Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen spørsmål frå ein nybyrjar!


Choovanski

Recommended Posts

Hei godtfolk!

Har leita og søkt etter det eg lurer på, men enten er eg veldig dårleg til å søke, eller så står det ingen plass. Difor slenger eg ut eit par-tre spørsmål her, og håper på å få svar - konstruktive sådanne!

Me har no hatt lille valpis i 3 dagar, han er 8 veker gamal. Det er ein labrador retriever, nyyydeleg sjokoladebrun og mykje etterlengta! Han byrjer å verta husvarm, erter katten og er flink å gå på do ute (dvs, me er flinke til å sjå etter teikn på at han må ut...). Me må ut med han tre-fire gonger om natta, han har då tilgang på vatn og søv på soverommet vårt enn så lenge. Viss ikkje han får ut, for eksempel om me ikkje våkner i tide, tisser han på golvet (såklart). Han er herlig og sosial, kosete og leiken.

Spørsmål 1: Eg har lest ein del stader at ein kan la vere å gje kvalpen vatn om natta, samt ikkje gje mat etter kl 18 (nokon stader står det 19). Då vil kvalpen "halde seg" til morgonen. Kva pleier de å gjere? (Hittil får han mat kl 8, kl 14 og kl 19 (ca), og ut på do rett etter mat, leik og søvn)

Spørsmål 2: Me vil ikkje at kvalpen skal vekse for fort, for å unngå leddproblem etc. På den andre sida er me redde for å mate for lite. Me har fått fòr av oppdrettar men det står ingenting på posen om kor mykje kvalpen skal ha, og oppdrettar sa det var så forskjellig frå kvalp til kvalp at han kunne ikkje seie nokon spesiell mengde. Han sa 100 gram var i meste laget. Er det nokon som har formeining om kor mykje ein 8 veker gamal labrador skal ha per dag (evt per måltid)? I dag fekk han ca 80 gram per måltid, men det siste åt han berre halvparten av. Me bløyter fòret etter å ha veigd opp, ca 45 min før kvalpen får mat. Er dette rett? Eller skal han ha 80 gram på ein heil dag? Forvirra! :ahappy:

Spørsmål 3: Me fekk besøk av svigers i kveld, dei var her ca 3 timar, med sine to sønner på 12 og 15. Dei to leikte litt med kvalpen, som vart veldig "oppasen" ei lita stund. Dei skal vere "barnepassarar" i framtida (når hunden er voksen og trygg nok til det), så me tenkte det var greit at dei kom over så kvalpen vart litt kjent med dei frå byrjinga av. Etter dei reiste har kvalpen lagt seg til ute i gangen under jakkeknaggene (der har han lagt seg tidlegare òg, det er litt hule-aktig der), og lå der i mange timar utan å koma inn til oss. Me kikker ut til han innimellom og då kikker han opp, evt kjem bort og helser litt før han legg seg til at. Me tenker at det er normalt og at han vil vera i fred, og overalt står det at kvalpar må få vera i fred av og til og ikkje verte forstyrra. Håper me har gjort det rett, og at me ikkje skal "tvinga" han til å vera sosial? Han vart kanskje litt overstimulert av besøket, og treng å koma seg att? Me er veldig redde for at det var for tidleg med besøk...

Håper de har syn og meiningar om dette! Det seier seg vel sjølv at me er "førstegangsforeldre"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Jeg hadde vannskåla inne på soverommet i begynnelsen, men han drakk aldri noe av det. Så nå har jeg ikke det lenger. Vi drikker jo som oftest ikke noe om natta vi heller :ahappy: Kan være greit å ikke gi mat sent på kvelden ja, er større sjanse for at han ikke må ut om natta da. Jeg ga også tre måltider de første månedene, det siste var vel i 17-18 tiden. Og da var han ute og en kjapp tur hver natt i 3-4 tiden også sov han til morgenen.

2. Nå har jo jeg vesentlig mindre hund enn deg, men min fikk 50 gram fôr x 3, hver dag. Så da synes jeg ikke at 80 gram x 3 høres så galt ut :angry: Du kan legge fôret i bløtt når som helst nesten. Det spiller ikke så stor rolle hvor lenge det ligger, så lenge det rekker å bli mykt.

3. Jeg fikk beskjed av min oppdretter om å vente med besøk den første uka, og la valpen bli kjent med sitt nye hjem og de han skal bo med først. Dette fulgte jeg stort sett, men ikke sikkert jeg gjør det med neste valp. Ser ikke helt at valpen skal ta skade av litt besøk. Så han var nok bare sliten etter å ha lekt med ungene i går, det tar på å være så liten vet du :cheer: Sånn vil det sikkert være en stund enda, at han blir sliten etter lek/opplevelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmål 1: Eg har lest ein del stader at ein kan la vere å gje kvalpen vatn om natta, samt ikkje gje mat etter kl 18 (nokon stader står det 19). Då vil kvalpen "halde seg" til morgonen. Kva pleier de å gjere? (Hittil får han mat kl 8, kl 14 og kl 19 (ca), og ut på do rett etter mat, leik og søvn)

Spørsmål 2: Me vil ikkje at kvalpen skal vekse for fort, for å unngå leddproblem etc. På den andre sida er me redde for å mate for lite. Me har fått fòr av oppdrettar men det står ingenting på posen om kor mykje kvalpen skal ha. *klipp*

Spørsmål 3: *klipp* Håper me har gjort det rett, og at me ikkje skal "tvinga" han til å vera sosial? Han vart kanskje litt overstimulert av besøket, og treng å koma seg att? Me er veldig redde for at det var for tidleg med besøk...

Håper de har syn og meiningar om dette! Det seier seg vel sjølv at me er "førstegangsforeldre"...

Hei på deg! Synes først og fremst at du stiller gode spørsmål:)

1: Du trenger ikke ha vann fremme om natta, og siste måltid ka du fint gi i 19 tiden som du pleier. Er nok lurt å ikke gi noe mat etter det. De første dagene er det normalt at valpen må ut et par ganger om natten, og om et par uker så kanskje du bare må opp en gang midt på natten og så sover den til morgenen :ahappy:

2: Jeg skal innrømme at jeg ikke måler fôrmengden i gram, men i kaffekopper. Når min labrador var 8 uker så fikk hun 1 kaffekopp med tørrfôr 3 ganger om dagen, økte så mengden til halvannen kopp 2 ganger om dagen når hun var rundt 4 mnd.

3: Det er ok å la valpen få bli kjent med dere før dere får besøk, men jeg tror ikke det er skadelig at det var noen hos dere i 3 timer og valpen har jo tydeligvis vett til å trekke seg tilbake for å slappe av - det synes jeg er et godt tegn! Første uka er litt spesiell sånn sett, men etter det var jeg selv ganske aktiv med valpen. Tok den med rundt, kjørte bil, var i byen en liten tur osv. Det er vel litt forskjellige meninger ute og går angående dette, men jeg tror hvertfall de fleste er enige at valpen har godt av å bare være sammen med dere og bli kjent med hjemmet sitt den første uken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2: Jeg skal innrømme at jeg ikke måler fôrmengden i gram, men i kaffekopper. Når min labrador var 8 uker så fikk hun 1 kaffekopp med tørrfôr 3 ganger om dagen, økte så mengden til halvannen kopp 2 ganger om dagen når hun var rundt 4 mnd.

Kor store er kaffikoppane dine? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmål 1: Eg har lest ein del stader at ein kan la vere å gje kvalpen vatn om natta, samt ikkje gje mat etter kl 18 (nokon stader står det 19). Då vil kvalpen "halde seg" til morgonen. Kva pleier de å gjere? (Hittil får han mat kl 8, kl 14 og kl 19 (ca), og ut på do rett etter mat, leik og søvn)

Jeg synes en valp skal ha tilgang til vann hele døgnet - så kan den få avgjøre om den er tørst eller ei.

Det å kunne holde seg gjennom ei natt handler jo ikke bare om mengde væske/mat inntatt i løpet av dagen, det handler jo også om blæras fysiske størrelse. Den vokser med tiden, men når den er mindre blir den fortere full. Så natteturer er noe en bare må leve med den første tiden.

Men jeg er enig i at det bør gå noen timer mellom siste måltid og nattetid, slik at de kan rekke å fordøye noe og få luftet seg godt for natta.

Det siste som skjer hos oss når vi har valp i huset, er lufting. Selv om den var ute for en time siden, selv om den ikke har lekt mye eller drukket noe særlig - så tar vi en tur ut for å tisse (og kun tisse - ikke leke eller trene) før vi skal sove.

Vi har også sørget for at dagens siste måltid inneholder mindre væske, for å hjelpe på det å holde seg gjennom natta. Det har hos oss vært enkelt, siden jeg fõrer delvis tørrfõr og delvis vom. Så dermed har de alltid fått vom til kvelds, som jeg ikke tilsetter væske.

Kanskje kan det være en idé å gi fõret mindre oppbløtt? Det er sunt for hunder å tygge på harde ting for å rense tennene, en hund som bare får fõret oppbløtt vil lettere få stygge tenner og tannstein. Dyret her får tørrfõret med vann over - vannet helles i skåla når hun får fõret. Det blir ikke helt tørt, hun spiser saktere når det er vann - men det er fremdeles tyggemotstand i kulene. Dette har hun gjort siden hun var åtte uker.

Spørsmål 2: Me vil ikkje at kvalpen skal vekse for fort, for å unngå leddproblem etc. På den andre sida er me redde for å mate for lite. Me har fått fòr av oppdrettar men det står ingenting på posen om kor mykje kvalpen skal ha, og oppdrettar sa det var så forskjellig frå kvalp til kvalp at han kunne ikkje seie nokon spesiell mengde. Han sa 100 gram var i meste laget. Er det nokon som har formeining om kor mykje ein 8 veker gamal labrador skal ha per dag (evt per måltid)? I dag fekk han ca 80 gram per måltid, men det siste åt han berre halvparten av. Me bløyter fòret etter å ha veigd opp, ca 45 min før kvalpen får mat. Er dette rett? Eller skal han ha 80 gram på ein heil dag? Forvirra! :)

Valper i vekst skal ikke være tykke - heller litt for lite enn for mye, spør du meg.

Jeg synes svaret fra oppdretteren din var over snittet vagt - hvor mye fikk valpene i valpekassa? Det må jo oppdretter vite. Ta det som utgangspunkt, og juster hvis du synes hunden blir for skranten eller for lubben.

Har du fått en fõrsekk, eller vanlig pose? Jeg trodde cirka anvisning sto på alle sekker. Men de er bare cirka, for hunder har ulik forbrenning og aktivitetsnivået spiller inn.

Jeg er usikker på hvor mye en labradorvalp veier?

Spørsmål 3: Me fekk besøk av svigers i kveld, dei var her ca 3 timar, med sine to sønner på 12 og 15. Dei to leikte litt med kvalpen, som vart veldig "oppasen" ei lita stund. Dei skal vere "barnepassarar" i framtida (når hunden er voksen og trygg nok til det), så me tenkte det var greit at dei kom over så kvalpen vart litt kjent med dei frå byrjinga av. Etter dei reiste har kvalpen lagt seg til ute i gangen under jakkeknaggene (der har han lagt seg tidlegare òg, det er litt hule-aktig der), og lå der i mange timar utan å koma inn til oss. Me kikker ut til han innimellom og då kikker han opp, evt kjem bort og helser litt før han legg seg til at. Me tenker at det er normalt og at han vil vera i fred, og overalt står det at kvalpar må få vera i fred av og til og ikkje verte forstyrra. Håper me har gjort det rett, og at me ikkje skal "tvinga" han til å vera sosial? Han vart kanskje litt overstimulert av besøket, og treng å koma seg att? Me er veldig redde for at det var for tidleg med besøk...

Valper blir fort slitne og mette av inntrykk, og sover store deler av døgnet. Selv "valpen" her på 16 måneder kan bli "borte" i lang tid om hun har hatt en aktiv dag.

Det høres ut som om valpen din oppfører seg som den skal, og det er bra at dere lar valpen hvile i fred. De skal ha ro, når de trenger eller ber om det, men de skal jo også være i aktivitet og begynne gradvis sosialisering. Besøk er det ikke noe i veien for, så lenge valpen får lov til å være i fred når den trekker seg unna. Og gutter på 12 og 15 år går det jo an å snakke til, om de skulle være litt for nysgjerrige på valpen.

Det er skummelt å få et slikt valpeliv i hendene, men det er bare å spørre her - det går som regel bra, men noen ganger trenger man å dobbeltsjekke og å få ting bekreftet fra andre.

Lykke til videre med klumpen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje kan det være en idé å gi fõret mindre oppbløtt? Det er sunt for hunder å tygge på harde ting for å rense tennene, en hund som bare får fõret oppbløtt vil lettere få stygge tenner og tannstein. Dyret her får tørrfõret med vann over - vannet helles i skåla når hun får fõret. Det blir ikke helt tørt, hun spiser saktere når det er vann - men det er fremdeles tyggemotstand i kulene. Dette har hun gjort siden hun var åtte uker.

Kan me gå over til ikkje å bløyte opp foret så tidleg altså? Kan prøve det.

Jeg synes svaret fra oppdretteren din var over snittet vagt - hvor mye fikk valpene i valpekassa? Det må jo oppdretter vite.

Har du fått en fõrsekk, eller vanlig pose? Jeg trodde cirka anvisning sto på alle sekker.

Sekken med fòr kom i kvalpepakken, der var det 5 kg fòr i ein svart pose (forsegla) uten nokon slags skrift på. Kom i ein Royal Canine-dunk, men posen likna veldig på to andre posar oppi der som inneholdt henholdsvis okseøyrer og tørka kjøt, begge frå Oliver's - så eg trur kanskje foret er Oliver's, skal spørja oppdrettar.

Ellers sa oppdrettar at han gav kvalpane "ei god ause" mat, og dersom dei masa etter meir, skulle dei få LITT meir. Me gir altså ca 80 gram (veid før bløyting) per måltid, men han får ikkje meir om han maser - syns det er nok mat eg! I går kveld åt han jo ikkje opp alt ein gong.

Lykke til videre med klumpen!

Takk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorvidt fôr skal bløtes eller ikke har alle sine forskjellige meninger om og ingen har noe fasitsvar. Fordelen med å bløte fôr er at kulene ikke sveller i magen, men ulempene er at det går utover tennene. Da mener jeg å bløte det og la kulene ligge til de har absorbert vannet.

Jeg ville hørt på oppdretter når det gjelder dette, men jeg synes det er veldig greit å gi dem bløt fôr de første månedene, iallefall første ukene og så kan du slutte når du ønsker.

1. Jeg synes også at hunder bør ha tilgang til vann hele døgnet, spesielt når det er varmt, men du kan begrense det om natten. Noen hunder behandler vann som mennesker behandler mat. Jo mer dem blir servert, jo mer spiser/drikker dem. Nuffen min fant ut at han kunne drikke når han kjedet seg på natten, og da er det er vel nesten unødvendig å si at jeg var oppe 5-6 ganger i løpet natten for å lufte han.

2. Også her er det delte meninger - suprise suprise! Det varierer sikkert litt fra rase til rase og det er en grei ting å si til sine valpekjøpere at dem heller skal være litt for tynne enn for tykke, siden de fleste matglade valper fort blir langt tykkere enn dem bør bli. Når det er sagt må du tenke på at spesielt det første året nå skal hunden vokse og bygge muskler. Og har den ikke noe fett å ta av så blir det heller vanskelig å bygge dem. En tommelfinger-regel er at du skal kunne kjenne ribbeina uten å måtte trykke fingrene med kraft innover mot dem. Du skal kjenne et tynt fettlag mellom ribbeina og fingrene.

3. Valper blir fort slitne, iallefall de fleste og dem sover mye. Det kan være greit å tenke på at valpen ikke trenger å få oppmerksomhet hele tiden når man får besøk og at den ikke trenger å bli lekt med hele tiden. Labradorer er ikke akkurat kjent for å være reserverte og det kan bli litt slitsomt å få en hund som blir helt i hundre hver gang det ringer på døren og aldri lar gjestene være i fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Golden retriever valp på 3,5 mnd og min opdretter sa at frem til ca 3 mnd alder skulle hun ha 2,5 dl pr måltid...( 3 måltider om dagen)

Fra 3 mnd alder skulle hun ha 3 dl pr måltid og det får hun nå pluss litt Biola Youghert...( 3 måltider pr dag fram til 6 mnd alder.)

Fòret blir bløtlegget og min hund har tilgang til vann hele døgnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei - golden er jo ikkje så forskjellig frå labrador, skal sammenlikne 80 gram med 2 1/2 dl og sjå om det er stor forskjell. Ellers sa oppdrettar at me godt kunne bløyte opp ein del fòr og ha i lufttett bolle i kjøleskapet, så holdt det seg ei vekes tid. Dette er jo veldig praktisk, då, når me skal byrje å gå over til ikkje å bløyte det heilt så må me planlegge litt meir. Men det går nok bra, det og!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan me gå over til ikkje å bløyte opp foret så tidleg altså? Kan prøve det.

Som Occurence sier, er det veldig delte meninger om oppbløtt og tørt fõr. Jeg har selv mistet tre hunder i magedreining, og alle de fikk fõr som var oppbløtt i minst seks timer. Derfor har jeg personlig liten tro på at det alene hjelper så mye, da det vel så mye handler om hvordan de spiser (sluker de det i seg, og får masse luft med i dragsuget? Stresser de rundt fõring?) og hva som ligger latent på linjene. Magedreining lå nok på de linjene til de tre jeg mistet (mor og to døtre fra to ulike kull), de var bernerglupske i matfatet, men da hadde vi streng policy på ingen aktivitet en time før og etter fõring for å minimere stress. Vi mistet dem for det. Så nå er jeg mindre manisk, også fordi det ikke er kjent magedreining på min hunds linjer. Men hun får vann i tørrfõret for å spise det noe roligere, og jeg har matskåla i et stativ for å gi en bedre kroppsholdning ved spising og mindre luftsluking (jupp, magedreiningsspøkelset sitter alltid på skuldra mi, men jeg har ny strategi nå).

Men for å svare konkret på spørsmålet ditt: Min spiste tørrfõret relativt tørt hos oppdretter (melkeskvetter over) rett før levering, og har spist det som jeg beskriver siden hun kom til oss åtte uker gammel. Og hun har alltid fått i seg maten.

Sekken med fòr kom i kvalpepakken, der var det 5 kg fòr i ein svart pose (forsegla) uten nokon slags skrift på. Kom i ein Royal Canine-dunk, men posen likna veldig på to andre posar oppi der som inneholdt henholdsvis okseøyrer og tørka kjøt, begge frå Oliver's - så eg trur kanskje foret er Oliver's, skal spørja oppdrettar.

Det høres ut som en valpepakke/gavepakke som enkelte produsenter har til oppdrettere. Så det forklarer manglende info'n, det er jo ikke ordinær salgsvare. Men du bør jo få vite av oppdretter hvilket fõr det er, hvis du vil fortsette med det samme.

Ellers sa oppdrettar at han gav kvalpane "ei god ause" mat, og dersom dei masa etter meir, skulle dei få LITT meir. Me gir altså ca 80 gram (veid før bløyting) per måltid, men han får ikkje meir om han maser - syns det er nok mat eg! I går kveld åt han jo ikkje opp alt ein gong.

Det er sikkert omdiskutert dette også, men jeg gir ikke mine hunder mer mat bare fordi de ber om det. For mine hunder er klar for mat med en gang de er ferdig å spise det forrige måltidet, jeg tror de glemmer maten de har spist i det de snur seg fra skåla... Labrador har jo rykte på seg for å være matglade, berner er ikke bedre, og jeg tror ikke de vet å være mett. Å gi etter for slikt mas er å forsterke tiggingen. Du bestemmer når hunden får mat, og hvor mye den skal ha. Det er klart, om den stadig er rastløs kan det bety at den får for lite. Men da ville jeg heller gjort neste måltid større framfor å gi en porsjon til som svar på maset. Jeg orker i hvert fall ikke tigging og matmasing, og ingen valp dør eller får hemmet utviklingen av å få et eller to for små måltider.

Ellers støtter jeg Occurence beskrivelse i forhold til hvordan du skal kjenne og ikke kjenne ribbeina. Det er ingen fasit på hvor mye din valp skal veie og hvor mye den skal ha, det er veiledende rettesnorer. Men når alt kommer til alt er hunden din et individ du må holde øye med. Siste valpen vår ble litt for tjukk mens vi gikk på et kurs, fordi det ble så mye godbiter, så i den perioden minsket jeg et måltid for å kompensere. Ting skjer som endrer forbrenning og næringsopptak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe*Labrador har jo rykte på seg for å være matglade, berner er ikke bedre, og jeg tror ikke de vet å være mett. *klippe*

Nei, det er ikkje botn i labradorane, seier dei. I går åt han berre halvparten av porsjonen sin, men det kan jo vera at han var sliten og trøytt etter besøket og rett og slett ikkje orka meir.

Fann ein daud innvollsorm i avføringa hans i dag, han har akkurat fått ormekur - men den burde vel eigentleg berre ha auka apetitten hans? Konsistensen på avføringa vart i alle fall mykje meir normal då ormen var vekk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...