Gå til innhold
Hundesonen.no

Valper for å unngå livmorkreft?


Happyface

Recommended Posts

Hei

Jeg snakket med foreldrene til en kompis av meg for noen dager siden, og de mistet hunden sin for 1år siden av livmorkreft. (en BC) Nå har de en ny hund og de vil nå ha valper på henne for å unngå at hun også skal få kreft.. det er eneste grunnen til at de vil ha valper på henne, og de bryr seg ikke om det er samme rase eller ikke. (de har BC nå også). Jeg synst dette hørtest rart ut? :S Kan det å få valper på en hund forebygge kreft danning i livmoren?

Og så en annen ting som egentli ikke har med helse å gjøre da, men gidder ikke å lage to tråder :whistle:

Dette er samme familien men onkelen. De har Berner og vil ha valper på henne, men de sier det ikke er noen av den rasen i deres område så de har funnet en med berner i seg som skal være faren. Da synest jeg de kan la være. hva synst dere? Då må jo vell være en berner som ikke er så lang unna vell? (de bor i trondheim)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut fra dine beskrivelser, høres dette ut som to "oppdrettere" som vil ha valper uansett hvilke argument en kommer med. Men om du trenger hjelp til diskusjonen, hjelper vi gjerne:

Nei, et kull er ikke saliggjørende for ei tispe, og den kan fint få livmorbetennelse og livmorkreft selv om den har hatt valpekull. En skal også tenke på at en kan risikere å miste tispa i komplikasjoner under fødsel, eller om det blir keisersnitt. Er det verdt det?

I tillegg kommer selvfølgelig argumentasjonen om de er forberedt på hvor mye arbeid det er med et valpekull, har de tid og penger? Får de fri fra jobb til å passe valpene? Er de innstilt på å beholde tre-fire-fem valper til de er syv-åtte-ni måneder? Border collie er ikke den letteste rasen å selge, blandingsvalper er heller ikke nødvendigvis noe som selges som varme hveteboller. Er de forberedt på å ta et oppdretteransvar, hvis valpekjøperen kommer og sier at valpen er syk? Har tispa foretatt helseundersøkelser? Vil de lete etter en hannhund som har tatt samme undersøkelsene? Om de ikke bryr seg om border collienes gjeteregenskaper, bør i det minste helse være særdeles viktig, siden det er alfa og omega for en god familiehund. Er mor og fars søsken røntget? Har de kunnskap nok til å veilede valpekjøpere?

Hva gjelder de med berner, så er det ikke noe problem å finne bernerhannhunder i Trondheimsområdet. Men jeg vil tro flere av dem setter krav til tispa og vil følge klubbens avlsregler.

Men spørsmålene jeg stiller over går også til dem. Hvorfor vil de ha et valpekull? Oppfyller tispa klubbens krav?

Siden jeg selv har berner, kan jeg en god del om avl på den rasen, så spør gjerne mer om du lurer på noe konkret der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble rett og slett litt sjokkert jeg, og orket egentli ikke å diskutere med dem. Tror de kommer til å ta vare på valpene ja, men tror ikke de er forberedt nok, de vil bare hjelpe tispa :s Men da skal jo jeg si at det faktisk ikke hjelper på livmorbetendelse eller kreft. Takk for svar :wub:

Ang. de som hadde berner, så har de faktisk tenk å selge valpene til full berner pris om de ligner på berner, å redusert de som har farge feil eller lignende... Mor er vist berner, og far var halvt berner men ligner på berner... jeg viste ikke om jeg skulle le eller gråte..

Jeg sender pm om jeg lurer på noe om berner :) Takk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Argon skrev:
Hvorfor kastrerer de bare ikke tispa da? Da vil den unngå livmorkreft. eggstokkkreft og minske sjansen for jursvulster osv.

Det er ikke lov til å foreta slike inngrep uten medisinsk årsak i Norge. Frykten for at en kanskje potensielt muligens kan få en sykdom i framtiden som en slipper å få om en kroppsdel er borte, er ikke en medisinsk årsak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Emma skrev:
Det er ikke lov til å foreta slike inngrep uten medisinsk årsak i Norge. Frykten for at en kanskje potensielt muligens kan få en sykdom i framtiden som en slipper å få om en kroppsdel er borte, er ikke en medisinsk årsak.

Hmh. Det er vel ikke helt riktig? Er vel "særlgege bruksgrunnar" og det er vel mer omfattende enn medisinsk årsak?

I følge husdyrloven står det nemlig dette:

"§ 13. Forbod mot visse inngrep.

Det er forbode:

1. å kastrera reinsbukk, hund og fjørfe. Veterinær kan likevel kastrera reinsbukk og hund når særlege bruksgrunnar gjer at det trengst. Departementet kan bestemme at også andre enn veterinær kan kastrera reinsbukk og nytta svæving til dette. Departementet kan gje føresegn med forbod mot å kastrera gris." ... og "Føresegnene i fyrste leden er ikkje til hinder for at ein veterinær gjer slike inngrep når det trengst av veterinærmedisinske grunnar."

Sikkert helt og totalt off topic - men det overlever man vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Raksha skrev:
Hmh. Det er vel ikke helt riktig? Er vel "særlgege bruksgrunnar" og det er vel mer omfattende enn medisinsk årsak?

I følge husdyrloven står det nemlig dette:

"§ 13. Forbod mot visse inngrep.

Det er forbode:

1. å kastrera reinsbukk, hund og fjørfe. Veterinær kan likevel kastrera reinsbukk og hund når særlege bruksgrunnar gjer at det trengst. Departementet kan bestemme at også andre enn veterinær kan kastrera reinsbukk og nytta svæving til dette. Departementet kan gje føresegn med forbod mot å kastrera gris." ... og "Føresegnene i fyrste leden er ikkje til hinder for at ein veterinær gjer slike inngrep når det trengst av veterinærmedisinske grunnar."

Sikkert helt og totalt off topic - men det overlever man vel?

Det blir jo et tolkningsspørsmål, siden ingen har krystallkule og kan si med visshet at ei tispe i fin form og kondisjon uten symptomer vil bli syk om en måned eller fem år, derfor fjerner vi risikoen med kirurgi. Jeg synes ikke det er veterinærmedisinsk årsak, jeg synes ikke noe om å operere helt friske dyr "just in case". Det er så mye annet enn også kunne gjort, bare sånn i tilfelle, da.

Rent avlsmessig er det også uheldig, da en ikke vil få vite om noen linjer er mer rammet av kreft/svulster/livmorbetennelser, for dermed å kunne gjøre tiltak i forhold til dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raksha svarte vel egentlig på spørsmålet som var til meg.

Som det sies så kan loven tolkes og defineres på flere måter og når rapporter viser at veldig stor prosent andel av tisper over en viss alder får enten jursvulster, syster, livmorkreft eller lignende så vil noen veterinærer mene at det da vil gå under medisinsk årsak. Veldig ofte finner de syster under en kastrering av tispe. Men det var ikke utifra dette at jeg synes denne tispa bør kastreres.

Om alternativet for disse eierene er faktisk å sette valper på denne tispa uten å særlig å tenke på rase/blanding, helse på foreldreindividene, om de selv har tid og energi til et valpekull og alt som følger med av ansvar kun grunnet at de er redde for livmorkreft så mener nå hvertfall jeg at en kastrasjon av tispa er et bedre alternativ. Men selvfølgelig kan en være uenig med meg.

Jeg vil hvertfall kalle det mer uheldig avlsmessig å avle på denne tispa på det grunnlaget enn om en ikke får vite om denne tispa har arvet noen gener innen noe som helst av sykdom som slår ut på livmoren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Emma skrev:
Det blir jo et tolkningsspørsmål, siden ingen har krystallkule og kan si med visshet at ei tispe i fin form og kondisjon uten symptomer vil bli syk om en måned eller fem år, derfor fjerner vi risikoen med kirurgi. Jeg synes ikke det er veterinærmedisinsk årsak, jeg synes ikke noe om å operere helt friske dyr "just in case". Det er så mye annet enn også kunne gjort, bare sånn i tilfelle, da.

Rent avlsmessig er det også uheldig, da en ikke vil få vite om noen linjer er mer rammet av kreft/svulster/livmorbetennelser, for dermed å kunne gjøre tiltak i forhold til dette.

Ja, det blir et tolkningsspørsmål - men i denne saken ville jeg tenkt at det er bedre at den aktuelle tispa kastreres såpass tidlig at man vet at det har en effekt mot både livmorbetennelse og jursvulster ( er det ikke noe med at de må kastreres så og så tidlig for at det skal ha best effekt mot jursvulster?) enn at den skal avles ukritisk på, fordi eier feilaktig tror at dette hjelper mot de samme problemene? Ikke det at jeg uttaler meg om at eier er dårlig egent til å ta vare på et valpekull - det vet jeg ingenting om, men jeg mener at man eventuelt avler utifra et helt og totalt feil grunnlag, som ikke engang er korrekt - og dermed risikerer de både å skape et ukjent antall valper som i worst case scenario ikke er noe å samle på, OG faktisk miste tispa pga livmorbetennelse/jurkreft senere i livet.

Den "lille bagatellen" at det hindrer kunnskapen om den tispa med hensyn til videre avl på de linjene, med tanke på svulster, kreft, livmorbetennelse - syns ikke jeg er tungtveiende nok grunn til å la være å kastrere den aktuelle tispa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe som er enda bedre enn å kastrere eller sette valper på bikkja er jo å faktisk gidde å utdanne folk litt. Det å ha et kull hjelper så vidt jeg veit hverken mot jursvulster, livmorkreft (det gjør ihvertfall ikke det med folk) eller livmorbetennelser. Det er heller ikke en "særlig bruksgrunn" at eier er uvitende..

Det er ikke enten eller, den MÅ ikke ha valper, og den MÅ ikke kastreres. Det er eierene som MÅ lære seg mer, enkelt og greit.. Både om etikk og sykdom - man hverken avler eller opererer basert på uvitenhet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...