Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere oppdrettere -


ipadda

Recommended Posts

Guest Dratini

Man kan ikke kreve noe av en valpekjøper, ikke noe som medfører kostnader for kjøperne. Men man kan sile ut de riktige eierne til de riktige valpene, samt hvilke familier som egner seg til å ha akkurat den rasen.

Men det man kan (og bør) gjøre (som oppdretter) er:

- å hjelpe de nye eierne i sin nye hverdag

- Være tilgengelig for alle mulige spørsmål som de måtte ha

- Være behjelpelig med å finne stevner (ikke alle er like "inne på" hvor man finner slikt)

- Være behjelpelig med å finne tidspunkt for mentale tester/MH (for de som "slike" raser)

Og ikke minst: sosialisere valpene fra de er unge. La de få oppleve alt det hverdagslige som de kommer til å oppleve i sin nye familie (huslige lyder som støvsuging, vasking, "bråk" fra kjøkken, tv/radio, bilturer osv).

Flere og flere legger inn HD/AA røntging samt MH/FA i salgsprisen og spesifiserer at dette er inkludert, slik at de er "sikret" at de nye eierne følger opp dette (hvis ikke er jo det ett kontraktsbrudd).

Kunne ha skrevet mye mer, men man har faktisk ikke så mange krav man kan stille til valpekjøpere. Når valpen er solgt så er den solgt. Om du kjøper ett kjøleskap på Elkjøp (eller ei seng på IKEA) så kan ikke butikken kreve å få bruke kjøleskapet (eller å stille ut sofaen), kjøpt er kjøpt og solgt er solgt.

Men med mye sunn fornuft så får man en god kontakt med sine valpekjøpere, da er dialogen der og man kan hjelpe valpen og eierne videre freomover. Og en oppdretter er ikke ferdig med hundene når de har flyttet hjemmefra, man er oppdretter så lenge hundene lever...

Masse OT (pga problemstillingen i spørsmålet)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dratini, nå røpplet du tråden helt:) kan du ikke legge innlegget ditt i hva vi forventer av oppdretter.

Hva jeg som oppdretter forventer av valpekjøper:

- at de elsker det nye familiemedlemmet.

- at de gir hunden mat og vann.

- at de tar hunden med seg til dyrlegen når hunden er syk.

- at de gir hunden nødvendig pleie, som vaksiner, markkur, kloklipp og pelsstell.

- at de spør meg en gang for mye, en for lite når de lurer på noe.

- at hunden får en hyggelig hverdag som et fullverdig familiemedlem.

Dette er hva jeg forventer, men kan ikke forlange at det blir gjort. Og blir det ikke gjort så har jeg feilet som oppdretter i valg av valpekjøper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippet*

Dette er hva jeg forventer, men kan ikke forlange at det blir gjort. Og blir det ikke gjort så har jeg feilet som oppdretter i valg av valpekjøper.

Utrolig enig med deg i det siste her!

Jeg forventer:

-At mine valpekjøpere gir valpen sin et aktivt og meningsfylt liv.

-At de går til vetrinær om hunden er syk

-At de følger opp vaksiner og ormekurer

-At de holder kontakt etter at valpen er kjøpt...og håper de dukker opp på noen kennelsamlinger

-At de HD og AA røntger slik at vi kan fortsette å ta hensyn til HD/AA også i fremtiden

-At de enten dukker opp på mentaltester som vi arrangerer for kullene eller tester selv slik at vi kan fortsette å ta hensyn til mentalitet også i fremtiden

Jeg forventer også at de skal bruke hunden til noe innen bruks eller lydighetskonkurranser, NRH, HV, politet o.l. Da jeg ikke selger valper i utgangspunktet til folk som ikke er aktive med hund med et mål med hundeholdet sitt. Men jeg har også forståelse og blir ikke sur på folk om dem av en eller annen grunn ikke får fullført sine planer med hunden...mye kan skje på veien liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...