Gå til innhold
Hundesonen.no

Sølve har låsninger i bekken og nakke..


Lemen

Recommended Posts

Vi har nettopp vært hos kiropraktor og som fryktet har Sølve fått noen smeller som sitter i enda.

Kiropraktor mener han har to store låsninger, en i bekken og en øverst i nakken og to mindre låsninger, en midt på ryggraden og en nederst i nakken. Vi skal ta bilde av hele hunden på torsdag og tilbake til kiropraktor på mandag.

Kiropraktor trykte litt på låsningen i bekkenet og det var tydelig skikkelig vondt for Sølve, han som elsker mennesker ble sky og redd for kiropraktoren.. Og kiropraktoren var veldig forsiktig og snill, men det var vondt..

Sølve ligger nå rett ut på sofaen og slapper av, mens jeg prøver å puste med magen.. Jeg har aldri vært borti skjelettproblematikk på hund og jeg glemte helt å spørre kiropraktoren om prognose og gode råd, jeg ble bare redd.. På torsdag er det 1 år siden Sophus døde så denne uken er tung nok som det er, og det er ikke det at jeg har lyst til å overreagere, men med min historikk som hundeier så får jeg fort en vond klump i magen når mine antagelser viser seg å stemme.

Noen som har noen gode råd eller erfaringer med skjelettproblematikk?

Det jeg fikk med meg fra kiropraktor er å unngå frilek, og det gjør vi jo. Men hva med turer, asfalt eller skog? Løpe løs eller gå i band? Burde jeg holde han varm? Bruke dekken?

Jeg blir veldig glad for råd, og ja, jeg vet jeg kan ringe kiropraktor men hun er svært vanskelig å få tak i på tlf.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har nettopp vært hos kiropraktor og som fryktet har Sølve fått noen smeller som sitter i enda.

Kiropraktor mener han har to store låsninger, en i bekken og en øverst i nakken og to mindre låsninger, en midt på ryggraden og en nederst i nakken. Vi skal ta bilde av hele hunden på torsdag og tilbake til kiropraktor på mandag.

Kiropraktor trykte litt på låsningen i bekkenet og det var tydelig skikkelig vondt for Sølve, han som elsker mennesker ble sky og redd for kiropraktoren.. Og kiropraktoren var veldig forsiktig og snill, men det var vondt..

Sølve ligger nå rett ut på sofaen og slapper av, mens jeg prøver å puste med magen.. Jeg har aldri vært borti skjelettproblematikk på hund og jeg glemte helt å spørre kiropraktoren om prognose og gode råd, jeg ble bare redd.. På torsdag er det 1 år siden Sophus døde så denne uken er tung nok som det er, og det er ikke det at jeg har lyst til å overreagere, men med min historikk som hundeier så får jeg fort en vond klump i magen når mine antagelser viser seg å stemme.

Noen som har noen gode råd eller erfaringer med skjelettproblematikk?

Det jeg fikk med meg fra kiropraktor er å unngå frilek, og det gjør vi jo. Men hva med turer, asfalt eller skog? Løpe løs eller gå i band? Burde jeg holde han varm? Bruke dekken?

Jeg blir veldig glad for råd, og ja, jeg vet jeg kan ringe kiropraktor men hun er svært vanskelig å få tak i på tlf.

Næmmen da! :sint_01:

Har endel erfaringer med sånt, skal skrive mer når jeg har tid. Frem til det; God bedring til den lille grå, og du; låsninger som kommer av en smell, kan man somregel fikse greit oppi. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næmmen da! :brr:

Har endel erfaringer med sånt, skal skrive mer når jeg har tid. Frem til det; God bedring til den lille grå, og du; låsninger som kommer av en smell, kan man somregel fikse greit oppi. :)

Kjempefint om du kan skrive noe mer når du får tid. Jeg fikk litt panikk kan du si, han er ikke året gammel og har 4 låsninger i den bittelille kroppen sin liksom.. :sint_01:

*Klemmepå* :wub:

Som Anette sier, låsninger er stort sett lett å løsne opp i, så prøve å puste med magen. Er det Kristin dere har vært hos eller?

Åh.. *puste enda mer med magen*

Det er utrolig deilig å lese at låsninger pga smell/lek er lette å løsne opp i, for det var ikke noe særlig å se hvor vondt han hadde når hun fant de såre punktene. Det er Kristin vi var hos og hun var virkelig kjempeålreit og flink med Sølve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars Sølve :wub: men hvordan oppdager man at hunden har låsninger da? symptomer og sånn?

Som sagt har ikke jeg noe erfaring med skjelettproblematikk men det var noen ting Sølve gjorde som jeg stusset på. Han har ikke haltet eller noe slikt, det er mer det at jeg har sett små rare ting ved han som jeg har reagert på. Og jeg har tenkt at det kan være greit å få sjekket han ut, han veier 4,3 kg og en spedlemmet gutt som har lekt en del med store hunder og noen ganger har det gått litt hardt for seg og det er gjerne han som har tatt støyten.

For eksempel; Han kunne plutselig sette seg ned og nappe seg ved halen. Jeg sjekket analkjertler og evnt forhudskatar, men alt var bra og likevel kunne han finne på å sette seg ned og nappe mot halen, og så gå videre etter litt, og det viste seg at i bekkenet hadde han den største låsningen. I det siste har han blitt sinna når store hunder veiver med potene mot ryggen og nakken hans, det er veldig utypisk han å bli så sinna så det var også et moment jeg har reagert på. Han har i perioder problemer med å tygge "store" ting som en hel Frolic og han tygger sjelden på tyggeben, han drar i de med fortennene i stedetfor. Han har også hyppig luftrørskollaps som jeg vil tro kan være anstrengende for musklaturen rundt hals og nakke. Men som sagt det var bare en del små ting som dukket opp med ujavne mellomrom, ingenting av disse symptomene skjedde hver dag, men jeg hadde likvel en følelse av at jeg ville sjekke han opp. Og nå er jeg veldig glad for at jeg gjorde det. Min erfaring med hund er at når jeg mener det er noe galt så er det som oftest det, desverre. :sint_01:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, låsninger i seg selv skal ikke være noe problem å fikse. Går man lenge med dem, så kan det danne seg forkalkninger og feilbelastningsskader, men Sølve er så ung at det ikke skal være noe problem. Kristin er forresten kjempeflink, vært hos henne med to hunder jeg og.

Først: Puste med magen, prognosen er veldig god om det kun er "slag" som har gjort det. Du sier at han har fått noen trøkker i ryggen og sånt, syns å huske du har snakka om at han har reagert med "sinne" på å ta på bånd også?

Min lille Abby hadde låsninger i bekkenet, oppover hele ryggen og opp i nakken da hun var 6 mnd. Det merka jeg mest på at hun avogtil ikke tråkka på ene bakbeinet når hun gikk, beit seg litt på hofter og lår, og løp og gjemte seg hver gang vi skulle ut og ha på bånd. Da vi kom til vet. så var det ei som var fryktelig tydelig på at dette var ikkeno godt. Nå skal jo ikke jeg si for sikkert hva som var hva på henne, for hun begynte vel å utvikle syringomyeliaen omtrent på det tidspunktet, men jeg husker veldig godt at Aro tråkka på ene bakbeinet hennes da hun løp en gang, da hylte hun og halta en stund, samt noen mislykkede kamikazeforsøk som endte med et brak.

På Abby så snakka dem om at hun var disponert for det pga veldig steile bakbein, dårlig vinkler, noe som "kunne" (bare antakelser og gjetninger) føre til at hun tålte mindre før hun fikk låsninger. Så på henne var vel planen å ha en kiropraktordate en gang ellert to i året slik at vi kunne følge med og ta låsninger som kom uten at dem fikk satt seg skikkelig. Nå vet ikke jeg hvordan Sølve er konstruert, men vi satser på at han er riktig skrudd sammen. :brr:

Syns å huske at vi fikk noen massasjeøvelser og strekkeøvelser, ising av ryggen, samt holde henne unna hunder, og følge veldig med på hva hun syns var greit av turer. Hun fikk asfaltforbud i 3 mnd. Så hun bodde i sherpabagen til og fra jobb, og fikk kun løpe og herje på gress og i skogen. Hun fikk også forbud mot å balansere på to bein, og for en valp som bodde på bakbeina omtrent, så var ikke det så enkelt. Vi hadde 3 -4 behandlinger før ryggen ble bra. Somsagt, nå var det noe annet galt med Abby også, men låsningene ble vi kvitt greit.

Rikke hadde også låsninger i bekken og oppover hele ryggen og nakken. Men på henne så fikk vi ikke bort smertene ved å løse opp låsninger, og de kom tilbake hele tiden. Skjer dette på Sølve, så kan du begynne å få panikk, for da er det "noe" annet som gjør at ting låser seg og blir feil.

Hehe, meg og rygghunder... Men ja, Aro hadde også låsninger i ryggen etter et flystunt som endte i steinhellene tre og en halv meter nedenfor. Der holdt det med 2 laserbehandlinger, så var han "bra" - eneste jeg så på han etter det var at han stivna litt i ryggen om han stod mye i ro ute når det var veldig kaldt. Løste seg fint med bruk av dekken.

Det som gikk igjen på alle, var å redusere asfaltgåing og trappegåing til et minimum. Noe som selvsagt er mye enklere med en liten hund. Masjasje og strekking, + ising kan du gjøre selv. Husker vi flira godt da vi fikk beskjed om å ise bekkenet til knøttis med én isbit. Mens på Rikke og Aro brukte jeg isbitposer. :wub:

Masse god bedring til den lille søte! :sint_01: Keep me posted!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, låsninger i seg selv skal ikke være noe problem å fikse. Går man lenge med dem, så kan det danne seg forkalkninger og feilbelastningsskader, men Sølve er så ung at det ikke skal være noe problem. Kristin er forresten kjempeflink, vært hos henne med to hunder jeg og.

Først: Puste med magen, prognosen er veldig god om det kun er "slag" som har gjort det. Du sier at han har fått noen trøkker i ryggen og sånt, syns å huske du har snakka om at han har reagert med "sinne" på å ta på bånd også?

Min lille Abby hadde låsninger i bekkenet, oppover hele ryggen og opp i nakken da hun var 6 mnd. Det merka jeg mest på at hun avogtil ikke tråkka på ene bakbeinet når hun gikk, beit seg litt på hofter og lår, og løp og gjemte seg hver gang vi skulle ut og ha på bånd. Da vi kom til vet. så var det ei som var fryktelig tydelig på at dette var ikkeno godt. Nå skal jo ikke jeg si for sikkert hva som var hva på henne, for hun begynte vel å utvikle syringomyeliaen omtrent på det tidspunktet, men jeg husker veldig godt at Aro tråkka på ene bakbeinet hennes da hun løp en gang, da hylte hun og halta en stund, samt noen mislykkede kamikazeforsøk som endte med et brak.

På Abby så snakka dem om at hun var disponert for det pga veldig steile bakbein, dårlig vinkler, noe som "kunne" (bare antakelser og gjetninger) føre til at hun tålte mindre før hun fikk låsninger. Så på henne var vel planen å ha en kiropraktordate en gang ellert to i året slik at vi kunne følge med og ta låsninger som kom uten at dem fikk satt seg skikkelig. Nå vet ikke jeg hvordan Sølve er konstruert, men vi satser på at han er riktig skrudd sammen. :ahappy:

Syns å huske at vi fikk noen massasjeøvelser og strekkeøvelser, ising av ryggen, samt holde henne unna hunder, og følge veldig med på hva hun syns var greit av turer. Hun fikk asfaltforbud i 3 mnd. Så hun bodde i sherpabagen til og fra jobb, og fikk kun løpe og herje på gress og i skogen. Hun fikk også forbud mot å balansere på to bein, og for en valp som bodde på bakbeina omtrent, så var ikke det så enkelt. Vi hadde 3 -4 behandlinger før ryggen ble bra. Somsagt, nå var det noe annet galt med Abby også, men låsningene ble vi kvitt greit.

Rikke hadde også låsninger i bekken og oppover hele ryggen og nakken. Men på henne så fikk vi ikke bort smertene ved å løse opp låsninger, og de kom tilbake hele tiden. Skjer dette på Sølve, så kan du begynne å få panikk, for da er det "noe" annet som gjør at ting låser seg og blir feil.

Hehe, meg og rygghunder... Men ja, Aro hadde også låsninger i ryggen etter et flystunt som endte i steinhellene tre og en halv meter nedenfor. Der holdt det med 2 laserbehandlinger, så var han "bra" - eneste jeg så på han etter det var at han stivna litt i ryggen om han stod mye i ro ute når det var veldig kaldt. Løste seg fint med bruk av dekken.

Det som gikk igjen på alle, var å redusere asfaltgåing og trappegåing til et minimum. Noe som selvsagt er mye enklere med en liten hund. Masjasje og strekking, + ising kan du gjøre selv. Husker vi flira godt da vi fikk beskjed om å ise bekkenet til knøttis med én isbit. Mens på Rikke og Aro brukte jeg isbitposer. :)

Masse god bedring til den lille søte! :) Keep me posted!

Takk snille... :)

Jo mer jeg vet om ryggens finurligheter og andres erfaring med ryggvondt så tenker jeg at dette skal gå bra. Når det gjelder Sølves konstruksjon så er han en spedlemmet langbent sak, veldig valpete og litt Pluto aktig. Han er litt høy bak, det er det eneste jeg kan se, men han er enda ikke helt ferdigutviklet.

Fra og med i går begynte vi med turer kun i skog og i bånd, og det er godt å se at jeg tenkte riktig. Jeg fikk også tips om å variere på selene, men det gjør vi fra før av. Sølve er som pudler flest og går mye rundt på bakbena så det blir nok litt vrient å begrense, men vi skal få det til. Trapper er heldigvis ikke noe problem han liker seg på armen og det er bra for jeg bor i 2 etasje.

Huff, jeg er egentlig optimist, men jeg også veldig god på å frike ut og nå som pusten har landet i magen igjen så holder jeg den der og tenker at dette går bra. :P Jeg bare er så fryktelig spent på bildene kjenner jeg..

Håper ryggvirvlene til Sølve snart faller på plass igjen :P Er det denne Kristin det er snakk om: http://www.kristinhalle.com/ ?

Vurderer å ta en tur til henne med Isak.

Det gjør jeg og. :) Jeg går til Kristin Thue Kristiansen som egentlig holder til i Holmestrand(?), men som også er tilknyttet Klinikk Soleo http://www.soleo.no/index.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk snille... :ahappy:

Jo mer jeg vet om ryggens finurligheter og andres erfaring med ryggvondt så tenker jeg at dette skal gå bra. Når det gjelder Sølves konstruksjon så er han en spedlemmet langbent sak, veldig valpete og litt Pluto aktig. Han er litt høy bak, det er det eneste jeg kan se, men han er enda ikke helt ferdigutviklet.

Fra og med i går begynte vi med turer kun i skog og i bånd, og det er godt å se at jeg tenkte riktig. Jeg fikk også tips om å variere på selene, men det gjør vi fra før av. Sølve er som pudler flest og går mye rundt på bakbena så det blir nok litt vrient å begrense, men vi skal få det til. Trapper er heldigvis ikke noe problem han liker seg på armen og det er bra for jeg bor i 2 etasje.

Huff, jeg er egentlig optimist, men jeg også veldig god på å frike ut og nå som pusten har landet i magen igjen så holder jeg den der og tenker at dette går bra. :) Jeg bare er så fryktelig spent på bildene kjenner jeg..

Det gjør jeg og. :P Jeg går til Kristin Thue Kristiansen som egentlig holder til i Holmestrand(?), men som også er tilknyttet Klinikk Soleo http://www.soleo.no/index.htm

Godt å høre at du puster skikkelig igjen, jeg vet alt om å freak. Det er ikkeno gøy. :)

Du får hilse Kristin fra Lita, har lekt med henne en stund vi vet du :)

Regner med det er samme dame jeg har vært hos. Hun var veldig flink med lille knøttis, selv om jeg syns det var rimelig guffent å se at hun knakk på lille flisa mi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...