Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpisen hoster og hoster


Recommended Posts

Skrevet

Nå syntes jeg valpisen har hostet i hele kveld, med jevne mellomrom. Noen ganger ser det ut som om hun nesten får ut noe (altså oppkast).

Hun var også litt sånn igår kveld, og alt endte når hun fikk kastet opp en liten håndfull (med dritt).. men da virket det som om det var fordi hun hadde fått i seg en god del servelat, fra en pakke roommaten hadde glemt på gulvet sitt.

Men uansett, nå virker det som om hun ikke får noe ut liksom. Hun har drukket og spist normalt..

Hva kan dette være? Forkjølelse?

Skrevet

Hoster sier du - og snakker om ikke å få opp noe. Mener du brekke seg hoste ?

Sol hadde magesyke for en drøy uke siden, oppkast og diare. Tok han med til dyrlegen med en gang, og de sa at mest sannsynlig var det en av to ting. Enten hadde han fått i seg noe han ikke hadde helt godt av (valpemager er jo litt mindre robust enn andre...), ellers så kunne han ha svelget noe som hadde satt seg fast. Han sluttet nokså fort å kaste opp, så da mente dyrlegen at det ikke var noe som hadde satt seg fast :-)

Med andre ord : kan voffe ha fått i seg noe som har satt seg fast ? Vi skule tatt røntgen om han ikke sluttet så fort med oppkastingen...

Forkjølelse er sikkert også en mulighet, det har jo vært nokså varierte temperaturer i det siste... Kommer vel litt an på type hosting vil jeg tro...

God bedring !

Skrevet

Når frøkna her hadde kennelhoste hørtes det ut som hun brakk seg hver gang hun hostet, så det tok en stund før vi koblet det til forkjølelse. (vi trodde at hun hadde satt noe i halsen som hun ikke fikk ut). Ved et par anledninger var hosten/brekningene såpass kraftige at det kom litt opp igjen.

Hoster hun hele tiden eller er det mest etter at hun har vært i aktivitet? (siden du har valp er hun dog kanskje i aktivitet hele tiden men.. :lol:)

God bedring!

Guest Belgerpia
Skrevet
Nå syntes jeg valpisen har hostet i hele kveld, med jevne mellomrom. Noen ganger ser det ut som om hun nesten får ut noe (altså oppkast).

Hun var også litt sånn igår kveld, og alt endte når hun fikk kastet opp en liten håndfull (med dritt).. men da virket det som om det var fordi hun hadde fått i seg en god del servelat, fra en pakke roommaten hadde glemt på gulvet sitt.

Men uansett, nå virker det som om hun ikke får noe ut liksom. Hun har drukket og spist normalt..

Hva kan dette være? Forkjølelse?

Om en VALP hoster så den BREKKER seg så foreslår ejg at du tar den med til veterinær. En hund hoster ikke av servelat liksom. Så kom deg til veterinær - det er mest sannsynlig bare kennelhoste - men valper kan bli skrekkelig syke av det.

Skrevet

Vel, det er bare om kvelden hun hoster egentlig. Gjerne en liten stund etter å ha vært ute, men på morgenene er hun helt fin. Og den gangen hun faktisk kastet opp så hostet hun ikke noe mer etter det. Og hun hoster ikke noe som helst om natten.

Det virker liksom ikke som om hun har satt fast noe heller. Og ikke virker hun noe dårlig, tempen hennes er helt normal også.

Skrevet

Høres ut som det hundene mine fikk ett NKK Hamar. De hostet når de var ute, lite når de var inne. Noen ganger med brekninger på slutten, eller rettere sagt harking.

Har du sjekket i svelget hennes om noe sitter fast? Blir hun verre av å være i aktivitet, eller av å være ute? Gjør hun fra seg som normalt?

Skrevet

En frisk hund hoster ikke i det hele tatt. Ville tatt en tur til dyrlegen, jeg. Kennelhoste trenger vel ikke medføre feber, eller tar jeg feil?

Skrevet
En frisk hund hoster ikke i det hele tatt. Ville tatt en tur til dyrlegen, jeg. Kennelhoste trenger vel ikke medføre feber, eller tar jeg feil?

Jeg har fortstått det slik som deg, altså at kennelhoste ikke nødvendigvis fører til verken feber eller nedsatt allmenntilstand.

Skrevet

Kennelhoste er som en forkjølelse, og kan medføre både nedsatt almenntilstand og feber, jo. I fjor vinter hadde begge mine kennelhoste, Em ble så dårlig at hun måtte ha antibiotika, Dina ble bare snørrete (jepp, snørra hang fra nesa hennes..).

Om det er nedsatt almenntilstand og/eller feber, så bør hunden sjekkes av veterinær.

Skrevet
Kennelhoste er som en forkjølelse, og kan medføre både nedsatt almenntilstand og feber, jo. I fjor vinter hadde begge mine kennelhoste, Em ble så dårlig at hun måtte ha antibiotika, Dina ble bare snørrete (jepp, snørra hang fra nesa hennes..).

Om det er nedsatt almenntilstand og/eller feber, så bør hunden sjekkes av veterinær.

Mulig du ikke siktet til mitt innlegg i det hele tatt, men jeg ville poengtere til trådstarter at kennelhoste ikke nødvendigvis fører til nedsatt allmenntilstand eller feber. Klart man kan være uheldig å få hele pakka, men man skal likevel ikke avskrive kennelhoste på grunn av manglende feber o.l.

Skrevet
Mulig du ikke siktet til mitt innlegg i det hele tatt, men jeg ville poengtere til trådstarter at kennelhoste ikke nødvendigvis fører til nedsatt allmenntilstand eller feber. Klart man kan være uheldig å få hele pakka, men man skal likevel ikke avskrive kennelhoste på grunn av manglende feber o.l.

Nei, jeg sikta egentlig ikke til noen spesielt. Jeg tenkte mer på at JEG ikke ville gått til veterinær for bare kennelhoste så sant det ikke var nedsatt almenntilstand og/eller feber, men så er jo sånt ofte litt farlig å skrive på et forum, fordi at en eller annen gjerne tar det som et råd om å ikke gå til veterinær med en hund som hoster. Da ble innlegget litt amputert, rett og slett :icon_confused:

Skrevet
Nei, jeg sikta egentlig ikke til noen spesielt. Jeg tenkte mer på at JEG ikke ville gått til veterinær for bare kennelhoste så sant det ikke var nedsatt almenntilstand og/eller feber, men så er jo sånt ofte litt farlig å skrive på et forum, fordi at en eller annen gjerne tar det som et råd om å ikke gå til veterinær med en hund som hoster. Da ble innlegget litt amputert, rett og slett :)

Ah, men da er vi jo enige :)

Skrevet

Beklager å ikke ha svart tidligere, men var en tur på Skeikampen i helgen. Og sørget bare for at valpis alltid var varm og god.. spesielt når hun var ute. Og hun har ikke hostet noe idag, hostet litt på fredag (da spesielt under lek med storebrorvofsen) og lørdagen var det bare litte bitte grann. Men som sagt har jeg ikke hørt noe nå, så hun har bare blitt bedre.

Så jeg tror ikke det var noe å bekymre seg over!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...