Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing


Pion

Recommended Posts

Valpen min bjeffer - mye. Hun bjeffer hvis hun har oppmerksomhet, hun bjeffer hvis hun har oppmerksomhet, hvis hun er sliten, hvis hun er våken, hvis hun leker, hvis hun trener, hvis vi har kontakt, osv. (Ikke i like stor grad hele tiden, altså, men poenget er at hun bjeffer en del i forskjellige situasjoner)

Jeg har ikke noe problem med at hunden prater litt - men er det noe jeg kan gjøre for å få henne til å bjeffe mindre?

Kan godt hende det er et sammensatt problem, at det kan ha noe med stress å gjøre også. At hun blir veldig ivrig? Synes det virker som har vanskelig for å roe ned av og til og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta fatt på det, tar gjerne imot råd der :) Har igrunn ikke fått helt til det med å trene på å roe ned.

På valpekurset sa de at hun rett og slett var en vedig pratsom hund, og at jeg kunne regne med at hun sikkert ble flinkere til å roe etter hvert, og at jeg godt kunne trene på å belønne når hun ikke bjeffet.

Har alltid prøvd å være konsekvent med å ikke belønne bjeffing, uten at det har hjulpet noe særlig. Nå har jeg også fått høre at bjeffing kan være selvforsterkende da, så da vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Har fått beskjed om å snu meg vekk når hun bjeffet, og vente med oppmerksomhet til hun ga seg. I tillegg har jeg fått beskjed om å prøve å avlede når hun begynner siden det er selvforsterkende.

Synes egentlig det er ganske vrient, vet ikke helt hva det skyldes og hvordan jeg skal ta tak i det, om det er noe jeg kan gjøre, og i så fall hva. Blir kjempeglad for erfaringer og gode (konkrete?) råd :)

b4e03e55.jpg

Og jøst for fun og lærdom: voff voff på noen andre språk.

woof woof - guau guau - blaf blaf - zaunk zaunk - kong kong - wang wang - boj boj - ghav ghav - bho bho - guk guk - wan wan - meong meong - ão ão - hoang hoang - dzyau dzyau

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Valpen min bjeffer - mye. Hun bjeffer hvis hun har oppmerksomhet, hun bjeffer hvis hun har oppmerksomhet, hvis hun er sliten, hvis hun er våken, hvis hun leker, hvis hun trener, hvis vi har kontakt, osv. (Ikke i like stor grad hele tiden, altså, men poenget er at hun bjeffer en del i forskjellige situasjoner)

Jeg har ikke noe problem med at hunden prater litt - men er det noe jeg kan gjøre for å få henne til å bjeffe mindre?

Kan godt hende det er et sammensatt problem, at det kan ha noe med stress å gjøre også. At hun blir veldig ivrig? Synes det virker som har vanskelig for å roe ned av og til og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta fatt på det, tar gjerne imot råd der :yes: Har igrunn ikke fått helt til det med å trene på å roe ned.

På valpekurset sa de at hun rett og slett var en vedig pratsom hund, og at jeg kunne regne med at hun sikkert ble flinkere til å roe etter hvert, og at jeg godt kunne trene på å belønne når hun ikke bjeffet.

Har alltid prøvd å være konsekvent med å ikke belønne bjeffing, uten at det har hjulpet noe særlig. Nå har jeg også fått høre at bjeffing kan være selvforsterkende da, så da vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Har fått beskjed om å snu meg vekk når hun bjeffet, og vente med oppmerksomhet til hun ga seg. I tillegg har jeg fått beskjed om å prøve å avlede når hun begynner siden det er selvforsterkende.

Synes egentlig det er ganske vrient, vet ikke helt hva det skyldes og hvordan jeg skal ta tak i det, om det er noe jeg kan gjøre, og i så fall hva. Blir kjempeglad for erfaringer og gode (konkrete?) råd :)

b4e03e55.jpg

Og jøst for fun og lærdom: voff voff på noen andre språk.

woof woof - guau guau - blaf blaf - zaunk zaunk - kong kong - wang wang - boj boj - ghav ghav - bho bho - guk guk - wan wan - meong meong - ão ão - hoang hoang - dzyau dzyau

Sol bjeffer når han vil ha oppmerksomhet, mat, tur og når han er stresset.

Jeg har spurt meg litt for, og fått noen av de samme svarene som du har fått - ignorering, belønne når han ikke bjeffer, avlede bjeffingen og å roe hunden ned.

Jeg tror første steg er å forstå hvorfor hunden bjeffer, og den ideelle løsningen så hadde vært å avlede den fra å begynne bjeffing - fordi en da kunne forutse når den ville starte...

Jeg prøver å gi Sol noe å leke med, når jeg regner med at han snart vil "kreve" oppmerksomhet, mat eller tur. Helst noe han kan leke med alene, som en ball, en flaske eller en sko med en godbit oppi... Ulempen er at han da får oppmerksomhet, fordelen at han ikke bjeffer for å få det.

Når Sol er stresset prøver jeg å snakke rolig til han, og "trene han ned" - sitt, kontakt, bli, dekk. Det hjelper ikke alltid, men ofte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg TROR du må finne ut hva som fungerer for dere. Altså at du innfører "prøveperioder" med de forskjellige teknikkene og ser hva som demper bjeffinga best. Jeg tror også du har noe i det du sier med nedroing. Hunden min som bjeffer sjeldent til aldri - bjeffer faktisk hvis den blir helt der oppe i 100% opphausing. Derfor har jeg måttet lært meg å se når det er for mye, og roe ned på vår måte (hun blir kommandert i sitt og bli). Da går hun fort ned i stress, følger opp med kommando om å gå pent - og roen senker seg over oss. Ingen bjeffing, ingen skade skjedd.

På en mer generell bjeffebasis (nye ting, spennende ting, etc) - fungertefungerte irettesetting best hos oss, men hun bjeffer egentlig ikke noe uansett så jeg har ingen ting jeg skulle sagt i en slik setting :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver å gi Sol noe å leke med, når jeg regner med at han snart vil "kreve" oppmerksomhet, mat eller tur. Helst noe han kan leke med alene, som en ball, en flaske eller en sko med en godbit oppi... Ulempen er at han da får oppmerksomhet, fordelen at han ikke bjeffer for å få det.

Når Sol er stresset prøver jeg å snakke rolig til han, og "trene han ned" - sitt, kontakt, bli, dekk. Det hjelper ikke alltid, men ofte.

Det å leke alene har jeg vanskelig med å få henne til å gjøre. Har prøvd å få opp interessen hennes for å leke med ting, men det er vanskelig og det er ikke så ofte hun leker (ihvertfall ikke lenge) alene.

Synes det er vanskelig å skjønne hvorfor av og til. Trist at jeg ikke skal skjønne hva hun sier, men jeg gjør jo ikke det :) Er vel ikke så flink til å "lese" henne heller, men for meg virker det jo ofte som om hun bjeffer bare for å bjeffe nesten...

Har du prøvd å gjespe mye eller smatte? Dette er dempende signaler som hunden bruker i språket sitt. Det brukes altså for å roe ned andre. It's worth a shot, I guess! :)

Hehe, ja, leste det i en bok og måtte prøve, men jeg kan gjespe kjeven ut av ledd uten noen reaksjon fra den valpen :)

Må nevne at det har blitt litt bedre da (tror jeg). Prøver å trene kontakt av og til, hvor hun får belønning for kontakt men hvor jeg ignorerer med en gang hun begynner å bjeffe. Litt vanskelig å være henne "akkurat" i forkjøpet, vite hvor lenge jeg kan vente før jeg må belønne osv, men det virker som om det hjelper litt allikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Dette med bjeffing virker som et utbredt "problem". Vi fikk for 4 uker siden vår lille Boston Terrier valp hjem, og i begynnelsen kom det ikke et pip fra henne. Den siste uken har hun oppdaget at hun kan komme seg under sofaen. Hun tar fart og stuper under, og nekter å komme ut. Etter de første gangene, når hun skjønte at vi ikke får tak i henne der så begynte hun å bjeffe, det virker nesten som hun tøffer seg. Jeg ble redd for at hun skulle sette seg fast så i begynnelsen prøvde jeg å lokke henne ut, men dette får henne bare til å bjeffe mer. Kan det være lek eller tegn på at hun føler seg usikker "i det åpne"? Burd jeg bare la henne holde på under der? Ellers bjeffer hun minimalt..

Hege :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...