Nervøs hund

[kit]

Frem til Ozzie var litt over ett år gikk alt kjempefint. Han var sosial og blid, og ville alltid være med på nye ting.

Han var veldig glad i å hilse på mennesker og andre hunder og ville være med over alt.

Det er litt usikkert hva som har skjedd, men slik er det altså ikke lengre. Når han var litt over ett år gikk alarmen en kveld han var hjemme alene..når broren min og jeg kom hjem pep den noe grusomt og vi fikk den ikke til å være stille før vi klippet over ledningen. Ozzie var litt oppskjørtet, men roet seg greit utover kvelden og neste dag skulle en nesten ikke tro at det hadde skjedd noe.

Han er nå 2 1/2år gammel og er svært vàr for nye lyder, skeptisk til alt og alle, overnervøs i nye omgivelser og veldig skeptisk til å hilse på nye mennesker. Når han er med på besøk til venner og fam. pleier han som oftest å gjemme seg bak meg, gjespe mye, pese og pipe.

Når han er med i byen begynner han som oftest å henge med halen og småtraver hit og dit mellom beina mine, akkurat som om han ikke vet hvor han skal gjøre av seg. Når vi går forbi biler som står parkert løper han bort og står klar til å hoppe inn, selv om det ikke er vår bil.

Når han er med i skogen eller i byen på kvelden derimot går det greit.

Han har også blitt redd for klikkeren..har prøvd å vise ham at den er veldig ufarlig, men med en gang han ser at jeg tar den frem så henger han med halen og løper sin vei med ørene bakover. (Dette begynte han med etter å ha hørt klikkelyden på starten av en treningsøkt).

Hender også at han løper og gjemmer seg i kroker, i buret sitt, under bordet osv, helt uten grunn (vi forstår hvertfall ikke hvorfor).

For noen uker siden gikk brannalarmen når vi skulle gå å legge oss. Han ble selvsagt skremt og jeg lukket ham inne på rommet mitt (minst mulig bråk), mens jeg fortvilet prøvde å få den dumme alarmen til å ti stille..noe den selvfølgelig nektet.

Etter 15min med tlf til vaktselskapet og div finurlige metoder, klarte jeg til slutt å få den til å slutte..tok ut batteriet og koblet ifra hele systemet.

Etter dette har den lille hårballen blitt enda mer skeptisk og urolig.

Han har det også med å stå foran buret sitt å pipe..har fått for seg at jeg må gå bort å be ham om å legge seg før det er greit.

Akkurat nå for tiden er jeg også hjemmeværende og når han ikke sover så tasser han frem og tilbake og piper for ingenting. Han får daglig mental og fysisk trening, men alikevel så står han i gangen/på badet/kjøkkenet og piper i tide og utide..dette er ikke fordi han vil ut på do eller mangler mat/vann.

Hvordan kan jeg få ham mer trygg?

Har hatt ham med steder osv helt siden han var liten, men har i det siste latt ham bli igjen hjemme, siden han bare blir stresset av å være med..

Noen her som har noen tips? råd?

På forhånd takk.

[Mika]

Har du hatt ham hos veterinær og sjekket ørene hans?

[kit]

Bare til vanlig helsesjekk..

[Tyson]

Bare til vanlig helsesjekk..

Hvordan takler du redslene hans da ? Kan høres litt ut som om de blir litt forsterket ?!

[kit]

Avlede, undersøke og overse..kommer an på omstendighetene..

Hvis vi går tur i byn og han begynner å stresse så prøver jeg å gi ham noe annet å tenke på, hvis han feks blir redd for en sykkel eller en person prøver jeg å gi ham den tiden han trenger til å undersøke og finne ut selv at det ikke er noe farlig.

Når vi er borte hos folk/i stallen og han begynner å pipe og skrape på beina mine så overser jeg ham.

[kit]

*Dytte opp*

Ingen?

[kija]

Hm, noe er det ihvertfall som plager hunden din.... Jeg ville kanskje startet med å få sjekka hørselen hans, som noen her har nevnt. Bare for å utelukke at hørselen ikke er blitt skadd av alarmene.

Det er vanskelig å si konkret hva som har gått galt, for det høres jo ut som at du har tatt godt vare på hunden din. Men er det andre opplevelser enn alarmene, som kan ha påvirket hunden. Er det noen/noe som kunne ha skemt han?

Slik du beskriver det, høres det ut som han er veldig stressa og redd. Og ikke har det noe særlig bra.

Syns du skal starte med 3 uker ro og stillhet. La hunden få roe seg helt ned, ingen langeturer, ikke bytur, ikke besøk, ingen opphissende lek osv...

Hundene kan også bli overstimulert, det kan bli for mye for dem også. Og blir det for mye over for lang tid, så kan det slå ut slik at hunden blir stressa og usikker.

Ellers vil jeg anbefale deg på det varmeste til å ta kontakt med en dyktig dyretolk, som kan hjelpe deg og hunden din.

Masse lykke til:)

[occurrence]

At en hund blir skremt en gang når den er 1 år vil ikke sitte igjen og prege hunden over lengre tid. Dem lever i nuet. Da alarmen gikk den siste gangen ble du kanskje stresset og sånne signaler plukker dem fort opp og kan gjøre dem usikre.

Utifra det du skriver så høres det ut at han har såpass alvorlige problemer at jeg anbefaler deg å kontakte adferdskonsulent og eventuelt veterinær.

[Naos]

Jeg har en arbeidskollega som mener at han fikk "ødelagt en hund" ved at alarmen gikk. Det er visst noe med frekvensen på lyden som gjør at det virkelig kan gå innpå dem å bli utsatt for det over tid. Denne kollegaen spurte meg spesielt om jeg har alarm når han fikk høre at jeg hadde fått meg hund og advarte meg mot å ha alarm som ikke går til vaktselskap på grunn av dette.

Nå er dette lenge siden og alarmen sto på ganske lenge før det ble oppdaget, men det skjedde kun én gang. Hunden ble så nervøs etterpå at han etter halvannet års tid endte opp med å avlive den. Da hadde han "prøvd det meste" (aner ikke hva det innebærer!). Den var trygg og god før dette skjedde, og fyren virker både erfaren og kjærlig ovenfor sine dyr, og langt fra skuddredd selv.

At hunder lever i nuet og ikke lar seg anfekte av en negativ hendelse som skjer èn gang er det nok mange som kan være uenig i, men det trenger vel ikke å gå sånn innpå dem heller. Det er vel avhengig av både hendelse og individ, men de er jo ikke gullfisk heller - de har jo en forholdsvis utviklet hjerne disse dyrene våre...

Jeg ville forsøkt meg på adferdsterapeut, jeg. Hadde selv et adferdsproblem med min hund for en tid tilbake og fikk mye god hjelp. Både jeg og andre kan vel i ettertid si at det var banale ting som ble påpekt og at man kunne kommet på det selv, men jeg er så ærlig med meg selv at jeg trengte nettopp utenforstående til å se de opplagte tingene.

Du får nå ikke bli skremt av min kollega, da! Vi får ikke gi opp dyrene våre så lett! :-)

[kit]

Denne tråden er eldgammel, men drar den opp igjen i stedet for å lage en ny, det gjelder jo ca det samme.

Takk for tidligere svar!

Det er litt over ett år siden jeg postet tråden og Ozzie har etterhvert blitt litt mer trygg og tøff. Han har ikke vært med til byen mer enn ett par ganger det siste året, rett og slett fordi han ikke trives når han er med. Jeg har prøvd å få ham mer trygg med nye mennesker ved å be de overse ham frem til han føler seg komfertabel nok og tar kontakt selv. Dette har egentlig fungert ganske fint, selv om han ofte trenger en del tid på seg

Jeg har også kjøpt en annen klikker til ham med lyd-instilling på, sånn at klikket ikke blir så skarpt. Etter at vi begynte å trene med den i stedet for den gamle har problemene med at han løper sin vei nesten blitt borte. Han kan fremdeles finne på å stikke av, men han pleier å komme tilbake igjen når jeg roper på ham.

Har også fått sjekket hørselen hans, og det er ikke noe i veien med den, heldigvis

Ting har egentlig ordnet seg mer og mer, bortsett fra at han ikke er særlig komfortabel med andre hunder, og dette har nå blitt et lite problem. Han ble overfalt av en st.bernhard når han var mindre, og jeg tror kanskje det skremte ham litt. Han er helt ok med hunder som ikke viser noe særlig interesse for ham, men med dominante hannhunder eller pågående hunder går alt galt. Han kryper sammen med halen mellom beina og blir fryktelig usikker, og hvis han føler seg innesperret så angriper han (kun glefser, foreløpig).

Han vil ofte at jeg skal løfte ham opp, men det gjør jeg kun hvis det er en stor hund som blir for pågående.

Vi flyttet inn til byen i går, sammen med venninna mi og chihuahua tispa hennes. Jeg hadde forventet at han skulle bli veldig usikker og nervøs igjen, men det har egentlig gått bedre enn forventet

Han hang litt med halen når vi gikk tur i ettermiddag, men på morran løp han rundt som han pleier. Han har også funnet seg fint til rette inne i leiligheten.

Problemet derimot er hunden til veninna mi, som fremdeles er valp, og fryktelig hyper og nysgjerrig. Hun vil leke og snuse på ham, men så fort hun nærmer seg blir han sinna og glefser, særlig hvis hun er ivrig. Vi har tenkt å gi det noen dager for å se om det roer seg ned, tenker at han sikkert blir vant til ho etterhvert?

Har planer om å kontakte en adferdskonsulent eller noe, men aner ikke hvem jeg skal henvende meg til? Han er fremdeles veldig følsom og vàr for alt mulig. Heldigvis ikke fullt så ille som for ett år siden, men er litt redd det skal komme smygende tilbake nå som vi har flyttet.

[Marita_H]

sjekk Gry Løberg på Manimal.

Lykke til, håper det ordner seg for dere