofret meg for noen jeg elsker og redde et annet liv, enn å overleve og dø på annet vis ++ flere lignende årsaker.

Ok, la oss si at alle arter i bunn og grunn er egoistiske. Men vi vet også at mennesket gjør mange handlinger pga. plikt og ikke først og fremst for sin egen del. Men er alle handlinger som i bunn og grunn er egoistiske, altså at den gode følelsen du får f.eks. ved å hjelpe andre er like stor eller større som følelsen for å hjelpe for at andre skal ha det bra, på en måte, det som gir best resultat?

I mine øyne kan all atferd gå tilbake til egoistisk tankegang, eller at motivasjonen helt til sist er der fordi man føler godt med seg selv. Forskjellen ligger i hvordan tankegangen er, hva som får en til å gi god/dårlig følelse med seg selv osv. F.eks virker det til at noen mennesker ikke eier dårlig samvittighet.

Jo, det er klart...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, la oss si at alle arter i bunn og grunn er egoistiske. Men vi vet også at mennesket gjør mange handlinger pga. plikt og ikke først og fremst for sin egen del.

Men plikter bunner også i bunn og grunn på egen motivasjon.

Om man får ros for å gjøre plikter, lønn etc, så kan det være motivasjonen.

Mens andre gjør plikter fordi de må, og dersom de ikke gjør pliktene får de noen form for straff.

Evt gjør de plikter for å glede mor, og det å glede mor gir en god følelse.

Men er alle handlinger som i bunn og grunn er egoistiske

ALLE handlinger er egoistiske i bunn og grunn.

Men er alle handlinger som i bunn og grunn er egoistiske, altså at den gode følelsen du får f.eks. ved å hjelpe andre er like stor eller større som følelsen for å hjelpe for at andre skal ha det bra, på en måte, det som gir best resultat?

Vet ikke helt om jeg forstod setningen, men det bunner jo i det samme? Om du får en god følelse ved å hjelpe andre, så er det likt som å hjelpe andre for at andre skal ha det bra. Det er jo en og samme ting. Det gir en god følelse å hjelpe andre til å ha det bra.

Evt kan motivasjonen være at man vil bli likt, vil få heltestatus etc etc. Motivasjonene kan være så mange. For de fleste av oss er den største motivasjonen bare det at det gir oss en god samvittighet, eller en god følelse generelt.

Og så er det mennesker som kanskje ikke hjelper andre, fordi det ikke gir dem noe tilbake i bunn og grunn. Om noen spør meg for tusende gang om jeg kan gi de leksehjelp, så er det stor sannsynlighet for at jeg sier nei. Fordi den gode følelsen jeg får ved å hjelpe personen ikke veier opp med 1) tid, 2) ork etc. Og hvis jeg begynner å bli småirritert på en person som hele tiden skal ha hjelp, så gir det kanskje ikke noen god følelse å hjelpe denne personen heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Læringpsykologien sier vel hvertfall at alle arter er egoistiske, inkludert mennesket. At om man legger ned blod, svette og tårer for å hjelpe noen andre, så er motivasjonen til syvende og sist fordi det gir en god følelse, god samvittighet etc.

Her kunne jeg vel quotet begge men valgte deg. Å legge ned iherdig innsats for andre tror jeg ikke nødvendigvis handler om "godfølelsen", men jeg skal medgå at innsatsen kan motiveres av en underliggende praktisk årsak. Om jeg hjelper deg nå vil du hjelpe meg. Ser man litt på menneskets historie ser vi jo også at dette har vært den rådene faktoren å leve etter største delen av menneskets levetid på jorden. Man delte fangst og byttet varer fordi det var hensiktsmessig og fordi man senere da ville f igjen. En overlevelsesmetodikk kanskje?

Men jeg tror fortsatt at handlinger kan ha andre motiver enn ren egoisme som 1. pri. Læringspsykologien er jo en teori, og dermed kan det jo hende at den ikke er universalt riktig. Slik det er med de fleste teorier. Man vil kanskje alltid bli delvis motivert av å få noe igjen selv (gjenytelse, god følelse, ikke minste noe kjært, ikke se andres smerte), men jeg tror ikke nødvendigvis at dette trenger å være det viktigste motivet for å utføre en handling. Selv har jeg gjort flere ting som har vært motivert av andre ting enn å glede meg selv, men selvfølgelig får jeg jo også noe positivt tilbake når andre får det bedre/ enklere osv. Men det er ikke hovedmotivet: at jeg skal få noe igjen. Det er sekundær motiv og belønning.

I forhold til boken så tror jeg forslag A er mulig:)

Om noen spør meg for tusende gang om jeg kan gi de leksehjelp, så er det stor sannsynlighet for at jeg sier nei.

Sorry dobbelpost her, har ikke lært meg dobbelquoting :ahappy:

Men om du da sier ja kan du jo gjøre det av to grunner: du innser at personen trenger hjelp og vil hjelpe eller du orker ikke mer mas og hjelper for å bli kvitt problemet. Begge deler vil jo glede to parter og det gjør vel kanskje dette med motivasjon litt vanskelig, nemlig det at det er svært vanskelig å glede andre uten å glede seg selv. Og kan man egentlig da si at en handling kan motiveres av annet enn gleden over å glede noen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kunne jeg vel quotet begge men valgte deg. Å legge ned iherdig innsats for andre tror jeg ikke nødvendigvis handler om "godfølelsen", men jeg skal medgå at innsatsen kan motiveres av en underliggende praktisk årsak. Om jeg hjelper deg nå vil du hjelpe meg. Ser man litt på menneskets historie ser vi jo også at dette har vært den rådene faktoren å leve etter største delen av menneskets levetid på jorden. Man delte fangst og byttet varer fordi det var hensiktsmessig og fordi man senere da ville f igjen. En overlevelsesmetodikk kanskje?

Ja, helt klart! Meg og en venninne har passet litt hunder for hverandre. En liten del av motivasjonen er fordi 1) hundene mine får selskap, en større del er at 2) venninnen min får løst problemet sitt og slipper å uroe seg for hvor hun skal ha bikkjen, og den største 3) jeg vet hun hjelper meg med å hundepass når jeg trenger det.

Men jeg tror fortsatt at handlinger kan ha andre motiver enn ren egoisme som 1. pri. Læringspsykologien er jo en teori, og dermed kan det jo hende at den ikke er universalt riktig. Slik det er med de fleste teorier. Man vil kanskje alltid bli delvis motivert av å få noe igjen selv (gjenytelse, god følelse, ikke minste noe kjært, ikke se andres smerte), men jeg tror ikke nødvendigvis at dette trenger å være det viktigste motivet for å utføre en handling. Selv har jeg gjort flere ting som har vært motivert av andre ting enn å glede meg selv, men selvfølgelig får jeg jo også noe positivt tilbake når andre får det bedre/ enklere osv. Men det er ikke hovedmotivet: at jeg skal få noe igjen. Det er sekundær motiv og belønning.

Det er bare en teori ja, men jeg har enda til gode å se noe som i bunn og grunn ikke grunner i egoisme. Alt må drives av noe, alt må ha en motivasjon - hele universet er vel bygd opp slik. Hvis ikke hadde ikke hverdagen fungert. Men hva er da drivkraften din hvis det helt til sist ikke lønner seg for deg? At det lønner seg for andre kan jo også lønne seg for deg på et vis.

Jeg tror grunnen til at noen er "snillere" enn andre er fordi de har en annen type motivasjon inni seg (ikke nødvendigvis bedre av den grunn). Noen dager kan jeg være gretten og sur og ikke føle noe glede over andres glede, få mindre dårlig samvittighet ovenfor ting osv, eller rett og slett ha et helt annet motiv for hva som lønner seg best for meg og hva som ikke lønner seg for meg.

Selv om jeg føler at hovedmotivet mitt er å bare gi hjelp, så er det når jeg analyserer det helt ut, en egoistisk greie. Og jeg mener ikke at alt bunner i god følelse inni seg/dårlig følelse, men ofte når man snakker om dette temaet, så kommer det opp handlinger som ikke direkte lønner seg for en. Derfor prøver jeg å understreke at det å få en god følelse faktisk er en utrolig stor drivkraft og motivasjon for mange.

Sorry dobbelpost her, har ikke lært meg dobbelquoting :ahappy:

Er desverre ingen enkel måte å bare quote et innlegg på og redigere det inn i det andre innlegget ditt på. Da må du først quote/trykke på reply, kopiere teksten, gå tilbake og trykke "edit" på ditt siste innlegg og lime inn.

Men om du da sier ja kan du jo gjøre det av to grunner: du innser at personen trenger hjelp og vil hjelpe eller du orker ikke mer mas og hjelper for å bli kvitt problemet. Begge deler vil jo glede to parter og det gjør vel kanskje dette med motivasjon litt vanskelig, nemlig det at det er svært vanskelig å glede andre uten å glede seg selv. Og kan man egentlig da si at en handling kan motiveres av annet enn gleden over å glede noen?

Noen får jo ikke god samvittighet over å hjelpe andre, og da kan de la være å hjelpe. Eller det kan være andre motivasjoner også, som du nevner, at man får hjelp senere, at det er en plikt og unngåelse straffer seg, at du vil bli likt osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt om jeg forstod setningen, men det bunner jo i det samme? Om du får en god følelse ved å hjelpe andre, så er det likt som å hjelpe andre for at andre skal ha det bra. Det er jo en og samme ting. Det gir en god følelse å hjelpe andre til å ha det bra.

Ikke nødvendigvis. Man kan hjelpe andre til å ha det bra uten å føle at man får så mye igjen for det selv. Og det er det jeg prøver å få frem, at man gjør en bedre jobb med å hjelpe andre til å ha det bra når man får noe igjen for det selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke nødvendigvis. Man kan hjelpe andre til å ha det bra uten å føle at man får så mye igjen for det selv. Og det er det jeg prøver å få frem, at man gjør en bedre jobb med å hjelpe andre til å ha det bra når man får noe igjen for det selv.

Det jeg mener også. Motivasjonen for å gjøre en handling kan være at andre får noe ut av det, at man gjør en bedre jobb når man motiveres av å få noe igjen for det selv tror jeg også kan stemme.

Hovedpoenget mitt blir vel egentlig det at motivasjonen trenger ikke å basere seg på egoisme. Handlingen kan utløses av andre motivasjonsfaktorer enn belønning for en selv, men de fleste gode handlinger vil jo som oftest gi en noe tilbake i en eller annen form. Om jeg hjelper en dame med å komme seg på bussen er motivasjonen min å lette hverdagen hennes, ikke at jeg skal føle meg god etterpå fordi jeg hjalp henne på bussen. Men om hun viser takknemlighet for hjelpen så vil jeg jo få en sekundær belønning i at jeg føler meg god fordi noen uttrykte en takknemlighet ovenfor meg. Motivasjonen i utgangspunktet å hjelpe, ikke å få ros/ takknemlighet for hjelpen. Ser dere forskjellen?

Forresten en spennede debatt:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke nødvendigvis. Man kan hjelpe andre til å ha det bra uten å føle at man får så mye igjen for det selv. Og det er det jeg prøver å få frem, at man gjør en bedre jobb med å hjelpe andre til å ha det bra når man får noe igjen for det selv.

Jeg har jo skrevet flere steder at man kan ha andre motiver enn at man får god samvittighet etc. Det kan lønne seg på andre måter også. Men at vi alltid gjør ting fordi det til syvende og sist lønner seg for oss; ja.

Det jeg mener også. Motivasjonen for å gjøre en handling kan være at andre får noe ut av det, at man gjør en bedre jobb når man motiveres av å få noe igjen for det selv tror jeg også kan stemme.

Hovedpoenget mitt blir vel egentlig det at motivasjonen trenger ikke å basere seg på egoisme. Handlingen kan utløses av andre motivasjonsfaktorer enn belønning for en selv, men de fleste gode handlinger vil jo som oftest gi en noe tilbake i en eller annen form. Om jeg hjelper en dame med å komme seg på bussen er motivasjonen min å lette hverdagen hennes, ikke at jeg skal føle meg god etterpå fordi jeg hjalp henne på bussen. Men om hun viser takknemlighet for hjelpen så vil jeg jo få en sekundær belønning i at jeg føler meg god fordi noen uttrykte en takknemlighet ovenfor meg. Motivasjonen i utgangspunktet å hjelpe, ikke å få ros/ takknemlighet for hjelpen. Ser dere forskjellen?

Forresten en spennede debatt:)

Der er vi tydeligvis uenige. Jeg mener ikke at man trenger å føle "oi, nå fikk jeg god samvittighet!", eller "oi, det var kjekt å få ros!". Jeg har hjulpet èn gammel dame over veien, og prøver jeg å analysere det så var det fordi jeg fikk en liten, god følelse inni meg av det. Ikke bevisst, og muligens ikke merkbart heller, siden man har for vane å hjelpe andre. Men nok til at det var drivkraften min. En person som ikke gledet seg over å glede andre (om de finnes) hadde ikke gjort det av samme grunn. Den personen hadde enten latt vær å hjelpe damen over, eller hatt andre motivasjoner.

Men jeg mener at alltid er det egoismen som driver oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...