Gå til innhold
Hundesonen.no

Ringte nødnummeret og reddet eieren


Tonjeogjeppe

Recommended Posts

Jeg har også nettopp lest denne artikkelen, og jeg ble helt målløs. Dette er et prakt eksempel på at det faktisk finnes mer potensial en hva de fleste "tror" da det gjelder hunder og kommunikasjon! Eller klisjeen "det finnes mer mellom himmel og jord en hva vi aner"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EHH.. Hva er det som er mer fantastisk med dette enn hjelpehundene i Norge som er opplært til å trykke på trygghetsalarmen hvis eier får anfall? Hunden gjør jo bare det den har lært.

Min mann kjente en hund som eier hadde lært opp til å finne folk om han falt i skogen, hunden gjorde det en gang han falt og brakk benet, så da reddet han eierens liv, fantastisk at han klarte det, men samtidig ikke værre enn at hunden faktisk er trent på oppgaven.. (Jeg trenger vel ikke å nevne at vår ene hund er oppkallt etter denne flotte schäferen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EHH.. Hva er det som er mer fantastisk med dette enn hjelpehundene i Norge som er opplært til å trykke på trygghetsalarmen hvis eier får anfall? Hunden gjør jo bare det den har lært.

Min mann kjente en hund som eier hadde lært opp til å finne folk om han falt i skogen, hunden gjorde det en gang han falt og brakk benet, så da reddet han eierens liv, fantastisk at han klarte det, men samtidig ikke værre enn at hunden faktisk er trent på oppgaven.. (Jeg trenger vel ikke å nevne at vår ene hund er oppkallt etter denne flotte schäferen)

Amen.

Jeg synes det er mer imponerende at de faktisk sendte en politipatrulje på en slik telefon, for det er jo et nummer mange bølleringer til, og ressursene er vel ikke noe større i USA enn i Norge.

Og jeg er mer imponert over vår ene berner som vekket mamma da pappa fikk et epileptisk anfall en natt, for det var den i hvert fall ikke trent opp til å gjøre. Det var også pappas første anfall, så hunden tok det ikke på erfaring heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er imponerende eller ikke, er nå så sin sak. Syns det er hyggelig at man får noen solskinnshistorier med hund i avisene jeg da og ikke bare negativ omtale. Flott at servicehunder i Noge også gjør dette. Få det ut til media.

Har selv jobbet på nødnummer i Norge og vet at man sender endel bomturer på slike telefoner nettopp fordi det i noen ytterst få tilfeller faktisk er reelle hendelser. Noen er alene, klarer å løfte av røret og slå nummeret før de faller om...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at det er en fin historie, og jeg skulle ønske at avisen hadde ressurser (og kunnskap) til å koble den til servicehunder og pengemangel i Norge - kanskje burde de som trener opp servicehundene også vært på hugget og brukt saken som en inngangsport til å få mer fokus på seg og pengesituasjonen?

Det jeg reagerte på, var oppfattelsen av hunden som intuitivt slo nødnummeret. Det er flott at en kan lære hunder ting som gjør livet bedre, senest i går sto jeg i stum beundring og så på hvordan en førerhund med eier gikk tur rundt Sognsvann, og hvordan labradoren ignorerte en løshund uten synlig eier som var helt inntil førerhunden, inviterte til lek, forstyrret og i hvert fall gjorde min hund veldig ivrig etter å løpe etter. Jenta ga ikke inntrykk av å anerkjenne den andre hundens eksistens, så jeg vet ikke hvor mye hun fikk med seg av hva som skjedde, jeg hørte ingen kommando til labradoren, den bare ignorerte og jobbet. Men det ligger jo mye trening bak dette, jeg kan ikke akkurat spenne X'en for, lukke øynene og tro hun leder meg trygt avgårde...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...