Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Synes at dette er en rase folk burde kunne mer om :whistle:

GRUPPE: 5

FCIs RASENR.: 234

FCI original: 06.03.2007

Utg.: 18.04.2007 GB

RASEBESKRIVELSE FOR MEKSIKANSK NAKENHUND

(Xoloitzcuintle - Variedad sin Pelo/Variedad con Pelo)

Opprinnelsesland/

hjemland:

Mexico.

Innledning: Genet for hårløshet er dominant, likevel blir noen valper født

med pels. Ettersom avl på hårløs mot hårløs gir færrest

valper med pels er dette blitt foretrukket. Det er bevist at slik

avl opprettholder og forbedrer kvaliteten på rasen.

Men ved å krysse hårløs mot hårløs vil 25% av de

homozygote valpene få et dødelig gen. Da rasen er

forholdsvis sjelden og det kan være vanskelig å finne egnede

avlshunder, kan gode pelskledde hunder brukes i avl, men

ikke stilles ut. Avl mellom pelskledde hunder er ikke tillatt.

Pelskledd avlshund må være et resultat av registrerte foreldre

hvor minst en generasjon kommer fra avl på hårløse hunder.

Helhetsinntrykk:

Hårløs variant:

Meget tiltalende hund, det mest karakteristiske og påfallende

er den totale eller nesten totale mangel på pels og en glatt og

myk hud. Harmoniske proporsjoner, bredt bryst, romslig

brystkasse, lange lemmer og hale.

Pelskledd variant:

Meget tiltalende hund, helt dekket av pels og med de samme

harmoniske proporsjoner som den hårløse varianten. Pelsen

kan ha alle farger, lengde og struktur. Harmoniske

proporsjoner, bredt bryst, romslig brystkasse, lange lemmer

og hale.

Viktige

proporsjoner:

Kroppslengde:mankehøyde = 10:9, dvs noe lengre enn høy.

Tisper kan være litt lengre enn hannhunder.

Adferd/

temperament:

Rolig og avbalansert, glad, oppmerksom og våken. Reservert

overfor fremmede, en god vakthund og utmerket familiehund.

Aldri aggressiv.

Hode:

Skalle: Bred og kraftig, men likevel elegant. Kileformet. Nakkeknølen

kun svakt markert. Skallen og neseryggen parallelle.

Norsk Kennel Klub 3

Stopp: Svakt, men tydelig markert.

Nesebrusk: Meget mørk hos mørke hunder; rosa eller brun hos hunder

med bronsefarget eller gyldengul hud, upigmenterte flekker

forekommer hos flekkete hunder.

Snuteparti: Rett sett fra siden. Velutviklet over- og underkjeve.

Lepper: Stramme.

Kjever/tenner: Hårløs variant:

Kraftige kjever. Tett saksebitt. Tangbitt også tillatt. Mangel av

noen få fortenner, hjørnetenner, premolarer, molarer eller

vridde tenner ingen feil, da mange hunder ikke har dype

røtter. Genetisk er hårløshet tett forbundet med tannmangel.

Pelskledd variant:

Komplett tannsett, sakse- eller tangbitt ønskelig.

Tunge: Vanligvis rosa, men kan ha sorte tegninger. Flekker eller

striper vanlig hos rasen. Tungen alltid på innsiden av

munnen.

Kinn: Ubetydelig markert.

Øyne: Middels store, mandelformede. Våkent og livlig uttrykk.

Fargen varier i henhold til hudfargen; fra sort, brun, rødbrun

og ravfarget til gul, dog foretrekkes farger så mørke som

mulig. Begge øyne av samme farge. Øyelokksrenner varierer

fra sort til brun eller grå; det er tillatt, men ikke ønskelig med

blekere eller rosa flekker.

Ører: Hårløs variant:

Lange, store og bevegelige, meget elegant med tynn struktur,

likner på flaggermusører. Alltid stående når oppmerksom,

bæres i 50-80° mot horisontalplanet.

Pelskledd variant:

Lange, store og bevegelige. Kan være stående eller

hengende, alle posisjoner akseptable. Begge ørene skal

være i samme posisjon når oppmerksom.

Hals: Meget elegant, smal, elastisk, forholdsvis lang, høyt båret

med lett nakkebue. Meget muskuløs. Huden stram og

elastisk uten løs halshud. Valper kan ha hudfolder som

forsvinner med alderen.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Sett forfra rette med gode proporsjoner og lengde i forhold til

kroppen.

Norsk Kennel Klub 4

Skulder: Flat og muskuløs. God vinkel i skulderleddet som tillater frie

og elegante bevegelser med god steglengde.

Albue: Kraftige, godt tilliggende, aldri utoverdreid.

Poter: Middels lange (harepoter). Hvelvede og knyttede tær med

noe hårvekst hos de hårløse, dekket med pels hos den

pelskledde. Korte og sorte klør hos mørke hunder, blekere

hos bronsefargete eller gyldne. Harde og sterke tredeputer,

velvutviklet hud mellom tredeputene. Sporer bør fjernes.

Kropp: Kraftig bygget.

Overlinje: Helt rett. Uønsket med sadelrygg eller karpelend.

Manke: Svakt markert.

Rygg: Rett.

Lend: Kraftig og muskuløs.

Kryss: Lett avrundet, ca 40° mot horisontalplanet. Kraftig, muskuløs.

Bryst: Lang, dyp, rekker til albuene. Lett hvelvede ribben, men aldri

flate. Sett forfra er forbrystet tilstrekkelig bredt, men

brystbenspissen er ikke fremtredende.

Underlinje/buk: Elegant opptrukket i en muskuløs linje.

Hale: Lang, tynn med noen få strie hår. Lavt ansatt, rekker til

hasene, avsmalnende mot spissen. Bæres høyt i en bue

under bevegelse, men aldri rullet over ryggen. I hvile bæres

hengende med en svak bøy i spissen. Halen kan av og til

bæres innunder kroppen mot buken som tegn på skyhet.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Helt rette og parallelle sett bakfra, aldri tettstilte. Velvinklete

for å gi frie bevegelser. Kuhasethet skal trekkes for.

Lår: Kraftige og muskuløse.

Knær: Velvinklete.

Poter: Som forpotene.

Bevegelser:

Lange, elegante, fjærende bevegelser på grunn av gode

vinkler. Travet raskt og flytende, hode og hale høyt båret.

Norsk Kennel Klub 5

Hud:

Hårløs variant:

Huden karakteristisk pga total mangel på pels. Glatt, meget

følsom ved berøring. Kjennes varm å ta på da den utstråler

varme i motsetning til pelshunder, men kroppstemperaturen

er den samme som hos andre hunder. Huden trenger mye

stell da den mangler naturlig beskyttelse mot solskinn og

vær. Arr skal ikke trekkes for. Hunden svetter gjennom

potene og peser sjelden. Den skal være fri for tydelige

hudproblemer.

Pelskledd variant:

Glatt, helt dekket med pels.

Pels:

Hårlag:

Hårløs variant:

Mangler totalt pels på kroppen, men har noen korte, stive og

tette hår av alle farger på pannen og halsen, men disse må

aldri bli lengre enn 2.5 cm og må aldri danne en lang bløt

hårtopp. Grove hår finnes ofte på potene og mot halespissen,

men ingen feil dersom dette mangler.

Pelskledd variant:

Helt dekket av pels. Den kan ha lite pels under maven og på

innsiden av bakbena.

Farge:

Hud, hårløs variant:

Ensfargete og mørke farger foretrekkes. Fargen varierer fra

sort til gråsort, skifergrå, mørk grå, rødlig, leverfarget, bronse

og gyldent gul. Flekker i alle farger, også trefargete og hvite

flekker.

Pelskledd variant:

Alle farger eller kombinasjoner av farger i forskjellige toner.

Pelsen kan være i enhver struktur og lengde, og skal dekke

hele kroppen.

Størrelse:

Forekommer i tre størrelsesvarianter:

Mankehøyde: Stor: 46-60 cm,

aksepteres opp til 62 cm hos gode individer.

Mellom: 36-45 cm

Miniatyr: 25-35 cm

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil.

Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er

i relasjon til rasebeskrivelsen.

− Meget bred skalle.

− Hårløse varianten: Hår på kroppen ikke nevnt over.

Norsk Kennel Klub 6

− Slapp, løs eller rynkete hud hos voksne individer på hals

og nakke.

− Lyse, runde eller utstående øyne.

− Løs halshud.

− Avfallende kryss.

− Kuhaset.

− Halen krøllet inn over ryggen. Kort hale.

− Flate poter.

Grove feil: - Utypisk.

- Lang, smal kropp met korte ben.

- Viser tunge.

Diskvalifiserende

feil:

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske

defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

− Blå øyne eller blå flekker i øynene.

− Dårlig bitt, unormal stilling av kjeven.

− Kuperte* eller hengende ører hos den hårløse variant.

− Kupert* hale.

− Pels på hele kroppen på den hårløse varianten, bortsett

fra hode, ører, hals, poter og hale.

− Albino, blindhet, døvhet.

− Høyde over 62 cm eller under 25 cm.

− Aggressiv eller utpreget engstelig.

OBS

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.

Norsk Kennel Klub, 19. februar 2008

_MG_6455.jpg

_MG_6460.jpg

_MG_6454.jpg

_MG_6461.jpg

Bildene er av N FIN DK CH Nordisk Junior Vinner -08 Local Hero's Blade at Polout

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...