Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpebiting


KarpeSkrotum

Recommended Posts

Skrevet
Et problem på et slikt forum som dette er at folk skriver ut fra sine egne erfaringer og forventer at egne erfaringer skal være relevant i forhold til alle raser. Slik er det ikke. Jeg skriver om og beskriver hvordan det er med min rase og ingen andre.

Nå har jeg veldig liten erfaring og kan egentlig bare støtte meg til hva jeg har lest. Nå har jeg aldri lest at en rase som din - der ting som valpebiting er spesielt og ikke kan arbeides med på andre måter enn med aversiver. Så fortell oss rasen, for dette høres interessant ut.

Skrevet
Nei, i min rase - og de fleste andre jeg kjenner til - eksisterer det noe som heter "valpelisens". Dvs at voksne hunder tolererer mer fra små valper enn de gjør av større valper og/eller unghunder.

Slik er det nok på min rase også. Og jeg kan både leke med og aktivisere en valp. Men jeg tolererer ikke nafsing og biting.

Skrevet

Det er bare en grunn til å ikke nevne rasen og det er for at det ikke er hold i dine utsagn og at du vet det. (så da stemmer all teori jeg har lest likevel da)

Skrevet
Det er bare en grunn til å ikke nevne rasen og det er for at det ikke er hold i dine utsagn og at du vet det. (så da stemmer all teori jeg har lest likevel da)

Du skal få lov til å tro akkurat hva du vil. Det er din rett. Men jeg tror ikke det er din rett å være ufin på forumet.

Skrevet

Du tror og derfor tørr du heller ikke si rasen slik at jeg (sikkert flere) kan bevise at du kommer med påstander som ikke er riktige. Jeg VET nemlig du tar feil. Bare synd 'din' spesielle rase må bli tatt i nakken og 'kastet' bare for at eier tror det er eneste løsning - det er dens rett å slippe unødig maktbruk pga eiers uvitenhet også. (for du hevder jo det må til)

Skrevet

Karpescrotum

Du skriver selv at du har veldig lite erfaring, jeg har 30 års erfaring - omfattende erfaring - med min rase. Kan du ikke bare vise litt respekt istedet for å dra forhastede slutninger om mine motiver. Aksepter uenighet uten å være ufin.

Skrevet

Jeg mener ikke jeg er ufin - jeg utveksler meninger. 30 års erfaring eller ei. Teorien sier noe helt annet og selv om aversier virker, så er det mange eksperter som nevner faremomentene. Legger du sammen deres kompetanse og erfaringer, så er 30 år småtteri. Det er de som har holdt på i 50 år og som fortsatt sverger til flokkteori og 'tukting' av hund. De er innbarket tilhengere av en metode uten engang å prøve å lære andre og mer humane metoder som hunden har det mye bedre med.

Respekten er å åpne øynene for andre metoder og derfor spurte jeg om rasen - for at jeg ville lære og syns det var interessant. Er det noen som viser respektløshet her, så må det jo være deg. La oss da diskutere saklig din rase - du startet å diskutere selv og da bør info komme fram slik at vi får fakta på bordet istedet for å skjule deg bak - 30 års erfaring - som muligens har vært feil hele tiden. Eller kanskje rett - det vet vi jo ikke før vi får diskutert og sjekket rasen.

Den ene grunnen for å holde tilbake rasen nevnte jeg, og den andre er at det er en forbudt rase - andre grunner finner jeg ikke. De forbudte rasene jeg vet om HAR alternative metoder OG gode resultatet på trening jeg nevnte.

Skrevet

Igjen formoder du og spekulerer. Jeg har ingen forbudt rase. Igjen er du respektløs ved å insinuere at jeg ikke har den erfaringen jeg vitterlig har. Tretti års erfaring innen en rase representerer en unik kunnskap og kompetanse og tretti års aktiv hundesport innebærer naturligvis både utvikling og løpende tilegnelse av ny kunnskap. Innen min rase nyter jeg høy respekt på et internasjonalt nivå. Min blodslinje finnes spredt over hele verden fra Australia, New Zealand, Indonesia, Kina til USA, Hawaii og Sør Afrika - og hele Europa. Den regnes som en av de viktigste blodslinjer innen rasen over store deler av verden. Jeg skriver artikler om rasen i utenlandske tidsskrifter og bøker. Det er folk som meg som utgjør ekspertisen gjennom det unike erfaringsgrunnlaget vi har. Jeg har bedt deg om å akseptere uenighet - tilsynelatende uten at det ser ut til å gå inn. Anbefaler lesere av tråden å lese hva jeg faktisk har skrevet. Jeg forlater denne diskusjonen nå. Ha en god sommer.

Skrevet

Jeg insinuere ikke at du ikke har 30 års erfaring med hund. Jeg insinuerer at du kanskje har sett deg blind på egen erfaringer og hva du lærte for en mannsalder siden. DU har rett og de fleste eksperter på hund både her i norge og utland har feil. Igjen - bare så synd dine hunder ikke har noe valg og må bli 'kastet' og andre ting bare fordi eier ser seg blind og ikke er interessert i å la hunden få være hund, men et individ.

Du skjønner - jeg tar ikke ting for god fisk bare for at noen har 30, 40, 50 eller hva du vil - års erfaring. Verden går framover og da bør man henge med istedet for å henge igjen i gammel tro og sedvane. Joda, det er ikke bare barn som kan bli helt ok uten å få ris på rumpa, men også hunder idag... utrolig nok.

Du har ikke kommet med et eneste argument som er holdbart for ditt syn - du bare påstår uten annet enn 30 års erfaring som grunn. Sett deg ned og les teori om det, så prøver du - så kan du komme tilbake og se verden i et annet lys. Så får du en hund som tørr å være hund istedet for et levende vesen - for det er vel hund du egentlig vil ha etter 30 år?

Skrevet
Jeg insinuere ikke at du ikke har 30 års erfaring med hund. Jeg insinuerer at du kanskje har sett deg blind på egen erfaringer og hva du lærte for en mannsalder siden. DU har rett og de fleste eksperter på hund både her i norge og utland har feil. Igjen - bare så synd dine hunder ikke har noe valg og må bli 'kastet' og andre ting bare fordi eier ser seg blind og ikke er interessert i å la hunden få være hund, men et individ.

Du skjønner - jeg tar ikke ting for god fisk bare for at noen har 30, 40, 50 eller hva du vil - års erfaring. Verden går framover og da bør man henge med istedet for å henge igjen i gammel tro og sedvane. Joda, det er ikke bare barn som kan bli helt ok uten å få ris på rumpa, men også hunder idag... utrolig nok.

Du har ikke kommet med et eneste argument som er holdbart for ditt syn - du bare påstår uten annet enn 30 års erfaring som grunn. Sett deg ned og les teori om det, så prøver du - så kan du komme tilbake og se verden i et annet lys. Så får du en hund som tørr å være hund istedet for et levende vesen - for det er vel hund du egentlig vil ha etter 30 år?

Signeres 100%. Jeg er fullstendig enig med deg! :whistle::ahappy:

Skrevet

Veldig enig med deg KarpeSkrotum. :whistle:

Og når man bruker rasen sin som et argument i en diskusjon, så bør man jammen også nevne hvilken rase det er slik at man kan diskutere hvorvidt det faktisk er slik.

Beskrivelsen av denne "ville" rasen vi aldri får vite hva er minte meg iallefall i adferd om da amerikanske bulldog tispa mi var lita. Hun var et lite monster, og når jeg f.eks skulle tvinge henne til å ligge på plassen sin (dvs. jeg løftet henne tilbake dit hver gang hun bevegde seg ut av plassen) så gikk hun løs på meg med alt hun hadde av krutt! Da var det ikke biting i form av lek eller valpetøys.. Eller når jeg grep inn fordi hun var litt for hardhendt med gamlefar, Bastian, (og han sier ikke i fra særlig hardt), så var hun illsint på meg. Hun var en slik som folk med visse teorier typisk ville sagt er dominant og trenger lederskap eller hun klatrer på rangstigen. :ahappy: Jeg trener mest klikker jeg, så hun ble aldri straffet på noe vis. Vi trente bare masse på ting, og hun var knall å trene positivt med! Poenget er at når hun nærmet seg ett år, så fikk jeg se at hun faktisk var en ganske myk hund! Og nå på ett og halvt så kommer hun med smile-smiske-ansiktet sitt med en eneste gang hvis jeg er kremter hardt. Jeg skjønner hvis folk får litt panikk når valpen går løs på eier med alt den har av styrke, men man kan takle det ved å bygge opp et godt, lydig, forhold ved å trene andre ting. Og det å "ta valpen" når den er liten, spesielt disse som hadde gjort MASSE motstand lik min, tror jeg kunne gått ille.

Skrevet

Jeg har iallefall hørt om folk med mange års erfaring, som trodde at jorda var flat :whistle:

Så for meg i denne diskusjonen er denne erfaringen ikke verdt noenting dessverre, særlig når ikke rasen kommer fram en gang.

Vi har latt Ellie bite på oss og pep når hun bet for hardt. Men det skal sies at hun da slapp med en gang, alle valper gjør jo ikke det.

Men brukte iallefall bitehemming og evt 'timeout', men sjelden det trengtes. Avledning med annen leke er jo også noe man kan gjøre.

Ellie er forøvrig en utrolig myk og forsiktig hund som ikke har klatret på noen rangstige av denne behandlingen.

Men hun kunne nok fort blitt redd og stresset hadde vi kastet henne avgårde i nakkeskinnet.

Og bra at valpelisens kom opp, det er jo noe man ikke bør glemme at de faktisk har.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...