Gå til innhold
Hundesonen.no

Endring av oppførsel


antonia

Recommended Posts

Skrevet

Hunden til bestevenninnen min har alltid vært en gullklump, han er godt sosialisert og har kommet overens med hunder i alle størrelser og fasonger, barn i alle aldrer, og stort sett vært et prakteksempel av en hund!

For en mnd siden fikk venninna mi og samboern hennes en liten gutt, Arcus (hunden) fikk hilse på babyen, og alt så ut til å gå kjempe fint! Han får like mye oppmerksomhet og mosjon som før babyen kom i hus, men likevel har han endret oppførsel de to siste ukene..

Han har som nevnt alltid kommet godt overens med andre hunder, men her om dagen begynte han og knurre og flekke tenner mot en valp som ville hilse! :) begge hundene var heldigvis i bånd...

Den andre situasjonen som oppstod var da samboern til venninna mi tok tak i halsbåndet på hunden fordi han bjeffet og knurret mot en passernde hund,, noe som resulterte i at Arcus glefset etter eiern sin..

Han har aldri vist slik oppførsel før, ikke i èn eneste situasjon, og jeg begynner å få mine tanker om at hunden kanskje er sjalu på det nye familiemedlemmet, eller føler at han må beskytte i større grad enn før,, eller noe sånt! :)

Skulle gjerne hatt noen synspunkter på dette, eventuelt om noen av dere på HS har lignende erfaringer eller tips om hva de kan gjøre med situasjonen! Vil så gjerne ta tak i dette før det eventuelt blir en mer spent situasjon :)

Skrevet

For det første for en sikekrhets skyld ville jeg tatt en helsesjekk på hunden. Det kan være at den har vondt altså..Men ellers ja det virker til å være sjalusi... men jeg har desverre ingen gode råd til det :)

Skrevet

er ikke lenge siden an var hos dyrlegen, og da var alt helt fint og han har ikke vært utsatt for noe e etterkant, men likevel; det er jo verdt en ekstra sjekk:)

burde vel kanskje nevne at jeg tenker han kan være "sjalu", av den grunn at han har vært eneste "barnet" i familien siden de fikk han for litt over to år siden..

takk for forslag:)

Skrevet

Hvorfor skulle han bli sur på en hund på tur, hvis han var sjalu på babien? Ser ikke sammenhengen, jeg. Min første tispe var verdens beste reservemamma for min baby da hun kom, men tok strupen på en rottweiler som kom imellom henne og vogna. Heldigvis overlevde rottisen, men det kom aldri mer en hund mellom vår tispe og vogna. Dessuten måtte frøkna lære at det var jeg som passet på babien (nå er hun snart 25 :lol: ), ikke hun.

Hunden til venninnen din har plutselig fått et nytt flokkmedlem som er helt ute av stand til å ta vare på seg selv. Huset er fullt av mamma- og babyhormoner og det kan jo forvirre noen og enhver. Nå er kanskje tiden inne til å trene passering, drite i å hilse på alle man møter og slippe hunden løs med trygge kompiser. Vær også bevisst på hvordan babien er plassert i forhold til andre hunder.

Skrevet

Ungen var ikke til stede da Arcus hadde sine utspill, og han har heller aldri hatt noe problem med å møte/hilse på/leke eller bare passere andre hunder.. går han uten bånd og du sier FOT, så har han full fokus på deg og ignorerer den andre hunden som er tilstede. Jeg ser ikke helt sammenhengen selv, altså ved at han skal utagere på andre hunder fordi han er sjalu eller noe ang babyen,, men der er litt vanskelig å ikke se en paralell til at han ble slik etter først etter at barnet var kommet hjem i hus :lol:

Vi har bestemt oss for at jeg skal ta meg noen turer med Arcus når jeg kommer hjem neste uke, for å se om han oppfører seg annerledes når eierne (med hormoner og barn) ikke er tilstede!

jeg håper at han bare er stresset over en ny livssituasjon, og at dette er noe han vil tilpasse seg. Ender de med å måtte omplassere han, så flytter jeg til et ny leilighet og tar over hunden! for dette er virkelig et prakteksemplar av en hund =) gjør meg vondt å se at han oppfører seg slik, da det er tydelig at han gjør det fordi alt ikke er som det skal (på en eller annen måte).-

Skrevet

Merkelig. Jeg var alenemamma, så var hunden ute, så var ungen ute også. Derfor tenkte jeg ikke over muligheten av å lufte bikkja uten barnet. Sorry. Tatra lærte "ikke bry deg" som en konsekvens av at hun fikk en smule overdreven beskyttelsestrang. Funka fint. Hun gikk alltid løs, så det var greit med en avstandskommando.

Skrevet
Merkelig. Jeg var alenemamma, så var hunden ute, så var ungen ute også. Derfor tenkte jeg ikke over muligheten av å lufte bikkja uten barnet. Sorry. Tatra lærte "ikke bry deg" som en konsekvens av at hun fikk en smule overdreven beskyttelsestrang. Funka fint. Hun gikk alltid løs, så det var greit med en avstandskommando.

Så skrev ikke jeg at han ble luftet separat da det hendte heller da;) når han har blitt luftet samtidig som ungen, så har de foreløpig ikke kommet nærme noen hunder, men bare tiden får vise hvordan han reagerer da!

Skrevet
JEg bare skummet tråden, sorry hvis jeg gikk glipp av noe. Kan det være at hunden får for lite mosjon/hjernetrim etter at babyen har kommet? :lol:

hunden får like mye aktivitet som før:) den nybakte moren vil helst være ute på trilletur 24/7 for å vise frem den lille;)

Skrevet

Jeg har en ds på 1 år nå og ho er mer gneldrete når jeg har dattra mi på 2 med på turer noe ho er hver dag siden jeg er alenemor men de gangene jeg er alene med hunden er ho mindre gneldrete men ingen tvil om at ho passer på dattra mi. jeg har prøvd og korrigere , avlede men ingen ting fungerer det betyr ikke at de er ønskelig adferd nå er ho liten hund og veldig få føler seg trua av ho :lol: men jeg er konsekvent på at vi går ut / inn døra først olignende i håp om at hunden vil fåstå at ho er lavest i rang. å få beby i hus betyr forandringer for alle kan jo hende eierne er slitne irretable stressa osv sånne ting plukker hdyr fort opp og deres måte å få ut stress på er med og utragere for ikke snak om alle som går ut og inn av huset for og se på bebyen . hvorfor ikke begynn og trene lydighet på turen eller trix gi det tid og prøv og være avslappa / posetiv energi osv.

Skrevet
Jeg har en ds på 1 år nå og ho er mer gneldrete når jeg har dattra mi på 2 med på turer noe ho er hver dag siden jeg er alenemor men de gangene jeg er alene med hunden er ho mindre gneldrete men ingen tvil om at ho passer på dattra mi. jeg har prøvd og korrigere , avlede men ingen ting fungerer det betyr ikke at de er ønskelig adferd nå er ho liten hund og veldig få føler seg trua av ho :lol: men jeg er konsekvent på at vi går ut / inn døra først olignende i håp om at hunden vil fåstå at ho er lavest i rang. å få beby i hus betyr forandringer for alle kan jo hende eierne er slitne irretable stressa osv sånne ting plukker hdyr fort opp og deres måte å få ut stress på er med og utragere for ikke snak om alle som går ut og inn av huset for og se på bebyen . hvorfor ikke begynn og trene lydighet på turen eller trix gi det tid og prøv og være avslappa / posetiv energi osv.

Ja vi tenkte at jeg skal ta med meg hunden på noen turer når jeg skal hjem til neste uke, for å sjekke om han oppfører seg annerledes når han er sammen med meg. Dette for å sjekke om oppførselen er annerledes når eierne ikke er tilstede, i tilfelle han plukker opp "ubevisst stress" fra eierne, eller at han avreagerer litt på den nye situasjonen når han kommer vekk fra den. Håper dette er en stress reaksjon fra hundens side, og ikke noe varig problem som resulterer i bortplassering! :lol:

Skrevet
Ja vi tenkte at jeg skal ta med meg hunden på noen turer når jeg skal hjem til neste uke, for å sjekke om han oppfører seg annerledes når han er sammen med meg. Dette for å sjekke om oppførselen er annerledes når eierne ikke er tilstede, i tilfelle han plukker opp "ubevisst stress" fra eierne, eller at han avreagerer litt på den nye situasjonen når han kommer vekk fra den. Håper dette er en stress reaksjon fra hundens side, og ikke noe varig problem som resulterer i bortplassering! :whistle:

Å bortplasere en hund med problemer er ikke lett da må mann være nøye på at den som overtar hunden er flink . det kan også hjelpe og kastrere da forsvinner jo hormonene gradvis til en hvis grad var den ikke nesten 3 år også kan hende den er inne i en trass alder igjenn det er sånt som er dumt med dyr de forteller ikke deg hva som plager den med ord men med kropp og blikk og gjerne ørså signaler. håper allt ordner seg åssen rase BL hund er det????

Skrevet
Å bortplasere en hund med problemer er ikke lett da må mann være nøye på at den som overtar hunden er flink . det kan også hjelpe og kastrere da forsvinner jo hormonene gradvis til en hvis grad var den ikke nesten 3 år også kan hende den er inne i en trass alder igjenn det er sånt som er dumt med dyr de forteller ikke deg hva som plager den med ord men med kropp og blikk og gjerne ørså signaler. håper allt ordner seg åssen rase BL hund er det????

dersom hunden blir bortplassert ender han hos foreldrene til venninna mi, eller hos meg, og vi kjenner hunden godt fra før:) han er blanding av; labrador, golden, pointer, rottis ooog BC! skikkelig gatemix;)

har vært innom tanken på "trassalder", men klarer ikke å legge fra oss at oppførselsen kom først like etter at babyen kom! skulle gjerne sett til at hunden satt seg ned og fortalte hva som plaget han med ord, de hadde jammen meg vært greit :whistle:

Skrevet

har vært innom tanken på "trassalder", men klarer ikke å legge fra oss at oppførselsen kom først like etter at babyen kom! skulle gjerne sett til at hunden satt seg ned og fortalte hva som plaget han med ord, de hadde jammen meg vært greit :wub:

Skrevet

ja det var en sikklig gatemix eller kjærlighetsbarn som jeg også kaller det :) åssen går det med ham har du fått lufta ham??

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...