Gå til innhold
Hundesonen.no

Hovent bein,ikke bare litt men ca 7 ganger større enn det skal være


Ross

Recommended Posts

Jadda, nå er jeg virkelig frusterert!!

Ross løp i skogen forrig lørdag, da han kom inn satta han seg me høyre labb opp og viste at det ikke var som det skulle. Men etter 10 min viste han ikke tegn til å halte eller bry seg og jeg ante ingen fare. Men plutselig for 4 dager siden begynte han å halte litt, ikke voldsomt men sånn at jeg merket det var noe. Han er en mester i å kutte seg siden han er litt vill og gal ute, men fant ingen ytre sår. Men beinet var varmt og jeg kjente det også var MYE større enn andre beinet. Dette sitter i senen ovenfor den tredepoten som er oppe på beinet, her går det en tynn sene og hos Ross er det er stooooor kul. Ble veldig bekymret og tok han med til dyrlegen dagen etter og dyrlegen var veldig usikker siden det ikke var tegn til stikk, bitt eller annet. Endte med masse rønken, men da vurderingen på rønken kom fikk jeg ikke noe ordentlig svar. Jeg spurte og gravde men hun gav meg ingenting konkret, hun sa det kan være ditt og datt.. fikk selv se rønkenbildene men jeg kan jo ikke noe om sikt.

En ting jeg stusset på var at på det ene bildet er kulen mye mørkere farge enn resten av bildet, ser ut som en stor svart sirkel inni det området han er hoven. Dyrlegen mente det kunne være blodannsamling men da hun stakk hull inn i den kom det ingenting ut. Kan det alikavel være blod det svarte? noen som vet?

Fikk en hel del alternativer hva det kunne være av dyrlegen, feks rift i sena, dette trodde hun det mest sansynelig var. Eller forstuet beinet eller at det var kreft. MEEEEN burde ikke dyrlegen da testen kulen om det kan være kreft?

Noen som har hatt opplevd det samme og vet hva denne hovene kulen kan være???

Ble sendt hjem uten å være noe klokere, fikk med smertestillende og skulle vente 5 uker og se det ann... sitter igjen med en dyrlege regning på 2100 kr og ingen svar på hva det kan være.

Nå er jeg super stressa, sliten i hue og egentlig deppa.. selvfølgelig redd for hva dette kan være og om han blir bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om jeg greier å gi det et fullgodt svar, men jeg har opplevd dette med en av mine hunder.

Hun skadet seg under en løpetur i fjor høst og fikk en kraftig kul på det ene bakbeinet. Vi så det an og holdt henne i ro, men oppsøkte vet etter en ukes tid da skadestedet var fremdeles varmt og hun var forsiktig med å bruke beinet. Hun ble grundig sjekket av både vet og fysioterapeut og sendt hjem med rimadyl, som fungerer både betennelsesdempende og smertelindrende. Forklaringen på kulen var en naturlig hevelse i vevet rundt strekken/skaden.

Jeg husker ikke helt nøyaktig nå, men tipper at hun ble bra igjen i løpet av 7-10 dager. Kulen har derimot ikke forsvunnet, men er mye mindre nå, ett år senere. Hun har i etterkant blitt sjekket av fysioterapeut, som konstaterte at det ikke plager henne eller gir noe bevegelsesproblemer. Kulen består av arrvev etter skaden og hun kan kjenne det litt etter hvert som hun blir eldre. Slik jeg forstod det, var det likevel ingenting å bekymre seg om.

Hadde jeg vært deg, hadde jeg i alle fall ikke bekymret meg om at det var kreftkul eller liknende. Se det an og juster belastningen ettersom temperaturen på området på benet går tilbake til normalen. Få gjerne en fysioterapeut eller vet som spesialiserer seg på muskel- og skjellet til å se på hunden etter en måned eller to og evt foreslå et opptrenings- eller behandlingsopplegg. Det spørs dog om det er så mye du kan gjøre. Uansett, jeg er ingen fagperson og virker hunden plaget kan det være greit å sjekke med andre, men gi det gjerne litt tid. Og masse lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, godt å høre andre som har opplevd lignende;) Han går fortsatt på smertestiende så han halter ikke men kulen er der fortsatt men synes den har gått ned noe, fortsatt varm og han liker ikke at jeg skal ta på den.. men fysoterapaut til hund, hvor finner man det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har (dessverre) vært flittige brukere av Katja hos PetVett på Ekeberg. Jeg synes hun er veldig flink og hyggelig. Det finnes sikkert andre fysioterapeuter nærmere deg. Sjekk med veterinæren du bruker om de kan anbefale noen. Men det er nok ingen vits til å gjøre dette på et par måneder, før du ser hvordan beinet blir. Forhåpentligvis så slipper dere :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...