Bittfeil

[Stripa]

Men som Raksha sier - det viktigste er å ha klare avtaler som begge parter er enig i. I noen rasemiljøer er dette formalisert fra klubbens side, i noen raser varierer det fra oppdretter til oppdretter, i noen raser ser det ikke ut til å være noen etablert praksis.

Er forøvrig helt enig i det du skriver, men jeg er ikke helt sikker på jussen i dette. Hvis valpekjøpet reguleres av forbrukerkjøpsloven, så kan en ikke avtale noe som helst som stiller forbrukeren i dårligere stand enn det loven sier. Ergo må ma vurdere det som mangel på en hvilken som helst vare (fkl §§ 15 og 16). Reguleres det av kjøpsloven så står en fritt til å avtale hva man vil (men noen unntak selvfølgelig).

Jeg blir ikke helt enig med meg selv hvilken lov som regulerer det, og om man kan generalisere det eller ei. Det finnes vel neppe et fasit svar.

[helle]

Jeg har selv en hund, kjøpt til full pris, som nå har hva jeg ville kalle ikke helt perfekt bitt (fordi jeg er litt perfeksjonist..) og er enda ikke testet for de defekter rasen skal testes for (hun er kun 8mnd). Om det viser seg at hun har f.eks patella i en grad som ikke skal avles på eller noe annet som gjør at hun ikke kan avles på (etter kravene fra NKK) blir jeg veldig skuffet og føler at hun var overpriset. Joda, hun er verdt sin vekt i gull for meg, men likevel.

Mulig jeg er skikkelig sær, men jeg føler at uansett hva hunden er verdt for meg skal ikke oppdretter få betalt for "et produkt" som ikke er "fullstendig". Når valpeprisen er 15.000kr bør hunden faktisk være så bra.

Slike defekter er umulig å forutse for oppdretter. Det kan dukke PL opp selv om foreldredyr, besteforeldre, søsken, og foreldres søsken er sjekke FRI..

Syns det er meget merkelig føle at en hund som utvikler feil som faktisk er umulig for oppdretter å forutse, er overpriset og bli skuffet over prisen.. (Blir jo selvsagt skuffet og lei fordi hunden er syk, men det siste jeg ville tenkt på var prisen). Det er jo det som er greia med å kjøpe valp, det er et sjansespill. Selv om oppdretter har vært aldri så flink, så kan det likevel skje at hunden utvikler sykdom.. Skal man ha en utstillingshund bør man kjøpe en voksen hund, en valp kan utvikle seg i alle retninger.

Personlig selger jeg bare familiehunder, men dersom det er noen som vil stille ut, så gir jeg den valpen som er mest lovende til dem, samtidig som jeg forteller at man aldri kan love noe med en liten valp.

[Guest 2ne]

Men hvorfor skal hunder som i praksis skal være fullgode familiemedlemmer selges på billigsalg, når feilene de har ikke har praktisk betydning?

Ja, vi er avhengig av gode valpekjøpere som ønsker å samarbeide (og som ikke kun ser på valpen som en vare de disponerer 110 prosent etter kjøpet, slik at en aldri får høre noe om utvikling og hvordan hunden vokser opp til å bli) - men jeg er ikke interessert i å hive valper etter folk som bevisst leter etter en b-vare de kan få billigere.

Man kan snu på det. Hvorfor skulle jeg som valpekjøper betale full pris for noe som faktisk ER en b-vare når jeg kjøper den? Jeg ville ikke gjort det med et kjøleskap heller, selv om den helt sikkert fungerer like fint som modellen uten ripe i lakken..

Joda, jeg vet at det er valpekjøpere som spekulerer i dette med å kjøpe valper med utstillingsfeil, og det er antageligvis av reine økonomiske grunner. At man ikke har 10.000-20.000 kr til å kjøpe valp for, betyr ikke at man ikke har noe å tilby en hund (jeg kjøper bare halve hunder jeg, det er hva jeg har råd til.. Det er ingen av hundene som har lidd under det noen gang). Så hvis man bare skal ha en familiehund, så hvorfor ikke kjøpe den valpen som har eksteriøre feil? At man kjøper en hund man vet har begrensede muligheter med som voksen, betyr vel ikke at man bør få avslag i prisen..

Og i Tatijanas tilfelle, ville jeg bedt valpekjøper tenke seg godt gjennom hva de vil og hva slags valp de ønsker, og solgt denne valpen til noen andre. Som andre har påpekt, hvis de faktisk ønsker å satse på utstilling og avl, vil de vel strengt tatt ikke ha en valp med bittfeil til redusert pris - da vil de vel ha en hund som ser korrekt og lovende ut i valpekassa?

Og hvis pris og reduksjon er så viktig at en begynner å bli kranglete, er ikke det valpekjøpere for meg.

Jeg ville ikke solgt en valp med underbitt til noen som ønsker å satse på utstilling og avl punktum. Om det var den eneste valpen jeg hadde hatt igjen for salg, hadde jeg sagt "beklager, men dette er ikke hunden for dere". Det er ingen seriøse valpekjøpere som er interessert i utstilling og/avl som ville kjøpt en valp med underbitt - ikke engang for redusert pris - ergo hadde jeg konkludert med at disse neppe var spesielt seriøse..

[PsychoLynx]

Jeg har ikke lest alle innleggene, bare for å opplyse om det...

Men vi fikk 2000 kr igjen på kjøpesummen da det viste seg at Buffy hadde bittfeil i sin tid. HUn var betydelig overbitt, så ille at vi måtte fjerne hjørnetennene i underkjeven etterhvert. Dette stod i alle kontraktene de hadde til sine valpekjøpere. 2000 kr tilbakebetalt ved bittfeil eller mangel på "steiner".

På Buffy ble dette halve kjøpesummen, siden vi kun ga 4000 for henne. Fordi hun var en langhåret schæfer. (de tok 7000 for korthåret, men pris på tilbakebetaling ved feil var lik her. Dette var i 1999)