Gå til innhold
Hundesonen.no

Når eier banker en ulydig hund...


Inustaff

Recommended Posts

Jeg vurderer å spør..Hey..kan jeg låne hunden din litt??Og strekke meg etter båndet..

Jeg kan jo kanskje skylde på at jeg liker utfordringer og at jeg vil se hvordan det er å jobbe med den hunden??

Det blir litt blærete, men det har du jo allerede fått kommentarer på - som du også selv har oppfattet :)

Hvor god er du til småprating da? Det finnes teknikker du kan bruke for å ikke vise hvor belærende du egentlig planlegger å være. Hvis du er såpass kjent at du henger med ham i pausene, så fortell først litt om hva du trener på akkurat nå. Legg gjerne til litt anti-blæring, fortell at du slet med det og det, men da kom du på den teknikken, så da funka det. Spør hva han holder på med, og når han sier hvilken øvelse sier du empatisk at den der er skikkelig vrien. Legg gjerne til (medmindre han er sosialt knivskarp) at du også slet skikkelig med akkurat den øvelsen. MEN (og her kommer vendepunktet) så kom det en instruktør ... og her legger du ut om den fiktive instruktøren og hva han fortalte deg, og hvilket vendepunkt dette gjorde i treningen. HVIS du har skapt en form for kontakt og forståelse med ham, så kan du si: Jeg kan godt vise deg hvis du har tid? Også ufarliggjør du det ved å fortelle om hvor morsomt du synes det er å trene andres hunder.

Det virker sikkert rotete og unaturlig når jeg skrev det over. Men hovedpunktene i en slik teknikk er:

1. Det skal virke tilfeldig.

2. Du stiller deg på samme sosiale nivå, men han skjønner at du er god på lydighet, uten at du skryter av det, eller er veldig bevisst.

3. Du ufarliggjør det hele ved at det er hyggelig kaffeprat i pausen, men ender opp i trening i stedet.

4. Ved å fortelle ham indirekte at det er helt normalt å gjøre feil, får du ham ikke til å føle seg dum.

Dette er avhengig av hva slags person både du og han er. Hvis ingenting virker bør noen ta på seg å si ifra, vennlig men bestemt. Denne "treningsformen" er ikke noe valper eller hunder skal måtte gjennomgå. Jeg anbefaler ikke en vennlig tilnærming for at hundeeieren ikke skal føle seg såret, bare så det er sagt. Men de færreste slutter med en ting bare fordi en fremmed kommer og forlanger i et surt tonefall. Ikke mange mennesker lilker å bli satt på plass. Her er det målet som er det viktigste, også får man svelge noen kameler for å oppnå adekvat behandling av hund. Men virker ingenting annet må noen som sagt si ifra.

Veldig godt svar :console:

Har ikke du samme type hund da? Da blir jo det en "fellesnevner" mellom dere og da er det lettere å trekke mot og gi råd i forhold til dine erfaringer med rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...