Gå til innhold
Hundesonen.no

Staffordshire Bull Terrier


PsychoLynx

Recommended Posts

Menneh... Ikke for å legge kjelker i hjula osv..

Men er Bridie så omgjengelig da? Jeg har inntrykk av at hun ikke går med alt og alle jeg. Synes stadig at jeg leser om at hun nekter valper å bevege seg inne, eller braker sammen med en eller annen, i bloggen. F eks synes hun jo at Kahlo kunne holdt seg langt unna, og hun har vel vært i konflikt med andre valper også? Jeg synes kanskje det blir litt urettferdig jeg, at man skal presse en valp i hus med en såpass usikker hund som Bridie er (ifølge det jeg har lest i bloggen og her inne). Valpelisens er valpelisens - men det synes visst ikke Bri?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar
Menneh... Ikke for å legge kjelker i hjula osv..

Men er Bridie så omgjengelig da? Jeg har inntrykk av at hun ikke går med alt og alle jeg. Synes stadig at jeg leser om at hun nekter valper å bevege seg inne, eller braker sammen med en eller annen, i bloggen. F eks synes hun jo at Kahlo kunne holdt seg langt unna, og hun har vel vært i konflikt med andre valper også? Jeg synes kanskje det blir litt urettferdig jeg, at man skal presse en valp i hus med en såpass usikker hund som Bridie er (ifølge det jeg har lest i bloggen og her inne). Valpelisens er valpelisens - men det synes visst ikke Bri?

Hmm ja, Kahlo fikk beskjed om å bli der Bridie sa. Og det er av den grunn at Bridie skal passe på meg eller alt som er sitt. (samme problem som BC-stich her hadde med aussien de hadde). Ellers har hun vel ikke vært i konflikt med andre valper (husker jeg feil nå??)

Og Buffy er vel den hun har sloss med innimellom. Det er jo egne grunner til det :lol:

Ellers ble det en "kamp" med Frigg og Bridie sist de møttes, og det var vel på tide kanskje... Frigg trenger vel en beskjed om å gi seg innimellom. Han tar IKKE et hint, og engang blir det jo faktisk nok. Min egen dumhet at jeg ikke stoppet han før når jeg så Bridie ble lei.

Men dette er jo noe vi vet om og har i bakhodet. Men ja, jeg tenker og tenker. Og hittil så er det vel egentlig bare en hund jeg har villet ta inn i huset her. Og det er Ezzy, for hun klarte fint å underordne seg Bridie, og alt funket fint med dem.

Men ja, Bridie er en "enehersker" hos oss. Noe som MÅ jobbes med om det skal en hund til i hus.

Jeg vil tro dette kan gjøres noe med. Hun har jo tross alt bodd sammen med 4 andre hunder før. Både eldre og yngre enn henne.

Edit: legge til litt.

Bridie er ikke vandt med hunder som er større enn henne. Jeg vet ikke, men jeg mistenker at noe av grunnen med Kahlo ligger der. Bridie skjønte ikke helt at hun var valp, og Kahlo stakkar oppførte seg jo som den valpen hun var. Dette ble merkelig hos Bridie.

Men, når det er sagt. De lekte jo også :P

Det er jo ofte sånn at det er det negative folk legger merke til i blogger. Med tanke på hvor mange ganger Bridie har lekt og herjet med de nevnte hundene, så syns jeg det har skjedd merkelig lite med noen av dem jeg. I noen som helst situasjoner :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ang sykdom så er det vel ikke så lett å vite hvilke linjer osv, så sant man da ikke kjenner noen som kjenner noen som har en staffe fra de linjene som ikke er frisk osv? For oppdretter sier vel ikke sånn om de faktisk avler på evnt syke linjer...

Her har vi jo erfaringer fra schæferlinjer selv liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi jo erfaringer fra schæferlinjer selv liksom...

Når det kommer til hudproblemer så får dere nok litt av den samme utfordringen. Jeg tror det er mange som ikke helt får med seg at de avler å hudhunder engang. Noen furunkler her og en bar flekk der, og så blir det ikke tatt på alvor liksom. Når det først kommer ordentlig til syne så er det for sent og hunden har allerede hatt kull.

I tillegg så har man de som ikke synes det er like farlig dessverre, eller har avlsmål som overskygger den enkeltes svakheter.

Som jeg har sagt tidligere, det beste tipset er å møte mange hunder og finn ut hva dere liker. Det er mye kunnskap i å møte mange hunder og snkke med eierne deres, i tillegg til å snakke med oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil gjerne vite litt mer om dette med at hunden "ikke nøler med å angripe" dersom den blir provosert. Ser det står rundt omkring i staffe-tråder. Hvordan er dette i forhold til andre raser, og hva defineres egentlig som en provokasjon? Ser også at mange skriver at man alltid må ha den i bånd og muligens må lære den å omgås andre hunder på en annen måte enn den gjør. Ligger det noe i dette? Skulle gjerne hatt en utdypning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil gjerne vite litt mer om dette med at hunden "ikke nøler med å angripe" dersom den blir provosert. Ser det står rundt omkring i staffe-tråder. Hvordan er dette i forhold til andre raser, og hva defineres egentlig som en provokasjon? Ser også at mange skriver at man alltid må ha den i bånd og muligens må lære den å omgås andre hunder på en annen måte enn den gjør. Ligger det noe i dette? Skulle gjerne hatt en utdypning.

gode spørsmål... slenger meg på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva defineres egentlig som en provokasjon?

Staffer kan finne på å psyke hverandre ut ved å stå og stirre på hverandre eller andre hunder. Dette kan, for eksempel, virke som en provoserende situasjon. Eller at en annen hund viser litt mer tydelige tegn på "aggressivitet" (halser og trekker seg mot staffen). Er vel noe sånt,men lar andre få svare ordentlig på det.

Var bare noe jeg kunne tenke meg var sånn cirka riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil gjerne vite litt mer om dette med at hunden "ikke nøler med å angripe" dersom den blir provosert. Ser det står rundt omkring i staffe-tråder. Hvordan er dette i forhold til andre raser, og hva defineres egentlig som en provokasjon? Ser også at mange skriver at man alltid må ha den i bånd og muligens må lære den å omgås andre hunder på en annen måte enn den gjør. Ligger det noe i dette? Skulle gjerne hatt en utdypning.

Det skrives jo så innmari dramatiske også da "ikke nøler med å angripe"... Det betyr jo ikke annet enn at de kan ha lavere toleranse for hva de aksepterer fra andre hunder. Og siden de er terriere så snakker de gjerne i utropstegn og ikke i punktum når de sier ifra. "Vrææl!" istedet for "kremt..." liksom.

De er ikke fråtsende beist som leter etter enhver mulighet til å spise en annen hund liksom. Det er ikke rasetypisk, og det er ikke vanlig. Hva som definerer provokasjon er veldig individuelt og det er vanskelig å si noe i det hele tatt på generell basis, det samme gjelder i hvilken grad de slåss. Jeg har sett SBTer som kommer iglende i underkastelse imot enhver fremmed hund, og jeg har sett de som gir the evil eye i hver mulighet de får. De er individer, og det er viktig å ikke glemme.

Huskeregelen er at man sosialiserer så mye som man kan og så variert man kan med andre hunder, men man blir hverken overrasket eller skuffet om det viser seg at hunden ikke er spesielt glad i andre hunder av samme kjønn når den er voksen. Men den realiteten er faktisk ikke noe biggie å leve med, tro meg. Det er ikke sånn at de som regel henger i enden av båndet og utagerer bare de ser en annen hund med vagina liksom. Eller at de kaster seg over om de møter på en løshund i skogen. Men ønsker man seg en hund som man kan slippe på hundejordet for å leve med ti forskjellige hunder i mølje så skaffer man seg ikke en SBT (eller de fleste andre bulleraser), da er det en viss sjanse for at man blir skuffet.

Det betyr ikke at en SBT er vanskelig å leve med fordi den er så forbaska hundeaggressiv. Det er ingen generell regel i det hele tatt. De fleste staffer omgås andre hunder helt greit så lenge man har en eier som følger med litt, og som er litt i forkant.

Staffer kan finne på å psyke hverandre ut ved å stå og stirre på hverandre eller andre hunder. Dette kan, for eksempel, virke som en provoserende situasjon.

Stirring er skrekkelig uhøflig hundespråk. Det kan virke svært provoserende på andre hunder. Det er litt sånn, "if your're looking for trouble, you've come to the right place".

Og det er ofte grunnen til at folk med liten innsikt i egen hund gjerne sier "det er aldri min hund som starter noe", når det faktisk var det. Irriterende.

Bullehunder kan oppfattes som veldig uhøflige av andre hunder, og det er ofte ikke helt uten grunn. De er in your face liksom, ofte uten særlig respekt for personlige sfærer, litt sånn som den mentolrøykende grandtanta di som gir deg en klam bjørneklem selv om du ikke har sett henne siden du var 3 måneder gammel.

Andre bullehunder er høflige og trivelige rundt andre hunder. På et språkkurs jeg var på så var vi 4 med bullehunder, 2 amstaffer og 2 amerikanske bulldogger og alle fikk de beste skussmål. ABene var riktignok veldig unge på det tidspunktet, men alikevel. Min første amstaff var den som ordnet opp i bråk, og var den tålmodigste ever. Men det er ikke sånt man skal regne med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt beste tips om du ønsker deg Bølledyr, er å sette deg godt inn i dette å sosialisere, min samboer og jeg, gjorde noen store feil som har medvirket til illsint kruttønne i dag, vi overdrev sosialiseringen vi, tror rett og slett det ble for mye for stakkaren, for mye hunder over for lang tid...

Vi skulle også satt oss bedre inn i å tolke hundespråket, sånn at vi tidligere hadde sett at valpen ikke var helt komfortabel, selv om han så ut til å ha det morro (var nok mer stressa)

Når vi fikk Staff så var det så mye fokus på at vi måtte sosialisere at vi nesten glemte alt annet, men man lærer så lenge man lever...

På foreldredyrene bør du se etter hårløse flekker bla. månelignede flekk oppe på hodet, tørr pels/hud, sjekk rundt om kring på potene og rundt neglene, og inni ørene. Det er også lurt å se om du kan se noe grått slør eller grå flekk på øynene da det gjerne er alergi tegn... Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt beste tips om du ønsker deg Bølledyr, er å sette deg godt inn i dette å sosialisere, min samboer og jeg, gjorde noen store feil som har medvirket til illsint kruttønne i dag, vi overdrev sosialiseringen vi, tror rett og slett det ble for mye for stakkaren, for mye hunder over for lang tid...

Vi skulle også satt oss bedre inn i å tolke hundespråket, sånn at vi tidligere hadde sett at valpen ikke var helt komfortabel, selv om han så ut til å ha det morro (var nok mer stressa)

Jeg tror ikke det skjer så ofte at det er for mye sosialisering som gjør at bullehunder bikker over (med mindre de får i overkant dårlige erfaringer med andre hunder), jeg tror heller at det bor i de fra børjan av men at det ikke har blitt dempet på en god måte. Hundeaggresjon på bullehunder er ikke så ofte fryktbasert slik det gjerne forekommer på andre raser, og fryktbasert aggresjon er ofte resultatet av dårlig sosialisering. Om du skjønner hva jeg mener?

Hundeaggresjon på bullehunder er et resultat av hvordan de er blitt avlet historisk sett, det er en genetisk predisposisjon med andre ord. Det er styrbart bare til et visst nivå, og det er slik jeg ser det knyttet mer til jaktatferd enn til frykt.

Nå sier jeg ikke at dette nødvendigvis er gjeldene for din hund, eller at fryktaggresjon mot andre hunder ikke forekommer på bullebikkjer. Men jeg ser mange bulleeiere som "skylder" på en kjip opplevelse da hunden var valp eller den er "redd" eller noe lignende, når bikkja egentlig bare er en ufin dust.

Når det er sagt, sosialisering er veldig viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke han har hatt noen direkte kjipe opplevelser, ingen som har gjort noen skade ihvertfall. Tror jeg da.

Men jeg tror også at vi hadde hatt stor nytte av å ha lært mer om sosialisering, i dag kan vi jo mye mer, pluss at vi såklart kjenner hunden bedre, og han skulle nok ikke hatt lov til å drive på sånn som han gjorde, det er nok noen situasjoner han skulle blitt tatt ut av... tenker jeg da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...