Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing


Morri

Recommended Posts

Skrevet

Vet ikke hva jeg skal gjøre med jentungen min på 11 år. Hun er en liten tibetansk spaniel som egentlig har gått fra jævelig til bedre på kort tid.

Før skrapte hun opp dører, dro ut søpla, brøyt seg inn på rom, tissa, bæsja osv når hun var alene hjemme.

Jeg begynte å ha henne i buret for å få henne til å slutte med det og det funket.

Etter en stund begynte jeg å ha henne løs i korte perioder og hun har nå helt sluttet med å gjøre faenskap når hun er alene.

MEN

Hun bjeffer. NOn stop!

I bilen bjeffer hun litt så legger hun seg ned.

Men hjemme i BLOKKA vi bor i, hvor det IKKE skal være støy fra hunder, bjeffer hun uten like.

Når typen går fra henne stopper hun som regel, for noen ganger holder hun stilt, men hvis jeg lar henne være hjemme alene, bjeffer hun som en gal.

Så jeg har skjønt at problemet ligger på meg. Oftest.

Så når hun klikker når jeg kommer hjem, overser jeg henne til hun er helt rolig, da koser jeg med henne. (leste at dette skulle funke) men ser ikke no spess resultat.

Noen gode ideer for å få henne til å slutte med den bjeffinga?

Kan ikke ha henne hvis hun holder på slik, og da må hun til foreldrene mine igjen, og det vil jeg IKKE.

Hun er flink noen ganger, og hun får alltid en LANG tur før hun blir plassert alene. men til ingen nytte.

What to do!?

Skrevet

Synes det høres ut som om hun har sep.angst jeg..

Jeg hadde samme problem med min hund, og jeg tok henne med til en adferdsterapaut, som hjalp oss masse:)

Nå var riktignok min hun ganske mye yngre enn din da, men kan jo være det hjelper :console:

Skrevet
Synes det høres ut som om hun har sep.angst jeg..

Jeg hadde samme problem med min hund, og jeg tok henne med til en adferdsterapaut, som hjalp oss masse:)

Nå var riktignok min hun ganske mye yngre enn din da, men kan jo være det hjelper :console:

__________________________

Ja jeg antar det er litt sånn jeg å. men tanken på at hun ikke bjeffer i bilen??

Trodde det da burde vært noe annet. Men jeg vet hun er "mamma" dalt for hun piper med en gang jeg forlater henne litt...

*usikker*

Skrevet
__________________________

Ja jeg antar det er litt sånn jeg å. men tanken på at hun ikke bjeffer i bilen??

Trodde det da burde vært noe annet. Men jeg vet hun er "mamma" dalt for hun piper med en gang jeg forlater henne litt...

*usikker*

Sep angst arter seg på veldig mange forskjellige måter.. Og i bilen kan være en helt annen opplevelse for henne enn i huset deres.. Veldig mange Sep.angs-hunder er med eier hele tiden, og ligger i bilen mens de er på jobb ol, og de hundene takler bil helt fint, antagelig fordi de forstår et de "er med" så lenge de er i bilen..

Noen hunder har også angst i noen hus, mens ikke i andre.. Min hund har vært helt rolig hos mamma og pappa, der vi bodde da hun var valp, mens alle andre steder har hun vært redd.. Så bodde jeg i kjellerleiligheten til en venninde, og der var det plutselig helt greit å være alene igejn, så det finnes ingen svar på hvor og hvorfor...

Skrevet
Sep angst arter seg på veldig mange forskjellige måter.. Og i bilen kan være en helt annen opplevelse for henne enn i huset deres.. Veldig mange Sep.angs-hunder er med eier hele tiden, og ligger i bilen mens de er på jobb ol, og de hundene takler bil helt fint, antagelig fordi de forstår et de "er med" så lenge de er i bilen..

Noen hunder har også angst i noen hus, mens ikke i andre.. Min hund har vært helt rolig hos mamma og pappa, der vi bodde da hun var valp, mens alle andre steder har hun vært redd.. Så bodde jeg i kjellerleiligheten til en venninde, og der var det plutselig helt greit å være alene igejn, så det finnes ingen svar på hvor og hvorfor...

__________________________

OK...

Nei huset gjør ikke no, hun piper alltid hvis hun ikke er med meg eller kjæresten. Er hun hos sviger så piper hun, selv om hun kjenner de kjempe godt, og er veldig glad i de.

Når jeg går om morgenen og typen sover er hun helt rolig, og som sagt, det er ikke alltid hun gråter når vi går. Men har i det siste øvd på å ikke se henne når jeg kommer hjem. Bare ignorere henne, slik at det ikke skal være så utrolig gøy når jeg kommer hjem, heller kose med henne når hun har roet seg, siden hun er hysterisk :hyper:

Blir bare bedre og bedre. I går måtte hun være alene da vi dro og trente, og da var det ikke en lyd, mens andre ganger klikker hun helt. Uforstålig :console:

Skrevet

Det at hun bjeffer betyr nødvendigvis ikke at hun har seperasjonsangst. Antageligvis har hun blitt trent for lite på å være alene hjemme. Mitt råd er at du ikke lar henne være rundt dere hele tiden når dere er hjemme. Kjør mange, men korte økter hver dag også når dere forlater henne og strekk tiden ettervert som det går bedre. Ikke gå inn i leiligheten om hun bjeffer og om du absolutt må det, ignorer henne totalt til hun er rolig.

Skrevet
Det at hun bjeffer betyr nødvendigvis ikke at hun har seperasjonsangst. Antageligvis har hun blitt trent for lite på å være alene hjemme. Mitt råd er at du ikke lar henne være rundt dere hele tiden når dere er hjemme. Kjør mange, men korte økter hver dag også når dere forlater henne og strekk tiden ettervert som det går bedre. Ikke gå inn i leiligheten om hun bjeffer og om du absolutt må det, ignorer henne totalt til hun er rolig.

_____________________

Dette har jeg gjort.

Og det har funket kjempe fint i en liten periode. Kanskje til og med opp til en mnd, men nå har det begynt igjen... Virker jo nesten ikke ut som det er en varig løsning. ...?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...