Gå til innhold
Hundesonen.no

Roya's side av saken.


Nowisclee

Recommended Posts

Nå har jeg fått svar fra en dyretolk jeg kontaktet, for å ha en samtale med Roya. Stilte litt lurespørsmål, her er min mail, og dyretolkens svar fra Roya:

Først og fremst vil jeg bare høre hva hun har å si, hva hun mener om livet sånn som det er nå, om hun er fornøyd med det. Og hva hun synes er morsomt å gjøre?

Ellers lurer jeg på hvorfor hun bjeffer på hestene, om hun kan være snill med Tina og hva som motiverer henne til trening. :P

Og, om du kan, så fortell henne gjerne at om hun blir kompis med hestene, og ikke går i beina på dem, så får hun kanskje være med på rideturer i skogen etterhvert. :P

1.Dyretolken spør: Beskriv din fysiske tilstand

Roya svarer: Som en majestet! Høy og mørk. Gode proporsjoner og som en atlet. Jeg vet jeg ser flott ut!

2.Dyretolken spør: Beskriv din psykiske tilstand:

Roya svarer: Du skal ikke skue hunden på hårene. På tross av mitt staute utseende, så er jeg egentlig pysete.(Men - det vil jeg helst ikke røre ved)

3.Dyretolken spør: Hvorfor bjeffer du på hestene?

Roya svarer: Egentlig er det fordi jeg er misunnelig på deres staute og nokså overlegne holdning. Jeg trives best sammen med mine egne, og de som er mer på linje med meg selv. Jeg later som om jeg vil ta dem, jage dem, men egentlig er det et utslag av dårlig selvtillit. Jeg vil gjerne være så stor og sterk som jeg ser ut til. Men dessverre. Inni er jeg egentlig en liten baby. Håper å komme over det, men da trenger jeg nok litt mere tid.

4.Dyretolken sier: Astrid ber deg om å være snill med Tina. - og lurer på hva som motiverer deg.

Roya svarer: Jeg kan være snill med Tina, men det må være gjensidig. Vi er på vei oppover erfaringsvegen. Vi gå litt inn på hverandre for å teste grenser. Selv om jeg ser stor ut, så er jeg ikke det. Det er to av oss. Vi trenger begge erfaringer for å lære oss livets spilleregler. Det er ikke bare den ene parten som skal være "snill". Vi er begge snille, men vi utfordrer grenser - det er slik vi lærer alle sammen.

Jeg trenger oppgaver. Jeg trenger utfordringer på høyt nivå. Gjerne noe jeg kan bruke nesa til og litt av mitt gode hode. Jeg blir motivert av mye ros og glade mennesker.

5.Dyretolken spør: Er det ellers noe viktig du vil fortelle?

Roya svarer: Vi er alle til tider i en utviklingsfase. Vi er her på jorda for å lære. Alt nytt må erfares. Mye kan læres ved å se på andre - men det er ikke lært skikkelig før en selv har erfart det. Jeg er inne i en erfaringsperiode, og tar til tider store sjanser for å se hvor langt jeg kan tøye strikken. Det er opp til deg å vise hvor grensa går. Jeg er din læremester. Jeg gjør det du ber meg om. Hvis du ser meg gjøre noe du ikke liker - da er det ditt ansvar. Du har bedt meg om det!

Jeg er ditt speil.

Ok, her er det jeg mente med spørsmålene.

Nr 1 og 2 kan jeg ikke si noe på, da dette jo er standardspørsmål.

Nr 3. Jeg vet at Roya er usikker på hestene, hun bjeffer på dem når jeg leier dem, eller når jeg holder på med dem ellers. Tror også hun er litt misunnelig/sjalu når jeg er med dem. Men hun er veldig usikker, har prøvd å leie henne ved siden av hesten, da er hun helt stille og skvetter heller litt unna, veldig oppmerksom på meg. Så der var det relativt bra treff. Og at Roya er litt usikker ellers, har jeg blitt mer og mer oppmerksom på fram til nå, det jeg trodde var tøffhet og territorialitet, er mer usikkerhet, og det fikk jeg jo 'bekreftet' her.

Nr 4. Tina er en 12 år gammel bichon frisé, som sjefen eier. Hun har også en puddel på 3 år som heter Trine. Trine og Roya pleier å være veldig slemme med Tina, bite henne i halen og holde henne fast slik, bare erte. Så her synes jeg dyretolken bommet litt, da Tina jo er ganske erfaren, og nokså voksen, overlegen og forsiktig. Tina holder seg heller i bakgrunnen enn å erte på seg noen. Men så er spørsmålet, kan hun ha bommet i forhold til Trine? For der passer beskrivelsen VELDIG godt. Det får jeg nok svar på når jeg snakker med henne på tlf i morgen.

Ang motivering, så har jeg jo hatt problemer med å få Roya til å engasjere seg i trening og dressur, og til å konsentrere på meg. Det har jeg delvis funnet ut av på kurs, og delvis hjemme, hjalp litt med mye godbiter, masse ros, klikkertrening og å få til noe(lukke skuff med snuten var et vendepunkt, virker det som), og etter vi har begynt på kurs.

Jeg har merket at Roya ELSKER å bruke snuten til å dytte borti targetstick, skuffer, forskjellige targetpunkter osv. Så her synes jeg dyretolken traff veldig bra. Også fordi hun ikke nevner noe om å bruke snuten til å snuse, som Roya liker LITT, men ikke så mye. Og klikkertrening går jo på å bruke hodet selv.

Jeg må si jeg synes det er imponerende at Roya har svaret på livets store spørsmål: Hvorfor er vi her på jorda? Jo, det er for å lære, sier Roya. Og det er jo egentlig et veldig godt svar! :P Må si at jeg likte den.

Ellers så må jeg si at jeg ikke liker å høre at alt er min feil, selv om jeg vet det fra før. Når jeg prøver å dempe bjeffing med å kjefte masse, så hjelper det jo ikke. :P

Og at Roya er mitt speil? Jo takk, det har vi merket. På så mange måter. Hun hadde vridd ene frambeinet i den perioden jeg brukte støttebandasje på kneet. Hun hadde sprekk i poten da jeg ble tråkket på tre av fingrene på ene hånda, av en hest. Nå har hun sår i venstre frampoten, når jeg skar meg dypt i fingeren. Tilfeldigheter, ja da, men likevel morsomt, og hun speiler meg!

Når jeg prøver å få henne til å komme, så står hun og stirrer på meg, og jeg på henne. Vi måler hverandre, og finner at vi stiller likt. Vi må samarbeide, og ikke jobbe mot hverandre.

Jeg må si, at jeg virkelig kjente en berøring av hjertet av den siste setningen fra Roya, og jeg gleder meg til å snakke med damen i morgen, for å få utdypet mer. :P

Kan skjønne at de fleste mener at dette sikkert bare er bullshit, personlig må jeg si jeg var skeptisk på forhånd, men mye stemte, mer enn jeg egentlig trodde kom til å stemme. Jeg er imponert over denne damen. Får se i morgen, da kommer det oppdatering her! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Utrolig!

Så på svensk tv. Ei dame som hevder hun kan prate med dyr. Hun hadde snakket med villhester, ,vet dere hva de kunne fortelle? Jo, de likte ikke mennesker menneskeliggjøring av dem, for det var for varmt i staller og de ble puttet i trange bokser. Imponert jeg, for dette kom fra VILLHESTER som antageligvis har kommunikasjon telepatisk med sine tamme artsfrender.

Sorry. Men hunder som filosoferer? Som kjenner ord som majestetisk osv.? Beklager. Kjempe fint for deg og dere som faktisk tror på dette og om dette er et hjelpemiddel for bedre hverdag for deg og hundene, men wow igjen ...

Det vil alltid være noe som stemmer, men en hver idiot vil klare komme med svar som vil kunne treffe på ett eller annet sted.

En dyreprater klarte en gang å si at en skilpadde lengtet tilbake til havet. Imponerte meg det og, siden det var en landskilpadde som var avlet frem i fangenskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...