Gå til innhold
Hundesonen.no

Dobermann


Dobber:)

Recommended Posts

Jeg bruker halvstrup på nuffen, ganske godt bånd synes jeg, men helstrupp har jeg ikke sansen for, har ikke brukt det selv, men har sett litt forskjellig. Hunden ender opp med å kvele seg mye, mens havstrupen stopper slik at den bare strammer litt rundt, jeg passer på å slakke opp når hun er rolig, vil ikke at hun skal venne seg til å sitte med stramt bånd når det er noe hun ikke har lov til. Mener at et greit rykk skal være nok. Vi går mest med henne i skogen, og vi treffer veldig sjelden andre folk og hunder, så hun får ikke all treningen hun burde hatt.

Men hun er min bestefars, og skal kun være selskap og turhund, han har aldri hatt noen planer om å kjøre hit og dit med henne. Ønsker kun en snill og god turhund :icon_redface: . Jeg går turer med henne og trener litt når jeg har tid.

Hun ser så snill og trivelig ut på bildet :P

Var bare hodet på bildet, men hun så veldig bred ut, rottweiler-aktig, mens ansiktet var mindre og smalere, mer dobermann-aktig. Men alikevel så er det noe med hodet som sier at det er en rottis. veldig pen ;)

Helstrup er greit hvis du har en 'hard' hund som har lært at et 'svakt' rykk fra en halvstrup ikke fører til noe særlig ubehag. Da er det greit å kunne gi et sterkere rykk , for så å slakke opp igjen. Men jeg synes det blir liten eller ingen effekt på Roya, og jeg liker ikke helstrupen heller. Den er fin hvis du har en hund som går pent på plass, for da er jo båndet slakt rundt halsen på hunden. Men, da er det jo også heller ingen grunn til å ha helstrup. Eneste grunnen til at jeg HAR en helstrup-kjetting, er at Roya hadde det når hun kom hit.

Halvstrupen sin i lær, sånn rundsydd til 300kr, røyk tvert av når hun sto i bånd på gården og var kjempefrustrert for at hun ikke fikk hilse på en litt nervøs kongepuddeltispe som kom. Kasta seg på så læret spratt til alle kanter. Da skaffa jeg sånn trippelkjetting-halvstrup, men den bruker vi kun når hun står i bånd på tunet, eller hvis jeg føler for å 'pynte' henne litt. :P

Nuffer er kjempeflotte hunder, og veldig sterke når de vil! :P Vi har en del nuffer her på pensjonatet, jeg har vel møtt 2 tisper hittil, og 5-6 hannhunder. :P Kjempesøte, men stor overvekt av navn som Bamse på dem? :P Kan ikke skjønne hvorfor... :P

Ja, hun er kjempesnill, og kjempetrivelig! Ganske valp i hodet ennå iblant da. Som når hun får lekerykk inne og ligger og glefser rundt i luften med sånn skikkelig erteuttrykk i ansiktet. :P Da er det eneste som nytter, å overse henne totalt, eller å ta henne med ut og leke. ;)

Hun er veldig kraftig i nakken, er myyye løsskinn der. :P Har litt sånn dobermanntrekk i ansiktet ja, men er litt for kort i snuta, og litt for brei, til å være det. :P Men dobermannøyne, definitivt. :P

Ellers i kroppen, så er hun for smal til å være rottweiler, mer som en veldig kraftig doberhann, bare ikke smal nok midje. ;) Og rottweilerhale. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som du har fått en go del info om rasen og hva den krever. Dobermann er en fantastisk rase , som man bare faller helt for. Før du velger hvem du vil ha hund i fra , så er det lurt å vite hva du vil trene med hunden. Sette deg litt inn i hva som interiserer deg, og som du synes kunne vert intresant å trent. Si dette til eventuell oppdretter , så dei kan finne den valpen som kan passe best til deg . Ville også ha sjekket foreldra for sykdommer,temp osv. sett deg litt inn i linjene , å studere dem. Minste kravet for avl,oppdretteren bør ivertfall følge raseklubben sine krav (etter min mening) .Det som er viktigt er at dobermann trenger å bli stimulert både fysik og mentalt hver dag. dette justeres etter alder, og etter hvor aktiv den er. Jeg har selv 2 stk dobermann tisper , og det går helt fint. kunne aldri tenkt meg en dag uten go jentene mine :icon_redface:

ønsker deg masse lykke til!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...