Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing


Pion

Recommended Posts

Valpen min bjeffer - mye. Hun bjeffer hvis hun har oppmerksomhet, hun bjeffer hvis hun har oppmerksomhet, hvis hun er sliten, hvis hun er våken, hvis hun leker, hvis hun trener, hvis vi har kontakt, osv. (Ikke i like stor grad hele tiden, altså, men poenget er at hun bjeffer en del i forskjellige situasjoner)

Jeg har ikke noe problem med at hunden prater litt - men er det noe jeg kan gjøre for å få henne til å bjeffe mindre?

Kan godt hende det er et sammensatt problem, at det kan ha noe med stress å gjøre også. At hun blir veldig ivrig? Synes det virker som har vanskelig for å roe ned av og til og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta fatt på det, tar gjerne imot råd der :) Har igrunn ikke fått helt til det med å trene på å roe ned.

På valpekurset sa de at hun rett og slett var en vedig pratsom hund, og at jeg kunne regne med at hun sikkert ble flinkere til å roe etter hvert, og at jeg godt kunne trene på å belønne når hun ikke bjeffet.

Har alltid prøvd å være konsekvent med å ikke belønne bjeffing, uten at det har hjulpet noe særlig. Nå har jeg også fått høre at bjeffing kan være selvforsterkende da, så da vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Har fått beskjed om å snu meg vekk når hun bjeffet, og vente med oppmerksomhet til hun ga seg. I tillegg har jeg fått beskjed om å prøve å avlede når hun begynner siden det er selvforsterkende.

Synes egentlig det er ganske vrient, vet ikke helt hva det skyldes og hvordan jeg skal ta tak i det, om det er noe jeg kan gjøre, og i så fall hva. Blir kjempeglad for erfaringer og gode (konkrete?) råd :)

b4e03e55.jpg

Og jøst for fun og lærdom: voff voff på noen andre språk.

woof woof - guau guau - blaf blaf - zaunk zaunk - kong kong - wang wang - boj boj - ghav ghav - bho bho - guk guk - wan wan - meong meong - ão ão - hoang hoang - dzyau dzyau

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Valpen min bjeffer - mye. Hun bjeffer hvis hun har oppmerksomhet, hun bjeffer hvis hun har oppmerksomhet, hvis hun er sliten, hvis hun er våken, hvis hun leker, hvis hun trener, hvis vi har kontakt, osv. (Ikke i like stor grad hele tiden, altså, men poenget er at hun bjeffer en del i forskjellige situasjoner)

Jeg har ikke noe problem med at hunden prater litt - men er det noe jeg kan gjøre for å få henne til å bjeffe mindre?

Kan godt hende det er et sammensatt problem, at det kan ha noe med stress å gjøre også. At hun blir veldig ivrig? Synes det virker som har vanskelig for å roe ned av og til og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta fatt på det, tar gjerne imot råd der :yes: Har igrunn ikke fått helt til det med å trene på å roe ned.

På valpekurset sa de at hun rett og slett var en vedig pratsom hund, og at jeg kunne regne med at hun sikkert ble flinkere til å roe etter hvert, og at jeg godt kunne trene på å belønne når hun ikke bjeffet.

Har alltid prøvd å være konsekvent med å ikke belønne bjeffing, uten at det har hjulpet noe særlig. Nå har jeg også fått høre at bjeffing kan være selvforsterkende da, så da vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Har fått beskjed om å snu meg vekk når hun bjeffet, og vente med oppmerksomhet til hun ga seg. I tillegg har jeg fått beskjed om å prøve å avlede når hun begynner siden det er selvforsterkende.

Synes egentlig det er ganske vrient, vet ikke helt hva det skyldes og hvordan jeg skal ta tak i det, om det er noe jeg kan gjøre, og i så fall hva. Blir kjempeglad for erfaringer og gode (konkrete?) råd :)

b4e03e55.jpg

Og jøst for fun og lærdom: voff voff på noen andre språk.

woof woof - guau guau - blaf blaf - zaunk zaunk - kong kong - wang wang - boj boj - ghav ghav - bho bho - guk guk - wan wan - meong meong - ão ão - hoang hoang - dzyau dzyau

Sol bjeffer når han vil ha oppmerksomhet, mat, tur og når han er stresset.

Jeg har spurt meg litt for, og fått noen av de samme svarene som du har fått - ignorering, belønne når han ikke bjeffer, avlede bjeffingen og å roe hunden ned.

Jeg tror første steg er å forstå hvorfor hunden bjeffer, og den ideelle løsningen så hadde vært å avlede den fra å begynne bjeffing - fordi en da kunne forutse når den ville starte...

Jeg prøver å gi Sol noe å leke med, når jeg regner med at han snart vil "kreve" oppmerksomhet, mat eller tur. Helst noe han kan leke med alene, som en ball, en flaske eller en sko med en godbit oppi... Ulempen er at han da får oppmerksomhet, fordelen at han ikke bjeffer for å få det.

Når Sol er stresset prøver jeg å snakke rolig til han, og "trene han ned" - sitt, kontakt, bli, dekk. Det hjelper ikke alltid, men ofte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg TROR du må finne ut hva som fungerer for dere. Altså at du innfører "prøveperioder" med de forskjellige teknikkene og ser hva som demper bjeffinga best. Jeg tror også du har noe i det du sier med nedroing. Hunden min som bjeffer sjeldent til aldri - bjeffer faktisk hvis den blir helt der oppe i 100% opphausing. Derfor har jeg måttet lært meg å se når det er for mye, og roe ned på vår måte (hun blir kommandert i sitt og bli). Da går hun fort ned i stress, følger opp med kommando om å gå pent - og roen senker seg over oss. Ingen bjeffing, ingen skade skjedd.

På en mer generell bjeffebasis (nye ting, spennende ting, etc) - fungertefungerte irettesetting best hos oss, men hun bjeffer egentlig ikke noe uansett så jeg har ingen ting jeg skulle sagt i en slik setting :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver å gi Sol noe å leke med, når jeg regner med at han snart vil "kreve" oppmerksomhet, mat eller tur. Helst noe han kan leke med alene, som en ball, en flaske eller en sko med en godbit oppi... Ulempen er at han da får oppmerksomhet, fordelen at han ikke bjeffer for å få det.

Når Sol er stresset prøver jeg å snakke rolig til han, og "trene han ned" - sitt, kontakt, bli, dekk. Det hjelper ikke alltid, men ofte.

Det å leke alene har jeg vanskelig med å få henne til å gjøre. Har prøvd å få opp interessen hennes for å leke med ting, men det er vanskelig og det er ikke så ofte hun leker (ihvertfall ikke lenge) alene.

Synes det er vanskelig å skjønne hvorfor av og til. Trist at jeg ikke skal skjønne hva hun sier, men jeg gjør jo ikke det :) Er vel ikke så flink til å "lese" henne heller, men for meg virker det jo ofte som om hun bjeffer bare for å bjeffe nesten...

Har du prøvd å gjespe mye eller smatte? Dette er dempende signaler som hunden bruker i språket sitt. Det brukes altså for å roe ned andre. It's worth a shot, I guess! :)

Hehe, ja, leste det i en bok og måtte prøve, men jeg kan gjespe kjeven ut av ledd uten noen reaksjon fra den valpen :)

Må nevne at det har blitt litt bedre da (tror jeg). Prøver å trene kontakt av og til, hvor hun får belønning for kontakt men hvor jeg ignorerer med en gang hun begynner å bjeffe. Litt vanskelig å være henne "akkurat" i forkjøpet, vite hvor lenge jeg kan vente før jeg må belønne osv, men det virker som om det hjelper litt allikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Dette med bjeffing virker som et utbredt "problem". Vi fikk for 4 uker siden vår lille Boston Terrier valp hjem, og i begynnelsen kom det ikke et pip fra henne. Den siste uken har hun oppdaget at hun kan komme seg under sofaen. Hun tar fart og stuper under, og nekter å komme ut. Etter de første gangene, når hun skjønte at vi ikke får tak i henne der så begynte hun å bjeffe, det virker nesten som hun tøffer seg. Jeg ble redd for at hun skulle sette seg fast så i begynnelsen prøvde jeg å lokke henne ut, men dette får henne bare til å bjeffe mer. Kan det være lek eller tegn på at hun føler seg usikker "i det åpne"? Burd jeg bare la henne holde på under der? Ellers bjeffer hun minimalt..

Hege :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...