Gå til innhold
Hundesonen.no

Har hunden noen gang gjort deg flau?


Tuskelusken

Recommended Posts

Og du gikk virkelig ikke bort for å beklage? Det er normal høflighet.

Husker ikke om jeg ropte noe, og vanligvis ville jeg beklaget meg veldig - slik jeg alltid gjør de få gangene hundene mine er til bry for andre, men av og til reagerer man litt urasjonelt. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Dette er ikke min hund men en jeg går tur med.

Han er en svær schæfer, og liker ikke å stå alene ute. Vi skulle på tur til båthavnen der hvor jeg bor, men så måtte jeg bare på do. Og hva skal man gjøre når bikkja ikke vil stå ute alene, og det eneste det er å binde fast i er et rekkverk som er så dårlig at det knekker hvis du ser på det. :rolleyes: Så jeg tar med Jack inn på handikappdoen og ber han sitte, så setter jeg meg ned, og da syns jo han det var gøy å komme bort til meg å hilse.. Han er veldig stor så en kos fra han dytter deg over ende. Så jeg havnet nesten ned på gulvet, men klarte å ta meg for før jeg datt helt ned, noe bikkja syns var ekstremt gøy. Etter det kom jeg meg opp på skåla igjen, men da var bikkja så gira av fallet mitt at han begynte å løpe rundt der inne, og tok tak i dorullen og begynnte å dra den utover gulvet, og jeg med buksa nede prøvde å stoppe bikkja. (Det var ikke så mye papir på rullen når han var i full gang :ahappy: ) Så jeg fikk stoppet han til slutt, og ble ferdig på do. Kommer ut og der stod det 2 menn utenfor med bekymra blikk. Tydeligvis så lagde vi veldig mye lyd der inne.. :whistle: Jeg ble så rød..

De begynnte å le veldig da når de så det kom en hund ut sammen med meg. :ahappy:

*Jeg rydda opp etter meg der inne altså, tenkte å påpeke detta* :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke min hund men en jeg går tur med.

Han er en svær schæfer, og liker ikke å stå alene ute. Vi skulle på tur til båthavnen der hvor jeg bor, men så måtte jeg bare på do. Og hva skal man gjøre når bikkja ikke vil stå ute alene, og det eneste det er å binde fast i er et rekkverk som er så dårlig at det knekker hvis du ser på det. :rolleyes: Så jeg tar med Jack inn på handikappdoen og ber han sitte, så setter jeg meg ned, og da syns jo han det var gøy å komme bort til meg å hilse.. Han er veldig stor så en kos fra han dytter deg over ende. Så jeg havnet nesten ned på gulvet, men klarte å ta meg for før jeg datt helt ned, noe bikkja syns var ekstremt gøy. Etter det kom jeg meg opp på skåla igjen, men da var bikkja så gira av fallet mitt at han begynte å løpe rundt der inne, og tok tak i dorullen og begynnte å dra den utover gulvet, og jeg med buksa nede prøvde å stoppe bikkja. (Det var ikke så mye papir på rullen når han var i full gang :P ) Så jeg fikk stoppet han til slutt, og ble ferdig på do. Kommer ut og der stod det 2 menn utenfor med bekymra blikk. Tydeligvis så lagde vi veldig mye lyd der inne.. :huh: Jeg ble så rød..

De begynnte å le veldig da når de så det kom en hund ut sammen med meg. :P

*Jeg rydda opp etter meg der inne altså, tenkte å påpeke detta* ;)

hahahaha ;):P :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, utrolig mye bra her!

Husker spesielt en episode som virkelig bare var fantastisk flaut.

Jeg gikk tur med en relativt stor BC blanding (naboen sin) og det var skikkelig vinter. Inne i skogen (hvor det ogsä er en del skilöpere som suser forbi) lar jeg hun löpe lös, siden hun ikke jager folk eller andre bevegelige ting. Vi gär i midten av en temmelig bratt nedover bakke, og plutselig kommer det en dame fykende nedover mot oss (bikkjedyret og jeg skjönner vel egentlig ikke at det teknisk sett er mulig ä stä SÄ fort ned den bakken) jeg begynner ä närmest skrike til bikkja at hu skal komme seg hit, men hun tror jeg nesten bare ble for fascinert, fordi hun rikker seg ikke. Hun blir stäende MIDT i bakken naturligvis, mens det gale VM-Alpint menneske kommer i en skummelt rasende fart! Jeg kaster meg etter bikkja, men skidama velger ä svinge til höyre for bikkjedyret. Jeg snur meg med bikkja, og etter noen sekunder snur jeg meg til der hun dama valgte ä styre skiene sine. Og hva ser vi? To par ski stikkende rett oppi fra snöen.. Hun hadde skjena altfor langt ut til höyre, sä hun hadde fyki med hele seg, virkelig hele seg oppi en meter med snö, og skiene stäende opp. Jeg tror jeg sa unnskyld ca 10 ganger i löpet av det förste minuttet der. Opp fra snöen reiste damen seg, med sikkert 10 kg snä over hele seg, og lo. Hun sa at jaja, hunden ville jo ikke flytte seg, hun skulle ha kjört langsomere.

Altsä noenganger er folk greie :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fôrvert for en kongepuddel som kanskje skal bli førehund. Når vi er ute blandt folk så har hun på seg en blå vest hvor det står "FØREHUNDVALP"..

Forrige uke tok vi tog fra Bø til Oslo. 11 mnd gamle Sofia er kjempeflink i buss og i tog... hun bare legger seg ned og krøller seg sammen og er rolig... Hun er kjempeflink.. Men da vi skulle gå igjenom Oslo S med mange mange mennesker og noen dyr... Ble gleden over å se SÅ mange mennesker STOR.. Stadig ville hun snuse på eller hopp opp for å hilse... Det opplevdes som en evighet å bevege seg gjenom tog hallen.. Bla : Hun hoppet opp på kofferten til ei dame... Opp på jakka til ei dame.. og snust godt opp i rompa på ei tredje.. osv osv.. Sofia viser glede og iver som en ekte puddel.... Litt flaut når en av de forulempede påpekte "ÅÅÅÅÅÅÅ... førehundvalp ja... kanskje litt langt igjen til målet eller??"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja... har ikke så mange flauser ennå, men et par er det blitt..

Feks litt før jul da Bea hilset på en vilter amerikansk bulldogvalp... de hilste og smålekte mens de var i bånd. Dette var i gågaten i Bergen, på en søndag i desember.. MASSE folk.. så skjer det som måtte skje.. båndene blir viklet inn i hverandre og Bea hopper og spretter som en gal.. et par ganger rundt meg og inni beina mine.. og før jeg vet ordet av det detter jeg og det sier KNEPP i foten.. det gjør ****** vondt og jeg banner og steiker høylytt.. Bea reager med "aaah, matmor på bakken så GØØØY! overfalle!"

Jeg får andre hundeeier til å holde henne (hundene fortsetter å småleke så han sliter noe med å holde dem).. Jeg forsøker å reise meg opp men foten vil ikke og er ille vond.. FLAUT.

Måtte ringe sambo for å få han til å hente meg, klarte ikke å gå hjem... Bar til legevakten.. to ukers sykemelding.. avrevet og strukket leddbånd.. Midt på flate gaten.. jada.. Kjenner jeg blir rød i trynet av å tenke på det.

Flause nr to var når hun forsøkte å stjele nisten til en familie da vi gikk forbi en akebakke.. jeg ble så flau og reagerte med aggresjon.. heh.. brølte NEI til henne også ble jeg etterpå flau av min egen adferd...

Hun klarte heldigvis ikke å spise noe av maten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var første utstilling for både meg og tullingen min, et valpeshow i mai. Det gikk veldig fint, vi løp rundt, han oppførte seg som han skulle og lot seg pent undersøke osv. Men da vi skulle gå vekk fra dommeren grabber han tak i benet (og han var sterk) med forlabbene og begynner å jokke. Og selv om han fortsatt bare var en valp så var han rimelig sterk og jeg slet med å få han løs. Vi ble nr 2 av 2:p

I neste historie var ikke jeg med og det var heller ikke vår labbis som var skyldneren, men jeg ler fortsatt av historien og kan se for meg at mannen må ha vært rimelig flau. Jeg ville i alle fall vært det! På hytta en sommer, så møtte far på en westie med en eldre mann flere dager på rad. Vår labbis, en stor og kraftig kar på over 60 cm, skremte flere inkludert denne mannen. Første gangen far møtte på westien trakk eieren westien tett inntil seg og ropte til far at han måtte holde godt på Rich. Han var helt sikker på at Rich ville angripe så fort han fikk muligheten. Far sa at det var ikke noe problem, han var så snill og var ikke den som lagde bråk, men det overbeviste ikke eieren. Noen dager senere så ble det likevel så at hundene skulle få lov til å hilse på hverandre og gjett hvem som fløy på hvem da?! Jo, det var westien som klikka på Rich! Eieren ble jo så paff, utbrøt «Næmmen Ludde da!» og røsket båndet til seg så lille Ludde fløy over hodet til Richie og løp av gårde. Etter det så vi ikke dem to mer;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Hoppe opp på fremmede som vil klappe han, slik at de blir møkkete på klærne.

- Stjele mat.

- Han prøvde å jokke på en hund jeg passet en gang, utenfor kjøpesenteret.

- Når vi var på utstilling inni en hall så satte han seg ned for å bæskje :wub: Like etter at jeg lo av en annen hund som gjorde det samme...hehe.

- Han løftet foten og tisset på en fyr (han var vel syv mnd og skulle markere på fyren, foran hannbikkja hans).

- En gang han var løs kom det en mann gående. Diesel løp bort til han å bjeffet på han.. Fyren ble driiitsur. Ikke akkruat en flause, fordi jeg ble veldig redd. Etter det har jeg ikke hatt han løs der i området.

- Som valp bæsjet han alltid på stuateppet til svigers.

- Flere ganger var han den eneste hunden i Orklahallen som bjeffa. Alle så på meg :yes:

- Artig når han drar ut undertøyet mitt over hele stua, og så kommer det folk på besøk. Rene horhuset!

Den værste, når vi er bort til folk:

"Vil han ha vann kanskje?". Ehm..han sikler noe ******. "Neeeida, det gjør ingenting". Diesel drikker og etterlater seg et basseng på gulvet. Han tar en munnfull og går..! :drool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kjenning ville av en eller annen merkelig grunn at hans "dominante" schæferhanne skulle får møte vår blandingshund(også hannhund), som var en snåling når han så andre hunder. Vel, vel schæferen ble hysterisk og gjemte seg bak eier og hans samboer mens vår hund, som ble sett på som en pusling, gikk rolig bort til eieren og pissa han midt på leggen før han kom rolig tilbake til meg. Jeg klarte ikke snakke for jeg holdt på å le meg ihjel. Kameraten hadde jo fortalt så mange historier om sin macho, dominante hannhund...

Det ble aldri mer snakk om at hundene skulle møtes...

Ellers ble jeg ganske paff da jeg satt i hotellets peisestue i et møte og plutselig ser hunden min gå forbi.... Joda, hun hadde åpnet døra et par ganger, og gått rett inn i restauranten. Veloppdragen hadde hun satt seg ved bordet til noen som spiste.... Resepsjonisten hadde lokket henne tilbake til rommet med litt flatbrød, men siden hun hadde skjønt hvordan hun skulle komme seg ut, var hun snart på plass igjen...

Måtte ta inn bilburet de to siste dagene på møtet... Etter dette har jeg alltid med et innebur når jeg bor med hunder på hotell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kjenning ville av en eller annen merkelig grunn at hans "dominante" schæferhanne skulle får møte vår blandingshund(også hannhund), som var en snåling når han så andre hunder. Vel, vel schæferen ble hysterisk og gjemte seg bak eier og hans samboer mens vår hund, som ble sett på som en pusling, gikk rolig bort til eieren og pissa han midt på leggen før han kom rolig tilbake til meg. Jeg klarte ikke snakke for jeg holdt på å le meg ihjel. Kameraten hadde jo fortalt så mange historier om sin macho, dominante hannhund...

Det ble aldri mer snakk om at hundene skulle møtes...

Ellers ble jeg ganske paff da jeg satt i hotellets peisestue i et møte og plutselig ser hunden min gå forbi.... Joda, hun hadde åpnet døra et par ganger, og gått rett inn i restauranten. Veloppdragen hadde hun satt seg ved bordet til noen som spiste.... Resepsjonisten hadde lokket henne tilbake til rommet med litt flatbrød, men siden hun hadde skjønt hvordan hun skulle komme seg ut, var hun snart på plass igjen...

Måtte ta inn bilburet de to siste dagene på møtet... Etter dette har jeg alltid med et innebur når jeg bor med hunder på hotell.

:yes::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Phoebe har i flere tilfeller gjortmeg veldig flau :)

De jeg kommer på i farta:

Den klassiske "hoppe-på-hvit-dress-med-gjørmelabber" er jo en fin en :ahappy: Har en noe overivrig hund som er svært glad i mennesker!

En annen er da Phoebe stakk av. Hun er alltid veldig flink til å holde seg rundt meg, men når jeg sitter stille over lengere tid hender det at hun tar seg noen ekstra lange runder rundt. Denne ene gangen stakk hun altså og ble borte en stund. Vi var på Tomb hvor jeg bor på internat, og jeg lette og lette etter henne i noe som føltes som en evighet. Til slutt var det noen som kom bærende på ramp-ungen. Det er ikke lov til å ha hund på internatet fordi det er flere som er allergiske der, og hvis hunden blir sett der inne er det rett hjem med den (hun bor i et rom i stallen om natten og står ute om dagen). Hvertfall.. Det kom altså en jente med henne, og hun fortalte hvor Phoebe hadde vært. Hun hadde løpt inn en åpen dør, inn på kjøkkenet hvor hun hadde løpt noen runder for så å sprinte ut i matsalen. Derfra løp hun rundt og rundt i internatet mens folk undret seg over hva dette var for et dyr. Etter noen runder der inne hadde noen tatt vett til seg og prøvd å få tak i henne, og tatt henne med ut. Kjøkkendamene var ikke særlig fornøyde etter denne hendelsen :) og det var fryktelig flaut. Nå visste alle hvem denne "gale" hunden var sin. Heldigvis har hun ikke stukket av siden :( Etter denne hendelsen tok jeg hintet og trente en del på innkalling og "bli"-kommandoer ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:ahappy:

Morsom tråd!

Har fortrengt de fleste gangene Dina har gjort meg flau, for det er ikke få.

Jeg husker en gang da Dina bare var liten valp. Vi var i byen, slik at hun kunne møte folk. Jeg hadde en pose rundt håndleddet. I samme hånd holdt jeg Dinas bånd. Plutselig glapp posen og rant ned båndet og ble hengende rett ved Dina. Lille valpis begynte å hyle og springe rundt og rundt. Dette var på en lørdag og det var fullt av folk. Jeg ble stående helt rød i tryne i mens jeg prøvde å roe ned en hysterisk hårball. Heldigvis roet hun seg ned og jeg kunne ta bort posen og rusle (små løpe.) bort. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...