Gå til innhold
Hundesonen.no

Hovent bein,ikke bare litt men ca 7 ganger større enn det skal være


Ross

Recommended Posts

Skrevet

Jadda, nå er jeg virkelig frusterert!!

Ross løp i skogen forrig lørdag, da han kom inn satta han seg me høyre labb opp og viste at det ikke var som det skulle. Men etter 10 min viste han ikke tegn til å halte eller bry seg og jeg ante ingen fare. Men plutselig for 4 dager siden begynte han å halte litt, ikke voldsomt men sånn at jeg merket det var noe. Han er en mester i å kutte seg siden han er litt vill og gal ute, men fant ingen ytre sår. Men beinet var varmt og jeg kjente det også var MYE større enn andre beinet. Dette sitter i senen ovenfor den tredepoten som er oppe på beinet, her går det en tynn sene og hos Ross er det er stooooor kul. Ble veldig bekymret og tok han med til dyrlegen dagen etter og dyrlegen var veldig usikker siden det ikke var tegn til stikk, bitt eller annet. Endte med masse rønken, men da vurderingen på rønken kom fikk jeg ikke noe ordentlig svar. Jeg spurte og gravde men hun gav meg ingenting konkret, hun sa det kan være ditt og datt.. fikk selv se rønkenbildene men jeg kan jo ikke noe om sikt.

En ting jeg stusset på var at på det ene bildet er kulen mye mørkere farge enn resten av bildet, ser ut som en stor svart sirkel inni det området han er hoven. Dyrlegen mente det kunne være blodannsamling men da hun stakk hull inn i den kom det ingenting ut. Kan det alikavel være blod det svarte? noen som vet?

Fikk en hel del alternativer hva det kunne være av dyrlegen, feks rift i sena, dette trodde hun det mest sansynelig var. Eller forstuet beinet eller at det var kreft. MEEEEN burde ikke dyrlegen da testen kulen om det kan være kreft?

Noen som har hatt opplevd det samme og vet hva denne hovene kulen kan være???

Ble sendt hjem uten å være noe klokere, fikk med smertestillende og skulle vente 5 uker og se det ann... sitter igjen med en dyrlege regning på 2100 kr og ingen svar på hva det kan være.

Nå er jeg super stressa, sliten i hue og egentlig deppa.. selvfølgelig redd for hva dette kan være og om han blir bra.

Skrevet

Vet ikke om jeg greier å gi det et fullgodt svar, men jeg har opplevd dette med en av mine hunder.

Hun skadet seg under en løpetur i fjor høst og fikk en kraftig kul på det ene bakbeinet. Vi så det an og holdt henne i ro, men oppsøkte vet etter en ukes tid da skadestedet var fremdeles varmt og hun var forsiktig med å bruke beinet. Hun ble grundig sjekket av både vet og fysioterapeut og sendt hjem med rimadyl, som fungerer både betennelsesdempende og smertelindrende. Forklaringen på kulen var en naturlig hevelse i vevet rundt strekken/skaden.

Jeg husker ikke helt nøyaktig nå, men tipper at hun ble bra igjen i løpet av 7-10 dager. Kulen har derimot ikke forsvunnet, men er mye mindre nå, ett år senere. Hun har i etterkant blitt sjekket av fysioterapeut, som konstaterte at det ikke plager henne eller gir noe bevegelsesproblemer. Kulen består av arrvev etter skaden og hun kan kjenne det litt etter hvert som hun blir eldre. Slik jeg forstod det, var det likevel ingenting å bekymre seg om.

Hadde jeg vært deg, hadde jeg i alle fall ikke bekymret meg om at det var kreftkul eller liknende. Se det an og juster belastningen ettersom temperaturen på området på benet går tilbake til normalen. Få gjerne en fysioterapeut eller vet som spesialiserer seg på muskel- og skjellet til å se på hunden etter en måned eller to og evt foreslå et opptrenings- eller behandlingsopplegg. Det spørs dog om det er så mye du kan gjøre. Uansett, jeg er ingen fagperson og virker hunden plaget kan det være greit å sjekke med andre, men gi det gjerne litt tid. Og masse lykke til.

Skrevet

Tusen takk, godt å høre andre som har opplevd lignende;) Han går fortsatt på smertestiende så han halter ikke men kulen er der fortsatt men synes den har gått ned noe, fortsatt varm og han liker ikke at jeg skal ta på den.. men fysoterapaut til hund, hvor finner man det?

Skrevet

Vi har (dessverre) vært flittige brukere av Katja hos PetVett på Ekeberg. Jeg synes hun er veldig flink og hyggelig. Det finnes sikkert andre fysioterapeuter nærmere deg. Sjekk med veterinæren du bruker om de kan anbefale noen. Men det er nok ingen vits til å gjøre dette på et par måneder, før du ser hvordan beinet blir. Forhåpentligvis så slipper dere :innocent:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...