Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg har også noen hestebilder!


Zoey

Recommended Posts

Skrevet

Blir veldig glad for komentarer! Må bare få si at mange av bildene er ikke planlagt, har bare tatt med kameraet i stallen og knipsa vei :P

IMG_9328.jpg

IMG_0304.jpg

IMG_1650.jpg

IMG_1648.jpg

IMG_1687.jpg

IMG_1665.jpg

IMG_1664.jpg

IMG_1667.jpg

IMG_1646.jpg

IMG_1634.jpg

IMG_1628.jpg

Vet dekkenet burde vært av, og bakgrunnen ikke er helt topp.. men sånn ellers liksom? :P

Skrevet

Bilde 1: Her har du stått høyere opp enn bakken hesten går på. Man får derfor følelsen av at hesten er liten. Hvis du har beskjært bildet, ville jeg ikke tatt bort så mye luft foran hesten, nå ble bildet litt smalt, og det var tett og lite luft rundt/foran hesten. Ellers veldig fint! Tydelig samarbeid mellom hest og rytter (som også var fint kledd for anledningen) - bra!

Bilde 2: Greit bilde, men ville zooma litt inn. Litt lite action (ja, jeg ser jo at hesten står i ro! :rolleyes: ), men ville da satset på et fint uttrykk hos hesten eller folka eller noe sånt. Her ser jeg liksom ingenting annet enn en hest foran en vogn. Skjønner ikke helt hva de driver med; er det konkurranse, trening, har de vunnet? Det kunne kommet bedre frem.

Bilde 3: Skal man først ha grime på hesten på bildet, var dette en av de bedre. Fin hest, spisse oppmerksomme ører, fint uttrykk. :ahappy:

Bilde 4: likte det i sort/hvitt (for det er det, ikke sant? dårlig skjerm.. <_< ). Likte bildet, men for å perfeksjonere det, ville jeg hatt vinkelen øøøøørlite grann mer foran hesten, sånn at det borteste øyet også kom frem litt bedre. Litt utbrent bakgrunn som kunne med fordel vært litt mer synlig, men dog lys grå. PEN hest!

Bilde 5: ja, som du sier; dekkenet burde vært av og bakgrunnen kunne vært litt penere. Syns det blir vanskelig å si noe mye mer om bildet utover det. Det ville jo vært et veldig fint bilde hvis dette var på plass!

Bilde 6: Stilig! Sånne hester liker vi - sånne som shower og viser seg frem for fotografen! :P

Dekkenet og bakgrunnen, ja.. søren og at sånne flotte motiv må ha på dekken og showe foran en sånn bakgrunn. Som med forrige bildet; hadde dette vært uten dekken og med annen bakgrunn hadde det vært dritstilig!

Bilde 7: likte det bedre i sort/hvitt. Ellers det samme som for bilde 6.

Bilde 8: Skyggepartier på hodet til hesten, litt utbrent bakgrunn, ellers det samme som 6 og 7.

Bilde 9: Sånne bilder syns jeg er vanskelig å ta! Jeg som "tilskuer" til bildet får sjelden samme følelse for hesten som de som kjenner den. Sånne bilder må være uhyre interessante for at jeg skal syns de er verdt å se på mer enn to ganger. Her ville jeg i alle fall tatt av grima; du får jo ikke med hele uansett. I tillegg; vask øyekroken til hesten; skitt og lort passer ikke på et sånt bilde. Utbrent bakgrunn, og blåskjær rundt panneluggen gjør at dette bildet ikke "funker" helt for meg. Men hesten hadde et fint uttrykk, syns mange hester kan være litt tomme i blikket.

Bilde 10: Her gjør det seg med utbrent bakgrunn, spesielt når du gjør det i sort/hvitt og profil. Likte dette bildet bedre enn nr 9. Kunne vært skarpere; de andre bildene dine er veldig fine og skarpe syns jeg. Dette ble litt dust. Enten ville jeg gjort det dusere, eller så ville jeg skarpet det opp - fritt valg! Kommer an på hva du er ute etter å uttrykke med bildet. :P Her ser også øyekroken bedre ut. Ville fjernet den pittelille hvit prikken til venstre på hestens kinn.

Bilde 11: Grimen må av når du ikke får med hele, syns jeg. Men lærgrime er bedre enn en slitt lilla duske-grime. :P

Pent uttrykk hos hesten; veldig rolig og tenksomt; ett av de beste uttrykkene på nærbildene. Ville kanskje hatt det i sort/hvitt.

Jeez. Jeg får vel snart rykte på meg for å være slemme-Huldra (noe a la slemme-Tor i Idol), men det får bare våge seg..! :whistle:

Syns bildene var fine og skarpe, noen var litt utbrent, men på hester som er så mørke blir lyse ting ofte utbrent hvis du vil få frem fargen til hesten skikkelig. Mange av bildene hadde, som du selv har påpekt, blitt utrolig mye bedre hvis hestene ikke hadde hatt dekken på, og bakgrunnen hadde vært bedre. Spesielt den hesten som shower; det hadde vært noe å henge på veggen altså! Ellers syns jeg at hestebilder ofte kan bli litt kjedelige (og joda, jeg liker hester jeg!), og litt... intetsigende liksom.. Hester har lite ansiktsmimikk; de åpner sjelden kjeften, de lager ikke rynker og de ser så å si alltid best ut med ørene fremover. Da står man igjen med veldig lite å spille på når man skal fange et uttrykk; kroppen og måten den bærer seg på, beveger seg osv er det som er igjen. Da er det viktig at man klarer å fange dette, hvis ikke blir det for mange "bare et bilde av en hest".

Av med dekken - finn den beste bakgrunnen du kan, strigle og kamme og stelle hesten, og dask den litt på rumpa så den løper og finner på noe sprell - DA skal du se det blir kule bilder, da! :P

Skrevet

Tank's:)

Kan jo egenlig være litt enig i at hestebilder er litt kjedelig, men han (han det var mest bilder av) tøffa seg så innmari, så måtte liksom bare knipse litt av'n mens han var i farta :whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...