Gå til innhold
Hundesonen.no

Julegavetips!


Linda Marie

Recommended Posts

Overskriften var ironisk ment fra min side. Jeg blir så provosert av folk som ser på dyr som en ting du bare kan gi bort i presang.

Dette er klippet ut av en annonse jeg fant på nettet: "Di er leveringsklare 22 desember og blir en perfekt julegave for di som ØNSKER seg valp til jul :)) "

Skal man gi bort et dyr, skal det allernådigst være til samboeren du vet du skal dele ansvaret sammen med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reagerer på det samme som dere. Er en del annonser der ute med valper eller katter som fremstår som "den perfekte julegaven" til de/den du er glad i. Liker ikke dette. For det første kan det jo hende at de som mottar dyret ikke ønsker det akkurat nå, eller det kan ha seg at de ønsker seg en annen rase eller annen valp.

For "riski" spør du meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo litt typisk å gi det til noen som har sagt at "åå ønsker meg hund, tenk så koselig". Men kanskje de ikke mente det helt, og men der fikk de den. Får nok se noen annonser "hund selges/gis bort fikk han/hun til jul og jeg var ikke klar for hund" eller noe sånt. Ikke alle har lyst på hund selvom de uttaler det. Dessuten vil man vel ha noe spesielt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg synes ikke man skal kjøpe valp i julegave til noen. Men, det er et men.. Det er spørs hvem du eventuelt skal kjøpe valpen til. Slik som jeg, jeg fikk en valp i bursdagsgave fra mamma og pappa i år, jeg er nå 17. De kjøpte valpen fordi jeg har ønsket meg en hund i mange år, har hatt hund i familien helt siden jeg ble født, og de har sagt at de skal passe hunden når jeg ikke har anledningen. Så hvis jeg senere skal gå på skole et annet sted. Se det er på en måte deres hund

Men det er noe helt annet å kjøpe valp i julegave til noen uten å ha snakket om det på forhånd. For det er nye å passe på å tenke over når man har en egen hund. Man må også ha planlagt godt hvilken rase som passer best, og hvilket kjønn man skal ha, for også det utgjør en del.

Men i bunn og grunn er ikke en valp en god julegave. Man bør iallefall ikke skrive det i annonsene. For da høres det ikke ut som om det er seriøse oppdrettere som prøver og selge valpene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke man skal kjøpe valp i julegave til noen. Men, det er et men.. Det er spørs hvem du eventuelt skal kjøpe valpen til. Slik som jeg, jeg fikk en valp i bursdagsgave fra mamma og pappa i år, jeg er nå 17. De kjøpte valpen fordi jeg har ønsket meg en hund i mange år, har hatt hund i familien helt siden jeg ble født, og de har sagt at de skal passe hunden når jeg ikke har anledningen. Så hvis jeg senere skal gå på skole et annet sted. Se det er på en måte deres hund

Men vil du ikke heller velge ut rase og valp selv, i stedet for at noen andre skal gjøre det for deg?

Jeg vet om flere som har fått som gave at de får lov til å kjøpe seg en valp, eller pengene for hva en valp koster, men da selvsagt slik at den som skal ha valpen får velge ut hvilken på egenhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg dreit meg jo ut på dette jeg... Jeg solgte jo Luna den 22. des for 2 år siden. Damen som ringte skulle ha hund i julegave til sin mor. Moren hadde lett etter hund lenge, og ville ha en ny. De hadde hatt "problem border collier" flere ganger som var overtatt ved omplassering, og det var BC de ville ha. Jeg sa at jeg ikke ville selge Luna som gave til dem, og ba dem snakke med moren og at hun kunne ringe meg.

Damen ringte på nytt og sa at nå hadde hun snakket med faren sin, og han var også fullt innstilt på at de skulle ha hund i hus, og at moren hadde ønsket seg hund mens han jobbet på sjøen osv, og at han skulle ta sin del av ansvaret når han var hjemme.

Jeg antok jo da at dette var greit, og at det var planlagt og ønsket.

På julekvelden fikk jeg beskjed om at Luna var godt tatt imot, i romjula hadde hun det bra med familien og alt var fryd og gammen.

Noen måneder senere derimot kom sannheten. Damen hadde ikke ønsket seg hund. Hun ville IKKE binde seg på nytt for så mange år, og Luna var bare et problem i hverdagen. Men, så lenge hunden hadde kommet i hus, så sku den bli der!

En måned til gikk... Så fikk jeg beskjed om at hvis bikkja ikke hadde skjerpet seg innen sommern (da ville hun være 9 mnd) så kom hun til å omplassere henne.

I kontrakten som jeg skrev med dattern, så var jeg tydelig på at OM Ikke hunden va ønsket, eller om det noengang sku komme til at de ikke lenger ønsket å ha henne, så sku jeg har førstrett på å KJØPE henne tilbake for samme pris som de ga.

2 mnd senere ble Luna omplassert, og nå aner jeg ikke lenger hvor hun er, om hun lever eller noe.

Jeg hadde jo ikke noe å si ang kontrakta siden det var et SALG. Jeg oppsøkte bygda der de bodde sommern etter for å se Luna, da eier hadde sagt dette var greit tidligere. Men nei...

Slik kan det hende om man kjøper hund som julegave. Og dette er jo absolutt ikke av det "værste" historiene. Men trist uansett, for den som brydde seg om bikkja og som stolte på den som sku ha den.

Så nei, dyr er IKKE julegave! Whatsoever! Om ikke julegave til seg selv da.... :) (noe jeg vurderer i år)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det ofte med kaniner og gnagere også. Blir så oppgitt! Om man skal ha et dyr, så få det av foreldre fordi du har lyst på det (altså, selfølgelig, ikke krev det, men håp på å få det, da.. :P) eller kjøp det selv! Rett og slett :blink: ...eller "avtal" med noen, så du vet at du får det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...