Gå til innhold
Hundesonen.no

Dina er veldig bedagelig...


Midas

Recommended Posts

Vanskelig å forklare dette, men til tider så savner jeg en hund som er mer "på" enn hva Dina er. Det skal sies at hun er den hunden jeg har hatt til nå som jeg har hatt best kjemi med når det gjelder det aller meste, så hun blir hos meg til hennes dager er talte. Jeg forguder den hunden. Det eneste aberet er at jeg noen ganger føler at hun synes jeg krever for mye av henne. Jeg går lange turer med henne daglig, og ofte flere turer hver dag. Ofte så får jeg inntrykk av at hun blir sliten, til tross for at det ikke er skippertakstrening. Jeg går ca samme mengde hver dag. Når jeg finner frem selen og vi skal gå tur så er hun ikke ivrig i det hele tatt. Når jeg trener lydighet med henne er hun ivrig, men ofte når vi er på turer så stopper hun og vil hjem... Jeg hadde en collie før jeg fikk Dina, og vi trasket rundt i marka ca to timer på lang tur hver dag pluss smårunder. Med Dina så føler jeg liksom at hun synes det blir for mye.. Hvis det hadde vært en utrent hund så hadde jeg forstått det, men vi har kjørt ca samme mengde mosjon siden jeg fikk henne på november. Jeg vurderer å få en hund til, men jeg vet at for meg så har det endel ulemper. Jeg har hatt to hunder tidligere, og jeg synes det er fryktelig vanskelig å ta den ene ut å trene mens den andre er igjen hjem. Jeg lurer på om hun ville bli mer ivrig om jeg hadde en hund til som var kankje litt mer aktiv men dog ikke en BC f.eks. Jeg vet ikke jeg, men jeg føler nå at det er litt kjipt at bikkja synes vi trener for mye... Noen tips? Det blir jo vanskelig om jeg kjøper en hund som har et helt annet energinivå enn Dina også. Jeg har sniffet litt på Irsk Terrier og Welsh terrier. Welsh blir noe det samme som fox vil jeg tro, mens Irsk har et høyere aktivitetsnivå... Må i tillegg si at dette er ikke den eneste grunnen til at jeg vil ha en hund til, men jeg vil gjerne ha innspill om hva som kan være lurt å gjøre. Presser jeg henne for hardt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er Dina?

Jeg har fått innrtykk av at hun ikke er så veldig gammel enda, men godt mulig jeg tar feil. Men jeg tenker ihvertfall at det kan virke som det blir litt for mye for henne sånn du beskriver det. Mine to hunder(den ene er 1 år og 5 måneder og den andre er 5 måneder)får en dag "fri" i uken. Da går jeg bare småturer med dem og de får leke i hagen. Det kan ihvertfall være et tips, kanskje hun blir mer ivrig på tur hvis hun får en hviledag. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med på tur med Tinka og meg en dag da. Hun lille jenta er det ihvertfall futt i!

Forresten så hadde jeg et lignende problem med Tinka litt tidligere. Jeg løste det ved å bare gå på korte leketurer sånn ca. 50% av gangene. Og nå løper hun til døra hvis jeg sier "tur".. eller tar fram båndet.

Men hadde jo uansett vært koselig å ta en tur sammen! :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres litt rart ut. :getlost: Jeg har jo cairn, og cairn er en hund som KAN gå lange turer, men som ikke KREVER det. Jeg merker at Aynï tåler rolige dager MYE bedre enn springeren for eksempel, selv om Aynï er vant til lange turer fra "valpebens" av. Hun har vært med på timeslange turer fra hun var stor nok til å holde følge (selvsagt la jeg opp turene etter henne, og bærte henne dersom hun virket sliten). Men i dag, og så lenge jeg kan huske, har hun alltid likt å være ute, hun har gjerne blitt med på turer som har vært både en og to og tre timer lange. Hun har ikke villet snu, og jeg merker ikke på henne at hun er sliten - full guff hele tiden! Aynï er like over året nå, så hun er heller ikke gammel. Jeg har heller ikke inntrykk av at unge hunder er de som "tåler" minst tur heller akkurat, ofte må man jo heller begrense de andre veien sånn at de ikke tar helt av.

Det første jeg lurer på, er om Dina kan ha vondt noe sted? Siden dette varierer sånn fra dag til dag slik jeg forstår det ut i fra posten din, så kanskje det er noe som kommer og går? At noen dager er verre enn andre? Har du vært på utstilling med henne og fått noen kommentarer på bevegelsene hennes? Har du sett noe selv eller fått kommentarer fra andre hundefolk/veterinær? Virker hun stiv og støl, eller er det steder hun vegrer seg for å bli tatt på? Noen hunder kamuflerer vondter i kroppen med å bli irritable; blir hun lett det i forbindelse med mosjon? Går dette i perioder - kan det knyttes til innbilt drektighet eller hormoner? Skjer dette i perioder hvor hun har vokst mye (Aynï hadde tydelig mindre energi i de periodene hvor hun vokste veldig mye), innbiller meg at kroppen må bruke energien på å vokse, og ikke på å løpe bajas i skogen. Jeg vet ikke hvordan du går turer; om det er i bånd eller om hun går mye løs, men varmer du opp (hvis hun får løpe mye løs), eller slipper du henne med en gang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er Dina og hvor lange turer får hun hver dag? Kjenner ikke rasen spesielt godt, men jeg trodde at fox terriere var livlige hunder som hadde forholdsvis stort aktivitetsbehov og god utholdenhet? (Eller tar jeg feil?)

Hvis hun ikke får mer morsjon enn det alderen skulle tilsi (dersom hun fortsatt er valp), og likevel virker sliten, ville jeg tatt henne til veterinær, evt. kiropraktor for å sjekke om hun er frisk eller har vondt noe sted.

Som Huldra, har jeg også hatt hunder som kan mye, men som ikke krever mye. De har pleid å være ute i aktivitet til sammen 2-3 timer hver dag, så lenge de har vært friske, og det har ikke vært noe å si på tempoet. Men vi har også hatt roligere dager innimellom - fordi jeg har trengt det. Men hunder har sikkert godt av å få hvile ut, de også.

Isak måtte trappe ned på aktiviteten etter en skade han fikk da han var 6 år gammel, og Theo hadde full fres frem til 9-årsalderen da hjertet hans begynte å bli dårlig. Pablo er litt over ett år gammel og full av futt og pågangsmot. Har ikke tatt han med på laaange turer ennå, men et par timers aktivitet er ikke noe problem.

Jeg ville tro at en frisk fox terrier ikke skulle ha noe mindre futt enn en havanais?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dina blir 1 år nå 26.Mai. Det er en rase som blir brukt til jakt, og som er aktive, og skal tåle en god del mosjon. Jeg varmer henne alltid opp, og nå har hun ikke gått løs på lenge fordi hun har hatt løpetid. Ofte så går hun delvis bak meg, slik at jeg nesten må lokke henne med meg. Jeg har ikke stilt Dina, men jeg skal melde oss på ei utstilling i Oslo på begynnelsen av august. Jeg har merket at hun er litt hjulbeint, og at hun har en stripe på hvert bakbein uten pels, som er ca 2mm bred og 1cm lang som jeg tror kommer av at hun "risper" beina borti hverandre når hun løper. Kanskje hun har vondt noe sted, eller ubehag som gjør at hun er sånn? Hun har vært sånn helt siden vi fikk henne. Noen dager er hun mer ivrig.

I begynnelsen når jeg fikk henne så måtte jeg øve på at hun skulle like tur. Jeg tror da hun var skeptisk på ny plass og sånn, så da tok vi det veldig gradvis. Midtveis i turen lekte vi med ball og kosa oss, før vi gikk hjem igjen. Dette gjorde at turen ble mer lystbetont for henne og etterhvert ble hun bedre. Når vi går i marka så er hun ofte mer ivrig enn om vi går på steder med mye folk. Når vi går gjennom parker med store gressletter blir hun bajas. Det er ikke bare asfalt hun er passiv på, det er også på grusveier. Hun virker ikke stiv i kroppen, og hun elsker å bli tatt på hele kroppen. Jeg bruker å kjenne endel på muskulaturen og stryke og massere henne litt, hun virker da ikke til å være øm i det hele tatt. Det jeg tror jeg skal gjøre er å legge inn en til to fridager i uken, hvor hun bare får sulle litt rundt og evt ta noen lekeøkter i parken ved siden av her. Ikke kreve så mye av henne. I tillegg kan jeg ta kontakt med en jeg vet om som har gått i lære hos Are Thoresen, som er kjempeflink. Kanskje han kan se over henne. Det kan jo hende hun har noen låsninger eller noe som er ubehagelig.

Jeg mener ikke at jeg gir henne for mye mosjon ift rase, en fox skal tåle endel mosjon, hvertfall når hun er gradvis blitt tilvent det. Takk for tips og svar ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får håpe at det hjelper med noen fridager innimellom og at noen kompetente personer kan ta en titt på henne. Det kan jo selvfølgelig også være at hun, som individ, bare ikke har så innmari mye motor, men det er i hvertfall greit å få sjekket at det ikke er noe galt.

Håper dere finner ut av det og at Dina blir en glad og ivrig turhund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo to foxterriere, og det er futt og fart fra morgen til kveld! Har nesten inntrykk av at de aldri får nok mosjon. Så jeg tror nok Dina er litt "utypisk" for rasen, men det finnes jo selvsagt individuelle forskjeller også.

Tror nok at jeg ville latt veterinæren ta en kikk på henne, bare for å være sikker på at det ikke er noe som plager henne og gjør vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dina blir 1 år nå 26.Mai. Det er en rase som blir brukt til jakt, og som er aktive, og skal tåle en god del mosjon. Jeg varmer henne alltid opp, og nå har hun ikke gått løs på lenge fordi hun har hatt løpetid. Ofte så går hun delvis bak meg, slik at jeg nesten må lokke henne med meg. Jeg har ikke stilt Dina, men jeg skal melde oss på ei utstilling i Oslo på begynnelsen av august. Jeg har merket at hun er litt hjulbeint, og at hun har en stripe på hvert bakbein uten pels, som er ca 2mm bred og 1cm lang som jeg tror kommer av at hun "risper" beina borti hverandre når hun løper. Kanskje hun har vondt noe sted, eller ubehag som gjør at hun er sånn? Hun har vært sånn helt siden vi fikk henne. Noen dager er hun mer ivrig.

I begynnelsen når jeg fikk henne så måtte jeg øve på at hun skulle like tur. Jeg tror da hun var skeptisk på ny plass og sånn, så da tok vi det veldig gradvis. Midtveis i turen lekte vi med ball og kosa oss, før vi gikk hjem igjen. Dette gjorde at turen ble mer lystbetont for henne og etterhvert ble hun bedre. Når vi går i marka så er hun ofte mer ivrig enn om vi går på steder med mye folk. Når vi går gjennom parker med store gressletter blir hun bajas. Det er ikke bare asfalt hun er passiv på, det er også på grusveier. Hun virker ikke stiv i kroppen, og hun elsker å bli tatt på hele kroppen. Jeg bruker å kjenne endel på muskulaturen og stryke og massere henne litt, hun virker da ikke til å være øm i det hele tatt. Det jeg tror jeg skal gjøre er å legge inn en til to fridager i uken, hvor hun bare får sulle litt rundt og evt ta noen lekeøkter i parken ved siden av her. Ikke kreve så mye av henne. I tillegg kan jeg ta kontakt med en jeg vet om som har gått i lære hos Are Thoresen, som er kjempeflink. Kanskje han kan se over henne. Det kan jo hende hun har noen låsninger eller noe som er ubehagelig.

Jeg mener ikke at jeg gir henne for mye mosjon ift rase, en fox skal tåle endel mosjon, hvertfall når hun er gradvis blitt tilvent det. Takk for tips og svar :)

Kanskje hun rett og slett er bygd på en sånn måte fysisk at hun ganske enkelt ikke tåler så mye mosjon? "Gnagsår" mellom beina er jo ikke normalt. Hva med å få en veterinær eller en utstillingsdommer til å se på henne og kommentere hvordan hun er bygd? Det er tungt og belastende for kroppen å ikke være bygd funksjonelt, og det er jo en av grunnene til at utstilling er viktig som avlsverktøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg kjenner jeg blir litt hysterisk nå... Jeg skal hvertfall ta ting helt piano helt til jeg får sjekket henne. Jeg har jo kjennskap til slike raser som f.eks JRT, Cairn og sånn fra før, og det er jo stort sett hunder som elsker å finne på gøy selv om de er små. Dina og synes jo det er gøy, men av og til er hun så daff... Det skal forresten sies at når jeg fikk henne hadde jeg en full veterinærsjekk på henne, og da var det ingenting å bemerke, men nå har jeg jo noe å sette fingeren på, og da blir det enklere for veterinæren å se etter årsak til dette og... Hun er jo ikke helt slapp og nekter å gå og sånn, men jeg savner den piffen som jeg synes hun skulle ha hatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo være noe hormonelt da?

Frøken har veldig sånne perioder der hvor hun er daff og så og si ikke gidder noen ting, mens andre ganger er hun helt i 100! Hun kunne bare nekte å gå tur og legge seg ned liksom :) Mens andre ganger var hun ikke sånn i det hele tatt. Har sjekket henne hos flere forskjellige vetrinærer, bla hos Toril Malmer og alle konstaterer med at hun er helt 100% frisk i kroppen, men at det sitter i hodet.. Hun skal forøvrig kastreres så fort som mulig.

Kan jo være noe sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så, så, ingen panikk :)

Ang. veterinærsjekk, så har du helt rett i at det er mye som ikke oppdages hvis man ikke er spesielt oppmerksom på det. Og etter min erfaring er heller ikke alle veterinærer så veldig flinke når det gjelder muskulatur/skjelett (uten at jeg skal påstå at det er der problemet ligger). Vi hadde ganske mange runder hos opptil flere veterinærer med ryggen/beinet til Isak. Anerkjente og erfarne skulle de også være. De så at han hadde vondt, men de ble ikke helt kloke på hvor skaden egentlig satt og hva som skulle til for å behandle det. Da var det veldig befriende når vi endelig kom oss til kiropraktor som kunne si at han hadde en låsning her og var stiv i muskulaturen der osv, og som faktisk kunne gjøre noe utover bare det å gi smertestillende. Men nå mener jeg ikke at du skal løpe rundt til alle verdens slags terapeuter og behandlere. Bare et tips dersom vet'en ikke kommer opp med noe konstruktivt :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...