Gå til innhold
Hundesonen.no

Dobermann


Dobber:)

Recommended Posts

Jeg bruker halvstrup på nuffen, ganske godt bånd synes jeg, men helstrupp har jeg ikke sansen for, har ikke brukt det selv, men har sett litt forskjellig. Hunden ender opp med å kvele seg mye, mens havstrupen stopper slik at den bare strammer litt rundt, jeg passer på å slakke opp når hun er rolig, vil ikke at hun skal venne seg til å sitte med stramt bånd når det er noe hun ikke har lov til. Mener at et greit rykk skal være nok. Vi går mest med henne i skogen, og vi treffer veldig sjelden andre folk og hunder, så hun får ikke all treningen hun burde hatt.

Men hun er min bestefars, og skal kun være selskap og turhund, han har aldri hatt noen planer om å kjøre hit og dit med henne. Ønsker kun en snill og god turhund :icon_redface: . Jeg går turer med henne og trener litt når jeg har tid.

Hun ser så snill og trivelig ut på bildet :P

Var bare hodet på bildet, men hun så veldig bred ut, rottweiler-aktig, mens ansiktet var mindre og smalere, mer dobermann-aktig. Men alikevel så er det noe med hodet som sier at det er en rottis. veldig pen ;)

Helstrup er greit hvis du har en 'hard' hund som har lært at et 'svakt' rykk fra en halvstrup ikke fører til noe særlig ubehag. Da er det greit å kunne gi et sterkere rykk , for så å slakke opp igjen. Men jeg synes det blir liten eller ingen effekt på Roya, og jeg liker ikke helstrupen heller. Den er fin hvis du har en hund som går pent på plass, for da er jo båndet slakt rundt halsen på hunden. Men, da er det jo også heller ingen grunn til å ha helstrup. Eneste grunnen til at jeg HAR en helstrup-kjetting, er at Roya hadde det når hun kom hit.

Halvstrupen sin i lær, sånn rundsydd til 300kr, røyk tvert av når hun sto i bånd på gården og var kjempefrustrert for at hun ikke fikk hilse på en litt nervøs kongepuddeltispe som kom. Kasta seg på så læret spratt til alle kanter. Da skaffa jeg sånn trippelkjetting-halvstrup, men den bruker vi kun når hun står i bånd på tunet, eller hvis jeg føler for å 'pynte' henne litt. :P

Nuffer er kjempeflotte hunder, og veldig sterke når de vil! :P Vi har en del nuffer her på pensjonatet, jeg har vel møtt 2 tisper hittil, og 5-6 hannhunder. :P Kjempesøte, men stor overvekt av navn som Bamse på dem? :P Kan ikke skjønne hvorfor... :P

Ja, hun er kjempesnill, og kjempetrivelig! Ganske valp i hodet ennå iblant da. Som når hun får lekerykk inne og ligger og glefser rundt i luften med sånn skikkelig erteuttrykk i ansiktet. :P Da er det eneste som nytter, å overse henne totalt, eller å ta henne med ut og leke. ;)

Hun er veldig kraftig i nakken, er myyye løsskinn der. :P Har litt sånn dobermanntrekk i ansiktet ja, men er litt for kort i snuta, og litt for brei, til å være det. :P Men dobermannøyne, definitivt. :P

Ellers i kroppen, så er hun for smal til å være rottweiler, mer som en veldig kraftig doberhann, bare ikke smal nok midje. ;) Og rottweilerhale. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som du har fått en go del info om rasen og hva den krever. Dobermann er en fantastisk rase , som man bare faller helt for. Før du velger hvem du vil ha hund i fra , så er det lurt å vite hva du vil trene med hunden. Sette deg litt inn i hva som interiserer deg, og som du synes kunne vert intresant å trent. Si dette til eventuell oppdretter , så dei kan finne den valpen som kan passe best til deg . Ville også ha sjekket foreldra for sykdommer,temp osv. sett deg litt inn i linjene , å studere dem. Minste kravet for avl,oppdretteren bør ivertfall følge raseklubben sine krav (etter min mening) .Det som er viktigt er at dobermann trenger å bli stimulert både fysik og mentalt hver dag. dette justeres etter alder, og etter hvor aktiv den er. Jeg har selv 2 stk dobermann tisper , og det går helt fint. kunne aldri tenkt meg en dag uten go jentene mine :icon_redface:

ønsker deg masse lykke til!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...