Gå til innhold
Hundesonen.no

Sele til trekking


Recommended Posts

Jeg har lyst å begynne å la lillemann trekke kjetting, er god trim det, og det trenger han, men jeg lurer litt på hvilken sele jeg bør bruke?? Kan en nomesele, typ alaska eller femunden være noe? Og hvordan feste kjettingen på best mulig måte?

Jeg ser for meg at å ha kjettingen direkte i ringen bak på f.eks en nomesele vil føre til at han plages med halen da han bærer denne opp i ring over ryggen og dessuten ser jeg for meg at hele selen vil skli på han i svinger o.l., så jeg tenker på å feste tau på hver side av selen og bak til kjettingen, men vil dette gjøre at selen vil ligge feil el.lignende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst å begynne å la lillemann trekke kjetting, er god trim det, og det trenger han, men jeg lurer litt på hvilken sele jeg bør bruke?? Kan en nomesele, typ alaska eller femunden være noe? Og hvordan feste kjettingen på best mulig måte?

Jeg ser for meg at å ha kjettingen direkte i ringen bak på f.eks en nomesele vil føre til at han plages med halen da han bærer denne opp i ring over ryggen og dessuten ser jeg for meg at hele selen vil skli på han i svinger o.l., så jeg tenker på å feste tau på hver side av selen og bak til kjettingen, men vil dette gjøre at selen vil ligge feil el.lignende?

Både ja og nei. En nomesele er designet slik at selen ligger optimalt når man fester det hunden skal trekke, bak ved halen. Er det ikke mulig å heller få halen innimellom festet? Mitt feste er i alle fall sånn at det ville vært god plass til en buskete krøllhale! :) Men samtidig ser jeg at selv om min hund som oftest går med halen rett ut, og halen i god bue oppover når hun værer vilt, så gjør hun ikke det når hun trekker. Da henger halen mye mer ned (ikke mellom beina altså), og den kommer sjelden opp og i konflikt med sele/festet. Har du en nomesele du kan prøve og se hvordan den fungerer med din hund? Min erfaring er i alle fall at nomesele er det desidert beste en hund kan trekke i, og jeg har lært på den bitre måten verdien av en god og riktig tilpasset sele (spesielt når det er snakk om trekking).

En riktig tilpasset nomesele skal ikke skli frem og tilbake, men så er det heller ikke meningen av hunden skal vimse rundt hit og dit når den trekker; da skal den gå rett frem, ikke i grøften og snuse som den gjør på vanlige turer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både ja og nei. En nomesele er designet slik at selen ligger optimalt når man fester det hunden skal trekke, bak ved halen. Er det ikke mulig å heller få halen innimellom festet? Mitt feste er i alle fall sånn at det ville vært god plass til en buskete krøllhale! :P Men samtidig ser jeg at selv om min hund som oftest går med halen rett ut, og halen i god bue oppover når hun værer vilt, så gjør hun ikke det når hun trekker. Da henger halen mye mer ned (ikke mellom beina altså), og den kommer sjelden opp og i konflikt med sele/festet. Har du en nomesele du kan prøve og se hvordan den fungerer med din hund? Min erfaring er i alle fall at nomesele er det desidert beste en hund kan trekke i, og jeg har lært på den bitre måten verdien av en god og riktig tilpasset sele (spesielt når det er snakk om trekking).

En riktig tilpasset nomesele skal ikke skli frem og tilbake, men så er det heller ikke meningen av hunden skal vimse rundt hit og dit når den trekker; da skal den gå rett frem, ikke i grøften og snuse som den gjør på vanlige turer.

Ja, det er jo mulig han bærer halen ned, selvom jeg tviler, han er fæææl på å bære halen i "ring" over ryggen så haletuppen treffer ryggen hans.. Og det jeg er mest redd for er at pelsen skal sette seg fast i tau/seletøy eller at pelsen floker seg pga kontakten med utstyret..

Når man ser denne halen så kan man vel tenke seg hvordan den er i nærheten av absolutt alt av utstyr osv som ikke ligger 100% i ro på hunden:

20080829kamerabilda0005ca8.jpg

I tillegg så blir han "fornærmet" om utstyret hemmer han på noe vis, så om han vil bære halen høyt, og ikke kan pga utstyr så vil han mest sannsynlig sette seg på rompa, se stygt på meg og nekte å gå mer før tullet er tatt av ham igjen :D

Men når du sier halen imellom festet, mener du da å putte halen inni festet på en måte eller?

Hmm... Jeg har kun en nomesele liggende, men den er absolutt for stor for lillemann, alt jeg har av seler som passer han er webmaster, og den tror jeg absolutt ikke er helt rett til trekkarbeid...

Jeg må vel bare få kjøpt han en nomesele og se hvordan det fungerer med halen hans og alt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg noe bilde av selen min, den er veldig ny, men skal prøve å forklare så godt jeg kan! :D

Selen er lagd av vanlige nylonbånd; normalt brede. På "slutten" av selen, altså ved halen, formes selen som en V. I denne V-en er det festet en stor løkke hvor jeg igjen fester leiebåndet/kjettingen i ditt tilfelle. Det jeg tenkte var at denne løkka er så stor på min sele (men slett ikke på alle andre nomeseler) at du nok ville fått halen igjennom der. Men det skal litt til at alt klaffer, både mtp størrelse, materiale som ikke floker halen, og plassering av V-en og løkka (kan variere noe i forhold til hvilken størrelse du velger, men også hvordan du måler hvis du spesialbestiller).

Edit: Tulla er heller ikke noe fan av ting som i hennes øyne hindrer henne; dekken, kondomdress og seler er ekkelt! Men så snart vi har kommet i gang på turen løsner det for henne og så går alt bra. Men i begynnelsen ser hun virkelig mishandlet ut. Rumpa kryper langt nedi bakken (med nomeselen, for den ligger jo langt bak i forhold til en vanlig sele), og hun ser ut som om hun går mens hun tisser, for det er sånn hun stiller seg når hun får på selen. Men som sagt; det går bra etterhvert, når vi bare får begynt å gå. Kanskje er det noe lignende med din hund; at hvis du bare kommer igang med turen slutter han etterhvert å bry seg om at selen kanskje er i veien for halen? Men det betyr vel at du sikkert må dra kjettingen selv et stykke - med fare for å bli sterk selv..! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...