Gå til innhold
Hundesonen.no

Vill valp!


Strylle

Recommended Posts

Skrevet

Lurer litt på om adferden til valpen min er normal. Han er en blanding; 75%petit brabancon og 25% chihuahua, kan dog ikke se mye chihuahua i han, verken av utseende eller lynne(i hvertfall ikke sammenlignet med chihuahuaene som opererer i min omgangskrets).

Han er nå 13 uker gammel, og helt siden vi fikk han har jeg vært imponert over hvor trygg og glad han virker i de fleste sammenhenger. Han spiser godt, sover godt og lenge om natten, og ting andre ofte snakker om som et problem, som for eksempel neglklipping og tann"puss", går lett som en lek her - ligger rett ut og slapper av mens jeg klipper neglene. Veterinæren bemerket også at han var veldig trygg og grei å ha med å gjøre da vi var og tok vaksine for en uke siden :aww:

Det eneste jeg reagerer på er at han er litt i overkant vill i enkelte sammenhenger. Syns han overgår de fleste andre valper jeg har møtt lett; han blir ALDRI sliten hvis det er en annen valp/hund i samme hus som han, til tross for at den andre hunden gir uttrykk for at den er sliten. Dimitri klarer ikke å slutte å leke før den andre hunden er borte. Sånn er han også hvis vi er borte på besøk(også hos folk uten hund), eller dersom vi har besøk. Han løper rundt som en propell, og skal hilse på og leke med alle. Da roer han seg rikitignok etter en stund, og legger seg rett ut til å sove i et hvilket som helst fang, i motsetning til hvis det er en annen hund inne i bildet, da han rett og slett er ustoppelig. Går riktignok an å avlede ham ved å trene litt sitt og ligg o.l., men når vi slutter med dette er han helt i hundre igjen.

Tror ikke årsaken er at han er for lite i aktivitet ellers heller.

Så, det jeg lurer på er om dette rett og slett bare er vanlig valpeadferd?

Skrevet

Det er sikkert helt normalt. En annen ting er at jeg ville nok begrenset slik herjing med både folk og andre hunder. Ingen får leke uhemmet med mine hunder. Selvfølgelig lekes det med valper, men da for å få opp lekelyst med tanke på effektive forsterkere. Sånn hopping og herjing for å skru opp bikkja liker jeg ikke. Hvis dere er konsekvent rolige, ikke lar besøk eller noen i det hele tatt gi hunden noen form for oppmerksomhet før den er rolig, vil den etter hvert lære seg at det lønner seg å møte folk på en skikkellig måte.

Skrevet

Ville også hatt valpen sammen med voksne hunder(som dere stoler på, selvsagt), som kunne si ifra til valpen på en god måte når de ikke gidder mer lek, slik at den lærte seg å være rolig sammen med andre hunder også. Evt ha bånd på begge valpene/hundene inne slik at de ikke får gå bort til hverandre, men må slappe av i stedet. Og ellers generell ro-trening.

Ellers også enig i det Ida sier.

Skrevet

Takk for svar!:hmm: Når han er sammen med voksne hunder av en viss størrelse, roer han seg, i hvertfall til en viss grad, når de sier i fra. Er han sammen med en voksen hund som er på samme størrelse som han derimot, er han ikke like lett å holde styr på. Har begynt så smått med litt klikkertrening og generelt belønning av ønsket adferd, og håper det vil fungere også når det kommer til dette. Er bare litt ubehagelig og alltid føle at jeg må unnskylde han når han er sånn. Pleier å oppfordre folk til å overse ham, hjelper liksom ikke så mye at de, når han hopper og henger i strømpebuksene deres, setter seg ned, får øyenkontakt med ham, og gir han en lang preken om at han er "veldig fin, men det er ikke lov å hoppe og tøyse og sånn". Da tror han sannsynligvis at de sier noe som at "ja, fortsett med det, jeg syns også det er skikkelig kult!", og stresser seg ytterligere opp. Når han bare er hjemme sammen med oss, er han ikke sånn. Har skjønt at det ofte lønner seg å sette seg ned å se søt ut, fremfor å ta helt av. Så han stresser seg nok rett og slett bare veldig opp når vi er borte, og i møte med andre lekne hunder.

Men godt å høre at det er tilnærmet normalt:D

Skrevet

Høres rimelig normalt ut til den mixen hvertfall. Petiten jeg hadde gikk for full rulle hele dagene frem til hun ble 6 mnd. Hun sov om natta, men det var også det eneste omtrent, de er aktive små krabater som mener selv at de eier hele verden. :twisted:

Skrevet

Du beskriver akkurat Tinka's valpeperiode! Nå derimot, kan hun legge seg ned på teppet til de jeg er på besøk hos og slappe av.

So there's hope! :twisted:

Men nøkkelen er tålmodighet, og "opplæring" av besøk. Evt. når dere er borte hos noen, så kan det være greit å ha med et bur som han kan slappe litt av i. For det er ikke det at han ikke er sliten, men han får ikke ro i kroppen. For med en gang man ignorerer ham skal du nok se at han sovner.

Har faktisk et eksempel fra forrige uke (hunden min er nå ett år gammel) hvor vi hadde vært i masse aktivitet, mentalt og fysisk hele dagen. Så Tinka burde vært utslitt! Men siden vi hadde besøk skulle hun liksom vise fram lekene sine og prøve og hisse besøket opp. Vi bare ignorerte henne og fortsatte og prate for oss selv. Så snudde vi oss noen min senere og da lå det en fornøyd frøken mitt på gulvet med lukkede øyner!

Men det er jo heller aldri lett å lære opp de som er på besøk.. for valpen er jo sååå søt og det er jo egentlig ganske morsomt når den henger i strømpebuksen selv om besøket skjønner at det må læres bort. (de skjønner bare ikke at de gjør det vanskeligere akkurat der og da!).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...