Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselige anfall?


Recommended Posts

Jaja, her ser man et klassisk eksempel på hvor enkelt det er å la ting eksalere på nett. Ikke for å dra inn noe annet, men folk har jo klaget på at de tolker mine innlegg histen og pisten og langt over Atlanterhavet. Nå synes jeg dere igjen begynner med tolking her og der.

Hun spør fordi hun lurer (neihei, sier du) - ja sier jeg.

Hun spør fordi hun lurer, kanskje har noen opplevd å ha en hund med helt like symptomer. Kanskje har noen hørt om noe liknende i familie eller lest om det i et blad. Hun spør derimot IKKE for å få en hærskare av surketroll til å fortelle henne selvfølgeligheter og innlysende fakta!

Man trenger ikke å gå ut i fra at vedkommende er komplett idiot, at vedkommende ikke har hatt bikkja hos veterinær, og absolutt ikke begynne å undergrave vedkommende bare fordi hun spør.

Det er så utrolig lett å sette seg på en pidestall og føle seg smart og overlegen. Rull inn og tolk det en annen vei.

Selvfølgelig må man forvente å få alskens svar når man skriver på et offentlig sted, men man forventer kanskje at folk har noen form for begrensninger eller muligheter til å tenke iallefall LITT logisk før de kjører i gang hele bøtteballetten av negativ stemning.

Å kalle trådstarter for småfrekk... Ja da er det virkelig rette ræva som feis, som vi bruker å si på nord-norsk :blink:

Tør jeg vedde på at om noen andre ringrever her inne hadde skrevet noe slikt noe, så hadde tonen vært en annen.

Ikke at man kan gjøre noe med det - men hallo i luka. Jenta er da minst like glad i bikkjene sine som alle andre her, hun lar de ikke gå å lide i stillhet. At man automatisk skrur på skepsisen om noen spør om noe som KAN virke suspekt - er meg et komplett mysterium. Er det liksom rart det er krig i verden? :whistle:

PS: Dette er skrevet i en slags fortvilet tone, en litt "jeg er ikke sint, jeg er bare veldig veldig skuffa" stemme. Den er hverken sur, fornærmet eller negativ, men bare litt sjokkert og overaskket. Kanskje tilogmed litt undrende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurte på det samme... Og en annen ting; dersom du ikke vil ha råd fra folk her inne, hvorfor spør du da?

Hun spurte ikke etter råd, hun spurte om erfaringer :whistle: Men jeg å lurer litt på det samme. Helt personlig, ville jeg nok ikke vært så imponert over den type behandling og dobbeltsjekket dette hos en annen veterinær. Det er ikke normalt at en hund skriker til av smerte og skjelver av redsel etterpå... Det er vel strengt tatt helt unødvendig å si det flere ganger. ¤Renate¤ har jo vært hos veterinæren og der har hun fått beskjed om at alt er bra...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, her ser man et klassisk eksempel på hvor enkelt det er å la ting eksalere på nett. Ikke for å dra inn noe annet, men folk har jo klaget på at de tolker mine innlegg histen og pisten og langt over Atlanterhavet. Nå synes jeg dere igjen begynner med tolking her og der.

Hun spør fordi hun lurer (neihei, sier du) - ja sier jeg.

Hun spør fordi hun lurer, kanskje har noen opplevd å ha en hund med helt like symptomer. Kanskje har noen hørt om noe liknende i familie eller lest om det i et blad. Hun spør derimot IKKE for å få en hærskare av surketroll til å fortelle henne selvfølgeligheter og innlysende fakta!

Man trenger ikke å gå ut i fra at vedkommende er komplett idiot, at vedkommende ikke har hatt bikkja hos veterinær, og absolutt ikke begynne å undergrave vedkommende bare fordi hun spør.

Det er så utrolig lett å sette seg på en pidestall og føle seg smart og overlegen. Rull inn og tolk det en annen vei.

Selvfølgelig må man forvente å få alskens svar når man skriver på et offentlig sted, men man forventer kanskje at folk har noen form for begrensninger eller muligheter til å tenke iallefall LITT logisk før de kjører i gang hele bøtteballetten av negativ stemning.

Å kalle trådstarter for småfrekk... Ja da er det virkelig rette ræva som feis, som vi bruker å si på nord-norsk :blink:

Tør jeg vedde på at om noen andre ringrever her inne hadde skrevet noe slikt noe, så hadde tonen vært en annen.

Ikke at man kan gjøre noe med det - men hallo i luka. Jenta er da minst like glad i bikkjene sine som alle andre her, hun lar de ikke gå å lide i stillhet. At man automatisk skrur på skepsisen om noen spør om noe som KAN virke suspekt - er meg et komplett mysterium. Er det liksom rart det er krig i verden? :whistle:

PS: Dette er skrevet i en slags fortvilet tone, en litt "jeg er ikke sint, jeg er bare veldig veldig skuffa" stemme. Den er hverken sur, fornærmet eller negativ, men bare litt sjokkert og overaskket. Kanskje tilogmed litt undrende.

Kanskje vi skal flytte denne til ett annet fora så vi kan dette for oss på en skikkelig måte *høre med en moderator* Tror ikke de vil ha en de slemme mot de snille tråd IGJEN, men vi kan jo høre :)

Beklager dobbeltpost

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forventer absolutt ikke at den blir stående, er jo så greit å sensurere bort ting man ikke vil høre på :whistle:

jeeez, jeg har ikke bedt om at den blir slettet jeg har bedt om den blir flyttet så vi kan diskutere dette ett annet sted, så vi ikke herper tråden! Så enten lar vi det ligge nå, eller så tar vi det opp i en tråd som er mer rettet mot tema du ønsker å diskutere, jeg har IKKE noen problemer med å diskutere dette med deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Det er så utrolig lett å sette seg på en pidestall og føle seg smart og overlegen. Rull inn og tolk det en annen vei.

Selvfølgelig må man forvente å få alskens svar når man skriver på et offentlig sted, men man forventer kanskje at folk har noen form for begrensninger eller muligheter til å tenke iallefall LITT logisk før de kjører i gang hele bøtteballetten av negativ stemning.

Så hvordan tolker du det når noen skriver at hunden dems "svært sjelden" har anfall (bare 10 ganger på 2,5 år) hvor bikkja hyler som hun aldri har hørt en hund hyle før, løper bortover gulvet og deretter sitter og skjelver som et aspeløv av frykt i opptil 20min, UTEN å nevne et ord om veterinær. Logisk sa du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på at hunden tydelig får vondt helt plutselig, og vetten din sier ikke noe spesielt, så er det noe som skurrer..

Ingen her inne påberoper seg å være eksperter, men mange har vært gjennom mye med hundene sine, og noen har gjerne endel peiling også.

Er ikke nødvendig å bli småfrekk her heller Renate, folk prøver faktisk å hjelpe..

Veterinærer er bare mennesker, de er ikke guder. Noen veterinærer er gode på noe men dårlige på andre ting, osv.

JEG ville gått til en annen veterinær dersom hunden min fikk plutselige innfall med smerter som gjorde ham såpass oppkjørt, som du beskriver hunden din, og veterinæren min sa det ikke var noe galt bare ved å kjenne på ham. Endel diagnoser kan ikke settes uten feks røntgen eller CT/MR..

Men det er din hund, og opp til deg, selvsagt. Men du spør, du får svar. Noen reagerer kraftig da man ut i fra dine innlegg kan trekke konklusjoner, som viser seg å ikke være helt rett fordi du ikke la alt med i første innlegg.. Men alle prøver uansett å hjelpe hunden din!

Tja, jeg vil påstå at jeg ikke var den første som begynte å være småfrekk her :lol: (Og nei, jeg sikter ikke til deg overhodet, bare så det er sagt)

Og neida, veterinærer er ikke guder, såpass vet da jeg og, men visse veterinærer stoler jeg faktisk en god del på..

Nå finnes det ikke så ekstremt mange veterinærer her i byen å velge mellom desverre, og jeg tørr påstå at veterinæren jeg var hos er en av de med lengst fartstid og en av de beste i byen utifra min mening, så jeg ser ikke helt hva jeg skal med en second opinion fra en veterinær som da mest sannsynlig ikke har noe mer peiling enn hun jeg var hos..

Hvilke av disse versjonene fortalte du til veterinæren din egentlig?

Jeg fortalte henne hele hendelsesforløpet ved begge anledningene i detalj, selvfølgelig, noe annet ville jo vært idiotisk..

Det siste sitatet er selvfølgelig "kortversjonen", altså, det som skjer er jo kort fortalt at bikkja hyler til av smerte og sitter å skjelver etterpå... jeezez folk her inne vil tydeligvis ha noe å bråke over :lol:

Jeg lurte på det samme... Og en annen ting; dersom du ikke vil ha råd fra folk her inne, hvorfor spør du da?

Tja, kanskje fordi jeg er ute etter å høre om andre har erfaring med det samme eller vært borti like symptomer før..??

Råd er finfint det, bitching, frekkheter og dritt kunne jeg derimot vært foruten..

Jaja, her ser man et klassisk eksempel på hvor enkelt det er å la ting eksalere på nett. Ikke for å dra inn noe annet, men folk har jo klaget på at de tolker mine innlegg histen og pisten og langt over Atlanterhavet. Nå synes jeg dere igjen begynner med tolking her og der.

Hun spør fordi hun lurer (neihei, sier du) - ja sier jeg.

Hun spør fordi hun lurer, kanskje har noen opplevd å ha en hund med helt like symptomer. Kanskje har noen hørt om noe liknende i familie eller lest om det i et blad. Hun spør derimot IKKE for å få en hærskare av surketroll til å fortelle henne selvfølgeligheter og innlysende fakta!

Man trenger ikke å gå ut i fra at vedkommende er komplett idiot, at vedkommende ikke har hatt bikkja hos veterinær, og absolutt ikke begynne å undergrave vedkommende bare fordi hun spør.

Det er så utrolig lett å sette seg på en pidestall og føle seg smart og overlegen. Rull inn og tolk det en annen vei.

Selvfølgelig må man forvente å få alskens svar når man skriver på et offentlig sted, men man forventer kanskje at folk har noen form for begrensninger eller muligheter til å tenke iallefall LITT logisk før de kjører i gang hele bøtteballetten av negativ stemning.

Å kalle trådstarter for småfrekk... Ja da er det virkelig rette ræva som feis, som vi bruker å si på nord-norsk :lol:

Tør jeg vedde på at om noen andre ringrever her inne hadde skrevet noe slikt noe, så hadde tonen vært en annen.

Ikke at man kan gjøre noe med det - men hallo i luka. Jenta er da minst like glad i bikkjene sine som alle andre her, hun lar de ikke gå å lide i stillhet. At man automatisk skrur på skepsisen om noen spør om noe som KAN virke suspekt - er meg et komplett mysterium. Er det liksom rart det er krig i verden? :banana:

PS: Dette er skrevet i en slags fortvilet tone, en litt "jeg er ikke sint, jeg er bare veldig veldig skuffa" stemme. Den er hverken sur, fornærmet eller negativ, men bare litt sjokkert og overaskket. Kanskje tilogmed litt undrende.

:banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå begynner jeg forøvrig å lure på hvorfor dere anbefaler andre å gå til veterinær, når dere tydeligvis er ekspertene selv her :banana:

Å kalle trådstarter for småfrekk... Ja da er det virkelig rette ræva som feis, som vi bruker å si på nord-norsk :lol:

Tør jeg vedde på at om noen andre ringrever her inne hadde skrevet noe slikt noe, så hadde tonen vært en annen.

Akkurat den kommentaren over meg synes jeg at var en smule småfrekk jo, tatt ut av sammenhengen ved at folk egentlig prøver å hjelpe henne..

Men ja noen over her har gjerne ikke håndtert svarene sine på beste måte de heller, det kan jeg si meg enig i. Men kan samtidig forstå at fol reagerer.

Jeg for min del kjenner ikke til folk her inne, jeg prøver å være upartisk i det jeg uttaler meg om her, så denne rævva feis faktisk ikke :lol:

Tja, jeg vil påstå at jeg ikke var den første som begynte å være småfrekk her :banana: (Og nei, jeg sikter ikke til deg overhodet, bare så det er sagt)

Takk, jeg ser ikke hensikt i å være frekk heller, prøver bare å svare det jeg kan om det du spør om :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ooooki, siden folk tydeligvis har ett problem med at jeg ble bitch i mitt første innlegg kan jeg jo prøve å forsvare meg litt:

Jeg unnskylder IKKE det første innlegget, MEN jeg tar kritikk og prøvde etter beste evne å være triveligere i neste innlegg. Når det så fortsatt blir grums, da gidder jeg ikke mer. Ærlig talt, jeg er tross alt en sur gammal kjerring, hvilket i og for seg er sant. Jeg er sikkert litt bitter også. :banana:

Nå har TS vært hos veterinæren, og hva vi mener om den veterinæren får så være, flere av oss ville ha dobbeltsjekket dette, men det vil ikke TS og det får stå for hennes regning.

Lykke til med hunden din, TS og håper du slipper å se slike smertegreier igjen, om så håper jeg du finner ut av det og får henne undersøkt skikkelig i hue og rævva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, at du ikke har opplevd det med dine hunder betyr ikke at det ikke kan skje :banana:

Forøvrig så har minsten min desverre ikke den sterkeste magen, så han tåler ikke så mye før han blir dårlig.. Akkurat nå som våren er kommet og alt så er det høy sesong for spising av greier ute, og han får fort diare av det.

Og jeg ser ikke hvorfor det da skulle være så djevelsk usansynlig at han da får vondt i magen pga det, å være dårlig i magen er sjeldent videre behagelig..

Vel, det er akkurat smerte det ser ut til at bikkja har når han setter i hylet sitt.

Nå begynner jeg forøvrig å lure på hvorfor dere anbefaler andre å gå til veterinær, når dere tydeligvis er ekspertene selv her :lol:

Og som sagt, om han fortsetter å ha disse hylende episodene sine eller virker til å bli verre/syk på noe vis så vil han bli undersøkt nøyere, men frem til da så venter jeg og ser det ann(Og kjøper munnkurv så jeg får stoppet han fra å spise alt mulig da bikkja ikke er snakkanes til når han får tak i noe "snaks" utendørs :lol: )

Takker så mye for alle svar jeg har fått her i tråden :banana: Legger denne død for min del nå, jeg gidder ikke diskutere dette lengre..

KLIPPETBORTENDEL...

Du spør etter vår erfaring. Min erfaring er at symptomene du beskriver, minner svært lite om symptomer hunder har ved dårlig mage. Solo har lett for å få dårlig mage og hun blir fort dehydrert. Det har resultert i to innleggelser med noen timers væsketilførsel via drypp. Hadde hun ikke fått det, ville hun dødd i løpet av en dag eller to av massiv organsvikt. Men hun har aldri hylt, eller skjelvet. Fibi spyr opp igjen det hun sluker som ikke lar seg fordøye. Det er ikke spesiellt festlig å tørke opp menneskebæsj, sanitetsbind, halve sokker blandet med halvfordøyd tørrfôr ller annet æsj, men jeg er rimelig trygg på at naturen ordner opp hvis bikkja rekker å svelge noe jeg ikke syns hun burde spise. Hvis hunden min hadde hylt til som i akutt smerteanfall, ville jeg ha fryktet et glasskår eller annet fremmedlegeme sittende fast i fordøyelsesorganene som fremkalte denne uutholdelige smerten. Nettopp fordi reaksjonen ikke ligner på den dårlige magen hundene vanligvis får når de spiser noe de ikke bør, ville jeg blitt svært overrrasket om veterinæren diagnostiserer mageonde uten å følge opp med røntgen. Det er da ingen grunn til å ta det personlig, du ønsket jo våre erfaringer.

Det er ingen motsetning mellom å ha endel erfaring og å anbefale en skikkelig undersøkelse hos en veterinær. Det er så vidt jeg vet ingen her som har gjort noe annet enn å komme med råd til din hunds beste. Det er da heller ingen som betviler at du vil det beste for hunden din. For å være sikker på at du leser disse innleggene med et åpent sinn, bør du være sikker på at du har lagt bort alle barnslige selvforsvarstanker og husker at dette handler om hunden din og ikke deg.

Her sitter også slippkommandoen rimelig dårlig innimellom. Jeg har ingen sperrer mot å åpne hundens kjeft og resolutt grave ut hva det nå måtte være. Det fordrer selvfølgelig at du har hunden i bånd, eller at innkallingen er på plass. Er ikke innkallingen på plass, bør jo hunden gå i bånd uansett og du har all mulighet til å fjerne uhumskhetene før de blir svelget. Vil du bruke munnkurv, er du selvfølgelig fri til å gjøre det, men det burde ikke være nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du spør etter vår erfaring. Min erfaring er at symptomene du beskriver, minner svært lite om symptomer hunder har ved dårlig mage. Solo har lett for å få dårlig mage og hun blir fort dehydrert. Det har resultert i to innleggelser med noen timers væsketilførsel via drypp. Hadde hun ikke fått det, ville hun dødd i løpet av en dag eller to av massiv organsvikt. Men hun har aldri hylt, eller skjelvet. Fibi spyr opp igjen det hun sluker som ikke lar seg fordøye. Det er ikke spesiellt festlig å tørke opp menneskebæsj, sanitetsbind, halve sokker blandet med halvfordøyd tørrfôr ller annet æsj, men jeg er rimelig trygg på at naturen ordner opp hvis bikkja rekker å svelge noe jeg ikke syns hun burde spise. Hvis hunden min hadde hylt til som i akutt smerteanfall, ville jeg ha fryktet et glasskår eller annet fremmedlegeme sittende fast i fordøyelsesorganene som fremkalte denne uutholdelige smerten. Nettopp fordi reaksjonen ikke ligner på den dårlige magen hundene vanligvis får når de spiser noe de ikke bør, ville jeg blitt svært overrrasket om veterinæren diagnostiserer mageonde uten å følge opp med røntgen. Det er da ingen grunn til å ta det personlig, du ønsket jo våre erfaringer.

Vel, jeg har jo også tenkt på at det muligens er noe som sitter fast der, men når bikkja både spiser og har avføring som normalt så faller det liksom litt bort, jeg kan ikke se for meg at noe kan sitte fast hverken den ene eller andre veien når alt fungerer normalt...?

Her sitter også slippkommandoen rimelig dårlig innimellom. Jeg har ingen sperrer mot å åpne hundens kjeft og resolutt grave ut hva det nå måtte være. Det fordrer selvfølgelig at du har hunden i bånd, eller at innkallingen er på plass. Er ikke innkallingen på plass, bør jo hunden gå i bånd uansett og du har all mulighet til å fjerne uhumskhetene før de blir svelget. Vil du bruke munnkurv, er du selvfølgelig fri til å gjøre det, men det burde ikke være nødvendig.

Hehe...Vel, her er alt bortsett fra munnkurv allerede prøvd.. Tro meg, jeg har ingen problemer med å trø hendene i kjeften på han og grave ut ting, men desverre så har bikkja lært seg hva som kommer, og om jeg nå nærmer meg når han har noe så svelger han det i full fart, og jeg har ikke sjans i havet å få tak i det før det er forsvunnet ned, og siden jeg ser på det som lite lurt at han svelger tingene hele og det kanskje setter seg fast så har jeg sluttet med sånt å lar han heller tygge ordentlig før han svelger det ned.. Jeg vil heller ha litt dårlig mage enn operasjon for å få ut ting som har satt seg fast..

Det er også prøvd ut å lokke han til å slippe med all verdens godbiter og leker, fungerer heller ikke..

Slipp-kommandoen er trent på, men den fungerer ikke i slike situasjoner overhodet, er ikke noe som er så viktig som "fangsten" han har funnet ute :getlost:

Så jo, jeg vil si at munnkurv er en nødvendighet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...