Gå til innhold
Hundesonen.no

Irritasjonsmoment


Klementin

Recommended Posts

Ah, skjønner at jeg tydeligvis går glipp av noe. Ikke så mange som er interessert i å la hundene sine hilse på farlige schäfern min :rolleyes: Ikke så mange mennesker som våger seg bort heller, bortsett fra en del eldre alkiser - sånne MÅ bare bort og kladde på den fine schäferen, for en sånn en har de hatt selv en gang :closedeyes:

Får virkelig ikke håpe det er en sammenheng mellom å bli alkis, og det å ha hatt schäfer - det lover jo i så fall ikke så bra! :)

Selv opplever vi sjelden og aldri at andre vil hilse. Hvis vi går et sted hvor passeringen kommer til å skje veldig tett og mine hunder er veldig "heite", så går jeg heller langt ut til siden (grøften), og får hundene til å sitte. Jeg signaliserer veldig tydelig at jeg likevel ikke vil de skal hilse, ved å stille meg med ryggen til og ikke se på de møtende. Noen ganger må vi gjøre det sånn, fordi hundene mine er litt giret, andre ganger kan vi gå rett forbi. Men jeg mener at alternativet (hvis jeg ikke hadde gått ut til siden og stoppet, men bare gått rett frem), hadde vært verre. Hundene mine kan gire seg ytterligere opp, kaste seg plutselig i båndet, osv osv. Dette vil jo mest sannsynlig den andre hunden reagere på, og dermed har det skjedd en "situasjon". Når jeg stopper, får den andre hundeeieren tid til å korte inn båndet på sin hund, få kontakt osv, og passere i et tempo som passer dem, mens jeg har mine i sitt i grøften. Jeg synes egentlig det fungerer fint, og de eneste som har problemer med det, er de som faktisk ikke har skikkelig passering på sin hund. De hundene som kan å passere andre hunder fint, de passerer selv om det sitter to i grøften (og ikke stirrer på den møtende hunden). De som får problemer med at vi står/sitter der, er de som tydeligvis ikke har lagt så mye trening ned i det heller, og en vanlig passering ville nok blitt enda verre.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...