Gå til innhold
Hundesonen.no

Dobermann


Dobber:)

Recommended Posts

Jeg bruker halvstrup på nuffen, ganske godt bånd synes jeg, men helstrupp har jeg ikke sansen for, har ikke brukt det selv, men har sett litt forskjellig. Hunden ender opp med å kvele seg mye, mens havstrupen stopper slik at den bare strammer litt rundt, jeg passer på å slakke opp når hun er rolig, vil ikke at hun skal venne seg til å sitte med stramt bånd når det er noe hun ikke har lov til. Mener at et greit rykk skal være nok. Vi går mest med henne i skogen, og vi treffer veldig sjelden andre folk og hunder, så hun får ikke all treningen hun burde hatt.

Men hun er min bestefars, og skal kun være selskap og turhund, han har aldri hatt noen planer om å kjøre hit og dit med henne. Ønsker kun en snill og god turhund :icon_redface: . Jeg går turer med henne og trener litt når jeg har tid.

Hun ser så snill og trivelig ut på bildet :P

Var bare hodet på bildet, men hun så veldig bred ut, rottweiler-aktig, mens ansiktet var mindre og smalere, mer dobermann-aktig. Men alikevel så er det noe med hodet som sier at det er en rottis. veldig pen ;)

Helstrup er greit hvis du har en 'hard' hund som har lært at et 'svakt' rykk fra en halvstrup ikke fører til noe særlig ubehag. Da er det greit å kunne gi et sterkere rykk , for så å slakke opp igjen. Men jeg synes det blir liten eller ingen effekt på Roya, og jeg liker ikke helstrupen heller. Den er fin hvis du har en hund som går pent på plass, for da er jo båndet slakt rundt halsen på hunden. Men, da er det jo også heller ingen grunn til å ha helstrup. Eneste grunnen til at jeg HAR en helstrup-kjetting, er at Roya hadde det når hun kom hit.

Halvstrupen sin i lær, sånn rundsydd til 300kr, røyk tvert av når hun sto i bånd på gården og var kjempefrustrert for at hun ikke fikk hilse på en litt nervøs kongepuddeltispe som kom. Kasta seg på så læret spratt til alle kanter. Da skaffa jeg sånn trippelkjetting-halvstrup, men den bruker vi kun når hun står i bånd på tunet, eller hvis jeg føler for å 'pynte' henne litt. :P

Nuffer er kjempeflotte hunder, og veldig sterke når de vil! :P Vi har en del nuffer her på pensjonatet, jeg har vel møtt 2 tisper hittil, og 5-6 hannhunder. :P Kjempesøte, men stor overvekt av navn som Bamse på dem? :P Kan ikke skjønne hvorfor... :P

Ja, hun er kjempesnill, og kjempetrivelig! Ganske valp i hodet ennå iblant da. Som når hun får lekerykk inne og ligger og glefser rundt i luften med sånn skikkelig erteuttrykk i ansiktet. :P Da er det eneste som nytter, å overse henne totalt, eller å ta henne med ut og leke. ;)

Hun er veldig kraftig i nakken, er myyye løsskinn der. :P Har litt sånn dobermanntrekk i ansiktet ja, men er litt for kort i snuta, og litt for brei, til å være det. :P Men dobermannøyne, definitivt. :P

Ellers i kroppen, så er hun for smal til å være rottweiler, mer som en veldig kraftig doberhann, bare ikke smal nok midje. ;) Og rottweilerhale. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som du har fått en go del info om rasen og hva den krever. Dobermann er en fantastisk rase , som man bare faller helt for. Før du velger hvem du vil ha hund i fra , så er det lurt å vite hva du vil trene med hunden. Sette deg litt inn i hva som interiserer deg, og som du synes kunne vert intresant å trent. Si dette til eventuell oppdretter , så dei kan finne den valpen som kan passe best til deg . Ville også ha sjekket foreldra for sykdommer,temp osv. sett deg litt inn i linjene , å studere dem. Minste kravet for avl,oppdretteren bør ivertfall følge raseklubben sine krav (etter min mening) .Det som er viktigt er at dobermann trenger å bli stimulert både fysik og mentalt hver dag. dette justeres etter alder, og etter hvor aktiv den er. Jeg har selv 2 stk dobermann tisper , og det går helt fint. kunne aldri tenkt meg en dag uten go jentene mine :icon_redface:

ønsker deg masse lykke til!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...