Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselige anfall?


Recommended Posts

Skrevet

Jaja, her ser man et klassisk eksempel på hvor enkelt det er å la ting eksalere på nett. Ikke for å dra inn noe annet, men folk har jo klaget på at de tolker mine innlegg histen og pisten og langt over Atlanterhavet. Nå synes jeg dere igjen begynner med tolking her og der.

Hun spør fordi hun lurer (neihei, sier du) - ja sier jeg.

Hun spør fordi hun lurer, kanskje har noen opplevd å ha en hund med helt like symptomer. Kanskje har noen hørt om noe liknende i familie eller lest om det i et blad. Hun spør derimot IKKE for å få en hærskare av surketroll til å fortelle henne selvfølgeligheter og innlysende fakta!

Man trenger ikke å gå ut i fra at vedkommende er komplett idiot, at vedkommende ikke har hatt bikkja hos veterinær, og absolutt ikke begynne å undergrave vedkommende bare fordi hun spør.

Det er så utrolig lett å sette seg på en pidestall og føle seg smart og overlegen. Rull inn og tolk det en annen vei.

Selvfølgelig må man forvente å få alskens svar når man skriver på et offentlig sted, men man forventer kanskje at folk har noen form for begrensninger eller muligheter til å tenke iallefall LITT logisk før de kjører i gang hele bøtteballetten av negativ stemning.

Å kalle trådstarter for småfrekk... Ja da er det virkelig rette ræva som feis, som vi bruker å si på nord-norsk :blink:

Tør jeg vedde på at om noen andre ringrever her inne hadde skrevet noe slikt noe, så hadde tonen vært en annen.

Ikke at man kan gjøre noe med det - men hallo i luka. Jenta er da minst like glad i bikkjene sine som alle andre her, hun lar de ikke gå å lide i stillhet. At man automatisk skrur på skepsisen om noen spør om noe som KAN virke suspekt - er meg et komplett mysterium. Er det liksom rart det er krig i verden? :whistle:

PS: Dette er skrevet i en slags fortvilet tone, en litt "jeg er ikke sint, jeg er bare veldig veldig skuffa" stemme. Den er hverken sur, fornærmet eller negativ, men bare litt sjokkert og overaskket. Kanskje tilogmed litt undrende.

Skrevet
Jeg lurte på det samme... Og en annen ting; dersom du ikke vil ha råd fra folk her inne, hvorfor spør du da?

Hun spurte ikke etter råd, hun spurte om erfaringer :whistle: Men jeg å lurer litt på det samme. Helt personlig, ville jeg nok ikke vært så imponert over den type behandling og dobbeltsjekket dette hos en annen veterinær. Det er ikke normalt at en hund skriker til av smerte og skjelver av redsel etterpå... Det er vel strengt tatt helt unødvendig å si det flere ganger. ¤Renate¤ har jo vært hos veterinæren og der har hun fått beskjed om at alt er bra...

Skrevet
Jaja, her ser man et klassisk eksempel på hvor enkelt det er å la ting eksalere på nett. Ikke for å dra inn noe annet, men folk har jo klaget på at de tolker mine innlegg histen og pisten og langt over Atlanterhavet. Nå synes jeg dere igjen begynner med tolking her og der.

Hun spør fordi hun lurer (neihei, sier du) - ja sier jeg.

Hun spør fordi hun lurer, kanskje har noen opplevd å ha en hund med helt like symptomer. Kanskje har noen hørt om noe liknende i familie eller lest om det i et blad. Hun spør derimot IKKE for å få en hærskare av surketroll til å fortelle henne selvfølgeligheter og innlysende fakta!

Man trenger ikke å gå ut i fra at vedkommende er komplett idiot, at vedkommende ikke har hatt bikkja hos veterinær, og absolutt ikke begynne å undergrave vedkommende bare fordi hun spør.

Det er så utrolig lett å sette seg på en pidestall og føle seg smart og overlegen. Rull inn og tolk det en annen vei.

Selvfølgelig må man forvente å få alskens svar når man skriver på et offentlig sted, men man forventer kanskje at folk har noen form for begrensninger eller muligheter til å tenke iallefall LITT logisk før de kjører i gang hele bøtteballetten av negativ stemning.

Å kalle trådstarter for småfrekk... Ja da er det virkelig rette ræva som feis, som vi bruker å si på nord-norsk :blink:

Tør jeg vedde på at om noen andre ringrever her inne hadde skrevet noe slikt noe, så hadde tonen vært en annen.

Ikke at man kan gjøre noe med det - men hallo i luka. Jenta er da minst like glad i bikkjene sine som alle andre her, hun lar de ikke gå å lide i stillhet. At man automatisk skrur på skepsisen om noen spør om noe som KAN virke suspekt - er meg et komplett mysterium. Er det liksom rart det er krig i verden? :whistle:

PS: Dette er skrevet i en slags fortvilet tone, en litt "jeg er ikke sint, jeg er bare veldig veldig skuffa" stemme. Den er hverken sur, fornærmet eller negativ, men bare litt sjokkert og overaskket. Kanskje tilogmed litt undrende.

Kanskje vi skal flytte denne til ett annet fora så vi kan dette for oss på en skikkelig måte *høre med en moderator* Tror ikke de vil ha en de slemme mot de snille tråd IGJEN, men vi kan jo høre :)

Beklager dobbeltpost

Skrevet

Forventer absolutt ikke at den blir stående, er jo så greit å sensurere bort ting man ikke vil høre på :whistle:

Skrevet
Forventer absolutt ikke at den blir stående, er jo så greit å sensurere bort ting man ikke vil høre på :whistle:

jeeez, jeg har ikke bedt om at den blir slettet jeg har bedt om den blir flyttet så vi kan diskutere dette ett annet sted, så vi ikke herper tråden! Så enten lar vi det ligge nå, eller så tar vi det opp i en tråd som er mer rettet mot tema du ønsker å diskutere, jeg har IKKE noen problemer med å diskutere dette med deg!

Skrevet
Forventer absolutt ikke at den blir stående, er jo så greit å sensurere bort ting man ikke vil høre på :whistle:

Tror ikke det bekymrer noen å ta den diskusjonen med deg, men det er tross alt ikke topic i denne tråden.. :blink:

Skrevet
*klipp*

Det er så utrolig lett å sette seg på en pidestall og føle seg smart og overlegen. Rull inn og tolk det en annen vei.

Selvfølgelig må man forvente å få alskens svar når man skriver på et offentlig sted, men man forventer kanskje at folk har noen form for begrensninger eller muligheter til å tenke iallefall LITT logisk før de kjører i gang hele bøtteballetten av negativ stemning.

Så hvordan tolker du det når noen skriver at hunden dems "svært sjelden" har anfall (bare 10 ganger på 2,5 år) hvor bikkja hyler som hun aldri har hørt en hund hyle før, løper bortover gulvet og deretter sitter og skjelver som et aspeløv av frykt i opptil 20min, UTEN å nevne et ord om veterinær. Logisk sa du?

Skrevet
Med tanke på at hunden tydelig får vondt helt plutselig, og vetten din sier ikke noe spesielt, så er det noe som skurrer..

Ingen her inne påberoper seg å være eksperter, men mange har vært gjennom mye med hundene sine, og noen har gjerne endel peiling også.

Er ikke nødvendig å bli småfrekk her heller Renate, folk prøver faktisk å hjelpe..

Veterinærer er bare mennesker, de er ikke guder. Noen veterinærer er gode på noe men dårlige på andre ting, osv.

JEG ville gått til en annen veterinær dersom hunden min fikk plutselige innfall med smerter som gjorde ham såpass oppkjørt, som du beskriver hunden din, og veterinæren min sa det ikke var noe galt bare ved å kjenne på ham. Endel diagnoser kan ikke settes uten feks røntgen eller CT/MR..

Men det er din hund, og opp til deg, selvsagt. Men du spør, du får svar. Noen reagerer kraftig da man ut i fra dine innlegg kan trekke konklusjoner, som viser seg å ikke være helt rett fordi du ikke la alt med i første innlegg.. Men alle prøver uansett å hjelpe hunden din!

Tja, jeg vil påstå at jeg ikke var den første som begynte å være småfrekk her :lol: (Og nei, jeg sikter ikke til deg overhodet, bare så det er sagt)

Og neida, veterinærer er ikke guder, såpass vet da jeg og, men visse veterinærer stoler jeg faktisk en god del på..

Nå finnes det ikke så ekstremt mange veterinærer her i byen å velge mellom desverre, og jeg tørr påstå at veterinæren jeg var hos er en av de med lengst fartstid og en av de beste i byen utifra min mening, så jeg ser ikke helt hva jeg skal med en second opinion fra en veterinær som da mest sannsynlig ikke har noe mer peiling enn hun jeg var hos..

Hvilke av disse versjonene fortalte du til veterinæren din egentlig?

Jeg fortalte henne hele hendelsesforløpet ved begge anledningene i detalj, selvfølgelig, noe annet ville jo vært idiotisk..

Det siste sitatet er selvfølgelig "kortversjonen", altså, det som skjer er jo kort fortalt at bikkja hyler til av smerte og sitter å skjelver etterpå... jeezez folk her inne vil tydeligvis ha noe å bråke over :lol:

Jeg lurte på det samme... Og en annen ting; dersom du ikke vil ha råd fra folk her inne, hvorfor spør du da?

Tja, kanskje fordi jeg er ute etter å høre om andre har erfaring med det samme eller vært borti like symptomer før..??

Råd er finfint det, bitching, frekkheter og dritt kunne jeg derimot vært foruten..

Jaja, her ser man et klassisk eksempel på hvor enkelt det er å la ting eksalere på nett. Ikke for å dra inn noe annet, men folk har jo klaget på at de tolker mine innlegg histen og pisten og langt over Atlanterhavet. Nå synes jeg dere igjen begynner med tolking her og der.

Hun spør fordi hun lurer (neihei, sier du) - ja sier jeg.

Hun spør fordi hun lurer, kanskje har noen opplevd å ha en hund med helt like symptomer. Kanskje har noen hørt om noe liknende i familie eller lest om det i et blad. Hun spør derimot IKKE for å få en hærskare av surketroll til å fortelle henne selvfølgeligheter og innlysende fakta!

Man trenger ikke å gå ut i fra at vedkommende er komplett idiot, at vedkommende ikke har hatt bikkja hos veterinær, og absolutt ikke begynne å undergrave vedkommende bare fordi hun spør.

Det er så utrolig lett å sette seg på en pidestall og føle seg smart og overlegen. Rull inn og tolk det en annen vei.

Selvfølgelig må man forvente å få alskens svar når man skriver på et offentlig sted, men man forventer kanskje at folk har noen form for begrensninger eller muligheter til å tenke iallefall LITT logisk før de kjører i gang hele bøtteballetten av negativ stemning.

Å kalle trådstarter for småfrekk... Ja da er det virkelig rette ræva som feis, som vi bruker å si på nord-norsk :lol:

Tør jeg vedde på at om noen andre ringrever her inne hadde skrevet noe slikt noe, så hadde tonen vært en annen.

Ikke at man kan gjøre noe med det - men hallo i luka. Jenta er da minst like glad i bikkjene sine som alle andre her, hun lar de ikke gå å lide i stillhet. At man automatisk skrur på skepsisen om noen spør om noe som KAN virke suspekt - er meg et komplett mysterium. Er det liksom rart det er krig i verden? :banana:

PS: Dette er skrevet i en slags fortvilet tone, en litt "jeg er ikke sint, jeg er bare veldig veldig skuffa" stemme. Den er hverken sur, fornærmet eller negativ, men bare litt sjokkert og overaskket. Kanskje tilogmed litt undrende.

:banana:

Skrevet
Nå begynner jeg forøvrig å lure på hvorfor dere anbefaler andre å gå til veterinær, når dere tydeligvis er ekspertene selv her :banana:

Å kalle trådstarter for småfrekk... Ja da er det virkelig rette ræva som feis, som vi bruker å si på nord-norsk :lol:

Tør jeg vedde på at om noen andre ringrever her inne hadde skrevet noe slikt noe, så hadde tonen vært en annen.

Akkurat den kommentaren over meg synes jeg at var en smule småfrekk jo, tatt ut av sammenhengen ved at folk egentlig prøver å hjelpe henne..

Men ja noen over her har gjerne ikke håndtert svarene sine på beste måte de heller, det kan jeg si meg enig i. Men kan samtidig forstå at fol reagerer.

Jeg for min del kjenner ikke til folk her inne, jeg prøver å være upartisk i det jeg uttaler meg om her, så denne rævva feis faktisk ikke :lol:

Tja, jeg vil påstå at jeg ikke var den første som begynte å være småfrekk her :banana: (Og nei, jeg sikter ikke til deg overhodet, bare så det er sagt)

Takk, jeg ser ikke hensikt i å være frekk heller, prøver bare å svare det jeg kan om det du spør om :lol:

Skrevet

Ooooki, siden folk tydeligvis har ett problem med at jeg ble bitch i mitt første innlegg kan jeg jo prøve å forsvare meg litt:

Jeg unnskylder IKKE det første innlegget, MEN jeg tar kritikk og prøvde etter beste evne å være triveligere i neste innlegg. Når det så fortsatt blir grums, da gidder jeg ikke mer. Ærlig talt, jeg er tross alt en sur gammal kjerring, hvilket i og for seg er sant. Jeg er sikkert litt bitter også. :banana:

Nå har TS vært hos veterinæren, og hva vi mener om den veterinæren får så være, flere av oss ville ha dobbeltsjekket dette, men det vil ikke TS og det får stå for hennes regning.

Lykke til med hunden din, TS og håper du slipper å se slike smertegreier igjen, om så håper jeg du finner ut av det og får henne undersøkt skikkelig i hue og rævva.

Skrevet
Vel, at du ikke har opplevd det med dine hunder betyr ikke at det ikke kan skje :banana:

Forøvrig så har minsten min desverre ikke den sterkeste magen, så han tåler ikke så mye før han blir dårlig.. Akkurat nå som våren er kommet og alt så er det høy sesong for spising av greier ute, og han får fort diare av det.

Og jeg ser ikke hvorfor det da skulle være så djevelsk usansynlig at han da får vondt i magen pga det, å være dårlig i magen er sjeldent videre behagelig..

Vel, det er akkurat smerte det ser ut til at bikkja har når han setter i hylet sitt.

Nå begynner jeg forøvrig å lure på hvorfor dere anbefaler andre å gå til veterinær, når dere tydeligvis er ekspertene selv her :lol:

Og som sagt, om han fortsetter å ha disse hylende episodene sine eller virker til å bli verre/syk på noe vis så vil han bli undersøkt nøyere, men frem til da så venter jeg og ser det ann(Og kjøper munnkurv så jeg får stoppet han fra å spise alt mulig da bikkja ikke er snakkanes til når han får tak i noe "snaks" utendørs :lol: )

Takker så mye for alle svar jeg har fått her i tråden :banana: Legger denne død for min del nå, jeg gidder ikke diskutere dette lengre..

KLIPPETBORTENDEL...

Du spør etter vår erfaring. Min erfaring er at symptomene du beskriver, minner svært lite om symptomer hunder har ved dårlig mage. Solo har lett for å få dårlig mage og hun blir fort dehydrert. Det har resultert i to innleggelser med noen timers væsketilførsel via drypp. Hadde hun ikke fått det, ville hun dødd i løpet av en dag eller to av massiv organsvikt. Men hun har aldri hylt, eller skjelvet. Fibi spyr opp igjen det hun sluker som ikke lar seg fordøye. Det er ikke spesiellt festlig å tørke opp menneskebæsj, sanitetsbind, halve sokker blandet med halvfordøyd tørrfôr ller annet æsj, men jeg er rimelig trygg på at naturen ordner opp hvis bikkja rekker å svelge noe jeg ikke syns hun burde spise. Hvis hunden min hadde hylt til som i akutt smerteanfall, ville jeg ha fryktet et glasskår eller annet fremmedlegeme sittende fast i fordøyelsesorganene som fremkalte denne uutholdelige smerten. Nettopp fordi reaksjonen ikke ligner på den dårlige magen hundene vanligvis får når de spiser noe de ikke bør, ville jeg blitt svært overrrasket om veterinæren diagnostiserer mageonde uten å følge opp med røntgen. Det er da ingen grunn til å ta det personlig, du ønsket jo våre erfaringer.

Det er ingen motsetning mellom å ha endel erfaring og å anbefale en skikkelig undersøkelse hos en veterinær. Det er så vidt jeg vet ingen her som har gjort noe annet enn å komme med råd til din hunds beste. Det er da heller ingen som betviler at du vil det beste for hunden din. For å være sikker på at du leser disse innleggene med et åpent sinn, bør du være sikker på at du har lagt bort alle barnslige selvforsvarstanker og husker at dette handler om hunden din og ikke deg.

Her sitter også slippkommandoen rimelig dårlig innimellom. Jeg har ingen sperrer mot å åpne hundens kjeft og resolutt grave ut hva det nå måtte være. Det fordrer selvfølgelig at du har hunden i bånd, eller at innkallingen er på plass. Er ikke innkallingen på plass, bør jo hunden gå i bånd uansett og du har all mulighet til å fjerne uhumskhetene før de blir svelget. Vil du bruke munnkurv, er du selvfølgelig fri til å gjøre det, men det burde ikke være nødvendig.

Skrevet
Du spør etter vår erfaring. Min erfaring er at symptomene du beskriver, minner svært lite om symptomer hunder har ved dårlig mage. Solo har lett for å få dårlig mage og hun blir fort dehydrert. Det har resultert i to innleggelser med noen timers væsketilførsel via drypp. Hadde hun ikke fått det, ville hun dødd i løpet av en dag eller to av massiv organsvikt. Men hun har aldri hylt, eller skjelvet. Fibi spyr opp igjen det hun sluker som ikke lar seg fordøye. Det er ikke spesiellt festlig å tørke opp menneskebæsj, sanitetsbind, halve sokker blandet med halvfordøyd tørrfôr ller annet æsj, men jeg er rimelig trygg på at naturen ordner opp hvis bikkja rekker å svelge noe jeg ikke syns hun burde spise. Hvis hunden min hadde hylt til som i akutt smerteanfall, ville jeg ha fryktet et glasskår eller annet fremmedlegeme sittende fast i fordøyelsesorganene som fremkalte denne uutholdelige smerten. Nettopp fordi reaksjonen ikke ligner på den dårlige magen hundene vanligvis får når de spiser noe de ikke bør, ville jeg blitt svært overrrasket om veterinæren diagnostiserer mageonde uten å følge opp med røntgen. Det er da ingen grunn til å ta det personlig, du ønsket jo våre erfaringer.

Vel, jeg har jo også tenkt på at det muligens er noe som sitter fast der, men når bikkja både spiser og har avføring som normalt så faller det liksom litt bort, jeg kan ikke se for meg at noe kan sitte fast hverken den ene eller andre veien når alt fungerer normalt...?

Her sitter også slippkommandoen rimelig dårlig innimellom. Jeg har ingen sperrer mot å åpne hundens kjeft og resolutt grave ut hva det nå måtte være. Det fordrer selvfølgelig at du har hunden i bånd, eller at innkallingen er på plass. Er ikke innkallingen på plass, bør jo hunden gå i bånd uansett og du har all mulighet til å fjerne uhumskhetene før de blir svelget. Vil du bruke munnkurv, er du selvfølgelig fri til å gjøre det, men det burde ikke være nødvendig.

Hehe...Vel, her er alt bortsett fra munnkurv allerede prøvd.. Tro meg, jeg har ingen problemer med å trø hendene i kjeften på han og grave ut ting, men desverre så har bikkja lært seg hva som kommer, og om jeg nå nærmer meg når han har noe så svelger han det i full fart, og jeg har ikke sjans i havet å få tak i det før det er forsvunnet ned, og siden jeg ser på det som lite lurt at han svelger tingene hele og det kanskje setter seg fast så har jeg sluttet med sånt å lar han heller tygge ordentlig før han svelger det ned.. Jeg vil heller ha litt dårlig mage enn operasjon for å få ut ting som har satt seg fast..

Det er også prøvd ut å lokke han til å slippe med all verdens godbiter og leker, fungerer heller ikke..

Slipp-kommandoen er trent på, men den fungerer ikke i slike situasjoner overhodet, er ikke noe som er så viktig som "fangsten" han har funnet ute :getlost:

Så jo, jeg vil si at munnkurv er en nødvendighet..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...