Gå til innhold
Hundesonen.no

Irritasjonsmoment


Klementin

Recommended Posts

Ah, skjønner at jeg tydeligvis går glipp av noe. Ikke så mange som er interessert i å la hundene sine hilse på farlige schäfern min :rolleyes: Ikke så mange mennesker som våger seg bort heller, bortsett fra en del eldre alkiser - sånne MÅ bare bort og kladde på den fine schäferen, for en sånn en har de hatt selv en gang :closedeyes:

Får virkelig ikke håpe det er en sammenheng mellom å bli alkis, og det å ha hatt schäfer - det lover jo i så fall ikke så bra! :)

Selv opplever vi sjelden og aldri at andre vil hilse. Hvis vi går et sted hvor passeringen kommer til å skje veldig tett og mine hunder er veldig "heite", så går jeg heller langt ut til siden (grøften), og får hundene til å sitte. Jeg signaliserer veldig tydelig at jeg likevel ikke vil de skal hilse, ved å stille meg med ryggen til og ikke se på de møtende. Noen ganger må vi gjøre det sånn, fordi hundene mine er litt giret, andre ganger kan vi gå rett forbi. Men jeg mener at alternativet (hvis jeg ikke hadde gått ut til siden og stoppet, men bare gått rett frem), hadde vært verre. Hundene mine kan gire seg ytterligere opp, kaste seg plutselig i båndet, osv osv. Dette vil jo mest sannsynlig den andre hunden reagere på, og dermed har det skjedd en "situasjon". Når jeg stopper, får den andre hundeeieren tid til å korte inn båndet på sin hund, få kontakt osv, og passere i et tempo som passer dem, mens jeg har mine i sitt i grøften. Jeg synes egentlig det fungerer fint, og de eneste som har problemer med det, er de som faktisk ikke har skikkelig passering på sin hund. De hundene som kan å passere andre hunder fint, de passerer selv om det sitter to i grøften (og ikke stirrer på den møtende hunden). De som får problemer med at vi står/sitter der, er de som tydeligvis ikke har lagt så mye trening ned i det heller, og en vanlig passering ville nok blitt enda verre.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...