Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing


Pion

Recommended Posts

Valpen min bjeffer - mye. Hun bjeffer hvis hun har oppmerksomhet, hun bjeffer hvis hun har oppmerksomhet, hvis hun er sliten, hvis hun er våken, hvis hun leker, hvis hun trener, hvis vi har kontakt, osv. (Ikke i like stor grad hele tiden, altså, men poenget er at hun bjeffer en del i forskjellige situasjoner)

Jeg har ikke noe problem med at hunden prater litt - men er det noe jeg kan gjøre for å få henne til å bjeffe mindre?

Kan godt hende det er et sammensatt problem, at det kan ha noe med stress å gjøre også. At hun blir veldig ivrig? Synes det virker som har vanskelig for å roe ned av og til og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta fatt på det, tar gjerne imot råd der :) Har igrunn ikke fått helt til det med å trene på å roe ned.

På valpekurset sa de at hun rett og slett var en vedig pratsom hund, og at jeg kunne regne med at hun sikkert ble flinkere til å roe etter hvert, og at jeg godt kunne trene på å belønne når hun ikke bjeffet.

Har alltid prøvd å være konsekvent med å ikke belønne bjeffing, uten at det har hjulpet noe særlig. Nå har jeg også fått høre at bjeffing kan være selvforsterkende da, så da vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Har fått beskjed om å snu meg vekk når hun bjeffet, og vente med oppmerksomhet til hun ga seg. I tillegg har jeg fått beskjed om å prøve å avlede når hun begynner siden det er selvforsterkende.

Synes egentlig det er ganske vrient, vet ikke helt hva det skyldes og hvordan jeg skal ta tak i det, om det er noe jeg kan gjøre, og i så fall hva. Blir kjempeglad for erfaringer og gode (konkrete?) råd :)

b4e03e55.jpg

Og jøst for fun og lærdom: voff voff på noen andre språk.

woof woof - guau guau - blaf blaf - zaunk zaunk - kong kong - wang wang - boj boj - ghav ghav - bho bho - guk guk - wan wan - meong meong - ão ão - hoang hoang - dzyau dzyau

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Valpen min bjeffer - mye. Hun bjeffer hvis hun har oppmerksomhet, hun bjeffer hvis hun har oppmerksomhet, hvis hun er sliten, hvis hun er våken, hvis hun leker, hvis hun trener, hvis vi har kontakt, osv. (Ikke i like stor grad hele tiden, altså, men poenget er at hun bjeffer en del i forskjellige situasjoner)

Jeg har ikke noe problem med at hunden prater litt - men er det noe jeg kan gjøre for å få henne til å bjeffe mindre?

Kan godt hende det er et sammensatt problem, at det kan ha noe med stress å gjøre også. At hun blir veldig ivrig? Synes det virker som har vanskelig for å roe ned av og til og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta fatt på det, tar gjerne imot råd der :yes: Har igrunn ikke fått helt til det med å trene på å roe ned.

På valpekurset sa de at hun rett og slett var en vedig pratsom hund, og at jeg kunne regne med at hun sikkert ble flinkere til å roe etter hvert, og at jeg godt kunne trene på å belønne når hun ikke bjeffet.

Har alltid prøvd å være konsekvent med å ikke belønne bjeffing, uten at det har hjulpet noe særlig. Nå har jeg også fått høre at bjeffing kan være selvforsterkende da, så da vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Har fått beskjed om å snu meg vekk når hun bjeffet, og vente med oppmerksomhet til hun ga seg. I tillegg har jeg fått beskjed om å prøve å avlede når hun begynner siden det er selvforsterkende.

Synes egentlig det er ganske vrient, vet ikke helt hva det skyldes og hvordan jeg skal ta tak i det, om det er noe jeg kan gjøre, og i så fall hva. Blir kjempeglad for erfaringer og gode (konkrete?) råd :)

b4e03e55.jpg

Og jøst for fun og lærdom: voff voff på noen andre språk.

woof woof - guau guau - blaf blaf - zaunk zaunk - kong kong - wang wang - boj boj - ghav ghav - bho bho - guk guk - wan wan - meong meong - ão ão - hoang hoang - dzyau dzyau

Sol bjeffer når han vil ha oppmerksomhet, mat, tur og når han er stresset.

Jeg har spurt meg litt for, og fått noen av de samme svarene som du har fått - ignorering, belønne når han ikke bjeffer, avlede bjeffingen og å roe hunden ned.

Jeg tror første steg er å forstå hvorfor hunden bjeffer, og den ideelle løsningen så hadde vært å avlede den fra å begynne bjeffing - fordi en da kunne forutse når den ville starte...

Jeg prøver å gi Sol noe å leke med, når jeg regner med at han snart vil "kreve" oppmerksomhet, mat eller tur. Helst noe han kan leke med alene, som en ball, en flaske eller en sko med en godbit oppi... Ulempen er at han da får oppmerksomhet, fordelen at han ikke bjeffer for å få det.

Når Sol er stresset prøver jeg å snakke rolig til han, og "trene han ned" - sitt, kontakt, bli, dekk. Det hjelper ikke alltid, men ofte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg TROR du må finne ut hva som fungerer for dere. Altså at du innfører "prøveperioder" med de forskjellige teknikkene og ser hva som demper bjeffinga best. Jeg tror også du har noe i det du sier med nedroing. Hunden min som bjeffer sjeldent til aldri - bjeffer faktisk hvis den blir helt der oppe i 100% opphausing. Derfor har jeg måttet lært meg å se når det er for mye, og roe ned på vår måte (hun blir kommandert i sitt og bli). Da går hun fort ned i stress, følger opp med kommando om å gå pent - og roen senker seg over oss. Ingen bjeffing, ingen skade skjedd.

På en mer generell bjeffebasis (nye ting, spennende ting, etc) - fungertefungerte irettesetting best hos oss, men hun bjeffer egentlig ikke noe uansett så jeg har ingen ting jeg skulle sagt i en slik setting :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver å gi Sol noe å leke med, når jeg regner med at han snart vil "kreve" oppmerksomhet, mat eller tur. Helst noe han kan leke med alene, som en ball, en flaske eller en sko med en godbit oppi... Ulempen er at han da får oppmerksomhet, fordelen at han ikke bjeffer for å få det.

Når Sol er stresset prøver jeg å snakke rolig til han, og "trene han ned" - sitt, kontakt, bli, dekk. Det hjelper ikke alltid, men ofte.

Det å leke alene har jeg vanskelig med å få henne til å gjøre. Har prøvd å få opp interessen hennes for å leke med ting, men det er vanskelig og det er ikke så ofte hun leker (ihvertfall ikke lenge) alene.

Synes det er vanskelig å skjønne hvorfor av og til. Trist at jeg ikke skal skjønne hva hun sier, men jeg gjør jo ikke det :) Er vel ikke så flink til å "lese" henne heller, men for meg virker det jo ofte som om hun bjeffer bare for å bjeffe nesten...

Har du prøvd å gjespe mye eller smatte? Dette er dempende signaler som hunden bruker i språket sitt. Det brukes altså for å roe ned andre. It's worth a shot, I guess! :)

Hehe, ja, leste det i en bok og måtte prøve, men jeg kan gjespe kjeven ut av ledd uten noen reaksjon fra den valpen :)

Må nevne at det har blitt litt bedre da (tror jeg). Prøver å trene kontakt av og til, hvor hun får belønning for kontakt men hvor jeg ignorerer med en gang hun begynner å bjeffe. Litt vanskelig å være henne "akkurat" i forkjøpet, vite hvor lenge jeg kan vente før jeg må belønne osv, men det virker som om det hjelper litt allikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Dette med bjeffing virker som et utbredt "problem". Vi fikk for 4 uker siden vår lille Boston Terrier valp hjem, og i begynnelsen kom det ikke et pip fra henne. Den siste uken har hun oppdaget at hun kan komme seg under sofaen. Hun tar fart og stuper under, og nekter å komme ut. Etter de første gangene, når hun skjønte at vi ikke får tak i henne der så begynte hun å bjeffe, det virker nesten som hun tøffer seg. Jeg ble redd for at hun skulle sette seg fast så i begynnelsen prøvde jeg å lokke henne ut, men dette får henne bare til å bjeffe mer. Kan det være lek eller tegn på at hun føler seg usikker "i det åpne"? Burd jeg bare la henne holde på under der? Ellers bjeffer hun minimalt..

Hege :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei  min hund er 3 år. I vår fanilie er det meg, som er mammaen til hunden og to barn. Ei på 14 og en på 18. Jeg har veldig respekt i forhold til hund og små barn. Vår hund forstår ikke konseptet med barn og jeg ønsker tips til hvordan man kan lære hunden ro når det er barn i nærheten.  I dag blir hun vil, bjeffer og når noen løfter opp barnet blir hun sjalu.. enn så lenge ikke i form av aggresivitet, men i form av bjeffing og ønske om å bort å leke, snuse og er veldig voldsom.  Det er vanskelig å øve når det gjelder barn, men tar i mot alle tips jeg kan få.    
    • Kloklipp ok igjen. Å lide for skjønnheten er ikke hans greie, men Vom er han villig til å lide for. Vi har hatt kjempefremgang på både kloklipp, dusjing og pelsstell. Å få børste, rake, dusje og klippe med maskin, med begge hender og godisen på hylla, kjempefremgang! Når det kommer til stress på treningssenteret er vi langt fra mål, som er en rolig og stille og perfectly well behaved gentleman Edeward, men det er fremgang, både i kurssetting og innom butikken.  Når det kommer til å gå pent i bånd uten bestikkelser hadde vi MASSIV fremgang, før vi plutselig hadde en hævletes setback i dag.  Han gjorde riktignok bare ett eneste bysk etter syklist, av sikkert mer enn 30 forbipasserende jevnt og trutt, så den delen er nesten i mål. Han var SÅ behersket og fin på alle de andre syklistene som passerte.  MEN, han insisterer på å konsekvent gå med hele skulderen foran beinet mitt når han ikke forventer å få betalt. Det er ufattelig irriterende. Luksusproblem, kanskje? Instruktør mener han skal holde frembeina bak skotuppene mine, men å enforce det kravet er BARE stress, så vi har hatt en helt ****** tur i dag. Om jeg fjerner det kravet under casual walking, så har vi det helt fint. Usikker på den avgjørelsen. Det ER greit å ha ham langt nok bak til at han ser meg og følger meg i hva jeg gjør uten å måtte varsle ham først, dersom jeg vil stoppe eller svinge. Samtidig er det dumt å ha dårlig stemning mellom oss over en sånn bagatell.  Jeg oppfatter ham ikke som for selvstendig eller dominant, så jeg tror ikke det å bare la ham gå de 30 cm for langt frem er et lederskapsproblem. Han er bare misfornøyd med hvor treigt jeg går, og føler vel at det går fortere om han er et hode foran.  Å fjerne kravet er å fjerne en stressfaktor for oss begge. Får høre med privatinstruktøren vår hva hun mener før vi gir opp eller finner en annen tilnærming. Ellers var det en massiv skuff å komme til klubbens første utendørstrening i LP for året. Det var INGEN der da vi kom. To stk kom ca 45 min etter start, da vi gikk igjen. Oh well. Planen var å ha det litt dølt der, med døll mat og en døll leke lekt dølt med av en døll muttern, for å ikke få samme problem med forventningsstress som vi har på senteret. Full måloppnåelse på den. Ede forbinder ikke spaserturen dit med noe spennende nå, mer som 2x30 min med krangling om hvor han skal gå ifht meg -_- Vi prøver igjen på torsdag, uten kravet om å holde seg bak skotuppene mine i casual walk. Kanskje legge på mer andre øvelser underveis for å forbinde turen i seg selv mer med mestring.  Utgangsstilling uten godis i hånden? Jeg fikk en på turen i dag. Ikke verst. Den var en opptur  
    • Hvor lenge varer et Back on Track dekken? Når blir det slitt? Hvor mye vask tåler det? Mitt er vel 10 år gammelt, så vurdere å kjøpe nytt.  Men noen som har noen info om dette? Har sjekket BOT sin side, men finner ikke noe om akkurat dette.   
    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
    • Har en mittelspitz tispe som har mye stress. Dette spesielt i de to røyteperiodene og under løpetid. Merker dette godt med økende varsling, knurring mot ukjente(hvis de forsøker ta på henne) og slikking av labber. Alt dette begynte etter første løpetid. Vi forsøker å gå lange turer og leke for å stimulere henne, virker noe... Ingen smerter.  Snakket med dyrlegen uten noe særlig gode råd. Har også hatt atferdsanalyse for noen år siden, hvor konklusjonen var mer stimuli og eksponering.   Er det noen med liknende erfaringer? Kan det være hormonelt betinget, eller er det en slags angstlidelse?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...