Gå til innhold
Hundesonen.no

Roya's side av saken.


Nowisclee

Recommended Posts

Skrevet

Nå har jeg fått svar fra en dyretolk jeg kontaktet, for å ha en samtale med Roya. Stilte litt lurespørsmål, her er min mail, og dyretolkens svar fra Roya:

Først og fremst vil jeg bare høre hva hun har å si, hva hun mener om livet sånn som det er nå, om hun er fornøyd med det. Og hva hun synes er morsomt å gjøre?

Ellers lurer jeg på hvorfor hun bjeffer på hestene, om hun kan være snill med Tina og hva som motiverer henne til trening. :P

Og, om du kan, så fortell henne gjerne at om hun blir kompis med hestene, og ikke går i beina på dem, så får hun kanskje være med på rideturer i skogen etterhvert. :P

1.Dyretolken spør: Beskriv din fysiske tilstand

Roya svarer: Som en majestet! Høy og mørk. Gode proporsjoner og som en atlet. Jeg vet jeg ser flott ut!

2.Dyretolken spør: Beskriv din psykiske tilstand:

Roya svarer: Du skal ikke skue hunden på hårene. På tross av mitt staute utseende, så er jeg egentlig pysete.(Men - det vil jeg helst ikke røre ved)

3.Dyretolken spør: Hvorfor bjeffer du på hestene?

Roya svarer: Egentlig er det fordi jeg er misunnelig på deres staute og nokså overlegne holdning. Jeg trives best sammen med mine egne, og de som er mer på linje med meg selv. Jeg later som om jeg vil ta dem, jage dem, men egentlig er det et utslag av dårlig selvtillit. Jeg vil gjerne være så stor og sterk som jeg ser ut til. Men dessverre. Inni er jeg egentlig en liten baby. Håper å komme over det, men da trenger jeg nok litt mere tid.

4.Dyretolken sier: Astrid ber deg om å være snill med Tina. - og lurer på hva som motiverer deg.

Roya svarer: Jeg kan være snill med Tina, men det må være gjensidig. Vi er på vei oppover erfaringsvegen. Vi gå litt inn på hverandre for å teste grenser. Selv om jeg ser stor ut, så er jeg ikke det. Det er to av oss. Vi trenger begge erfaringer for å lære oss livets spilleregler. Det er ikke bare den ene parten som skal være "snill". Vi er begge snille, men vi utfordrer grenser - det er slik vi lærer alle sammen.

Jeg trenger oppgaver. Jeg trenger utfordringer på høyt nivå. Gjerne noe jeg kan bruke nesa til og litt av mitt gode hode. Jeg blir motivert av mye ros og glade mennesker.

5.Dyretolken spør: Er det ellers noe viktig du vil fortelle?

Roya svarer: Vi er alle til tider i en utviklingsfase. Vi er her på jorda for å lære. Alt nytt må erfares. Mye kan læres ved å se på andre - men det er ikke lært skikkelig før en selv har erfart det. Jeg er inne i en erfaringsperiode, og tar til tider store sjanser for å se hvor langt jeg kan tøye strikken. Det er opp til deg å vise hvor grensa går. Jeg er din læremester. Jeg gjør det du ber meg om. Hvis du ser meg gjøre noe du ikke liker - da er det ditt ansvar. Du har bedt meg om det!

Jeg er ditt speil.

Ok, her er det jeg mente med spørsmålene.

Nr 1 og 2 kan jeg ikke si noe på, da dette jo er standardspørsmål.

Nr 3. Jeg vet at Roya er usikker på hestene, hun bjeffer på dem når jeg leier dem, eller når jeg holder på med dem ellers. Tror også hun er litt misunnelig/sjalu når jeg er med dem. Men hun er veldig usikker, har prøvd å leie henne ved siden av hesten, da er hun helt stille og skvetter heller litt unna, veldig oppmerksom på meg. Så der var det relativt bra treff. Og at Roya er litt usikker ellers, har jeg blitt mer og mer oppmerksom på fram til nå, det jeg trodde var tøffhet og territorialitet, er mer usikkerhet, og det fikk jeg jo 'bekreftet' her.

Nr 4. Tina er en 12 år gammel bichon frisé, som sjefen eier. Hun har også en puddel på 3 år som heter Trine. Trine og Roya pleier å være veldig slemme med Tina, bite henne i halen og holde henne fast slik, bare erte. Så her synes jeg dyretolken bommet litt, da Tina jo er ganske erfaren, og nokså voksen, overlegen og forsiktig. Tina holder seg heller i bakgrunnen enn å erte på seg noen. Men så er spørsmålet, kan hun ha bommet i forhold til Trine? For der passer beskrivelsen VELDIG godt. Det får jeg nok svar på når jeg snakker med henne på tlf i morgen.

Ang motivering, så har jeg jo hatt problemer med å få Roya til å engasjere seg i trening og dressur, og til å konsentrere på meg. Det har jeg delvis funnet ut av på kurs, og delvis hjemme, hjalp litt med mye godbiter, masse ros, klikkertrening og å få til noe(lukke skuff med snuten var et vendepunkt, virker det som), og etter vi har begynt på kurs.

Jeg har merket at Roya ELSKER å bruke snuten til å dytte borti targetstick, skuffer, forskjellige targetpunkter osv. Så her synes jeg dyretolken traff veldig bra. Også fordi hun ikke nevner noe om å bruke snuten til å snuse, som Roya liker LITT, men ikke så mye. Og klikkertrening går jo på å bruke hodet selv.

Jeg må si jeg synes det er imponerende at Roya har svaret på livets store spørsmål: Hvorfor er vi her på jorda? Jo, det er for å lære, sier Roya. Og det er jo egentlig et veldig godt svar! :P Må si at jeg likte den.

Ellers så må jeg si at jeg ikke liker å høre at alt er min feil, selv om jeg vet det fra før. Når jeg prøver å dempe bjeffing med å kjefte masse, så hjelper det jo ikke. :P

Og at Roya er mitt speil? Jo takk, det har vi merket. På så mange måter. Hun hadde vridd ene frambeinet i den perioden jeg brukte støttebandasje på kneet. Hun hadde sprekk i poten da jeg ble tråkket på tre av fingrene på ene hånda, av en hest. Nå har hun sår i venstre frampoten, når jeg skar meg dypt i fingeren. Tilfeldigheter, ja da, men likevel morsomt, og hun speiler meg!

Når jeg prøver å få henne til å komme, så står hun og stirrer på meg, og jeg på henne. Vi måler hverandre, og finner at vi stiller likt. Vi må samarbeide, og ikke jobbe mot hverandre.

Jeg må si, at jeg virkelig kjente en berøring av hjertet av den siste setningen fra Roya, og jeg gleder meg til å snakke med damen i morgen, for å få utdypet mer. :P

Kan skjønne at de fleste mener at dette sikkert bare er bullshit, personlig må jeg si jeg var skeptisk på forhånd, men mye stemte, mer enn jeg egentlig trodde kom til å stemme. Jeg er imponert over denne damen. Får se i morgen, da kommer det oppdatering her! :P

  • 4 weeks later...
Skrevet

Utrolig!

Så på svensk tv. Ei dame som hevder hun kan prate med dyr. Hun hadde snakket med villhester, ,vet dere hva de kunne fortelle? Jo, de likte ikke mennesker menneskeliggjøring av dem, for det var for varmt i staller og de ble puttet i trange bokser. Imponert jeg, for dette kom fra VILLHESTER som antageligvis har kommunikasjon telepatisk med sine tamme artsfrender.

Sorry. Men hunder som filosoferer? Som kjenner ord som majestetisk osv.? Beklager. Kjempe fint for deg og dere som faktisk tror på dette og om dette er et hjelpemiddel for bedre hverdag for deg og hundene, men wow igjen ...

Det vil alltid være noe som stemmer, men en hver idiot vil klare komme med svar som vil kunne treffe på ett eller annet sted.

En dyreprater klarte en gang å si at en skilpadde lengtet tilbake til havet. Imponerte meg det og, siden det var en landskilpadde som var avlet frem i fangenskap.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...