Gå til innhold
Hundesonen.no

Dobermann


Dobber:)

Recommended Posts

Jeg bruker halvstrup på nuffen, ganske godt bånd synes jeg, men helstrupp har jeg ikke sansen for, har ikke brukt det selv, men har sett litt forskjellig. Hunden ender opp med å kvele seg mye, mens havstrupen stopper slik at den bare strammer litt rundt, jeg passer på å slakke opp når hun er rolig, vil ikke at hun skal venne seg til å sitte med stramt bånd når det er noe hun ikke har lov til. Mener at et greit rykk skal være nok. Vi går mest med henne i skogen, og vi treffer veldig sjelden andre folk og hunder, så hun får ikke all treningen hun burde hatt.

Men hun er min bestefars, og skal kun være selskap og turhund, han har aldri hatt noen planer om å kjøre hit og dit med henne. Ønsker kun en snill og god turhund :icon_redface: . Jeg går turer med henne og trener litt når jeg har tid.

Hun ser så snill og trivelig ut på bildet :P

Var bare hodet på bildet, men hun så veldig bred ut, rottweiler-aktig, mens ansiktet var mindre og smalere, mer dobermann-aktig. Men alikevel så er det noe med hodet som sier at det er en rottis. veldig pen ;)

Helstrup er greit hvis du har en 'hard' hund som har lært at et 'svakt' rykk fra en halvstrup ikke fører til noe særlig ubehag. Da er det greit å kunne gi et sterkere rykk , for så å slakke opp igjen. Men jeg synes det blir liten eller ingen effekt på Roya, og jeg liker ikke helstrupen heller. Den er fin hvis du har en hund som går pent på plass, for da er jo båndet slakt rundt halsen på hunden. Men, da er det jo også heller ingen grunn til å ha helstrup. Eneste grunnen til at jeg HAR en helstrup-kjetting, er at Roya hadde det når hun kom hit.

Halvstrupen sin i lær, sånn rundsydd til 300kr, røyk tvert av når hun sto i bånd på gården og var kjempefrustrert for at hun ikke fikk hilse på en litt nervøs kongepuddeltispe som kom. Kasta seg på så læret spratt til alle kanter. Da skaffa jeg sånn trippelkjetting-halvstrup, men den bruker vi kun når hun står i bånd på tunet, eller hvis jeg føler for å 'pynte' henne litt. :P

Nuffer er kjempeflotte hunder, og veldig sterke når de vil! :P Vi har en del nuffer her på pensjonatet, jeg har vel møtt 2 tisper hittil, og 5-6 hannhunder. :P Kjempesøte, men stor overvekt av navn som Bamse på dem? :P Kan ikke skjønne hvorfor... :P

Ja, hun er kjempesnill, og kjempetrivelig! Ganske valp i hodet ennå iblant da. Som når hun får lekerykk inne og ligger og glefser rundt i luften med sånn skikkelig erteuttrykk i ansiktet. :P Da er det eneste som nytter, å overse henne totalt, eller å ta henne med ut og leke. ;)

Hun er veldig kraftig i nakken, er myyye løsskinn der. :P Har litt sånn dobermanntrekk i ansiktet ja, men er litt for kort i snuta, og litt for brei, til å være det. :P Men dobermannøyne, definitivt. :P

Ellers i kroppen, så er hun for smal til å være rottweiler, mer som en veldig kraftig doberhann, bare ikke smal nok midje. ;) Og rottweilerhale. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som du har fått en go del info om rasen og hva den krever. Dobermann er en fantastisk rase , som man bare faller helt for. Før du velger hvem du vil ha hund i fra , så er det lurt å vite hva du vil trene med hunden. Sette deg litt inn i hva som interiserer deg, og som du synes kunne vert intresant å trent. Si dette til eventuell oppdretter , så dei kan finne den valpen som kan passe best til deg . Ville også ha sjekket foreldra for sykdommer,temp osv. sett deg litt inn i linjene , å studere dem. Minste kravet for avl,oppdretteren bør ivertfall følge raseklubben sine krav (etter min mening) .Det som er viktigt er at dobermann trenger å bli stimulert både fysik og mentalt hver dag. dette justeres etter alder, og etter hvor aktiv den er. Jeg har selv 2 stk dobermann tisper , og det går helt fint. kunne aldri tenkt meg en dag uten go jentene mine :icon_redface:

ønsker deg masse lykke til!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...