Bruk og kast (les: selg) - bytter fra sprinthunder til trekkhunder

[thomas84]

Kom over et kvinnemenneske som skal kvitte seg med seks sprinthunder fordi hun har lyst til å begynne med turspann istedet. Er det ikke familiemedlemmer som hun har rukket å bli glad i, eller er det bare noe som hun bytte ut som andre gjør med bilene sine?

Er ikke et menneske jeg har kontakt med, men kun en problemstilling som er ganske provoserende. Hva synes dere andre?

[Djervekvinnen]

Noen ser ikke på hunder som familiedyr, men har dem for et formål. En bruksgjenstand. Noen har ikke hunden i huset eller har spesiellt kontakt med dem. Det har vært slik i alle år så lenge mennesker har brukt dyr i arbeid, for nytte, mat osv. Ikke bare hunder.

Jeg klarer ikke å sette meg helt inn i deres holdning, for det er ikke i min verden overhodet. For meg er det å ha dyr, noe som man blir knyttet til og glad i. Jeg personlig har hund for kjærligheten og selskapet og hunden er endel av familien.

Men ikke alle har det synet. Desverre, i mange sammenhenger. Ofte derfor man har dyremishandling rundt om i verden.

[SiriEveline]

Ja så på på Animal Cops eller noe greier på Animal Planet igår. Mannen kunne ikke forstå hvorfor i all verden han ble arrestert for mishandling av hunder. De er jo tross alt bare bikkjer mente han. (de var visst så magre at de på på 4-5 på en skala fra 1-5 hvor 5 er verst).

Helt utrolig hvordan noen tenker sånn.

[Nowisclee]

Noen ser ikke på hunder som familiedyr, men har dem for et formål. En bruksgjenstand. Noen har ikke hunden i huset eller har spesiellt kontakt med dem. Det har vært slik i alle år så lenge mennesker har brukt dyr i arbeid, for nytte, mat osv. Ikke bare hunder.

Jeg klarer ikke å sette meg helt inn i deres holdning, for det er ikke i min verden overhodet. For meg er det å ha dyr, noe som man blir knyttet til og glad i. Jeg personlig har hund for kjærligheten og selskapet og hunden er endel av familien.

Men ikke alle har det synet. Desverre, i mange sammenhenger. Ofte derfor man har dyremishandling rundt om i verden.

Vel, man kan jo også se på det i forhold til produksjonsdyr som kyr, gris, sau eller høns. Griser er på nivå, om ikke høyere, enn hunder i IQ. De er flokkdyr, svært sosiale, og veldig gode kjæledyr om de blir oppdratt fra relativt ung alder(kan begynne å 'temme'/ta inn i huset en gris mye seinere enn en hund, med mye mindre problemer). Disse kloke dyrene blir solgt, sendt rundt og slaktet, uten at noen reagerer.

Så at da hunder blir behandlet bra, om enn ikke som familiemedlemmer, men solgt fordi noen vil drive med noe annet, det blir jo som at noen har travhester, men går over til galopp, og derfor selger de hestene de har. Hunder er flokkdyr, men de behøver ikke nødvendigvis være medlemmer av vår innendørs flokk for å trives. Om de har sin egen flokk, så fungerer det også.

Selv om jeg aldri ville ha hatt hunder på den måten, også fordi jeg ikke er interessert nok i den typen hundesport, så ser jeg poenget med å ha hund på den måten. Selv om jeg ikke evt liker det.

[Guest Jonna]

Ja så på på Animal Cops eller noe greier på Animal Planet igår. Mannen kunne ikke forstå hvorfor i all verden han ble arrestert for mishandling av hunder. De er jo tross alt bare bikkjer mente han. (de var visst så magre at de på på 4-5 på en skala fra 1-5 hvor 5 er verst).

Helt utrolig hvordan noen tenker sånn.

Klarer ikke helt så se den sammenligningen med å omplassere/selge hunder til ett nytt hjem liksom <_<

Jeg ser ikke noe problemt med det. Folk har forskjellig hundeholdt og forsjellige mål. Så lenge hundene har det bra, og kanskje bedre, ved omplassering/salg. Hva er egentlig problemet?

[Tapper]

Klarer ikke helt så se den sammenligningen med å omplassere/selge hunder til ett nytt hjem liksom <_<

Jeg ser ikke noe problemt med det. Folk har forskjellig hundeholdt og forsjellige mål. Så lenge hundene har det bra, og kanskje bedre, ved omplassering/salg. Hva er egentlig problemet?

Problemet, slik jeg tenker, er at jeg ikke kan skjønne hvordan de kan ha disse dyrene uten å bli glad i de (?) og bare sende de vekk som ingenting.

[Nowisclee]

Problemet, slik jeg tenker, er at jeg ikke kan skjønne hvordan de kan ha disse dyrene uten å bli glad i de (?) og bare sende de vekk som ingenting.

De blir vel glade i dem, tenker jeg, og sender dem nok ikke vekk som ingenting, men dersom de skal over til en annen sport, så er det jo bedre å selge hundene til noen som enten vil bruke dem til det samme de har vært brukt til, eller som familiehunder(dersom de kan trives med det). Noen har ikke hund som familiemedlem og hobby, de har det som bruksdyr og sport, på samme måte som travhest/galopphest/dressur/sprang på høyt nivå kontra hobbyhest/turhest/ridehest på et mer privat plan.

Men for dem er det ikke det samme som ditt eller mitt hundehold, det blir som å ha sau, du har sau for å få ull og kjøtt, ikke for å ha dem som kjæledyr, selv om det også går an. Selv om det er trist å sende dem til slakt(synes iallefall jeg), så er det det de brukes til.

På samme måten blir det med disse hundene, de brukes til en bestemt ting, og dersom man ikke lenger vil drive med det, så er det bedre å selge dem.

Ikke som vårt hundehold, der vi drar bikkjene med i endringene, om du vil begynne med en annen type hundesport, så omskolerer du bikkjene, heller enn å selge dem. Dette går ikke med slike bikkjer, da de er avlet, trent og brukt til å løpe fort. Bikkjene er heller ikke så knyttet til mennesket sitt som familiehunder, og har derfor ikke det samme problemet med å bytte eier. De er fornøyde når de får mat, andre hunder i nærheten, og får gjøre jobben sin. En hund trenger ikke å være en del av en menneskefamilie for å trives.

[SiriEveline]

Klarer ikke helt så se den sammenligningen med å omplassere/selge hunder til ett nytt hjem liksom <_<

Hvilken sammenligning mener du?

Jeg prøvde å få fram at det faktisk finnes en del som ser på hunder som gjenstander. Og som man ser på Animal Cops er noen så ille at de ikke tror det er så farlig om dem ikke får nok fór.

Forhåpentligvis i dette tilfellet er det noen som er glad hundene dems, men har sett deg nødt til å omplassere/selge for å få plass til nye som kan brukes til det man ønsker. Men man må jo respektere at ikke alle ser på hunder som kjæledyr, men mishandling er heller ikke lov da.

[Huldra]

Det er da visselig forskjell på å ha hunder som nyttedyr, gjerne en hel flokk, enn å ha en enkelt hund som kjæledyr, som bor inne og sover i senga og spiser middagsrester! Jeg skjønner ikke hva som er så ille med det; hundene passet ikke til eieren bruk lenger (bruken endret seg), og derfor omplasserer hun de til noen som vil bruke de, i stedet for at de står ute og støver ned. Så kjøper hun seg nye som hun bruker, og som hun gir et godt liv. - Hva er problemet, egentlig? At hundene bytter hjem? At eieren tilsynelatende ikke er glad i hundene sine? At hun skaffer seg nye? At hun endrer interesser? At hun ikke fortsetter med noe hun ikke har lyst til i ti år til, helt til alle de hundene hun har nå er døde, og først DA kjøper seg nye?

Folkens; dere må forstå at dette er en HELT annen måte å ha hund på enn det vi har! Tviler på at hundene syns det er kjipt å ikke ha et menneske å knytte SÅ nære bånd til som våre hunder gjør; de har det helt sikkert fint i sin flokk og i sitt liv! Men er det noe galt med det?

Jeg synes kanskje at noen tillegger hundene tanker og egenskaper de ikke har. Tror dere at hundene innerst inne bryr seg særlig lenge? Tror dere ikke at de kommer over "traumet" med å bli omplassert og får det fint i sine nye hjem? Eller tror dere hundene blir deprimerte, slutter å spise, og legger seg ned for å dø, bare fordi de bytter hjem? Hva er det egentlig som er så ille??! Helt seriøst; jeg vil ha et svar på hva det egentlig er som er så forferdelig galt med dette?

Det JEG ikke skjønner derimot, er forskjellen på sprinthunder og trekkhunder..? Og kunne hun ikke ha omskolert de hun hadde?

[Guest Jonna]

Hvilken sammenligning mener du?

Vel første innlegg beskriver en situasjon, du beskriver en annen og avslutter med å skrive:

Helt utrolig hvordan noen tenker sånn.

Da trekker jeg konklusjonen at du mener dette er noe du mener er folk som tenker på samme måte. Div dyremishandler vs. en som vil selge/omplassere.

[thomas84]

De sprinthundene (blanding) hennes så ganske slanke og raske ut, men var nok ikke spesielt sterke eller utholdende. Hun sier at hun trenger pels og utholdenhet i spannet.

[Huldra]

De sprinthundene (blanding) hennes så ganske slanke og raske ut, men var nok ikke spesielt sterke eller utholdende. Hun sier at hun trenger pels og utholdenhet i spannet.

Og hvorfor er det feil at hun skaffer seg det? Ville det vært bedre om hun lot hunder uten pels og utholdenhet fryse og løpe lenger enn de strengt tatt er bygd for?

[thomas84]

Og hvorfor er det feil at hun skaffer seg det? Ville det vært bedre om hun lot hunder uten pels og utholdenhet fryse og løpe lenger enn de strengt tatt er bygd for?

Jeg vet ingenting om hva en hund tenker når den bli gitt til en ny eier/leder, men så for meg at det kunne være traumatisk og forvirrende for noen.

Edit: Det jeg lurte mest på var hva slags følelsesmessig forhold hun har hatt til hundene, hvor glad hun var i hver av dem osv.

[Huldra]

Jeg vet ingenting om hva en hund tenker når den bli gitt til en ny eier/leder, men så for meg at det kunne være traumatisk og forvirrende for noen.

Det er det antageligvis ikke. Det er svært mange hunder som omplasseres, og det går helt fint. Selv jobber jeg på hundepensjonat, og hva er egentlig forskjellen? De kommer, eieren drar, og de er her. Forskjellen er at eieren kommer tilbake etter en stund, men de vet ikke når. I mellomtiden koser de fleste seg glugg ihjel, og de ser veldig lite traumatisert ut. Hundene som er her vet ikke at eieren kommer tilbake, garantert.

[Nowisclee]

Det er det antageligvis ikke. Det er svært mange hunder som omplasseres, og det går helt fint. Selv jobber jeg på hundepensjonat, og hva er egentlig forskjellen? De kommer, eieren drar, og de er her. Forskjellen er at eieren kommer tilbake etter en stund, men de vet ikke når. I mellomtiden koser de fleste seg glugg ihjel, og de ser veldig lite traumatisert ut. Hundene som er her vet ikke at eieren kommer tilbake, garantert.

Skriver under på den der. Vi har per dags dato flere hunder som er fast innom pensjonatet her, og de begynner å hyle av glede på vei opp bakken til oss, når de skjønner at de nærmer seg. Så, hunder er stort sett fornøyde så lenge de har mat, et sted å ligge med behagelig temperatur(ifht pels, hva de er vant til osv), og noe å gjøre om dagen.(f.eks leke med andre hunder/bli gått tur med/bjeffe på sauer/hester). De stortrives! Vet mange gruer for å sette hunden sin på pensjonat for de tror den føler seg fryktelig traumatisert, noen få fryktelig bortskjemte hunder er kanskje littegrann utilpass de to første dagene, så er det greit.

[Caligula]

Skriver under på den der. Vi har per dags dato flere hunder som er fast innom pensjonatet her, og de begynner å hyle av glede på vei opp bakken til oss, når de skjønner at de nærmer seg. Så, hunder er stort sett fornøyde så lenge de har mat, et sted å ligge med behagelig temperatur(ifht pels, hva de er vant til osv), og noe å gjøre om dagen.(f.eks leke med andre hunder/bli gått tur med/bjeffe på sauer/hester). De stortrives! Vet mange gruer for å sette hunden sin på pensjonat for de tror den føler seg fryktelig traumatisert, noen få fryktelig bortskjemte hunder er kanskje littegrann utilpass de to første dagene, så er det greit.

Nå synes jeg det er flott å høre at hunder gleder seg til pensjonatopphold. Men jeg vil gjerne ha definisjonen av en "bortskjemt hund"? Er det en hund som er vant til å forholde seg først og fremst med en eier, og som får mye positiv oppmerksomhet, mosjon og trening? I mine øyne er det mer en lykkelig hund/riktig behandlet hund enn bortskjemt, siden bortskjemt for meg handler om individer som blir oppdratt på feil måte?

Jeg har sikkert misforstått deg, men jeg har det bare langt opp i halsen når folk kaller hunder for "bortskjemte", fordi de blir behandlet bra. Av eiere som gir dem bra fòr, bruker tid på dem, og unngår at de er alene 12 timer om dagen.

[Shilamon]

Samtilige av de hundekjørerne jeg kjenner er utrolig glad i hundene sine, men det er mer som kamerater enn kjæledyr. En enorm forskjell på en hundekjører og en "vanlig" hundeeier er at man hele tiden er på utkikk etter de beste hundene, har man mange hunder og søker konstant etter det man selv ser på som "best" vil man også få hunder i omløp og bli mer vant med å bytte ut hundene. Blir jo som med en hesteoppdretter eller hestehandler som til stadighet har nye dyr som han/hun må selge.

At hundekjøreren viser såpass til tankegang at vedkommende velger å gi bort sine hunder forid h*n ønsker overgang til langdistanse vitner om en fornuftig tankegang. Sprinthunder er hverken avlet eller trent for de ekstreme påkjenningene ett langdistanseløp er. Sprinthunder har tynn pels og skal løpe kort og fort, en langdistansehund skal løpe i rolig tempo over gjerne flere dager i til tider ekstrem kulde (både femund og finnmarksløpet er ikke ukjente for temperaturer ned i 30-40 minus). Da vil ikke en sprinthund ha de fysiske forutsetningene for å klare seg. Dermed er det bedre å selge og få nye hunder, det materialet hund har er ikke godt nok for den nye typen trening.

[Huldra]

Nå synes jeg det er flott å høre at hunder gleder seg til pensjonatopphold. Men jeg vil gjerne ha definisjonen av en "bortskjemt hund"? Er det en hund som er vant til å forholde seg først og fremst med en eier, og som får mye positiv oppmerksomhet, mosjon og trening? I mine øyne er det mer en lykkelig hund/riktig behandlet hund enn bortskjemt, siden bortskjemt for meg handler om individer som blir oppdratt på feil måte?

Jeg har sikkert misforstått deg, men jeg har det bare langt opp i halsen når folk kaller hunder for "bortskjemte", fordi de blir behandlet bra. Av eiere som gir dem bra fòr, bruker tid på dem, og unngår at de er alene 12 timer om dagen.

Jeg vil gjerne svare! For meg er en bortskjemt hund (og nå snakker jeg vel helst om bortskjemt hundepensjonat-hund), en hund som har fått respons på piping og bjeffing av eier, og bruker det for alt det er verdt. En hund som ikke er vant til å være alene, hvor eier kanskje har feilet i alenehjemmetreningen og gått inn til hunden når den har bjeffet/klaget. For meg er bortskjemte hunder de som har fått viljen sin litt for ofte, som ikke kan vente, som maser og syter og bærer seg (det er jo tross alt blitt forsterket en eller annen gang). En hund som ikke klarer å finne på ting på egen hånd/med andre hunder, men er nødt å ha omtrent fysisk kontakt med de som er på pensjonatet for å være rolig/holde kjeft/slappe av. Som ikke innfinner seg med situasjonen, ganske enkelt. Dette kan jo ha endel å gjøre med rase/individ, men jeg tror eier bør ta en stor del av skylden/æren for om hunden takler et pensjonat eller ikke. Det er tross alt ikke sånn at vi kan sitte og kose med alle hundene hele tiden - noen ganger må vi gå på tur med andre hunder, noen ganger må de rett og slett bare slappe av inne, mens andre ganger får de leke med andre hunder, løpe løs og kose seg osv. De som ikke takler å vente på tur, og som blir dødelig fornærmet bare man ser på en annen hund, er ufordragelige hunder.

Og så har du jo de som er "bortskjemte" uten at det har noen betydning; hunden skal ha en stor og to små godbiter etter første luftetur, og en stor etter middag, to små til kvelds, og et nuss på nesen. Eller klokken åtte må hunden få et tyggebein innsmurt med leverpostei. Eller klokken to må hunden få en tørr skalk, og da MÅ man si "skalk" for da blir hunden helt gal. Sånne ting er ok, de er kanskje "bortskjemte", men det gjør ikke meg noe. De bråker ikke dersom det ikke skjer at de får skalken sin kl to (de fleste hunder skjønner det er forskjellige rutiner på pensjonatet i forhold til hjemme). Under her kommer selvsagt godt fôr, aktivitet/mosjon, og de andre tingene du nevnte.

Nå skal det sies at de aller fleste hundene her er greie og finner seg i at ting er litt annerledes her, men de få som ikke gjør det, kan lage et spetakkel for de andre. Dessverre.