Gå til innhold
Hundesonen.no

Hals eller bringkobbel i rundering


eple
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg vil gjerne høre deres synspunkter på bruk av hals og bringkobbel i rundering og annet søksarbeid. Jeg har forstått det sånn at halsmeldingen kan være vanskelig å høre dersom det er vind, dersom det er en bekk/foss e.l. i nærheten eller dersom hunden befinner seg bak en ås feks. Mens ved bringkobbelmeldinger er det vanlig med feilmeldinger. Noen sier også at man skal velge det som faller naturlig for hunden, vel min hund både bjeffer og bærer ting mer enn gjerne. Så jeg har litt problemer med å velge.

Hva bruker dere? Ville dere valgt annerledes med en eventuelt ny hund dere skulle trene opp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg vil gjerne høre deres synspunkter på bruk av hals og bringkobbel i rundering og annet søksarbeid. Jeg har forstått det sånn at halsmeldingen kan være vanskelig å høre dersom det er vind, dersom det er en bekk/foss e.l. i nærheten eller dersom hunden befinner seg bak en ås feks. Mens ved bringkobbelmeldinger er det vanlig med feilmeldinger. Noen sier også at man skal velge det som faller naturlig for hunden, vel min hund både bjeffer og bærer ting mer enn gjerne. Så jeg har litt problemer med å velge.

Hva bruker dere? Ville dere valgt annerledes med en eventuelt ny hund dere skulle trene opp?

Jeg har hals på begge mine hunder, og hvis du f. eks er på høyfjellet med mye vind, regn etc. og ser hunden drar avgårde i en eller annen retning, så er det bare å følge etter så hører du meldinga til slutt..Jeg bruker i tillegg astro i frisøk sammenheng og kan peile hunden underveis i søket..Det som er viktig med halshunder er å ha god kondisjon, så de orker å halse til du kommer uansett om det er 30 varmegrader, etter mange timer i søk, og du er en kilometer unna i ulent terreng..Generalisering er også etter min mening av større betydning for halshunder enn for de fleste bringkobbelhunder. Begge meldingsformer har sine fordeler og ulemper og det er bare å velge det både du og hunden er mest komfortable med. Evt. kan du velge begge deler,- og ha bringkobbelmelding med hals på påvisning;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hals på begge mine hunder, og hvis du f. eks er på høyfjellet med mye vind, regn etc. og ser hunden drar avgårde i en eller annen retning, så er det bare å følge etter så hører du meldinga til slutt..Jeg bruker i tillegg astro i frisøk sammenheng og kan peile hunden underveis i søket..Det som er viktig med halshunder er å ha god kondisjon, så de orker å halse til du kommer uansett om det er 30 varmegrader, etter mange timer i søk, og du er en kilometer unna i ulent terreng..Generalisering er også etter min mening av større betydning for halshunder enn for de fleste bringkobbelhunder. Begge meldingsformer har sine fordeler og ulemper og det er bare å velge det både du og hunden er mest komfortable med. Evt. kan du velge begge deler,- og ha bringkobbelmelding med hals på påvisning;)

Ja, bra skrevet av Abox. Vil bare supplere at hvis du skal konkurrere med hunden, så løper faktisk halshunden mindre enn bringkobbelhunden i og med den slipper påvisningen(kun hundefører løper etter lyden ved halsmelding). Er selv tilhenger av halsmelding, men en må selvsagt se an sin egen hund og avgjøre hva som er best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg vil gjerne høre deres synspunkter på bruk av hals og bringkobbel i rundering og annet søksarbeid. Jeg har forstått det sånn at halsmeldingen kan være vanskelig å høre dersom det er vind, dersom det er en bekk/foss e.l. i nærheten eller dersom hunden befinner seg bak en ås feks. Mens ved bringkobbelmeldinger er det vanlig med feilmeldinger. Noen sier også at man skal velge det som faller naturlig for hunden, vel min hund både bjeffer og bærer ting mer enn gjerne. Så jeg har litt problemer med å velge.

Hva bruker dere? Ville dere valgt annerledes med en eventuelt ny hund dere skulle trene opp?

Jeg synes at du skal tenke på hvilken type hund du har også (noe jeg ikke vet). Feks. så er det ikke alle hunder som er like trygge når de er 50-60 meter vekke i fra føreren sin, som om når den er rundt bena på føreren. Det er ikke alle som synes det er like kult å stå å halse på folk langt ute i skogen når det er mørkt. Man skal ha en ganske bra hals på hunden sin for å få det til å bli en bra melding. I tillegg så må man trene hunden å være på en viss avstand fra figuranten. Min erfaring er også at det er mange figuranter som belønner halsende hunder feil, og da er man fort et skitt tilbake i treningen.

Med tanke på redningshund feks. så ville jeg heller blitt møtt med en hund som rundet meg og tok bringkobbelet i munnen, enn en hund som sto å halset meg i trynet i mange minutter.

Personlig så liker jeg best bringkobbel. Hunden må kunne apport skikelig, men det er uansett en selvfølge med tanke på lydighet og feltsøk. Det er endel arbeid, og man kan få feilmeldinger, men det må man ta etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sagt veldig mye man bør tenke på her, men jeg vil bare tilføye en bitteliten ting. Det er nok en grunn til at (minst) 95% av alle som konkurrerer i bruks velger bringkobbel/svenskebitt foran halsmelding.

...Det tror jeg er fordi det er vanskeligere å få til en god hals (uten støting etc.) enn en god bringkobbelmelding...Ellers er det sant som Marthe sier at motet på hunden også er viktig hvis meldingen skal fungere i praksis og gjerne i ekstraordinære tilfeller hvis mann møter det..Men har hunden en god melding og fysiske og mentale forutsetninger for å takle situasjonen, fungerer hals like godt i praksis som bringkobbel!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, bra skrevet av Abox. Vil bare supplere at hvis du skal konkurrere med hunden, så løper faktisk halshunden mindre enn bringkobbelhunden i og med den slipper påvisningen(kun hundefører løper etter lyden ved halsmelding). Er selv tilhenger av halsmelding, men en må selvsagt se an sin egen hund og avgjøre hva som er best.

Litt OT så er det jo strengt tatt bare å trene mer kondisjon på bikkja. 400m rundering i A burde ikke være noe problem selv med 4-5 meldinger med bringkobbel. Veldig mange konkurransehunder (uansett sport) har alt for dårlig kondisjon og blir ofte berørt av det før de blir berørt mentalt.. Men,men, en liten OT på sidelinjen.

Du har fått mange gode tips synes jeg også. Halsmelding kan fort bli ødelagt av figuranter, men det kan forøvrig brinkobbelmelding også bli (en dame skulle plutselig lære min hund å apportere i løypa med tvangsapport fordi han ikke tok bittet med en eneste gang :) ) Uansett er det viktig å instruere figurantene i hva de skal og ikke skal gjøre.

En annen ting jeg ser med alle de hundene jeg har trent rundering med opp igjennom årene, er at en "dårlig" trent meldingshund bare får hastverk med å plukke bittet og kan finne på å slippe på vei inn eller noe sånt. En del "dårlig" trente halshunder blir fryktelig frustrerte og ufine med figurantene. Kun trening begge deler da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Totalt OT men: MAn overlater vitterlig ikke innlæring av meldingsform til figurant i løypa uansett hva man velger, den har man lagt inn på forhånd selv, så overfører man det på åpen figurant slik at man ser at hunden har forstått oppgaven, før man i det hele tatt sender den ut i løypa.

Jeg er enig med Mailin, ofte er dårlig grunnkondisjon ett problem for mange hunder både i konkurranser og praktisk arbeid.

I utgangspunktet vil jeg foretrekke bringkobbel på en tjenestehund, men på sportshund så spiller det ikke så stor rolle fordi løypa er forholdsvis kort uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Totalt OT men: MAn overlater vitterlig ikke innlæring av meldingsform til figurant i løypa uansett hva man velger, den har man lagt inn på forhånd selv, så overfører man det på åpen figurant slik at man ser at hunden har forstått oppgaven, før man i det hele tatt sender den ut i løypa.

Jeg er enig med Mailin, ofte er dårlig grunnkondisjon ett problem for mange hunder både i konkurranser og praktisk arbeid.

I utgangspunktet vil jeg foretrekke bringkobbel på en tjenestehund, men på sportshund så spiller det ikke så stor rolle fordi løypa er forholdsvis kort uansett.

Jeg er helt enig med deg i det første, man trener inn melding selv før man tar det i løypa. Hvis det var til mitt du tenkte på så kan jeg si at bikkja mi kunne melde helt fint, han bare brukte et lite sekund ekstra fordi bringkobbelet var litt stramt, og dette tolket tydeligvis figuranten som om at han ikke kunne/var villig til å apportere. Var ment som en kommentar om at ting kan skje, spesielt med fremmede figuranter, om man ikke instruerer de godt nok. Beklager at det var litt dårlig skrevet.

Veninnen min som har halshund trente inn det meste av halsen på seg selv, har en hund med en veldig bra halsmelding i dag. Jeg har trent inn bringkobbelmeldingen på min hund på sekk i skogen. Sekk er forøvrig en veldig hyggelig figurant, den gjør nøyaktig det den ber den om, nemlig å ligge i ro :)

Edit: redigert litt skrivefeil og lagt til en setning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
*snipp snipp*

Var en generell betrakning Mailin, var ikke rettet mot deg egentlig, derfor var det heller ingen quote. Men jeg leser, hører og snakker med folk som diskuterer meldingsdel og da særlig de som opplever at det er figuranten som "har gjort noe med meldingen", da mener jeg at man har en aldri så liten skivebom. Helt enig med deg, sekk er en ypperlig og lydig figurantsak!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Jeg drar opp denne tråden for å spørre litt hva jeg burde gjøre med Amiga, hittil finner jeg ikke noe bringkobbel som passer på hun uten at hun får det slående hardt i bena. Jeg skal prøve å få prøvd denne BI-2, dyrebutikkene jeg har vært i har bare hatt alac og diverse andre forskjellige, men de hadde veldig stort og tungt bitt + de var ikke regulerbare nok.

Så da lurer jeg på hvor mye kondis trenger hun for å kunne bjeffe på 50 m på figurant ol? Evnt skal jeg lage mitt eget bringkobbel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

"Svenskebitt"? Når hun løper vil den gjerne henge mer på sida enn de vanlige brinkoblene og det er ikke noe hun kan få beina inni.

Hehe men det var ikke det du spurte om. Det er ikke bare kondis det går på å halsmelde. Det går mye på hvor lett hunden syns det er å halse, noen er mer letthalsa enn andre, også må hun tørre å stå å bjeffe alene på en fremmed person i skogen den tida du bruker på å komme deg ut. Hun slipper jo å løpe frem og tilbake, men mentalt kan det være litt krevende å halse for noen hunder i tillegg til at det selvfølgelig kan være litt slitsomt å holde en gjevn god hals over tid. For andre kan det ligge mye mer naturlig. Og der klarte jeg fortsatt ikke å svare på det du spurte om :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Svenskebitt"? Når hun løper vil den gjerne henge mer på sida enn de vanlige brinkoblene og det er ikke noe hun kan få beina inni.

Hehe men det var ikke det du spurte om. Det er ikke bare kondis det går på å halsmelde. Det går mye på hvor lett hunden syns det er å halse, noen er mer letthalsa enn andre, også må hun tørre å stå å bjeffe alene på en fremmed person i skogen den tida du bruker på å komme deg ut. Hun slipper jo å løpe frem og tilbake, men mentalt kan det være litt krevende å halse for noen hunder i tillegg til at det selvfølgelig kan være litt slitsomt å holde en gjevn god hals over tid. For andre kan det ligge mye mer naturlig. Og der klarte jeg fortsatt ikke å svare på det du spurte om :P

Vel Amiga bjeffer veldig lett, hun bjeffer på tur, hun bjeffer om jeg girer hun opp osv.

I går løp hun ut og fant figurant og ga et digert bjeff før hun løp tilbake til meg :P

men skal få prøvde BI2 bringkobbel og se hvordan det er på henne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...