Gå til innhold
Hundesonen.no

Sitronhalsbånd


Minda

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Noen fortalte meg det finnes sitronhalsbånd som virker slik at når hunden åpner munnen for å bjeffe, så får den en sprut sitron i fjeset. Er dette riktig - og er det en effektiv bjeffebremser?

Min hund er lite vant til andre hunder og bjeffer hysterisk når han ser noen.

Minda

Skrevet

Det er tatt opp noe lignendeher, hvis ikke så kan jeg svare at de har ofte dette på dyreforretninger, at de koster et par tusen kroner, man må være veldig nøye på når det sprutes med mindre du har en sånn som gjør det automatisk, og hvis du vil ha den automatiske, så kan den kun være på når du er hjemme med hunden.

Skrevet

Den spruter i alle fall ikke når hunden åpner munnen; det må nok mer til! Hvis ikke ville det jo ha sprutet når hunden åpnet munnen for å gjespe også, og det ville jo vært dumt. Ikke at det ikke er dumt fra før av også, for det er det jammen. Og det er slett ikke en ting å sette på hunden sin fordi den bjeffer på andre hunder. Basta.

  • 4 weeks later...
Skrevet
Hei,

Noen fortalte meg det finnes sitronhalsbånd som virker slik at når hunden åpner munnen for å bjeffe, så får den en sprut sitron i fjeset. Er dette riktig - og er det en effektiv bjeffebremser?

Min hund er lite vant til andre hunder og bjeffer hysterisk når han ser noen.

Minda

Mest sannsynlig bjeffer hunden din hysterisk fordi den er usikker på andre hunder. Hunder blir ofte usikkere på ting de ikke har blitt sosialisert nok på. Derfor er det så viktig å introdusere valpen for alt man ikke vil den skal bli redd for seinere i livet mens den ennå er valp. Et sitronhalsbånd vil her ikke ha mye for seg tror jeg, og vil kanskje heller gjøre det værre? det vil uansett kun gjøre noe med symptomet hunden viser, og ikke med årsaken eller følelsen hunden har(grunnen til at hunden bjeffer), og det er årsaken man må jobbe med når hunden har et problem. Dermed vil hunden kanskje slutte å bjeffe etter en del repitisjoner( og kanskje bare når den har halsbåndet på, de er flinke til å lære seg sammenhenger), mens hunden alikevel er like redd. og da har du egentlig ikke gjort noe med problemet, for hunden er like redd den! og du vil da heller få en hund som ikke tørr å gi uttrykk for hva den føler, noe som ikke er å anbefale. Du vil nok bare forsterke ubehaget den føler ved synet av en annen hund-> hunden er redd, den får et ubehag når den ser på det den er redd for, og den blir da bare enda mer redd. Den vil mest sannsynlig ikke forbinde ubehaget med at den bjeffer engang, men med den andre hunden, i og med at det er den andre hunden er grunnen til at hunden din bjeffer. Det er du som har gjort en for dårlig jobb med hunden nå det kommer til sosialisering med andre hunder,å la hunden svi for dette med enkle løsninger, som bare gjør vondt værre for hunden er ikke riktig!

vil du gjøre noe med problemet så må du tilnærme deg andre hunder gradvis over en lang periode og med masse belønning, for å snu måten hunden ser på andre hunder på. Fra noe skremmende og uvant, til noe positivt som den ikke trenger å frykte. Ikke sprute sitron i ansiktet på den..

Skrevet

Har en vennine som prøvde dette. Hunden deres sluttet å bjeffe mens det var på, men uten det så bjeffet den som bare det. Bedre å oppsøke problemet vil jeg tro, istedenfor å bruke et hjelpemiddel som bare virker midlertidig:)

Skrevet

Det finnes også et bjeffebånd som gir støt. Disse er mer effektive og utrolig nok snillere, grunnet at sitronen sitter lenger og forlenger derfor straffen til når hunden har blitt stille, den blir altså også straffet for å ti still. Mens et raskt støt får den til å ti still og når den gjør det så er det ikke mer støt.

Men prøvde det på hunden vår, og for å være helt ærlig så merket han ikke noe til det. Kanskje ikke kraftig nok støt, men vi ga ihvertfall opp. Rasen er uansett kjent for å være bjeffete, og å bjeffe når det kommer besøk det må da være lov!

Men tilbake til problemet ditt, så tror jeg ikke noe bånd av denne typen vil hjelpe. Bjeffing skal stoppes når hunden er valp, og sosialisering gjøres også i den perioden.

Skrevet

Igjen.... jeg er helt rystet!! Hvorfor i guds navn har dere hund? Som leketøy? Hunden er ikke vant med andre hunder, så skal dere beynne med sitronhalsbånd og elektrisitet!!!!

Les en bok og gå kurs, hvis dere virkelig ikke vet hvordan man skal få en veloppdragen hund. Og gidder du ikke, så får du heller bare omplassere den til noen som gidder å ta seg tia til å trene hunden, og som har kompetanse til å eie hund!

Skrevet
Igjen.... jeg er helt rystet! Hvorfor i guds navn har dere hund? Som leketøy? Hunden er ikke vant med andre hunder, så skal dere beynne med sitronhalsbånd og elektrisitet!!

Les en bok og gå kurs, hvis dere virkelig ikke vet hvordan man skal få en veloppdragen hund. Og gidder du ikke, så får du heller bare omplassere den til noen som gidder å ta seg tia til å trene hunden, og som har kompetanse til å eie hund!

Beklager hvis jeg er kvass.. men jeg blir rett og slett provosert. For jeg mener at det florerer alt for mye kynisme når det kommer til hundehold, men det gjelder forsåvidt alt dyrehold i dag. Det er liksom bare å få seg et dyr. Nå i disse dager er det jo unektelig veldig "in" å ha hund. Og resultatet kan man se overalt.

Her inne på forumet, snakkes det om strup, sitron, elektrisitet, bur osv... som om at det var den største selvfølge, som om at det er slik man oppdrar en hund!!

Har man fått ett promblem med bissevovven, som man ikke vet hvordan man skal håndtere, så vil jeg kjærebe dere om å oppsøke kompetent hjelp. Istedet for å sitte på nettet å prøve å løse problemene. Bruk heller tia på bikkja.

Noen av overnevnte midler fjerner kanskje problemene. Men jeg kan love dere, at dere får ikke en fornøyd hund.

Men ikke vet jeg noe om hva som er det viktigste for dere hundeeiere.

Skrevet

Dette var da min mors hund og hun som gjorde det. Hva jeg mener har ikke så mye å si da.

Selv er jeg imot alt som ikke er godvilje med hund, bortsett fra et dypt nei iblant når den gjør noe gærnt. Og resultatet til min mor var jo akkurat som ventet, det virket ikke. Men nå kan det jo sies at han er oppdratt helt feil, tiltross for at jeg har prøvd å omtrene han.. eller trene han da i det hele tatt.

For å si det mildt, fra min side blir det bare god oppdragelse fra starten og mye kurs. For å unngå problemer, og dukker de opp noen jeg ikke kan løse selv vil jeg nok kontakte en spesialist på området.

Men tenkte jeg skulle nevne at familiehunden hadde blitt prøvd med elektrisk halsbånd, nå skal det jo også sies at dette ble brukt på han med tanke på sauetrening. Noe som dessverre er obligatorisk for jakthund, har jeg forstatt ihvertfall, correct me if I'm wrong!

Skrevet
Her inne på forumet, snakkes det om strup, sitron, elektrisitet, bur osv... som om at det var den største selvfølge, som om at det er slik man oppdrar en hund!

Det er vel ingen her som sier at det er en selvfølge? Du prøver vel heller å hinte at du mener det er totalt uakseptabelt?

Har man fått ett promblem med bissevovven, som man ikke vet hvordan man skal håndtere, så vil jeg kjærebe dere om å oppsøke kompetent hjelp. Istedet for å sitte på nettet å prøve å løse problemene.

Nå er faktisk dette forumet til for å spørre om nettopp råd og tips.

Minda: jeg ville heller belønnet hunden ved passering av hunder dersom den er skeptisk til andre hunder, slik at han forbinder hunder med noe positivt, i stedet for negativt, slik det blir med et sitronbånd.

Skrevet
Det finnes også et bjeffebånd som gir støt. Disse er mer effektive og utrolig nok snillere, grunnet at sitronen sitter lenger og forlenger derfor straffen til når hunden har blitt stille, den blir altså også straffet for å ti still. Mens et raskt støt får den til å ti still og når den gjør det så er det ikke mer støt.

Jeg blir litt oppgitt jeg, når uerfarne "anbefaler" STRØM :rolleyes:

Det er noe som bør KUN bruke til trening(gjeting osv) med erfarne instruktører som kan å bruke det rett.

Jeg kjenner ei som brukte sitronhalsbånd til en som bjeffet, mye. Det virket ikke såå bra.. Dessuten ble beholderen fort tom. Den måtte fylles på hele tiden.

Jeg syns det er bedre å spørre etter tips på hvordan å få bort bjeffingen jeg, enn å ty til hjelpemiddel :)

Skrevet
Jeg blir litt oppgitt jeg, når uerfarne "anbefaler" STRØM :rolleyes:

Det er noe som bør KUN bruke til trening(gjeting osv) med erfarne instruktører som kan å bruke det rett.

Jeg kjenner ei som brukte sitronhalsbånd til en som bjeffet, mye. Det virket ikke såå bra.. Dessuten ble beholderen fort tom. Den måtte fylles på hele tiden.

Jeg syns det er bedre å spørre etter tips på hvordan å få bort bjeffingen jeg, enn å ty til hjelpemiddel :)

Som sagt, båndet ble brukt til trening av gjeting i første omgang. Men jeg er helt enig i at mot bjeffing skal det ikke brukes så selv støtter jeg det ikke. Men det er ikke mye jeg kan gjøre når hundeeieren (selvom det er min mor) ønsker å prøve det. Heldigvis skjønte hun at det ikke var en god idé og det ble bare brukt 1 eller 2 ganger (uten strøm).

Dessuten, hva er vitsen i å stoppe en hund som har lært at det er greit å bjeffe når det ikke er noe problem for verken eiere eller naboer. Men når man får valp bør man passe på at man ikke lar den gjøre noe man ikke har tenkt å tillate som voksen. Så hvis man ikke liker bjeffing, så stopper man det fra starten av.

Hvis noen hadde prøvd støthalsbånd på meg fordi jeg skrek for mye, så hadde det nok ikke blitt så akseptert av verken meg eller samfunnet.. så hvorfor skal da en hund ha det på.

Skrevet
Beklager hvis jeg er kvass.. men jeg blir rett og slett provosert. For jeg mener at det florerer alt for mye kynisme når det kommer til hundehold, men det gjelder forsåvidt alt dyrehold i dag. Det er liksom bare å få seg et dyr. Nå i disse dager er det jo unektelig veldig "in" å ha hund. Og resultatet kan man se overalt.

Her inne på forumet, snakkes det om strup, sitron, elektrisitet, bur osv... som om at det var den største selvfølge, som om at det er slik man oppdrar en hund!

Har man fått ett promblem med bissevovven, som man ikke vet hvordan man skal håndtere, så vil jeg kjærebe dere om å oppsøke kompetent hjelp. Istedet for å sitte på nettet å prøve å løse problemene. Bruk heller tia på bikkja.

Noen av overnevnte midler fjerner kanskje problemene. Men jeg kan love dere, at dere får ikke en fornøyd hund.

Men ikke vet jeg noe om hva som er det viktigste for dere hundeeiere.

Vil bare si at skal du diskutere på et slikt forum må du tåle at folk har ulike treningsmetoder. Kom heller med forslag om hvordan du ville gjort det, eller har lært hvordan det skal gjøres:) Da får du det frem på en bedre måte hva du står for, og at du ikke syns strøm/sitron er noen god måte. (Selv er jeg enig med deg, men det betyr ikke at alle er det).

Følte bare jeg måtte si det;)

  • 2 weeks later...
Skrevet
Mest sannsynlig bjeffer hunden din hysterisk fordi den er usikker på andre hunder. Hunder blir ofte usikkere på ting de ikke har blitt sosialisert nok på. Derfor er det så viktig å introdusere valpen for alt man ikke vil den skal bli redd for seinere i livet mens den ennå er valp. Et sitronhalsbånd vil her ikke ha mye for seg tror jeg, og vil kanskje heller gjøre det værre? det vil uansett kun gjøre noe med symptomet hunden viser, og ikke med årsaken eller følelsen hunden har(grunnen til at hunden bjeffer), og det er årsaken man må jobbe med når hunden har et problem. Dermed vil hunden kanskje slutte å bjeffe etter en del repitisjoner( og kanskje bare når den har halsbåndet på, de er flinke til å lære seg sammenhenger), mens hunden alikevel er like redd. og da har du egentlig ikke gjort noe med problemet, for hunden er like redd den! og du vil da heller få en hund som ikke tørr å gi uttrykk for hva den føler, noe som ikke er å anbefale. Du vil nok bare forsterke ubehaget den føler ved synet av en annen hund-> hunden er redd, den får et ubehag når den ser på det den er redd for, og den blir da bare enda mer redd. Den vil mest sannsynlig ikke forbinde ubehaget med at den bjeffer engang, men med den andre hunden, i og med at det er den andre hunden er grunnen til at hunden din bjeffer. Det er du som har gjort en for dårlig jobb med hunden nå det kommer til sosialisering med andre hunder,å la hunden svi for dette med enkle løsninger, som bare gjør vondt værre for hunden er ikke riktig!

vil du gjøre noe med problemet så må du tilnærme deg andre hunder gradvis over en lang periode og med masse belønning, for å snu måten hunden ser på andre hunder på. Fra noe skremmende og uvant, til noe positivt som den ikke trenger å frykte. Ikke sprute sitron i ansiktet på den..

Skriver under :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...