Gå til innhold
Hundesonen.no

Xoloitzcuintle


icebluelagoon
 Share

Recommended Posts

Synes at dette er en rase folk burde kunne mer om :whistle:

GRUPPE: 5

FCIs RASENR.: 234

FCI original: 06.03.2007

Utg.: 18.04.2007 GB

RASEBESKRIVELSE FOR MEKSIKANSK NAKENHUND

(Xoloitzcuintle - Variedad sin Pelo/Variedad con Pelo)

Opprinnelsesland/

hjemland:

Mexico.

Innledning: Genet for hårløshet er dominant, likevel blir noen valper født

med pels. Ettersom avl på hårløs mot hårløs gir færrest

valper med pels er dette blitt foretrukket. Det er bevist at slik

avl opprettholder og forbedrer kvaliteten på rasen.

Men ved å krysse hårløs mot hårløs vil 25% av de

homozygote valpene få et dødelig gen. Da rasen er

forholdsvis sjelden og det kan være vanskelig å finne egnede

avlshunder, kan gode pelskledde hunder brukes i avl, men

ikke stilles ut. Avl mellom pelskledde hunder er ikke tillatt.

Pelskledd avlshund må være et resultat av registrerte foreldre

hvor minst en generasjon kommer fra avl på hårløse hunder.

Helhetsinntrykk:

Hårløs variant:

Meget tiltalende hund, det mest karakteristiske og påfallende

er den totale eller nesten totale mangel på pels og en glatt og

myk hud. Harmoniske proporsjoner, bredt bryst, romslig

brystkasse, lange lemmer og hale.

Pelskledd variant:

Meget tiltalende hund, helt dekket av pels og med de samme

harmoniske proporsjoner som den hårløse varianten. Pelsen

kan ha alle farger, lengde og struktur. Harmoniske

proporsjoner, bredt bryst, romslig brystkasse, lange lemmer

og hale.

Viktige

proporsjoner:

Kroppslengde:mankehøyde = 10:9, dvs noe lengre enn høy.

Tisper kan være litt lengre enn hannhunder.

Adferd/

temperament:

Rolig og avbalansert, glad, oppmerksom og våken. Reservert

overfor fremmede, en god vakthund og utmerket familiehund.

Aldri aggressiv.

Hode:

Skalle: Bred og kraftig, men likevel elegant. Kileformet. Nakkeknølen

kun svakt markert. Skallen og neseryggen parallelle.

Norsk Kennel Klub 3

Stopp: Svakt, men tydelig markert.

Nesebrusk: Meget mørk hos mørke hunder; rosa eller brun hos hunder

med bronsefarget eller gyldengul hud, upigmenterte flekker

forekommer hos flekkete hunder.

Snuteparti: Rett sett fra siden. Velutviklet over- og underkjeve.

Lepper: Stramme.

Kjever/tenner: Hårløs variant:

Kraftige kjever. Tett saksebitt. Tangbitt også tillatt. Mangel av

noen få fortenner, hjørnetenner, premolarer, molarer eller

vridde tenner ingen feil, da mange hunder ikke har dype

røtter. Genetisk er hårløshet tett forbundet med tannmangel.

Pelskledd variant:

Komplett tannsett, sakse- eller tangbitt ønskelig.

Tunge: Vanligvis rosa, men kan ha sorte tegninger. Flekker eller

striper vanlig hos rasen. Tungen alltid på innsiden av

munnen.

Kinn: Ubetydelig markert.

Øyne: Middels store, mandelformede. Våkent og livlig uttrykk.

Fargen varier i henhold til hudfargen; fra sort, brun, rødbrun

og ravfarget til gul, dog foretrekkes farger så mørke som

mulig. Begge øyne av samme farge. Øyelokksrenner varierer

fra sort til brun eller grå; det er tillatt, men ikke ønskelig med

blekere eller rosa flekker.

Ører: Hårløs variant:

Lange, store og bevegelige, meget elegant med tynn struktur,

likner på flaggermusører. Alltid stående når oppmerksom,

bæres i 50-80° mot horisontalplanet.

Pelskledd variant:

Lange, store og bevegelige. Kan være stående eller

hengende, alle posisjoner akseptable. Begge ørene skal

være i samme posisjon når oppmerksom.

Hals: Meget elegant, smal, elastisk, forholdsvis lang, høyt båret

med lett nakkebue. Meget muskuløs. Huden stram og

elastisk uten løs halshud. Valper kan ha hudfolder som

forsvinner med alderen.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Sett forfra rette med gode proporsjoner og lengde i forhold til

kroppen.

Norsk Kennel Klub 4

Skulder: Flat og muskuløs. God vinkel i skulderleddet som tillater frie

og elegante bevegelser med god steglengde.

Albue: Kraftige, godt tilliggende, aldri utoverdreid.

Poter: Middels lange (harepoter). Hvelvede og knyttede tær med

noe hårvekst hos de hårløse, dekket med pels hos den

pelskledde. Korte og sorte klør hos mørke hunder, blekere

hos bronsefargete eller gyldne. Harde og sterke tredeputer,

velvutviklet hud mellom tredeputene. Sporer bør fjernes.

Kropp: Kraftig bygget.

Overlinje: Helt rett. Uønsket med sadelrygg eller karpelend.

Manke: Svakt markert.

Rygg: Rett.

Lend: Kraftig og muskuløs.

Kryss: Lett avrundet, ca 40° mot horisontalplanet. Kraftig, muskuløs.

Bryst: Lang, dyp, rekker til albuene. Lett hvelvede ribben, men aldri

flate. Sett forfra er forbrystet tilstrekkelig bredt, men

brystbenspissen er ikke fremtredende.

Underlinje/buk: Elegant opptrukket i en muskuløs linje.

Hale: Lang, tynn med noen få strie hår. Lavt ansatt, rekker til

hasene, avsmalnende mot spissen. Bæres høyt i en bue

under bevegelse, men aldri rullet over ryggen. I hvile bæres

hengende med en svak bøy i spissen. Halen kan av og til

bæres innunder kroppen mot buken som tegn på skyhet.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Helt rette og parallelle sett bakfra, aldri tettstilte. Velvinklete

for å gi frie bevegelser. Kuhasethet skal trekkes for.

Lår: Kraftige og muskuløse.

Knær: Velvinklete.

Poter: Som forpotene.

Bevegelser:

Lange, elegante, fjærende bevegelser på grunn av gode

vinkler. Travet raskt og flytende, hode og hale høyt båret.

Norsk Kennel Klub 5

Hud:

Hårløs variant:

Huden karakteristisk pga total mangel på pels. Glatt, meget

følsom ved berøring. Kjennes varm å ta på da den utstråler

varme i motsetning til pelshunder, men kroppstemperaturen

er den samme som hos andre hunder. Huden trenger mye

stell da den mangler naturlig beskyttelse mot solskinn og

vær. Arr skal ikke trekkes for. Hunden svetter gjennom

potene og peser sjelden. Den skal være fri for tydelige

hudproblemer.

Pelskledd variant:

Glatt, helt dekket med pels.

Pels:

Hårlag:

Hårløs variant:

Mangler totalt pels på kroppen, men har noen korte, stive og

tette hår av alle farger på pannen og halsen, men disse må

aldri bli lengre enn 2.5 cm og må aldri danne en lang bløt

hårtopp. Grove hår finnes ofte på potene og mot halespissen,

men ingen feil dersom dette mangler.

Pelskledd variant:

Helt dekket av pels. Den kan ha lite pels under maven og på

innsiden av bakbena.

Farge:

Hud, hårløs variant:

Ensfargete og mørke farger foretrekkes. Fargen varierer fra

sort til gråsort, skifergrå, mørk grå, rødlig, leverfarget, bronse

og gyldent gul. Flekker i alle farger, også trefargete og hvite

flekker.

Pelskledd variant:

Alle farger eller kombinasjoner av farger i forskjellige toner.

Pelsen kan være i enhver struktur og lengde, og skal dekke

hele kroppen.

Størrelse:

Forekommer i tre størrelsesvarianter:

Mankehøyde: Stor: 46-60 cm,

aksepteres opp til 62 cm hos gode individer.

Mellom: 36-45 cm

Miniatyr: 25-35 cm

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil.

Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er

i relasjon til rasebeskrivelsen.

− Meget bred skalle.

− Hårløse varianten: Hår på kroppen ikke nevnt over.

Norsk Kennel Klub 6

− Slapp, løs eller rynkete hud hos voksne individer på hals

og nakke.

− Lyse, runde eller utstående øyne.

− Løs halshud.

− Avfallende kryss.

− Kuhaset.

− Halen krøllet inn over ryggen. Kort hale.

− Flate poter.

Grove feil: - Utypisk.

- Lang, smal kropp met korte ben.

- Viser tunge.

Diskvalifiserende

feil:

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske

defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

− Blå øyne eller blå flekker i øynene.

− Dårlig bitt, unormal stilling av kjeven.

− Kuperte* eller hengende ører hos den hårløse variant.

− Kupert* hale.

− Pels på hele kroppen på den hårløse varianten, bortsett

fra hode, ører, hals, poter og hale.

− Albino, blindhet, døvhet.

− Høyde over 62 cm eller under 25 cm.

− Aggressiv eller utpreget engstelig.

OBS

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.

Norsk Kennel Klub, 19. februar 2008

_MG_6455.jpg

_MG_6460.jpg

_MG_6454.jpg

_MG_6461.jpg

Bildene er av N FIN DK CH Nordisk Junior Vinner -08 Local Hero's Blade at Polout

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...