Gå til innhold
Hundesonen.no

Roya's side av saken.


Nowisclee

Recommended Posts

Skrevet

Nå har jeg fått svar fra en dyretolk jeg kontaktet, for å ha en samtale med Roya. Stilte litt lurespørsmål, her er min mail, og dyretolkens svar fra Roya:

Først og fremst vil jeg bare høre hva hun har å si, hva hun mener om livet sånn som det er nå, om hun er fornøyd med det. Og hva hun synes er morsomt å gjøre?

Ellers lurer jeg på hvorfor hun bjeffer på hestene, om hun kan være snill med Tina og hva som motiverer henne til trening. :P

Og, om du kan, så fortell henne gjerne at om hun blir kompis med hestene, og ikke går i beina på dem, så får hun kanskje være med på rideturer i skogen etterhvert. :P

1.Dyretolken spør: Beskriv din fysiske tilstand

Roya svarer: Som en majestet! Høy og mørk. Gode proporsjoner og som en atlet. Jeg vet jeg ser flott ut!

2.Dyretolken spør: Beskriv din psykiske tilstand:

Roya svarer: Du skal ikke skue hunden på hårene. På tross av mitt staute utseende, så er jeg egentlig pysete.(Men - det vil jeg helst ikke røre ved)

3.Dyretolken spør: Hvorfor bjeffer du på hestene?

Roya svarer: Egentlig er det fordi jeg er misunnelig på deres staute og nokså overlegne holdning. Jeg trives best sammen med mine egne, og de som er mer på linje med meg selv. Jeg later som om jeg vil ta dem, jage dem, men egentlig er det et utslag av dårlig selvtillit. Jeg vil gjerne være så stor og sterk som jeg ser ut til. Men dessverre. Inni er jeg egentlig en liten baby. Håper å komme over det, men da trenger jeg nok litt mere tid.

4.Dyretolken sier: Astrid ber deg om å være snill med Tina. - og lurer på hva som motiverer deg.

Roya svarer: Jeg kan være snill med Tina, men det må være gjensidig. Vi er på vei oppover erfaringsvegen. Vi gå litt inn på hverandre for å teste grenser. Selv om jeg ser stor ut, så er jeg ikke det. Det er to av oss. Vi trenger begge erfaringer for å lære oss livets spilleregler. Det er ikke bare den ene parten som skal være "snill". Vi er begge snille, men vi utfordrer grenser - det er slik vi lærer alle sammen.

Jeg trenger oppgaver. Jeg trenger utfordringer på høyt nivå. Gjerne noe jeg kan bruke nesa til og litt av mitt gode hode. Jeg blir motivert av mye ros og glade mennesker.

5.Dyretolken spør: Er det ellers noe viktig du vil fortelle?

Roya svarer: Vi er alle til tider i en utviklingsfase. Vi er her på jorda for å lære. Alt nytt må erfares. Mye kan læres ved å se på andre - men det er ikke lært skikkelig før en selv har erfart det. Jeg er inne i en erfaringsperiode, og tar til tider store sjanser for å se hvor langt jeg kan tøye strikken. Det er opp til deg å vise hvor grensa går. Jeg er din læremester. Jeg gjør det du ber meg om. Hvis du ser meg gjøre noe du ikke liker - da er det ditt ansvar. Du har bedt meg om det!

Jeg er ditt speil.

Ok, her er det jeg mente med spørsmålene.

Nr 1 og 2 kan jeg ikke si noe på, da dette jo er standardspørsmål.

Nr 3. Jeg vet at Roya er usikker på hestene, hun bjeffer på dem når jeg leier dem, eller når jeg holder på med dem ellers. Tror også hun er litt misunnelig/sjalu når jeg er med dem. Men hun er veldig usikker, har prøvd å leie henne ved siden av hesten, da er hun helt stille og skvetter heller litt unna, veldig oppmerksom på meg. Så der var det relativt bra treff. Og at Roya er litt usikker ellers, har jeg blitt mer og mer oppmerksom på fram til nå, det jeg trodde var tøffhet og territorialitet, er mer usikkerhet, og det fikk jeg jo 'bekreftet' her.

Nr 4. Tina er en 12 år gammel bichon frisé, som sjefen eier. Hun har også en puddel på 3 år som heter Trine. Trine og Roya pleier å være veldig slemme med Tina, bite henne i halen og holde henne fast slik, bare erte. Så her synes jeg dyretolken bommet litt, da Tina jo er ganske erfaren, og nokså voksen, overlegen og forsiktig. Tina holder seg heller i bakgrunnen enn å erte på seg noen. Men så er spørsmålet, kan hun ha bommet i forhold til Trine? For der passer beskrivelsen VELDIG godt. Det får jeg nok svar på når jeg snakker med henne på tlf i morgen.

Ang motivering, så har jeg jo hatt problemer med å få Roya til å engasjere seg i trening og dressur, og til å konsentrere på meg. Det har jeg delvis funnet ut av på kurs, og delvis hjemme, hjalp litt med mye godbiter, masse ros, klikkertrening og å få til noe(lukke skuff med snuten var et vendepunkt, virker det som), og etter vi har begynt på kurs.

Jeg har merket at Roya ELSKER å bruke snuten til å dytte borti targetstick, skuffer, forskjellige targetpunkter osv. Så her synes jeg dyretolken traff veldig bra. Også fordi hun ikke nevner noe om å bruke snuten til å snuse, som Roya liker LITT, men ikke så mye. Og klikkertrening går jo på å bruke hodet selv.

Jeg må si jeg synes det er imponerende at Roya har svaret på livets store spørsmål: Hvorfor er vi her på jorda? Jo, det er for å lære, sier Roya. Og det er jo egentlig et veldig godt svar! :P Må si at jeg likte den.

Ellers så må jeg si at jeg ikke liker å høre at alt er min feil, selv om jeg vet det fra før. Når jeg prøver å dempe bjeffing med å kjefte masse, så hjelper det jo ikke. :P

Og at Roya er mitt speil? Jo takk, det har vi merket. På så mange måter. Hun hadde vridd ene frambeinet i den perioden jeg brukte støttebandasje på kneet. Hun hadde sprekk i poten da jeg ble tråkket på tre av fingrene på ene hånda, av en hest. Nå har hun sår i venstre frampoten, når jeg skar meg dypt i fingeren. Tilfeldigheter, ja da, men likevel morsomt, og hun speiler meg!

Når jeg prøver å få henne til å komme, så står hun og stirrer på meg, og jeg på henne. Vi måler hverandre, og finner at vi stiller likt. Vi må samarbeide, og ikke jobbe mot hverandre.

Jeg må si, at jeg virkelig kjente en berøring av hjertet av den siste setningen fra Roya, og jeg gleder meg til å snakke med damen i morgen, for å få utdypet mer. :P

Kan skjønne at de fleste mener at dette sikkert bare er bullshit, personlig må jeg si jeg var skeptisk på forhånd, men mye stemte, mer enn jeg egentlig trodde kom til å stemme. Jeg er imponert over denne damen. Får se i morgen, da kommer det oppdatering her! :P

  • 4 weeks later...
Skrevet

Utrolig!

Så på svensk tv. Ei dame som hevder hun kan prate med dyr. Hun hadde snakket med villhester, ,vet dere hva de kunne fortelle? Jo, de likte ikke mennesker menneskeliggjøring av dem, for det var for varmt i staller og de ble puttet i trange bokser. Imponert jeg, for dette kom fra VILLHESTER som antageligvis har kommunikasjon telepatisk med sine tamme artsfrender.

Sorry. Men hunder som filosoferer? Som kjenner ord som majestetisk osv.? Beklager. Kjempe fint for deg og dere som faktisk tror på dette og om dette er et hjelpemiddel for bedre hverdag for deg og hundene, men wow igjen ...

Det vil alltid være noe som stemmer, men en hver idiot vil klare komme med svar som vil kunne treffe på ett eller annet sted.

En dyreprater klarte en gang å si at en skilpadde lengtet tilbake til havet. Imponerte meg det og, siden det var en landskilpadde som var avlet frem i fangenskap.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
    • Hvordan ser deres morgenrutiner ut med valp/hund før dere skal på jobb? Ønsker å høre litt hva andre gjør. valpen vår våkner som regel mellom 06-06.30. Vi tar han da ut i ca 15 min slik at han får gått på do, når vi kommer inn igjen så leker vi litt og trener på kommandoer før han får frokosten sin, så er det litt ut på do igjen før vi går inn, får litt hjernetrim og så er det inn i valpebingen når vi reiser på jobb. Hvordan legger dere opp starten av dagen deres?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...