Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøs hund


kit

Recommended Posts

Frem til Ozzie var litt over ett år gikk alt kjempefint. Han var sosial og blid, og ville alltid være med på nye ting.

Han var veldig glad i å hilse på mennesker og andre hunder og ville være med over alt.

Det er litt usikkert hva som har skjedd, men slik er det altså ikke lengre. Når han var litt over ett år gikk alarmen en kveld han var hjemme alene..når broren min og jeg kom hjem pep den noe grusomt og vi fikk den ikke til å være stille før vi klippet over ledningen. Ozzie var litt oppskjørtet, men roet seg greit utover kvelden og neste dag skulle en nesten ikke tro at det hadde skjedd noe.

Han er nå 2 1/2år gammel og er svært vàr for nye lyder, skeptisk til alt og alle, overnervøs i nye omgivelser og veldig skeptisk til å hilse på nye mennesker. Når han er med på besøk til venner og fam. pleier han som oftest å gjemme seg bak meg, gjespe mye, pese og pipe.

Når han er med i byen begynner han som oftest å henge med halen og småtraver hit og dit mellom beina mine, akkurat som om han ikke vet hvor han skal gjøre av seg. Når vi går forbi biler som står parkert løper han bort og står klar til å hoppe inn, selv om det ikke er vår bil.

Når han er med i skogen eller i byen på kvelden derimot går det greit.

Han har også blitt redd for klikkeren..har prøvd å vise ham at den er veldig ufarlig, men med en gang han ser at jeg tar den frem så henger han med halen og løper sin vei med ørene bakover. (Dette begynte han med etter å ha hørt klikkelyden på starten av en treningsøkt).

Hender også at han løper og gjemmer seg i kroker, i buret sitt, under bordet osv, helt uten grunn (vi forstår hvertfall ikke hvorfor).

For noen uker siden gikk brannalarmen når vi skulle gå å legge oss. Han ble selvsagt skremt og jeg lukket ham inne på rommet mitt (minst mulig bråk), mens jeg fortvilet prøvde å få den dumme alarmen til å ti stille..noe den selvfølgelig nektet.

Etter 15min med tlf til vaktselskapet og div finurlige metoder, klarte jeg til slutt å få den til å slutte..tok ut batteriet og koblet ifra hele systemet.

Etter dette har den lille hårballen blitt enda mer skeptisk og urolig.

Han har det også med å stå foran buret sitt å pipe..har fått for seg at jeg må gå bort å be ham om å legge seg før det er greit.

Akkurat nå for tiden er jeg også hjemmeværende og når han ikke sover så tasser han frem og tilbake og piper for ingenting. Han får daglig mental og fysisk trening, men alikevel så står han i gangen/på badet/kjøkkenet og piper i tide og utide..dette er ikke fordi han vil ut på do eller mangler mat/vann.

Hvordan kan jeg få ham mer trygg?

Har hatt ham med steder osv helt siden han var liten, men har i det siste latt ham bli igjen hjemme, siden han bare blir stresset av å være med..

Noen her som har noen tips? råd?

På forhånd takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avlede, undersøke og overse..kommer an på omstendighetene..

Hvis vi går tur i byn og han begynner å stresse så prøver jeg å gi ham noe annet å tenke på, hvis han feks blir redd for en sykkel eller en person prøver jeg å gi ham den tiden han trenger til å undersøke og finne ut selv at det ikke er noe farlig.

Når vi er borte hos folk/i stallen og han begynner å pipe og skrape på beina mine så overser jeg ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Hm, noe er det ihvertfall som plager hunden din.... Jeg ville kanskje startet med å få sjekka hørselen hans, som noen her har nevnt. Bare for å utelukke at hørselen ikke er blitt skadd av alarmene.

Det er vanskelig å si konkret hva som har gått galt, for det høres jo ut som at du har tatt godt vare på hunden din. Men er det andre opplevelser enn alarmene, som kan ha påvirket hunden. Er det noen/noe som kunne ha skemt han?

Slik du beskriver det, høres det ut som han er veldig stressa og redd. Og ikke har det noe særlig bra.

Syns du skal starte med 3 uker ro og stillhet. La hunden få roe seg helt ned, ingen langeturer, ikke bytur, ikke besøk, ingen opphissende lek osv...

Hundene kan også bli overstimulert, det kan bli for mye for dem også. Og blir det for mye over for lang tid, så kan det slå ut slik at hunden blir stressa og usikker.

Ellers vil jeg anbefale deg på det varmeste til å ta kontakt med en dyktig dyretolk, som kan hjelpe deg og hunden din.

Masse lykke til:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en hund blir skremt en gang når den er 1 år vil ikke sitte igjen og prege hunden over lengre tid. Dem lever i nuet. Da alarmen gikk den siste gangen ble du kanskje stresset og sånne signaler plukker dem fort opp og kan gjøre dem usikre.

Utifra det du skriver så høres det ut at han har såpass alvorlige problemer at jeg anbefaler deg å kontakte adferdskonsulent og eventuelt veterinær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har en arbeidskollega som mener at han fikk "ødelagt en hund" ved at alarmen gikk. Det er visst noe med frekvensen på lyden som gjør at det virkelig kan gå innpå dem å bli utsatt for det over tid. Denne kollegaen spurte meg spesielt om jeg har alarm når han fikk høre at jeg hadde fått meg hund og advarte meg mot å ha alarm som ikke går til vaktselskap på grunn av dette.

Nå er dette lenge siden og alarmen sto på ganske lenge før det ble oppdaget, men det skjedde kun én gang. Hunden ble så nervøs etterpå at han etter halvannet års tid endte opp med å avlive den. Da hadde han "prøvd det meste" (aner ikke hva det innebærer!). Den var trygg og god før dette skjedde, og fyren virker både erfaren og kjærlig ovenfor sine dyr, og langt fra skuddredd selv.

At hunder lever i nuet og ikke lar seg anfekte av en negativ hendelse som skjer èn gang er det nok mange som kan være uenig i, men det trenger vel ikke å gå sånn innpå dem heller. Det er vel avhengig av både hendelse og individ, men de er jo ikke gullfisk heller - de har jo en forholdsvis utviklet hjerne disse dyrene våre...

Jeg ville forsøkt meg på adferdsterapeut, jeg. Hadde selv et adferdsproblem med min hund for en tid tilbake og fikk mye god hjelp. Både jeg og andre kan vel i ettertid si at det var banale ting som ble påpekt og at man kunne kommet på det selv, men jeg er så ærlig med meg selv at jeg trengte nettopp utenforstående til å se de opplagte tingene.

Du får nå ikke bli skremt av min kollega, da! Vi får ikke gi opp dyrene våre så lett! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Denne tråden er eldgammel, men drar den opp igjen i stedet for å lage en ny, det gjelder jo ca det samme.

Takk for tidligere svar! :ahappy:

Det er litt over ett år siden jeg postet tråden og Ozzie har etterhvert blitt litt mer trygg og tøff. Han har ikke vært med til byen mer enn ett par ganger det siste året, rett og slett fordi han ikke trives når han er med. Jeg har prøvd å få ham mer trygg med nye mennesker ved å be de overse ham frem til han føler seg komfertabel nok og tar kontakt selv. Dette har egentlig fungert ganske fint, selv om han ofte trenger en del tid på seg :lol:

Jeg har også kjøpt en annen klikker til ham med lyd-instilling på, sånn at klikket ikke blir så skarpt. Etter at vi begynte å trene med den i stedet for den gamle har problemene med at han løper sin vei nesten blitt borte. Han kan fremdeles finne på å stikke av, men han pleier å komme tilbake igjen når jeg roper på ham.

Har også fått sjekket hørselen hans, og det er ikke noe i veien med den, heldigvis :D

Ting har egentlig ordnet seg mer og mer, bortsett fra at han ikke er særlig komfortabel med andre hunder, og dette har nå blitt et lite problem. Han ble overfalt av en st.bernhard når han var mindre, og jeg tror kanskje det skremte ham litt. Han er helt ok med hunder som ikke viser noe særlig interesse for ham, men med dominante hannhunder eller pågående hunder går alt galt. Han kryper sammen med halen mellom beina og blir fryktelig usikker, og hvis han føler seg innesperret så angriper han (kun glefser, foreløpig).

Han vil ofte at jeg skal løfte ham opp, men det gjør jeg kun hvis det er en stor hund som blir for pågående.

Vi flyttet inn til byen i går, sammen med venninna mi og chihuahua tispa hennes. Jeg hadde forventet at han skulle bli veldig usikker og nervøs igjen, men det har egentlig gått bedre enn forventet :D

Han hang litt med halen når vi gikk tur i ettermiddag, men på morran løp han rundt som han pleier. Han har også funnet seg fint til rette inne i leiligheten.

Problemet derimot er hunden til veninna mi, som fremdeles er valp, og fryktelig hyper og nysgjerrig. Hun vil leke og snuse på ham, men så fort hun nærmer seg blir han sinna og glefser, særlig hvis hun er ivrig. Vi har tenkt å gi det noen dager for å se om det roer seg ned, tenker at han sikkert blir vant til ho etterhvert?

Har planer om å kontakte en adferdskonsulent eller noe, men aner ikke hvem jeg skal henvende meg til? Han er fremdeles veldig følsom og vàr for alt mulig. Heldigvis ikke fullt så ille som for ett år siden, men er litt redd det skal komme smygende tilbake nå som vi har flyttet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...