Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • 1 month later...
  • 1 month later...
  • 2 years later...
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Berner Sennenhund

Hjemland: Sveits

Helhetsinntrykk: Langhåret, over middels stor, kraftig og bevegelig med grovbygde lemmer; harmonisk og velproporsjonert. Forholdet mankehøyde/kroppslengde skal være ca. 9:10; heller kompakt enn lang. Stø, oppmerksom, vaktsom og fryktløs i hverdagssituasjoner. Godmodig og hengiven i omgang med bekjente; selvsikker og vennlig overfor fremmede, middels temperament, lett å lede.

Størrelse: Mankehøyde: Hannhunder 64-70 cm - ideelt 66-68. Tisper 58-66 cm - ideelt 60-63.

Hode: Kraftig, med svakt hvelvet skalle, både i profil og sett forfra. Tydelig, med dog ikke for markert stopp. Grunn pannefure; kraftig middelslangt, rett snuteparti. Sort nesebrusk. Lite fyldige tettliggende lepper, sorte lepperender.

Øyne: Mørkebrune, mandelformede, med godt tilliggende øyelokk.

Ører: Trekantede, lett avrundede; høyt ansatte, middels store, flatt nedhengende i avslappet stilling.

Bitt: Komplett, kraftig saksebitt. Tangbitt tolereres.

Hals: Kraftig, muskuløs, middels lang.

Lemmer:

Forlemmer: bredstilte, rette og parallelle sett forfra, nesten loddrette, faste mellomhender.

Baklemmer: sett bakfra, ikke for trange; temmelig lange, brede, kraftige og muskuløse lår, tydelig knevinkel. Kraftig og godt vinklede haseledd; ulveklør skal være fjernet.

Poter: Korte, runde og godt sluttede; godt hvelvede tær.

Hale: Busket. Rekker minst ned til haseleddet; i hvilestilling hengende, i bevegelsebåret i rygghøyde eller litt høyere.

Bevegelser: Jordvinnende, jevne bevegelser i alle gangarter. Kraftig, frie tak med forbenene og godt fraspark med bakbenene. Rettlinjede bevegelser i trav, sett både for- og bakfra.

Pels: Langt rett eller lett bølget hår.

Farge: Dyp sort bunnfarge med mettet brunrød farge på kinnene, overøynene, og på alle fire benene og brystet. Hvit, ren symmetrisk tegning på hodet (bliss og snutetegning). Hvit, rimelig bred gjennomgående tegning på strupe og bryst. Hvite poter og hvit halespiss er ønsket. Liten hvit nakkeflekk og hvit analflekk er tolerert, men ikke ønsket.

Dette er tatt fra sidene til Norsk Berner Sennenhundklubb. Standarden til rasen kan også finnes på NKK sine sider.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Bernern i Norge i dag

Nå brukes bernern hovedsakelig som familiehund og turkamerat og passer utmerket til det. Men man skal være oppmerksom på at vokterinstinktene fortsatt ligger der og ofte kan gi utslag i vokting av f.eks. huset. Bernern skal være en stor trygg hund med god selvtillit som takler de fleste situasjoner med trygghet og ro (etter god oppdragelse og sosialisering osv). De er ganske viltre og aktive som valper og unghunder, men de roer seg noe ned når de blir skikkelig voksne. Men det betyr ikke at dette er late hunder. Aktivitetsnivået er midt på treet og blir delvis hva du gjør det til selv, men alle krever både fysisk og mental trening hver dag. For oss har minimumet vært en times tur hver dag (pluss korte lufteturer) og med lengre turer noen ganger i uka. Og det syns jeg en berner har krav på. Jeg anbefaller også alle som vil ha berner å gå på ihvertfall et valpekurs og gjerne lydighetskurs også. Dette blir store sterke hunder, og god lydighet gjør hverdagen enklere og armene kortere.

Jeg tror bernern må være den ideelle familiehund hvis den får det den trenger av mrosjon osv. Trygg og rolig. Men man skal selvfølgelig alltid være oppmerksom på hund og barn sammen, og ingen hund er født barnevennelig. Man må lære hunden å omgås barnet riktig og man må lære barnet å behandle hunden riktig. Det er også store hunder som kan velte og dytte barnet over ende uten at den nødvendigvis mener noe med det.

Jeg får iblandt spørsmål om man kan trene f.eks. lydighet med bernern. Og svaret er selvfølgelig ja. Jeg har trent lydighet og agility med min, og vi har begge hatt stor glede av det og lært mye, men jeg vil ikke legge under en stol at dette ikke er den mest fornuftige rasen å satse på hvis målet er å komme langt i konkurranser. Bernern kan brukes til alt, men vil (oftest) ikke komme på pallen i de høyeste klassene. Men som aktivisering og moro egner bernern seg til alt fra lydighet til agility og bruks eller hva du måtte ønske. Og dere må gjerne melde dere på konkurranser også. Mange bernere gjør det forholdsvis bra i de forskjellige grenene. Dette er lettlærte hunder, men de kan være litt vanskelig å få farten osv som oftest kreves i de høyeste klassene. Men de er lettlærte og artige å trene med.

Et annet bruksområde som passer bernern bra er som turkamerat i all slags friluftsliv enten den bare er med eller om den trekker pulk eller bærer kløv. Bernern er sterke og utholdende hunder, men de er ikke av de kjappeste. Så du kan regne med solid drahjelp sålenge du ikke forventer at tempoet er veldig høyt.

Som med de fleste raser er det noen arvelige lidelser du bør være oppmerksom på hvis du skal kjøpe berner sennenhund. De to mest utberedte problemene på rasen er HD og kreft. Vær nøye på at du velger en oppdretter som setter helse i fokus. Spør og grav om avlshundene og deres slektningers helse. Alle hunder som avles på skal være HD og AD frie og det bør også deres foreldre, søsken og tidligere avkom. Blar man langt bakover og utover i en hunds stamtavle vil man alltid finne individer med HD, men avlshundene skal være frie og deres nærmeste familie. Der hjelper ikke om faren er fri hvis alle søsknene hans eller hans tidligere avkom har masse HD. Kreft er vanskeligere å unngå enn HD. Det finnes ikke noe register for kreft hos hund, og kreft oppstår i mange varianter og ofte sent i livet hos hunden. Men spør oppdrettern og prøv å få så god oversikt over alvshundene og deres families helse. Den perfekte hunden finnes ikke, men som oppdretter skal man være bevist og prøve å komme så nær som overhode mulig. Og da finnes det etter min mening andre ting, som f.eks. helse, som er viktigere enn en lang utstillingstittel. Jeg anbefaller også å kjøpe valp som tilfredstiller Norsk Berner Sennenhundklubbs avlskrav. Ved å kontakte Norsk Berner Sennenhundklubb vil du kunne få hjelp til å finne aktuelle oppdrettere og kull. Ikke bli skremt av dette fra å få deg en fantastisk rase, men vær bevist når du skal finne oppdretter og kull. Det gjelder selvfølgelig med alle raser selv om andre raser kan slite med andre problemer.

  • 3 months later...
  • 2 years later...
Skrevet

Linus av Triomar, familiens godgutt og store stolthet! Født april 2010.

Vi vurderte Berner Sennen i et par år før han ble anskaffet. Det finnes ikke anger, rasen er så nydelig og han er så ubeskrivelig god - helt til å spise opp :wub:

post-6106-0-67752900-1306261768_thumb.jp

post-6106-0-72705800-1306261876_thumb.jp

Skrevet

Jah! Vi hadde og bestemt oss for berner sennen to år før vi fekk vår. Har med andre ord hatt god tid til å studere rasen, og når kvalpen først var i hus, overgjekk han alle forventingane våre :) . No gler vi oss til å følgje han vidare gjennom ungdomen og vaksenlivet.

Laffen, fødd 20.12.10:

22022011467.jpg

22022011485.jpg

Mitt favorittbilete, SuperLaffen :lol: :

24022011510.jpg

Nydelege bilete av Linus, forresten :) .

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...