Gå til innhold
Hundesonen.no

Vill valp!


Strylle

Recommended Posts

Lurer litt på om adferden til valpen min er normal. Han er en blanding; 75%petit brabancon og 25% chihuahua, kan dog ikke se mye chihuahua i han, verken av utseende eller lynne(i hvertfall ikke sammenlignet med chihuahuaene som opererer i min omgangskrets).

Han er nå 13 uker gammel, og helt siden vi fikk han har jeg vært imponert over hvor trygg og glad han virker i de fleste sammenhenger. Han spiser godt, sover godt og lenge om natten, og ting andre ofte snakker om som et problem, som for eksempel neglklipping og tann"puss", går lett som en lek her - ligger rett ut og slapper av mens jeg klipper neglene. Veterinæren bemerket også at han var veldig trygg og grei å ha med å gjøre da vi var og tok vaksine for en uke siden :aww:

Det eneste jeg reagerer på er at han er litt i overkant vill i enkelte sammenhenger. Syns han overgår de fleste andre valper jeg har møtt lett; han blir ALDRI sliten hvis det er en annen valp/hund i samme hus som han, til tross for at den andre hunden gir uttrykk for at den er sliten. Dimitri klarer ikke å slutte å leke før den andre hunden er borte. Sånn er han også hvis vi er borte på besøk(også hos folk uten hund), eller dersom vi har besøk. Han løper rundt som en propell, og skal hilse på og leke med alle. Da roer han seg rikitignok etter en stund, og legger seg rett ut til å sove i et hvilket som helst fang, i motsetning til hvis det er en annen hund inne i bildet, da han rett og slett er ustoppelig. Går riktignok an å avlede ham ved å trene litt sitt og ligg o.l., men når vi slutter med dette er han helt i hundre igjen.

Tror ikke årsaken er at han er for lite i aktivitet ellers heller.

Så, det jeg lurer på er om dette rett og slett bare er vanlig valpeadferd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert helt normalt. En annen ting er at jeg ville nok begrenset slik herjing med både folk og andre hunder. Ingen får leke uhemmet med mine hunder. Selvfølgelig lekes det med valper, men da for å få opp lekelyst med tanke på effektive forsterkere. Sånn hopping og herjing for å skru opp bikkja liker jeg ikke. Hvis dere er konsekvent rolige, ikke lar besøk eller noen i det hele tatt gi hunden noen form for oppmerksomhet før den er rolig, vil den etter hvert lære seg at det lønner seg å møte folk på en skikkellig måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville også hatt valpen sammen med voksne hunder(som dere stoler på, selvsagt), som kunne si ifra til valpen på en god måte når de ikke gidder mer lek, slik at den lærte seg å være rolig sammen med andre hunder også. Evt ha bånd på begge valpene/hundene inne slik at de ikke får gå bort til hverandre, men må slappe av i stedet. Og ellers generell ro-trening.

Ellers også enig i det Ida sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!:hmm: Når han er sammen med voksne hunder av en viss størrelse, roer han seg, i hvertfall til en viss grad, når de sier i fra. Er han sammen med en voksen hund som er på samme størrelse som han derimot, er han ikke like lett å holde styr på. Har begynt så smått med litt klikkertrening og generelt belønning av ønsket adferd, og håper det vil fungere også når det kommer til dette. Er bare litt ubehagelig og alltid føle at jeg må unnskylde han når han er sånn. Pleier å oppfordre folk til å overse ham, hjelper liksom ikke så mye at de, når han hopper og henger i strømpebuksene deres, setter seg ned, får øyenkontakt med ham, og gir han en lang preken om at han er "veldig fin, men det er ikke lov å hoppe og tøyse og sånn". Da tror han sannsynligvis at de sier noe som at "ja, fortsett med det, jeg syns også det er skikkelig kult!", og stresser seg ytterligere opp. Når han bare er hjemme sammen med oss, er han ikke sånn. Har skjønt at det ofte lønner seg å sette seg ned å se søt ut, fremfor å ta helt av. Så han stresser seg nok rett og slett bare veldig opp når vi er borte, og i møte med andre lekne hunder.

Men godt å høre at det er tilnærmet normalt:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres rimelig normalt ut til den mixen hvertfall. Petiten jeg hadde gikk for full rulle hele dagene frem til hun ble 6 mnd. Hun sov om natta, men det var også det eneste omtrent, de er aktive små krabater som mener selv at de eier hele verden. :twisted:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du beskriver akkurat Tinka's valpeperiode! Nå derimot, kan hun legge seg ned på teppet til de jeg er på besøk hos og slappe av.

So there's hope! :twisted:

Men nøkkelen er tålmodighet, og "opplæring" av besøk. Evt. når dere er borte hos noen, så kan det være greit å ha med et bur som han kan slappe litt av i. For det er ikke det at han ikke er sliten, men han får ikke ro i kroppen. For med en gang man ignorerer ham skal du nok se at han sovner.

Har faktisk et eksempel fra forrige uke (hunden min er nå ett år gammel) hvor vi hadde vært i masse aktivitet, mentalt og fysisk hele dagen. Så Tinka burde vært utslitt! Men siden vi hadde besøk skulle hun liksom vise fram lekene sine og prøve og hisse besøket opp. Vi bare ignorerte henne og fortsatte og prate for oss selv. Så snudde vi oss noen min senere og da lå det en fornøyd frøken mitt på gulvet med lukkede øyner!

Men det er jo heller aldri lett å lære opp de som er på besøk.. for valpen er jo sååå søt og det er jo egentlig ganske morsomt når den henger i strømpebuksen selv om besøket skjønner at det må læres bort. (de skjønner bare ikke at de gjør det vanskeligere akkurat der og da!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...