Gå til innhold
Hundesonen.no

Japansk Spisshund


HelleH

Recommended Posts

Jeg vurderer sterkt å anskaffe meg en Japansk Spisshund. Men jeg har noen spørsmål i forhold til denne rasen.

Er det noen som vet om denne rasen blir fort stresset?

Gneldrer de fælt?

Sånn til kos, hva anbefaler dere, gutt eller jente? Har opplevd at små hannhund har en tendens til å ri fælt.

Setter veldig stor pris på svar :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Japansk spisshund er en flott rase.

Jeg vil ikke akkurat påstå at de stresser så fælt, men de er jo livlige. De som tenderer over til stress er nok også de som "prater" mest, i tillegg til at de antagelig ikke har fått beskjed om at det IKKE er greit å gneldre på alt mulig og ingenting. Men det tror jeg man kan gjøre mye med i valpetiden, at den ikke får muligheten til å utvikle gneldring.

Jeg har bare hatt tispe selv, men har hatt omgang og trent mye med andre japanere, både tisper og hanner. Sånn til kos? Hm tja, hannene er nok mye mer frampå og "tar for seg" det de vil ha og koser gjerne de, helst med alle. Mye fart, action og attitude, og kan bli utrolig flotte i all sin pelsprakt. Tispene er mer "sjenerte" og forsiktige, og er nok litt mer "trofaste" og opptatt av eier. Så valg av kjønn er opp til hvordan kos du vil ha.

Ang. riing, så tror jeg aldri jeg har sett en japaner ri.

Vokt deg vel og se nøye an oppdrettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei:)

Jeg er veldig glad for at vi valgte en JP, elsker den rasen. Elsker barn og er en snill hund.

Enig i at valpetiden er viktig.. Vi har tispe og hun kommer i sengen og koser med oss og vekker meg om jeg har sovet for lenge:)

Hun er iallefall ikke sjenert:) Hun vil helst hilse og kose med alle vi møter på tur :whistle: el folk som kommer hit:)

Jeg kjenner ei med en hanne og han hilser ikke på folk han ikke kjenner men han koser mer med sine eiere enn vår tispe, hun vil helst leke med lekene sine og legger de på fanget mitt:)

Hun gneldrer ikke, alle hunder bjeffer men de er ikke noen gneldre hunder om du ikke lar de blir det:)

Ja ta deg god tid til å finne en seriøs oppdretter:) Jeg ville anbefalle kennel Freddygården, litt langt unna men de er seriøse og har flotte JP:) Lykke til med valget.. http://home.lyse.net/freddygarden/

Jp forum http://japanerforum.diskusjonsforum.no/

Litt fra Canis.no

Str: Liten

Aktivitetsbehov: Middels

Pelslengde: Langhåret

Behov for pelsstell: Middels

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Japansk spisshund er en nær slektning av toy pomeranian, importert til japan for lenge siden, der de renavlet på den vakre hvite fargen til japaneseren.

Den er spesielt populær i Norge og Sverige.

Hardfør, kjærlig, aktiv, intelligent. En god familiehund.

Er ingen gneldrebikkje, bjeffer bare når det kommer fremmede, noe som kan vennes av.

Det er en super turkamerat og liker godt og gå i skog og mark.

Den passer også godt til agility og lydighet og er en leken hund.

Rasestandard:

Japansk spisshund er en vakker, hengiven, aktiv og kjærlig hund. Kompakt, med stram kropp, velbalansert hode, markert stopp og spisshundsnute. Oppstående spisse ører; mørke øyne; høyt ansatt hale over ryggen.

Pels tett, kraftig pels, kortere ved ansiktet, foran på forbena og på hasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderer sterkt å anskaffe meg en Japansk Spisshund. Men jeg har noen spørsmål i forhold til denne rasen.

Er det noen som vet om denne rasen blir fort stresset?

Gneldrer de fælt?

Sånn til kos, hva anbefaler dere, gutt eller jente? Har opplevd at små hannhund har en tendens til å ri fælt.

Setter veldig stor pris på svar :lol:

Om de blir lett stresset er vel helt opp til idividet. Hannhunden jeg fikk i hus i februar stresser lett(bare vi skal ut å gå tur så begynner han) mens tispene(alle 3) tar det litt mere med ro og kaver ikke så mye som han gjør.

Jeg kan ikke annbefale noen av kjønnene hvis du tenker på bare kosehund, det er noe du bør finne mere ut av selv ved å besøke oppdretter du ønsker å kjøpe fra og hilse på valpene noen ganger før levering og se om du finner en som passer deg. Gutt eller jente er ett fett spør du meg, her er hannhunden like kosete og kontaktsøkende som tispene.

Han vi har og dem hannhunder vi har hatt før har jeg aldri sett ri på mennesker og ei heller andre hunder(så sant det ikke har vært en tispe med løpetid da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...