Gå til innhold
Hundesonen.no

Å ha hest alene på beite?


Aya

Recommended Posts

Har en vb-traver på prøve her hjemme nå, og hun står pr. i dag alene på beite. Dersom jeg skal beholde henne (dvs. kjøpe henne), skal hun få selskap av en eller annen ponnisak, men jeg synes det blir litt dumt å anskaffe meg en selskapshest på fòr før jeg vet om hun blir boende her fast. Hun er vandt med å gå alene, og virker trygg og fin, men jeg er allikevel usikker på hvor skadelig dette er for henne? Hun står med kalver på nabobeitet, men det er jo ikke som å ha selskap av en annen hest. Hva mener dere andre hestefolk om å ha en godt voksen, rolig hoppe alene på beite en/to måneder? Hvilke tegn skal jeg se etter ift mistrivsel annet enn vekttap?

Takknemlig for svar :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg er i utgangspunktet i mot å ha hest alene, men sånn som du beskriver det virker det ikke som noe problem.

Hun har jo selskap av andre dyr og det er jo bare for en kort periode. :icon_confused:

Jeg ville sett etter tegn på stress, som feks mye vandring ute i luftegård, og sett om hun spiser og drikker godt.

Tror nok også du vil merke det 'på magefølelsen' om hun ikke trives?

Hvis du begynner å bli mer og mer sikker på at du vil beholde henne skader det jo ikke å begynne letingen etter ponnisaken tidligere enn tenkt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv hatt hesten min alene på beite i perioder hvor en 'forsvinner' før neste dukker opp. Tidligere har jeg hatt hester alene på beite over flere mnd.

Som Marie sier, tegn på stress er ofte vandring og at de ikke slår seg til ro med maten sin. Noen blir ekstra menneske-sosiale, mens andre neste ikke vil bort til mennesker.

Du ser det nok på henne om hun ikke trives!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Jeg er i utgangspunktet i mot å ha hest alene, men sånn som du beskriver det virker det ikke som noe problem.

Hun har jo selskap av andre dyr og det er jo bare for en kort periode. :rolleyes2:

Jeg ville sett etter tegn på stress, som feks mye vandring ute i luftegård, og sett om hun spiser og drikker godt.

Tror nok også du vil merke det 'på magefølelsen' om hun ikke trives?

Hvis du begynner å bli mer og mer sikker på at du vil beholde henne skader det jo ikke å begynne letingen etter ponnisaken tidligere enn tenkt :)

Bare ett lite spørsmål; Hvorfor er dette ett problem? De aller fleste hingster i dette landet er jo isolert, uten hesteselskap etter de har passert kjønnsmodningen? Betyr det at det er lavere livskvalitet for hingster enn vallaker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja man kan jo kanskje si det, men så er det langt fra alle vallaker som får gå i flokk heller, så det blir ikke helt riktig.

Men jeg mener også at hingster nødvendigvis ikke trengs å isoleres hvis de er vant til å gå med andre hingster / vallaker fra de er føll. Men det handler jo både om gemyttet til hingsten / arv i tilegg til miljø og sosialisering.

Hvis ikke hingsten må være hingst pga avl eller prestasjoner syntes jeg de har det bedre om de får være vallaker å gå i flokk, dersom det ikke fungerer som hingst.

Men nå er det jo ikke alle hester som får gå i flokk uansett kjønn heller, så regner ikke med at hingsteholdet kommer til å forandres noe særlig uansett hva jeg mener.

Mener du isolering i form av boks / luftegård der de kan se og til en viss grad kommunisere med andre hester, men ikke gå i flokk - eller total isolering forresten? Jeg tenkte på total isolering i det opprinnelige innlegget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg er forsåvidt enig med deg at det er sikkert bedre for mange hingster om de hadde blitt kastrert å blitt vallakker, de ville hatt ett langt mer "naturlig hesteliv" da, men det er ikke alltid det passer sånn. (og hvorfor er dette fullt ut akseptabelt på hest, men ikke hund?)

Vi har en hingst som er to år og to merrer. Ergo vi har ingen vallaker å ha han i selskap med. Det betyr jo ikke at hingster nødvendigvis er isolert fra de er unge eller at de er dårlig sosialisert eller hva som helst, det kan rett og slett bare bety at det er ikke tilgang på selskap som ikke blir drektig..

Jeg har begge variantene av isolering, jeg har en luftegård hvor hingsten er isolert uten å se andre hester om sommeren fordi merrene går på beite. Jeg har om vinteren luftegårder hvor alle hestene ser hverandre men går adskilt. Jeg har stall hvor hestene ser, lukter og hører hverandre men er adskilt fra fysisk berøring med netting.

Nå går alle mine hester sammen på trening, hingsten er intressert i damene når de er i brunst, men ikke "idiot" resten av tiden. Han står på hengeren med merra ved siden av, og han er absolutt kontrollerbar.

Men betyr dette at han har en lavere livskvalitet enn en vallak?

Edit: Jeg har ett hingsteføll hjemme nå, men det kunne ikke ramle meg inn i halvsøvne å sette han inn til en 2års hingst ved avvenning 5-6 mnd gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(og hvorfor er dette fullt ut akseptabelt på hest, men ikke hund?)

OT, kanskje:

Det var en av tingene som slo meg ved overgangen fra heste-/katteliv til hundeliv også (men kanskje med annet fortegn enn for deg). Jeg synes fortsatt det er en merkelig holdning til kastrering av hunder, og skjønner ikke helt argumentasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
OT, kanskje:

Det var en av tingene som slo meg ved overgangen fra heste-/katteliv til hundeliv også (men kanskje med annet fortegn enn for deg). Jeg synes fortsatt det er en merkelig holdning til kastrering av hunder, og skjønner ikke helt argumentasjonen.

Forstatt OT: Jeg er ikke i mot kastrering av hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forsåvidt enig med deg at det er sikkert bedre for mange hingster om de hadde blitt kastrert å blitt vallakker, de ville hatt ett langt mer "naturlig hesteliv" da, men det er ikke alltid det passer sånn. (og hvorfor er dette fullt ut akseptabelt på hest, men ikke hund?)

Vi har en hingst som er to år og to merrer. Ergo vi har ingen vallaker å ha han i selskap med. Det betyr jo ikke at hingster nødvendigvis er isolert fra de er unge eller at de er dårlig sosialisert eller hva som helst, det kan rett og slett bare bety at det er ikke tilgang på selskap som ikke blir drektig..

Jeg har begge variantene av isolering, jeg har en luftegård hvor hingsten er isolert uten å se andre hester om sommeren fordi merrene går på beite. Jeg har om vinteren luftegårder hvor alle hestene ser hverandre men går adskilt. Jeg har stall hvor hestene ser, lukter og hører hverandre men er adskilt fra fysisk berøring med netting.

Nå går alle mine hester sammen på trening, hingsten er intressert i damene når de er i brunst, men ikke "idiot" resten av tiden. Han står på hengeren med merra ved siden av, og han er absolutt kontrollerbar.

Men betyr dette at han har en lavere livskvalitet enn en vallak?

Edit: Jeg har ett hingsteføll hjemme nå, men det kunne ikke ramle meg inn i halvsøvne å sette han inn til en 2års hingst ved avvenning 5-6 mnd gammel.

Jeg tror grunnen til at det er fullt akseptert med kastrering på hest, er det er en 'sannhet' (ihvertfall i visse typer hestemiljø) at hingster er farlige og uhåndterlige vesner som man må kappe ballene av av hensyn til sikkerheten.

Jeg vil ikke si at jeg syntes hingsten din har en dårligere livskvalitet enn en vallak (han høres kjempefin ut forresten) men kanskje han kunne hatt det enda bedre hvis du i tillegg hadde en vallak han gikk fint sammen med?

Det kan også hende at han har bedre livskvalitet enn endel vallaker, kanskje han får bedre fôr og trening enn en annen vallak, og kanskje han slipper å stå inne 20 timer i døgnet i en stall med dårlig ventilasjon - med samme bobledekken han skal ut med neste morgen. (Slik som vallaken min måtte de første årene jeg hadde han. )

Det er jo flere ting som utgjør den totale livskvaliteten.

Hadde det klikka helt for hingsten din når hoppene var på beite, regner jeg ikke med at du kunne hatt han slik - så da er han ok med det.

Men dyreetikk er ikke alltid så lett, i 1965 kom Brambell komiteen frem til 5 friheter de mente dyr skulle ha krav på;

Frihet fra tørst, sult og feilernæring

Frihet fra ubehag

Frihet fra smerte, sykdom og skader

Frihet til å vise normal atferd

Frihet fra frykt og stress

Når det gjelder hund er det lettere å tilfredstille kravet til naturlig adferd / flokkliv ved at de er mer preget på mennesker og lettere vil godta oss som familie / flokk. (Selv om de naturligvis vet at de er hunder og trenger kontakt med andre av samme art). Det er likevel vanskeligere på hest som ikke er preget på oss eller andre arter på samme måte.

De trenger som regel andre hester for å få tilfredstilt sine adferdsmessige behov.

Så man får prøve å gjøre det beste ut av det, dyrehold er umulig å få så optimalt som man kanskje vil uten å avikle hele dyreholdet (?)

Noen ting er også lettere å gjøre noe med enn andre, og jo lettere det er å gjøre noe med, jo verre syntes jeg det er om man ikke gjør det. Som feks å skaffe selskap til en hoppe kontra en hingst.

Beklager litt rotete svar, håper du skjønner hva jeg mener :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Marie & Ellie: Jeg brukte min hest som eksempel. Jeg vet at det desverre er mange hester enten de er hingster, vallaker eller merrer som har langt dårligere livskvalitet enn han. Han har ett godt liv etter min mening, hvis ikke, så kunne jeg ikke hatt han som hingst.

Desverre så er det mange hingster som ikke blir håndtert skikkelig fra ung alder og dermed blir slike "uregjerlige" og tildels farlige individer. Våre hester blir svært sosialisert med mennesker og hunder fra de er født slik at de har sterk tilknytning til oss som flokk. Dette er for oss en viktig del av vårt hestehold.

Jeg syns det er litt vanskelig å kategorisk si at dyr som går alene har det "værre" enn hester som har selskap, men jeg tror at det er for de aller fleste så har de godt av selskap (det må jo nødvendigvis ikke være en annen hest), men de kan lære seg å gå alene uten stress og savn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...