Gå til innhold
Hundesonen.no

Første hund. Tispe eller hann?


aggero

Recommended Posts

Jeg og samboeren har snakket om å skaffe oss hund lenge, og er nå godt i gang med planleggingsfasen.

Vi bor i et bygg som er delt inn i 4 leiligheter (to oppe og to nede). I de to leilighetene nedenfor bor to gode venner av oss, hvorav begge disse har tisper. Vi har dermed tenkt at det ville passet best dersom vi også skaffet oss tispe, med tanke på at vår hund kommer til å ha mye med disse å gjøre (da tenker vi i forhold til løpetid på de to nabohundene).

Hva sier dere? Er det ikke relevant? Vil en hannhund passe like bra? Jeg vil jo ikke velge kjønn ut fra hva naboene har, men føler jo også at siden vi har såpass mye kontakt med de så bør jo det også bli tatt i betraktning ved valg av hund!

Håper dere har noen gode råd til oss :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte (og undersøkte) en del rundt kjønn før jeg kjøpte Joy. Men bestemte rase først, for (som tidligere nevnt) det har mye med rase å gjøre.

Min første hund var en tispe (Golden), da fordi vi fikk høre at de normalt var lettere å ha med å gjøre, mindre og holdt seg mer til huset/eier.

Når hun hadde løpetid hadde vi stadig andre hann hunder utenfor, og det var ikke uvanlig at vi fikk følge på tur - men det gikk greit.

Jeg har også to naboer med tipser, men "barnevakten" har en hann hund (Golden). Jeg har passet han mye før, og erfart at han fort stikker av når det er en tispe med løpetid i nærheten. Blir han borte er det stort sett bare å gå forbi nabohusene hvor det bor tisper, så finner jeg har fort igjen...

Ettersom "barnevakten" har hann hund, og de to ofte er på tur sammen, valgte jeg også hann hund (også Golden).

Lykke til med valget, og ikke minst med hunden !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer veldig an på rasen, noen har større kjønnssdrift enn andre.

Men her i huset er hannhunder absolutt å foretrekke, jeg synes det er mer reale og jevnere i humør enn tispene (ift løpetid og evnt innbilt svangerskap). Unntaket er vel retriverrasene, der synes jeg hannene er altfor damegal.

Jeg ser heller ikke på det som noe problem å holde meg unna naboene en tre-ukers periode med løpetid.

Hver sin smak - lykke til med valp og planlegging :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med de andre, at hvilket kjønn du bør velge avhenger av hvilken rase du kan tenke deg. Når jeg skulle kjøpe meg hund for første gang, så tenkte jeg i utgangspunktet at jeg skulle ha tispe, men etter at jeg fant ut hvilken rase jeg skulle ha, så fant jeg ut at det gjorde ikke forskjell om jeg valgte hannhund eller tispe, på grunn av at det var ikke så stor forskjell i genyttet til hann og tispe. Da valgte jeg hannhund og slapp humørsvingniger og lignende som følger med tispers løpetid.

Men dette komemr helt an på hvilken rase du kan tenke deg, det bør du nesten finne ut av først, før du bestemmer deg for kjønn. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv hannhund, er første hunden. Men tror i grunn det ikke hadde spilt så veldig stor rolle. Avhenger vel litt også av rase dere velger, tenker jeg. Jeg har ikke hatt noe problemer med naboer som har løpetisper, og det går i grunn helt fint i det daglige og på trening også. Såklart han er glad i damer, men absolutt ikke besatt :rolleyes2:

Om dere er flinke i trening og sosialisering, får dere best utgangspunkt uansett tispe eller hannhund, tror jeg :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tilbakemeldingene!

Jeg er forsåvidt klar over at det kommer an på hvilken rase vi velger, men vi har ikke helt klart å bestemme oss enda. Vi har tenkt litt på papillon i det siste, men det er så mange fine raser og vi leser og hører stadig om nye som kunne passet for oss, så om dette blir det endelige valget tør jeg ikke si med 100% sikkerhet!

Men det kommer til å bli en relativt liten rase, det er sikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
×
×
  • Opprett ny...