Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundene tar med alt ut og ødelegger det:/


Klementin

Recommended Posts

Skrevet

Her i huset er det hundeluke ut til en inngjerdet hage på et halvt mål. Hundene går ut og inn som de vil. Hundene er en golden på 1,5 å og en portugisisk vannhund på snart 5.

Golden retrieveren har alltid vært glad i å bære ting, naturlig nok ;) men i fjor en gang tok jeg meg selv i å stadig lete etter ting, og trodde jeg hadde begynt rote bort alt jeg hadde. jeg tok en tur ut i hagen for å plukke opp litt møkk og fant da alt jeg lette etter spredd fint utover hundehagen. Vi begynte å rydde bort alt med én gang, men dersom noe skulle ligge fremme forsvant det ut ved første mulighet. Ute var sko, kaffekopper, aviser, viktige papirer, lekene til barnet, klær, bestikk osv osv.

Jeg fikk tatt golden-pølsa på fersken en gang, og etter dette var det slutt på stjeling en god stund. Men så begynte det så skje bare når jeg ikke var til stede (kunne jeg nesten forvente meg). Dersom hundene var alene hjemme eller på natta kunne jeg garantere at de hadde klart å finne ett eller annet. En fjernkontroll, mobillader, mobiltelefon?? Etter hvert ble også portisen med på dette. Hun hadde ikke tatt noe på mange år! Men fortsatt mest goldenen som stjal, portisen som ødela tingene etter hvert som det kom ut. (tok de på fersken et par ganger, så jeg så dette).

Nå er det sånn at jeg legger meg om kvelden, og så etter en stund så hører jeg hundene begynner å romstere, etter en stund går det i hundeluka. Har pleid å stå i vinduet da og sagt "nei!" idet Goldenpelsen kommer ut luka med ett eller annet i munnen. Da slipper hun det, og går inn igjen. Men løser jo ikke akkurat problemet på sikt.

Er lei av at hundehagen ser ut som en slagmark og at vi mister og får ødelagt ting. Lar vi det ligge igjen et bittelite stykke papir ender det opp strødd utover hele hagen.

Trenger noen råd som funker ang hvordan jeg kan få slutt på dette:)

Skrevet
Kan du ikke bare stenge hundeluka når du ikke er hjemme eller på natta?

Da forsvinner litt av poenget med hundehagen føler jeg + at dersom den luka plutselig er stengt tror jeg hundene risikerer å få en stor kul i panna. De har ganske stor fart når de fyker igjennom der...

Jeg har prøvd meg på webcam og overvåket området fra 2. etasje. da sa jeg "Nei!" i mikrofonen i det de tok ting. Det funka jo, for en periode... Vil liksom ha en mer varig metode.

Skrevet
Jeg har prøvd meg på webcam og overvåket området fra 2. etasje. da sa jeg "Nei!" i mikrofonen i det de tok ting. Det funka jo, for en periode... Vil liksom ha en mer varig metode.

To forslag som løser problemet varig:

1) Steng luka

2) Rydd unna ting så bikkjene ikke får bært rundt på det..

Skrevet
To forslag som løser problemet varig:

1) Steng luka

2) Rydd unna ting så bikkjene ikke får bært rundt på det..

Rydding prøver vi på. men ikke alltid så lett med barn i hus:)

Det går alltids an å stenge døra inn til rommet der hundeluka er. De gangen vi har gjort det har golden retrieveren blitt skikkelig stressa, men må jo kunne lære seg det:) tror vi får gjøre det ja. er ikke mye andre muligheter kanskje.

Skrevet

Om du ikke vil stenge luken, så begrens området inne i huset som de kan bevege seg på. La dem kun være i det rommet der luken er når dere sover, eller ikke er hjemme. (lettere å rydde 1 rom, enn ett helt hus...)

Skrevet
Om du ikke vil stenge luken, så begrens området inne i huset som de kan bevege seg på. La dem kun være i det rommet der luken er når dere sover, eller ikke er hjemme. (lettere å rydde 1 rom, enn ett helt hus...)

Ja jeg tror vi må gjøre det sånn fremover jeg! For dette fungerer i hvert fall ikke.

Skrevet

Hva med å sette noe foran luken, sånn at de skjønner at den er stengt? En kompostgrind, for eksempel. Jeg tenkte i forhold til hvis hundene ble stresset av å ikke være der de er vant til å være. :lol:

Skrevet
To forslag som løser problemet varig:

1) Steng luka

2) Rydd unna ting så bikkjene ikke får bært rundt på det..

Enig i den.

Begge deler burde da være overkommerlig å få til, spesielt førstnevnte...

Skrevet

Fungerer bra med at de er på rommet om natta og om dagen når vi er borte. Der har de sengene sine og en vannskål, også kan de gå ut og inn som de vil. Ville gjerne at de skulle ha den friheten med å ha 1. etasje i huset også, men så jo hvordan det gikk <_< Dette er en bra løsning synes jeg!

Skrevet
Fungerer bra med at de er på rommet om natta og om dagen når vi er borte. Der har de sengene sine og en vannskål, også kan de gå ut og inn som de vil. Ville gjerne at de skulle ha den friheten med å ha 1. etasje i huset også, men så jo hvordan det gikk <_< Dette er en bra løsning synes jeg!

Fint dere fant en løsning som fungerte for dere! Jeg ser at det kunne vært en fordel om hundene kunne brukt all plassen dere har å by på, men når det ikke alltid fungerer får man ty til det nest beste...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...