Gå til innhold
Hundesonen.no

Julegavetips!


Linda Marie

Recommended Posts

Overskriften var ironisk ment fra min side. Jeg blir så provosert av folk som ser på dyr som en ting du bare kan gi bort i presang.

Dette er klippet ut av en annonse jeg fant på nettet: "Di er leveringsklare 22 desember og blir en perfekt julegave for di som ØNSKER seg valp til jul :)) "

Skal man gi bort et dyr, skal det allernådigst være til samboeren du vet du skal dele ansvaret sammen med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reagerer på det samme som dere. Er en del annonser der ute med valper eller katter som fremstår som "den perfekte julegaven" til de/den du er glad i. Liker ikke dette. For det første kan det jo hende at de som mottar dyret ikke ønsker det akkurat nå, eller det kan ha seg at de ønsker seg en annen rase eller annen valp.

For "riski" spør du meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo litt typisk å gi det til noen som har sagt at "åå ønsker meg hund, tenk så koselig". Men kanskje de ikke mente det helt, og men der fikk de den. Får nok se noen annonser "hund selges/gis bort fikk han/hun til jul og jeg var ikke klar for hund" eller noe sånt. Ikke alle har lyst på hund selvom de uttaler det. Dessuten vil man vel ha noe spesielt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg synes ikke man skal kjøpe valp i julegave til noen. Men, det er et men.. Det er spørs hvem du eventuelt skal kjøpe valpen til. Slik som jeg, jeg fikk en valp i bursdagsgave fra mamma og pappa i år, jeg er nå 17. De kjøpte valpen fordi jeg har ønsket meg en hund i mange år, har hatt hund i familien helt siden jeg ble født, og de har sagt at de skal passe hunden når jeg ikke har anledningen. Så hvis jeg senere skal gå på skole et annet sted. Se det er på en måte deres hund

Men det er noe helt annet å kjøpe valp i julegave til noen uten å ha snakket om det på forhånd. For det er nye å passe på å tenke over når man har en egen hund. Man må også ha planlagt godt hvilken rase som passer best, og hvilket kjønn man skal ha, for også det utgjør en del.

Men i bunn og grunn er ikke en valp en god julegave. Man bør iallefall ikke skrive det i annonsene. For da høres det ikke ut som om det er seriøse oppdrettere som prøver og selge valpene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke man skal kjøpe valp i julegave til noen. Men, det er et men.. Det er spørs hvem du eventuelt skal kjøpe valpen til. Slik som jeg, jeg fikk en valp i bursdagsgave fra mamma og pappa i år, jeg er nå 17. De kjøpte valpen fordi jeg har ønsket meg en hund i mange år, har hatt hund i familien helt siden jeg ble født, og de har sagt at de skal passe hunden når jeg ikke har anledningen. Så hvis jeg senere skal gå på skole et annet sted. Se det er på en måte deres hund

Men vil du ikke heller velge ut rase og valp selv, i stedet for at noen andre skal gjøre det for deg?

Jeg vet om flere som har fått som gave at de får lov til å kjøpe seg en valp, eller pengene for hva en valp koster, men da selvsagt slik at den som skal ha valpen får velge ut hvilken på egenhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg dreit meg jo ut på dette jeg... Jeg solgte jo Luna den 22. des for 2 år siden. Damen som ringte skulle ha hund i julegave til sin mor. Moren hadde lett etter hund lenge, og ville ha en ny. De hadde hatt "problem border collier" flere ganger som var overtatt ved omplassering, og det var BC de ville ha. Jeg sa at jeg ikke ville selge Luna som gave til dem, og ba dem snakke med moren og at hun kunne ringe meg.

Damen ringte på nytt og sa at nå hadde hun snakket med faren sin, og han var også fullt innstilt på at de skulle ha hund i hus, og at moren hadde ønsket seg hund mens han jobbet på sjøen osv, og at han skulle ta sin del av ansvaret når han var hjemme.

Jeg antok jo da at dette var greit, og at det var planlagt og ønsket.

På julekvelden fikk jeg beskjed om at Luna var godt tatt imot, i romjula hadde hun det bra med familien og alt var fryd og gammen.

Noen måneder senere derimot kom sannheten. Damen hadde ikke ønsket seg hund. Hun ville IKKE binde seg på nytt for så mange år, og Luna var bare et problem i hverdagen. Men, så lenge hunden hadde kommet i hus, så sku den bli der!

En måned til gikk... Så fikk jeg beskjed om at hvis bikkja ikke hadde skjerpet seg innen sommern (da ville hun være 9 mnd) så kom hun til å omplassere henne.

I kontrakten som jeg skrev med dattern, så var jeg tydelig på at OM Ikke hunden va ønsket, eller om det noengang sku komme til at de ikke lenger ønsket å ha henne, så sku jeg har førstrett på å KJØPE henne tilbake for samme pris som de ga.

2 mnd senere ble Luna omplassert, og nå aner jeg ikke lenger hvor hun er, om hun lever eller noe.

Jeg hadde jo ikke noe å si ang kontrakta siden det var et SALG. Jeg oppsøkte bygda der de bodde sommern etter for å se Luna, da eier hadde sagt dette var greit tidligere. Men nei...

Slik kan det hende om man kjøper hund som julegave. Og dette er jo absolutt ikke av det "værste" historiene. Men trist uansett, for den som brydde seg om bikkja og som stolte på den som sku ha den.

Så nei, dyr er IKKE julegave! Whatsoever! Om ikke julegave til seg selv da.... :) (noe jeg vurderer i år)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det ofte med kaniner og gnagere også. Blir så oppgitt! Om man skal ha et dyr, så få det av foreldre fordi du har lyst på det (altså, selfølgelig, ikke krev det, men håp på å få det, da.. :P) eller kjøp det selv! Rett og slett :blink: ...eller "avtal" med noen, så du vet at du får det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...