Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpebiting


HeraHiromi

Recommended Posts

Vil gjerne høre andres erfaringer med valpebiting. Vår kan bli veldig intens etter hun har sovet (full av energi :) ) Vi klarer å kontrollere det, men vil gjerne høre hva tid deres valper sluttet med det. :) For det er jo litt slitsomt til tider. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil gjerne høre andres erfaringer med valpebiting. Vår kan bli veldig intens etter hun har sovet (full av energi :) ) Vi klarer å kontrollere det, men vil gjerne høre hva tid deres valper sluttet med det. :) For det er jo litt slitsomt til tider. hehe

Når alle de blivende tennene er vokst ut, skal bitingen roe seg betraktelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når alle de blivende tennene er vokst ut, skal bitingen roe seg betraktelig.

Er ikke det når de er 7 mndr? Har hørt at de roer seg litt ved 3 mnd alder. Stemmer ikke det? Hjelp! :)

Vil gjerne høre om erfaringene dere har :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med vår minsket bitingen gradvis hele tiden, men vi har trent aktivt på at han ikke får lov å bite oss og at han bare får lov til å bite/tygge på tingene sine. Nå er han 4,5 mndr og midt i tannfellingen, men han biter veldig lite. Han biter litt i oss når han er veldig giret/vil leke, men ikke hardt, og han tar hintet når vi gir beskjed om at det ikke er greit å bite (vi piper og tar vekk hånden/den delen av oss han biter på). Han har heldigvis aldri vært en sånn valp som henger i buksebeina på oss hele tiden og ødelegger bukser og genserermer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mine valper har det avtatt innen en uke etter at jeg har fått de, men da trener vi på at man ikke skal bite i folk, så har det økt litt på rundt tannfelling for så å omtrent forsvinne etter det igjen.

Hvordan trener du på det? Jeg bruker avledning. Det fungerer veldig bra. Men det er jo påan igjen etter en stund :) Jeg har jo barn da, så det er nok av fristelser å henge seg fast i. hehe Vi har også prøvd å hyle skarpt og snu ryggen til. Det fungerer av og til, men anre ganger blir hun bare mer gira av det. Da er det bare og gå ut med henne. Må si at med en gang vi begynner med fks kontakt trening så stopper hun ikke. Hun stirrer oss ihjel :)

Jeg tror nok det går over, men man blir jo litt frustrert når det pågår. Føler liksom at dette kommer aaaaldri til å gå over :P

Med vår minsket bitingen gradvis hele tiden, men vi har trent aktivt på at han ikke får lov å bite oss og at han bare får lov til å bite/tygge på tingene sine. Nå er han 4,5 mndr og midt i tannfellingen, men han biter veldig lite. Han biter litt i oss når han er veldig giret/vil leke, men ikke hardt, og han tar hintet når vi gir beskjed om at det ikke er greit å bite (vi piper og tar vekk hånden/den delen av oss han biter på). Han har heldigvis aldri vært en sånn valp som henger i buksebeina på oss hele tiden og ødelegger bukser og genserermer :)

Min lille ramp hadde nok ødelagt bukksene våre om hun hadde fått lov til å holde på :P Men det er jo in med fillete dongeribukkser.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å skrike når hun biter, og hvis hun ikke gir seg ta en time-out? :) Du bare setter valpen rolig utenfor rekkevidde, uten noe kjeft eller trøsting. Så kan valpen være borte fra dere til hun er rolig igjen.

Skriket aser henne opp enda mer :) Jeg har satt henne utenfor på terassen om hun tar helt av. Jeg plystrer og da stopper hun somregel med det hun holder på med uansett hva det er... så vi har jo forsåvidt kontroll på det.

Men jeg er mest interessert i hva tid deres hunder sluttet med det :) Så jeg kan se at det er håp her i gården. hehe. Derfor må ikke de svare som har hunder som har fortsatt hele livet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan trener du på det? Jeg bruker avledning. Det fungerer veldig bra.

Jeg brukte også avledning med hell. Selma beit veldig lite når hun var liten da, men de gangene hun bet så avledet jeg med en gang. Husker at hun pleide å våkne om natta og da skulle det bites litt, så da hadde jeg biteleke i senga en periode. Gikk fint det.

Pippin derimot, han beit han! Skikkelig krokodille :) ... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen her er litt over 6 mnd og har ikke begynnt med valpebiting den.. Men det var kanskje ikke sånnt du ville høre om :)

Det er jo fantastisk :) Om den ikke har begynt ti nå så skal det vel en del til for at den begynner nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Det er jo fantastisk :) Om den ikke har begynt ti nå så skal det vel en del til for at den begynner nå :)

Hemmeligheten er å sørge for at den får nok fysisk og mental trening, slik at når den er inne så sover den. Det hjelper også godt på å ha noen levende firbeinte "tyggeleker" type schäfer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hemmeligheten er å sørge for at den får nok fysisk og mental trening, slik at når den er inne så sover den. Det hjelper også godt på å ha noen levende firbeinte "tyggeleker" type schäfer.

Ja, kan tenke meg det :) Kunne godt tenkt meg en Schæfer også. hehe. Men nå må vi først bli ferdige med dette valpestyret :) Det er virkelig som å ha baby. Men kanskje litt lettere. Heldigvis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bertil er nå 15 uker og han viser INGEN tegn til at han skal slutte enda :) Men nå biter han ikke med samme intensitet og han biter ikke lengre i klær og ting han ikke har lov til å bite i, og da er det i det minste levelig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bertil er nå 15 uker og han viser INGEN tegn til at han skal slutte enda :lol: Men nå biter han ikke med samme intensitet og han biter ikke lengre i klær og ting han ikke har lov til å bite i, og da er det i det minste levelig :)

Godt å høre :lol: Hera har økt aktivitetsnivået de to siste dagene. Ble litt svett i dag, men vi venner oss til galskapen. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to siste valpene våre har ikke hatt valpebiting mot folk i hele tatt. De andre hundene har fått litt valpebiting fra disse 2, men virkelig ikke mye. Valpene før disse 2 hadde litt valpebiting, men ikke værre en at de ga seg når vi sa "auuu". Bitinga ga seg vel helt rundt 4 mnd alder. Aldri opplevd at noen av hundene jeg har hatt fra de var valper har vært særlig intense i valpebitinga. Artig å observere Fenris (lederen i flokken vår) når han oppdrar valpene til ikke å bite, han står enten helt HELT stille når de begynner, eller han hyler au. Utrolig hvor flink han er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...