Gå til innhold
Hundesonen.no

Hovent bein,ikke bare litt men ca 7 ganger større enn det skal være


Ross

Recommended Posts

Jadda, nå er jeg virkelig frusterert!!

Ross løp i skogen forrig lørdag, da han kom inn satta han seg me høyre labb opp og viste at det ikke var som det skulle. Men etter 10 min viste han ikke tegn til å halte eller bry seg og jeg ante ingen fare. Men plutselig for 4 dager siden begynte han å halte litt, ikke voldsomt men sånn at jeg merket det var noe. Han er en mester i å kutte seg siden han er litt vill og gal ute, men fant ingen ytre sår. Men beinet var varmt og jeg kjente det også var MYE større enn andre beinet. Dette sitter i senen ovenfor den tredepoten som er oppe på beinet, her går det en tynn sene og hos Ross er det er stooooor kul. Ble veldig bekymret og tok han med til dyrlegen dagen etter og dyrlegen var veldig usikker siden det ikke var tegn til stikk, bitt eller annet. Endte med masse rønken, men da vurderingen på rønken kom fikk jeg ikke noe ordentlig svar. Jeg spurte og gravde men hun gav meg ingenting konkret, hun sa det kan være ditt og datt.. fikk selv se rønkenbildene men jeg kan jo ikke noe om sikt.

En ting jeg stusset på var at på det ene bildet er kulen mye mørkere farge enn resten av bildet, ser ut som en stor svart sirkel inni det området han er hoven. Dyrlegen mente det kunne være blodannsamling men da hun stakk hull inn i den kom det ingenting ut. Kan det alikavel være blod det svarte? noen som vet?

Fikk en hel del alternativer hva det kunne være av dyrlegen, feks rift i sena, dette trodde hun det mest sansynelig var. Eller forstuet beinet eller at det var kreft. MEEEEN burde ikke dyrlegen da testen kulen om det kan være kreft?

Noen som har hatt opplevd det samme og vet hva denne hovene kulen kan være???

Ble sendt hjem uten å være noe klokere, fikk med smertestillende og skulle vente 5 uker og se det ann... sitter igjen med en dyrlege regning på 2100 kr og ingen svar på hva det kan være.

Nå er jeg super stressa, sliten i hue og egentlig deppa.. selvfølgelig redd for hva dette kan være og om han blir bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om jeg greier å gi det et fullgodt svar, men jeg har opplevd dette med en av mine hunder.

Hun skadet seg under en løpetur i fjor høst og fikk en kraftig kul på det ene bakbeinet. Vi så det an og holdt henne i ro, men oppsøkte vet etter en ukes tid da skadestedet var fremdeles varmt og hun var forsiktig med å bruke beinet. Hun ble grundig sjekket av både vet og fysioterapeut og sendt hjem med rimadyl, som fungerer både betennelsesdempende og smertelindrende. Forklaringen på kulen var en naturlig hevelse i vevet rundt strekken/skaden.

Jeg husker ikke helt nøyaktig nå, men tipper at hun ble bra igjen i løpet av 7-10 dager. Kulen har derimot ikke forsvunnet, men er mye mindre nå, ett år senere. Hun har i etterkant blitt sjekket av fysioterapeut, som konstaterte at det ikke plager henne eller gir noe bevegelsesproblemer. Kulen består av arrvev etter skaden og hun kan kjenne det litt etter hvert som hun blir eldre. Slik jeg forstod det, var det likevel ingenting å bekymre seg om.

Hadde jeg vært deg, hadde jeg i alle fall ikke bekymret meg om at det var kreftkul eller liknende. Se det an og juster belastningen ettersom temperaturen på området på benet går tilbake til normalen. Få gjerne en fysioterapeut eller vet som spesialiserer seg på muskel- og skjellet til å se på hunden etter en måned eller to og evt foreslå et opptrenings- eller behandlingsopplegg. Det spørs dog om det er så mye du kan gjøre. Uansett, jeg er ingen fagperson og virker hunden plaget kan det være greit å sjekke med andre, men gi det gjerne litt tid. Og masse lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, godt å høre andre som har opplevd lignende;) Han går fortsatt på smertestiende så han halter ikke men kulen er der fortsatt men synes den har gått ned noe, fortsatt varm og han liker ikke at jeg skal ta på den.. men fysoterapaut til hund, hvor finner man det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har (dessverre) vært flittige brukere av Katja hos PetVett på Ekeberg. Jeg synes hun er veldig flink og hyggelig. Det finnes sikkert andre fysioterapeuter nærmere deg. Sjekk med veterinæren du bruker om de kan anbefale noen. Men det er nok ingen vits til å gjøre dette på et par måneder, før du ser hvordan beinet blir. Forhåpentligvis så slipper dere :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...