Gå til innhold
Hundesonen.no

Hovent bein,ikke bare litt men ca 7 ganger større enn det skal være


Ross

Recommended Posts

Skrevet

Jadda, nå er jeg virkelig frusterert!!

Ross løp i skogen forrig lørdag, da han kom inn satta han seg me høyre labb opp og viste at det ikke var som det skulle. Men etter 10 min viste han ikke tegn til å halte eller bry seg og jeg ante ingen fare. Men plutselig for 4 dager siden begynte han å halte litt, ikke voldsomt men sånn at jeg merket det var noe. Han er en mester i å kutte seg siden han er litt vill og gal ute, men fant ingen ytre sår. Men beinet var varmt og jeg kjente det også var MYE større enn andre beinet. Dette sitter i senen ovenfor den tredepoten som er oppe på beinet, her går det en tynn sene og hos Ross er det er stooooor kul. Ble veldig bekymret og tok han med til dyrlegen dagen etter og dyrlegen var veldig usikker siden det ikke var tegn til stikk, bitt eller annet. Endte med masse rønken, men da vurderingen på rønken kom fikk jeg ikke noe ordentlig svar. Jeg spurte og gravde men hun gav meg ingenting konkret, hun sa det kan være ditt og datt.. fikk selv se rønkenbildene men jeg kan jo ikke noe om sikt.

En ting jeg stusset på var at på det ene bildet er kulen mye mørkere farge enn resten av bildet, ser ut som en stor svart sirkel inni det området han er hoven. Dyrlegen mente det kunne være blodannsamling men da hun stakk hull inn i den kom det ingenting ut. Kan det alikavel være blod det svarte? noen som vet?

Fikk en hel del alternativer hva det kunne være av dyrlegen, feks rift i sena, dette trodde hun det mest sansynelig var. Eller forstuet beinet eller at det var kreft. MEEEEN burde ikke dyrlegen da testen kulen om det kan være kreft?

Noen som har hatt opplevd det samme og vet hva denne hovene kulen kan være???

Ble sendt hjem uten å være noe klokere, fikk med smertestillende og skulle vente 5 uker og se det ann... sitter igjen med en dyrlege regning på 2100 kr og ingen svar på hva det kan være.

Nå er jeg super stressa, sliten i hue og egentlig deppa.. selvfølgelig redd for hva dette kan være og om han blir bra.

Skrevet

Vet ikke om jeg greier å gi det et fullgodt svar, men jeg har opplevd dette med en av mine hunder.

Hun skadet seg under en løpetur i fjor høst og fikk en kraftig kul på det ene bakbeinet. Vi så det an og holdt henne i ro, men oppsøkte vet etter en ukes tid da skadestedet var fremdeles varmt og hun var forsiktig med å bruke beinet. Hun ble grundig sjekket av både vet og fysioterapeut og sendt hjem med rimadyl, som fungerer både betennelsesdempende og smertelindrende. Forklaringen på kulen var en naturlig hevelse i vevet rundt strekken/skaden.

Jeg husker ikke helt nøyaktig nå, men tipper at hun ble bra igjen i løpet av 7-10 dager. Kulen har derimot ikke forsvunnet, men er mye mindre nå, ett år senere. Hun har i etterkant blitt sjekket av fysioterapeut, som konstaterte at det ikke plager henne eller gir noe bevegelsesproblemer. Kulen består av arrvev etter skaden og hun kan kjenne det litt etter hvert som hun blir eldre. Slik jeg forstod det, var det likevel ingenting å bekymre seg om.

Hadde jeg vært deg, hadde jeg i alle fall ikke bekymret meg om at det var kreftkul eller liknende. Se det an og juster belastningen ettersom temperaturen på området på benet går tilbake til normalen. Få gjerne en fysioterapeut eller vet som spesialiserer seg på muskel- og skjellet til å se på hunden etter en måned eller to og evt foreslå et opptrenings- eller behandlingsopplegg. Det spørs dog om det er så mye du kan gjøre. Uansett, jeg er ingen fagperson og virker hunden plaget kan det være greit å sjekke med andre, men gi det gjerne litt tid. Og masse lykke til.

Skrevet

Tusen takk, godt å høre andre som har opplevd lignende;) Han går fortsatt på smertestiende så han halter ikke men kulen er der fortsatt men synes den har gått ned noe, fortsatt varm og han liker ikke at jeg skal ta på den.. men fysoterapaut til hund, hvor finner man det?

Skrevet

Vi har (dessverre) vært flittige brukere av Katja hos PetVett på Ekeberg. Jeg synes hun er veldig flink og hyggelig. Det finnes sikkert andre fysioterapeuter nærmere deg. Sjekk med veterinæren du bruker om de kan anbefale noen. Men det er nok ingen vits til å gjøre dette på et par måneder, før du ser hvordan beinet blir. Forhåpentligvis så slipper dere :innocent:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...