Gå til innhold
Hundesonen.no

Har hunden noen gang gjort deg flau?


Tuskelusken

Recommended Posts

Og du gikk virkelig ikke bort for å beklage? Det er normal høflighet.

Husker ikke om jeg ropte noe, og vanligvis ville jeg beklaget meg veldig - slik jeg alltid gjør de få gangene hundene mine er til bry for andre, men av og til reagerer man litt urasjonelt. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Dette er ikke min hund men en jeg går tur med.

Han er en svær schæfer, og liker ikke å stå alene ute. Vi skulle på tur til båthavnen der hvor jeg bor, men så måtte jeg bare på do. Og hva skal man gjøre når bikkja ikke vil stå ute alene, og det eneste det er å binde fast i er et rekkverk som er så dårlig at det knekker hvis du ser på det. :rolleyes: Så jeg tar med Jack inn på handikappdoen og ber han sitte, så setter jeg meg ned, og da syns jo han det var gøy å komme bort til meg å hilse.. Han er veldig stor så en kos fra han dytter deg over ende. Så jeg havnet nesten ned på gulvet, men klarte å ta meg for før jeg datt helt ned, noe bikkja syns var ekstremt gøy. Etter det kom jeg meg opp på skåla igjen, men da var bikkja så gira av fallet mitt at han begynte å løpe rundt der inne, og tok tak i dorullen og begynnte å dra den utover gulvet, og jeg med buksa nede prøvde å stoppe bikkja. (Det var ikke så mye papir på rullen når han var i full gang :ahappy: ) Så jeg fikk stoppet han til slutt, og ble ferdig på do. Kommer ut og der stod det 2 menn utenfor med bekymra blikk. Tydeligvis så lagde vi veldig mye lyd der inne.. :whistle: Jeg ble så rød..

De begynnte å le veldig da når de så det kom en hund ut sammen med meg. :ahappy:

*Jeg rydda opp etter meg der inne altså, tenkte å påpeke detta* :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke min hund men en jeg går tur med.

Han er en svær schæfer, og liker ikke å stå alene ute. Vi skulle på tur til båthavnen der hvor jeg bor, men så måtte jeg bare på do. Og hva skal man gjøre når bikkja ikke vil stå ute alene, og det eneste det er å binde fast i er et rekkverk som er så dårlig at det knekker hvis du ser på det. :rolleyes: Så jeg tar med Jack inn på handikappdoen og ber han sitte, så setter jeg meg ned, og da syns jo han det var gøy å komme bort til meg å hilse.. Han er veldig stor så en kos fra han dytter deg over ende. Så jeg havnet nesten ned på gulvet, men klarte å ta meg for før jeg datt helt ned, noe bikkja syns var ekstremt gøy. Etter det kom jeg meg opp på skåla igjen, men da var bikkja så gira av fallet mitt at han begynte å løpe rundt der inne, og tok tak i dorullen og begynnte å dra den utover gulvet, og jeg med buksa nede prøvde å stoppe bikkja. (Det var ikke så mye papir på rullen når han var i full gang :P ) Så jeg fikk stoppet han til slutt, og ble ferdig på do. Kommer ut og der stod det 2 menn utenfor med bekymra blikk. Tydeligvis så lagde vi veldig mye lyd der inne.. :huh: Jeg ble så rød..

De begynnte å le veldig da når de så det kom en hund ut sammen med meg. :P

*Jeg rydda opp etter meg der inne altså, tenkte å påpeke detta* ;)

hahahaha ;):P :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, utrolig mye bra her!

Husker spesielt en episode som virkelig bare var fantastisk flaut.

Jeg gikk tur med en relativt stor BC blanding (naboen sin) og det var skikkelig vinter. Inne i skogen (hvor det ogsä er en del skilöpere som suser forbi) lar jeg hun löpe lös, siden hun ikke jager folk eller andre bevegelige ting. Vi gär i midten av en temmelig bratt nedover bakke, og plutselig kommer det en dame fykende nedover mot oss (bikkjedyret og jeg skjönner vel egentlig ikke at det teknisk sett er mulig ä stä SÄ fort ned den bakken) jeg begynner ä närmest skrike til bikkja at hu skal komme seg hit, men hun tror jeg nesten bare ble for fascinert, fordi hun rikker seg ikke. Hun blir stäende MIDT i bakken naturligvis, mens det gale VM-Alpint menneske kommer i en skummelt rasende fart! Jeg kaster meg etter bikkja, men skidama velger ä svinge til höyre for bikkjedyret. Jeg snur meg med bikkja, og etter noen sekunder snur jeg meg til der hun dama valgte ä styre skiene sine. Og hva ser vi? To par ski stikkende rett oppi fra snöen.. Hun hadde skjena altfor langt ut til höyre, sä hun hadde fyki med hele seg, virkelig hele seg oppi en meter med snö, og skiene stäende opp. Jeg tror jeg sa unnskyld ca 10 ganger i löpet av det förste minuttet der. Opp fra snöen reiste damen seg, med sikkert 10 kg snä over hele seg, og lo. Hun sa at jaja, hunden ville jo ikke flytte seg, hun skulle ha kjört langsomere.

Altsä noenganger er folk greie :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fôrvert for en kongepuddel som kanskje skal bli førehund. Når vi er ute blandt folk så har hun på seg en blå vest hvor det står "FØREHUNDVALP"..

Forrige uke tok vi tog fra Bø til Oslo. 11 mnd gamle Sofia er kjempeflink i buss og i tog... hun bare legger seg ned og krøller seg sammen og er rolig... Hun er kjempeflink.. Men da vi skulle gå igjenom Oslo S med mange mange mennesker og noen dyr... Ble gleden over å se SÅ mange mennesker STOR.. Stadig ville hun snuse på eller hopp opp for å hilse... Det opplevdes som en evighet å bevege seg gjenom tog hallen.. Bla : Hun hoppet opp på kofferten til ei dame... Opp på jakka til ei dame.. og snust godt opp i rompa på ei tredje.. osv osv.. Sofia viser glede og iver som en ekte puddel.... Litt flaut når en av de forulempede påpekte "ÅÅÅÅÅÅÅ... førehundvalp ja... kanskje litt langt igjen til målet eller??"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja... har ikke så mange flauser ennå, men et par er det blitt..

Feks litt før jul da Bea hilset på en vilter amerikansk bulldogvalp... de hilste og smålekte mens de var i bånd. Dette var i gågaten i Bergen, på en søndag i desember.. MASSE folk.. så skjer det som måtte skje.. båndene blir viklet inn i hverandre og Bea hopper og spretter som en gal.. et par ganger rundt meg og inni beina mine.. og før jeg vet ordet av det detter jeg og det sier KNEPP i foten.. det gjør ****** vondt og jeg banner og steiker høylytt.. Bea reager med "aaah, matmor på bakken så GØØØY! overfalle!"

Jeg får andre hundeeier til å holde henne (hundene fortsetter å småleke så han sliter noe med å holde dem).. Jeg forsøker å reise meg opp men foten vil ikke og er ille vond.. FLAUT.

Måtte ringe sambo for å få han til å hente meg, klarte ikke å gå hjem... Bar til legevakten.. to ukers sykemelding.. avrevet og strukket leddbånd.. Midt på flate gaten.. jada.. Kjenner jeg blir rød i trynet av å tenke på det.

Flause nr to var når hun forsøkte å stjele nisten til en familie da vi gikk forbi en akebakke.. jeg ble så flau og reagerte med aggresjon.. heh.. brølte NEI til henne også ble jeg etterpå flau av min egen adferd...

Hun klarte heldigvis ikke å spise noe av maten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var første utstilling for både meg og tullingen min, et valpeshow i mai. Det gikk veldig fint, vi løp rundt, han oppførte seg som han skulle og lot seg pent undersøke osv. Men da vi skulle gå vekk fra dommeren grabber han tak i benet (og han var sterk) med forlabbene og begynner å jokke. Og selv om han fortsatt bare var en valp så var han rimelig sterk og jeg slet med å få han løs. Vi ble nr 2 av 2:p

I neste historie var ikke jeg med og det var heller ikke vår labbis som var skyldneren, men jeg ler fortsatt av historien og kan se for meg at mannen må ha vært rimelig flau. Jeg ville i alle fall vært det! På hytta en sommer, så møtte far på en westie med en eldre mann flere dager på rad. Vår labbis, en stor og kraftig kar på over 60 cm, skremte flere inkludert denne mannen. Første gangen far møtte på westien trakk eieren westien tett inntil seg og ropte til far at han måtte holde godt på Rich. Han var helt sikker på at Rich ville angripe så fort han fikk muligheten. Far sa at det var ikke noe problem, han var så snill og var ikke den som lagde bråk, men det overbeviste ikke eieren. Noen dager senere så ble det likevel så at hundene skulle få lov til å hilse på hverandre og gjett hvem som fløy på hvem da?! Jo, det var westien som klikka på Rich! Eieren ble jo så paff, utbrøt «Næmmen Ludde da!» og røsket båndet til seg så lille Ludde fløy over hodet til Richie og løp av gårde. Etter det så vi ikke dem to mer;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Hoppe opp på fremmede som vil klappe han, slik at de blir møkkete på klærne.

- Stjele mat.

- Han prøvde å jokke på en hund jeg passet en gang, utenfor kjøpesenteret.

- Når vi var på utstilling inni en hall så satte han seg ned for å bæskje :wub: Like etter at jeg lo av en annen hund som gjorde det samme...hehe.

- Han løftet foten og tisset på en fyr (han var vel syv mnd og skulle markere på fyren, foran hannbikkja hans).

- En gang han var løs kom det en mann gående. Diesel løp bort til han å bjeffet på han.. Fyren ble driiitsur. Ikke akkruat en flause, fordi jeg ble veldig redd. Etter det har jeg ikke hatt han løs der i området.

- Som valp bæsjet han alltid på stuateppet til svigers.

- Flere ganger var han den eneste hunden i Orklahallen som bjeffa. Alle så på meg :yes:

- Artig når han drar ut undertøyet mitt over hele stua, og så kommer det folk på besøk. Rene horhuset!

Den værste, når vi er bort til folk:

"Vil han ha vann kanskje?". Ehm..han sikler noe ******. "Neeeida, det gjør ingenting". Diesel drikker og etterlater seg et basseng på gulvet. Han tar en munnfull og går..! :drool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kjenning ville av en eller annen merkelig grunn at hans "dominante" schæferhanne skulle får møte vår blandingshund(også hannhund), som var en snåling når han så andre hunder. Vel, vel schæferen ble hysterisk og gjemte seg bak eier og hans samboer mens vår hund, som ble sett på som en pusling, gikk rolig bort til eieren og pissa han midt på leggen før han kom rolig tilbake til meg. Jeg klarte ikke snakke for jeg holdt på å le meg ihjel. Kameraten hadde jo fortalt så mange historier om sin macho, dominante hannhund...

Det ble aldri mer snakk om at hundene skulle møtes...

Ellers ble jeg ganske paff da jeg satt i hotellets peisestue i et møte og plutselig ser hunden min gå forbi.... Joda, hun hadde åpnet døra et par ganger, og gått rett inn i restauranten. Veloppdragen hadde hun satt seg ved bordet til noen som spiste.... Resepsjonisten hadde lokket henne tilbake til rommet med litt flatbrød, men siden hun hadde skjønt hvordan hun skulle komme seg ut, var hun snart på plass igjen...

Måtte ta inn bilburet de to siste dagene på møtet... Etter dette har jeg alltid med et innebur når jeg bor med hunder på hotell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kjenning ville av en eller annen merkelig grunn at hans "dominante" schæferhanne skulle får møte vår blandingshund(også hannhund), som var en snåling når han så andre hunder. Vel, vel schæferen ble hysterisk og gjemte seg bak eier og hans samboer mens vår hund, som ble sett på som en pusling, gikk rolig bort til eieren og pissa han midt på leggen før han kom rolig tilbake til meg. Jeg klarte ikke snakke for jeg holdt på å le meg ihjel. Kameraten hadde jo fortalt så mange historier om sin macho, dominante hannhund...

Det ble aldri mer snakk om at hundene skulle møtes...

Ellers ble jeg ganske paff da jeg satt i hotellets peisestue i et møte og plutselig ser hunden min gå forbi.... Joda, hun hadde åpnet døra et par ganger, og gått rett inn i restauranten. Veloppdragen hadde hun satt seg ved bordet til noen som spiste.... Resepsjonisten hadde lokket henne tilbake til rommet med litt flatbrød, men siden hun hadde skjønt hvordan hun skulle komme seg ut, var hun snart på plass igjen...

Måtte ta inn bilburet de to siste dagene på møtet... Etter dette har jeg alltid med et innebur når jeg bor med hunder på hotell.

:yes::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Phoebe har i flere tilfeller gjortmeg veldig flau :)

De jeg kommer på i farta:

Den klassiske "hoppe-på-hvit-dress-med-gjørmelabber" er jo en fin en :ahappy: Har en noe overivrig hund som er svært glad i mennesker!

En annen er da Phoebe stakk av. Hun er alltid veldig flink til å holde seg rundt meg, men når jeg sitter stille over lengere tid hender det at hun tar seg noen ekstra lange runder rundt. Denne ene gangen stakk hun altså og ble borte en stund. Vi var på Tomb hvor jeg bor på internat, og jeg lette og lette etter henne i noe som føltes som en evighet. Til slutt var det noen som kom bærende på ramp-ungen. Det er ikke lov til å ha hund på internatet fordi det er flere som er allergiske der, og hvis hunden blir sett der inne er det rett hjem med den (hun bor i et rom i stallen om natten og står ute om dagen). Hvertfall.. Det kom altså en jente med henne, og hun fortalte hvor Phoebe hadde vært. Hun hadde løpt inn en åpen dør, inn på kjøkkenet hvor hun hadde løpt noen runder for så å sprinte ut i matsalen. Derfra løp hun rundt og rundt i internatet mens folk undret seg over hva dette var for et dyr. Etter noen runder der inne hadde noen tatt vett til seg og prøvd å få tak i henne, og tatt henne med ut. Kjøkkendamene var ikke særlig fornøyde etter denne hendelsen :) og det var fryktelig flaut. Nå visste alle hvem denne "gale" hunden var sin. Heldigvis har hun ikke stukket av siden :( Etter denne hendelsen tok jeg hintet og trente en del på innkalling og "bli"-kommandoer ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:ahappy:

Morsom tråd!

Har fortrengt de fleste gangene Dina har gjort meg flau, for det er ikke få.

Jeg husker en gang da Dina bare var liten valp. Vi var i byen, slik at hun kunne møte folk. Jeg hadde en pose rundt håndleddet. I samme hånd holdt jeg Dinas bånd. Plutselig glapp posen og rant ned båndet og ble hengende rett ved Dina. Lille valpis begynte å hyle og springe rundt og rundt. Dette var på en lørdag og det var fullt av folk. Jeg ble stående helt rød i tryne i mens jeg prøvde å roe ned en hysterisk hårball. Heldigvis roet hun seg ned og jeg kunne ta bort posen og rusle (små løpe.) bort. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...