Gå til innhold
Hundesonen.no

Sølve har låsninger i bekken og nakke..


Lemen

Recommended Posts

Vi har nettopp vært hos kiropraktor og som fryktet har Sølve fått noen smeller som sitter i enda.

Kiropraktor mener han har to store låsninger, en i bekken og en øverst i nakken og to mindre låsninger, en midt på ryggraden og en nederst i nakken. Vi skal ta bilde av hele hunden på torsdag og tilbake til kiropraktor på mandag.

Kiropraktor trykte litt på låsningen i bekkenet og det var tydelig skikkelig vondt for Sølve, han som elsker mennesker ble sky og redd for kiropraktoren.. Og kiropraktoren var veldig forsiktig og snill, men det var vondt..

Sølve ligger nå rett ut på sofaen og slapper av, mens jeg prøver å puste med magen.. Jeg har aldri vært borti skjelettproblematikk på hund og jeg glemte helt å spørre kiropraktoren om prognose og gode råd, jeg ble bare redd.. På torsdag er det 1 år siden Sophus døde så denne uken er tung nok som det er, og det er ikke det at jeg har lyst til å overreagere, men med min historikk som hundeier så får jeg fort en vond klump i magen når mine antagelser viser seg å stemme.

Noen som har noen gode råd eller erfaringer med skjelettproblematikk?

Det jeg fikk med meg fra kiropraktor er å unngå frilek, og det gjør vi jo. Men hva med turer, asfalt eller skog? Løpe løs eller gå i band? Burde jeg holde han varm? Bruke dekken?

Jeg blir veldig glad for råd, og ja, jeg vet jeg kan ringe kiropraktor men hun er svært vanskelig å få tak i på tlf.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har nettopp vært hos kiropraktor og som fryktet har Sølve fått noen smeller som sitter i enda.

Kiropraktor mener han har to store låsninger, en i bekken og en øverst i nakken og to mindre låsninger, en midt på ryggraden og en nederst i nakken. Vi skal ta bilde av hele hunden på torsdag og tilbake til kiropraktor på mandag.

Kiropraktor trykte litt på låsningen i bekkenet og det var tydelig skikkelig vondt for Sølve, han som elsker mennesker ble sky og redd for kiropraktoren.. Og kiropraktoren var veldig forsiktig og snill, men det var vondt..

Sølve ligger nå rett ut på sofaen og slapper av, mens jeg prøver å puste med magen.. Jeg har aldri vært borti skjelettproblematikk på hund og jeg glemte helt å spørre kiropraktoren om prognose og gode råd, jeg ble bare redd.. På torsdag er det 1 år siden Sophus døde så denne uken er tung nok som det er, og det er ikke det at jeg har lyst til å overreagere, men med min historikk som hundeier så får jeg fort en vond klump i magen når mine antagelser viser seg å stemme.

Noen som har noen gode råd eller erfaringer med skjelettproblematikk?

Det jeg fikk med meg fra kiropraktor er å unngå frilek, og det gjør vi jo. Men hva med turer, asfalt eller skog? Løpe løs eller gå i band? Burde jeg holde han varm? Bruke dekken?

Jeg blir veldig glad for råd, og ja, jeg vet jeg kan ringe kiropraktor men hun er svært vanskelig å få tak i på tlf.

Næmmen da! :sint_01:

Har endel erfaringer med sånt, skal skrive mer når jeg har tid. Frem til det; God bedring til den lille grå, og du; låsninger som kommer av en smell, kan man somregel fikse greit oppi. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næmmen da! :brr:

Har endel erfaringer med sånt, skal skrive mer når jeg har tid. Frem til det; God bedring til den lille grå, og du; låsninger som kommer av en smell, kan man somregel fikse greit oppi. :)

Kjempefint om du kan skrive noe mer når du får tid. Jeg fikk litt panikk kan du si, han er ikke året gammel og har 4 låsninger i den bittelille kroppen sin liksom.. :sint_01:

*Klemmepå* :wub:

Som Anette sier, låsninger er stort sett lett å løsne opp i, så prøve å puste med magen. Er det Kristin dere har vært hos eller?

Åh.. *puste enda mer med magen*

Det er utrolig deilig å lese at låsninger pga smell/lek er lette å løsne opp i, for det var ikke noe særlig å se hvor vondt han hadde når hun fant de såre punktene. Det er Kristin vi var hos og hun var virkelig kjempeålreit og flink med Sølve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars Sølve :wub: men hvordan oppdager man at hunden har låsninger da? symptomer og sånn?

Som sagt har ikke jeg noe erfaring med skjelettproblematikk men det var noen ting Sølve gjorde som jeg stusset på. Han har ikke haltet eller noe slikt, det er mer det at jeg har sett små rare ting ved han som jeg har reagert på. Og jeg har tenkt at det kan være greit å få sjekket han ut, han veier 4,3 kg og en spedlemmet gutt som har lekt en del med store hunder og noen ganger har det gått litt hardt for seg og det er gjerne han som har tatt støyten.

For eksempel; Han kunne plutselig sette seg ned og nappe seg ved halen. Jeg sjekket analkjertler og evnt forhudskatar, men alt var bra og likevel kunne han finne på å sette seg ned og nappe mot halen, og så gå videre etter litt, og det viste seg at i bekkenet hadde han den største låsningen. I det siste har han blitt sinna når store hunder veiver med potene mot ryggen og nakken hans, det er veldig utypisk han å bli så sinna så det var også et moment jeg har reagert på. Han har i perioder problemer med å tygge "store" ting som en hel Frolic og han tygger sjelden på tyggeben, han drar i de med fortennene i stedetfor. Han har også hyppig luftrørskollaps som jeg vil tro kan være anstrengende for musklaturen rundt hals og nakke. Men som sagt det var bare en del små ting som dukket opp med ujavne mellomrom, ingenting av disse symptomene skjedde hver dag, men jeg hadde likvel en følelse av at jeg ville sjekke han opp. Og nå er jeg veldig glad for at jeg gjorde det. Min erfaring med hund er at når jeg mener det er noe galt så er det som oftest det, desverre. :sint_01:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, låsninger i seg selv skal ikke være noe problem å fikse. Går man lenge med dem, så kan det danne seg forkalkninger og feilbelastningsskader, men Sølve er så ung at det ikke skal være noe problem. Kristin er forresten kjempeflink, vært hos henne med to hunder jeg og.

Først: Puste med magen, prognosen er veldig god om det kun er "slag" som har gjort det. Du sier at han har fått noen trøkker i ryggen og sånt, syns å huske du har snakka om at han har reagert med "sinne" på å ta på bånd også?

Min lille Abby hadde låsninger i bekkenet, oppover hele ryggen og opp i nakken da hun var 6 mnd. Det merka jeg mest på at hun avogtil ikke tråkka på ene bakbeinet når hun gikk, beit seg litt på hofter og lår, og løp og gjemte seg hver gang vi skulle ut og ha på bånd. Da vi kom til vet. så var det ei som var fryktelig tydelig på at dette var ikkeno godt. Nå skal jo ikke jeg si for sikkert hva som var hva på henne, for hun begynte vel å utvikle syringomyeliaen omtrent på det tidspunktet, men jeg husker veldig godt at Aro tråkka på ene bakbeinet hennes da hun løp en gang, da hylte hun og halta en stund, samt noen mislykkede kamikazeforsøk som endte med et brak.

På Abby så snakka dem om at hun var disponert for det pga veldig steile bakbein, dårlig vinkler, noe som "kunne" (bare antakelser og gjetninger) føre til at hun tålte mindre før hun fikk låsninger. Så på henne var vel planen å ha en kiropraktordate en gang ellert to i året slik at vi kunne følge med og ta låsninger som kom uten at dem fikk satt seg skikkelig. Nå vet ikke jeg hvordan Sølve er konstruert, men vi satser på at han er riktig skrudd sammen. :brr:

Syns å huske at vi fikk noen massasjeøvelser og strekkeøvelser, ising av ryggen, samt holde henne unna hunder, og følge veldig med på hva hun syns var greit av turer. Hun fikk asfaltforbud i 3 mnd. Så hun bodde i sherpabagen til og fra jobb, og fikk kun løpe og herje på gress og i skogen. Hun fikk også forbud mot å balansere på to bein, og for en valp som bodde på bakbeina omtrent, så var ikke det så enkelt. Vi hadde 3 -4 behandlinger før ryggen ble bra. Somsagt, nå var det noe annet galt med Abby også, men låsningene ble vi kvitt greit.

Rikke hadde også låsninger i bekken og oppover hele ryggen og nakken. Men på henne så fikk vi ikke bort smertene ved å løse opp låsninger, og de kom tilbake hele tiden. Skjer dette på Sølve, så kan du begynne å få panikk, for da er det "noe" annet som gjør at ting låser seg og blir feil.

Hehe, meg og rygghunder... Men ja, Aro hadde også låsninger i ryggen etter et flystunt som endte i steinhellene tre og en halv meter nedenfor. Der holdt det med 2 laserbehandlinger, så var han "bra" - eneste jeg så på han etter det var at han stivna litt i ryggen om han stod mye i ro ute når det var veldig kaldt. Løste seg fint med bruk av dekken.

Det som gikk igjen på alle, var å redusere asfaltgåing og trappegåing til et minimum. Noe som selvsagt er mye enklere med en liten hund. Masjasje og strekking, + ising kan du gjøre selv. Husker vi flira godt da vi fikk beskjed om å ise bekkenet til knøttis med én isbit. Mens på Rikke og Aro brukte jeg isbitposer. :wub:

Masse god bedring til den lille søte! :sint_01: Keep me posted!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, låsninger i seg selv skal ikke være noe problem å fikse. Går man lenge med dem, så kan det danne seg forkalkninger og feilbelastningsskader, men Sølve er så ung at det ikke skal være noe problem. Kristin er forresten kjempeflink, vært hos henne med to hunder jeg og.

Først: Puste med magen, prognosen er veldig god om det kun er "slag" som har gjort det. Du sier at han har fått noen trøkker i ryggen og sånt, syns å huske du har snakka om at han har reagert med "sinne" på å ta på bånd også?

Min lille Abby hadde låsninger i bekkenet, oppover hele ryggen og opp i nakken da hun var 6 mnd. Det merka jeg mest på at hun avogtil ikke tråkka på ene bakbeinet når hun gikk, beit seg litt på hofter og lår, og løp og gjemte seg hver gang vi skulle ut og ha på bånd. Da vi kom til vet. så var det ei som var fryktelig tydelig på at dette var ikkeno godt. Nå skal jo ikke jeg si for sikkert hva som var hva på henne, for hun begynte vel å utvikle syringomyeliaen omtrent på det tidspunktet, men jeg husker veldig godt at Aro tråkka på ene bakbeinet hennes da hun løp en gang, da hylte hun og halta en stund, samt noen mislykkede kamikazeforsøk som endte med et brak.

På Abby så snakka dem om at hun var disponert for det pga veldig steile bakbein, dårlig vinkler, noe som "kunne" (bare antakelser og gjetninger) føre til at hun tålte mindre før hun fikk låsninger. Så på henne var vel planen å ha en kiropraktordate en gang ellert to i året slik at vi kunne følge med og ta låsninger som kom uten at dem fikk satt seg skikkelig. Nå vet ikke jeg hvordan Sølve er konstruert, men vi satser på at han er riktig skrudd sammen. :ahappy:

Syns å huske at vi fikk noen massasjeøvelser og strekkeøvelser, ising av ryggen, samt holde henne unna hunder, og følge veldig med på hva hun syns var greit av turer. Hun fikk asfaltforbud i 3 mnd. Så hun bodde i sherpabagen til og fra jobb, og fikk kun løpe og herje på gress og i skogen. Hun fikk også forbud mot å balansere på to bein, og for en valp som bodde på bakbeina omtrent, så var ikke det så enkelt. Vi hadde 3 -4 behandlinger før ryggen ble bra. Somsagt, nå var det noe annet galt med Abby også, men låsningene ble vi kvitt greit.

Rikke hadde også låsninger i bekken og oppover hele ryggen og nakken. Men på henne så fikk vi ikke bort smertene ved å løse opp låsninger, og de kom tilbake hele tiden. Skjer dette på Sølve, så kan du begynne å få panikk, for da er det "noe" annet som gjør at ting låser seg og blir feil.

Hehe, meg og rygghunder... Men ja, Aro hadde også låsninger i ryggen etter et flystunt som endte i steinhellene tre og en halv meter nedenfor. Der holdt det med 2 laserbehandlinger, så var han "bra" - eneste jeg så på han etter det var at han stivna litt i ryggen om han stod mye i ro ute når det var veldig kaldt. Løste seg fint med bruk av dekken.

Det som gikk igjen på alle, var å redusere asfaltgåing og trappegåing til et minimum. Noe som selvsagt er mye enklere med en liten hund. Masjasje og strekking, + ising kan du gjøre selv. Husker vi flira godt da vi fikk beskjed om å ise bekkenet til knøttis med én isbit. Mens på Rikke og Aro brukte jeg isbitposer. :)

Masse god bedring til den lille søte! :) Keep me posted!

Takk snille... :)

Jo mer jeg vet om ryggens finurligheter og andres erfaring med ryggvondt så tenker jeg at dette skal gå bra. Når det gjelder Sølves konstruksjon så er han en spedlemmet langbent sak, veldig valpete og litt Pluto aktig. Han er litt høy bak, det er det eneste jeg kan se, men han er enda ikke helt ferdigutviklet.

Fra og med i går begynte vi med turer kun i skog og i bånd, og det er godt å se at jeg tenkte riktig. Jeg fikk også tips om å variere på selene, men det gjør vi fra før av. Sølve er som pudler flest og går mye rundt på bakbena så det blir nok litt vrient å begrense, men vi skal få det til. Trapper er heldigvis ikke noe problem han liker seg på armen og det er bra for jeg bor i 2 etasje.

Huff, jeg er egentlig optimist, men jeg også veldig god på å frike ut og nå som pusten har landet i magen igjen så holder jeg den der og tenker at dette går bra. :P Jeg bare er så fryktelig spent på bildene kjenner jeg..

Håper ryggvirvlene til Sølve snart faller på plass igjen :P Er det denne Kristin det er snakk om: http://www.kristinhalle.com/ ?

Vurderer å ta en tur til henne med Isak.

Det gjør jeg og. :) Jeg går til Kristin Thue Kristiansen som egentlig holder til i Holmestrand(?), men som også er tilknyttet Klinikk Soleo http://www.soleo.no/index.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk snille... :ahappy:

Jo mer jeg vet om ryggens finurligheter og andres erfaring med ryggvondt så tenker jeg at dette skal gå bra. Når det gjelder Sølves konstruksjon så er han en spedlemmet langbent sak, veldig valpete og litt Pluto aktig. Han er litt høy bak, det er det eneste jeg kan se, men han er enda ikke helt ferdigutviklet.

Fra og med i går begynte vi med turer kun i skog og i bånd, og det er godt å se at jeg tenkte riktig. Jeg fikk også tips om å variere på selene, men det gjør vi fra før av. Sølve er som pudler flest og går mye rundt på bakbena så det blir nok litt vrient å begrense, men vi skal få det til. Trapper er heldigvis ikke noe problem han liker seg på armen og det er bra for jeg bor i 2 etasje.

Huff, jeg er egentlig optimist, men jeg også veldig god på å frike ut og nå som pusten har landet i magen igjen så holder jeg den der og tenker at dette går bra. :) Jeg bare er så fryktelig spent på bildene kjenner jeg..

Det gjør jeg og. :P Jeg går til Kristin Thue Kristiansen som egentlig holder til i Holmestrand(?), men som også er tilknyttet Klinikk Soleo http://www.soleo.no/index.htm

Godt å høre at du puster skikkelig igjen, jeg vet alt om å freak. Det er ikkeno gøy. :)

Du får hilse Kristin fra Lita, har lekt med henne en stund vi vet du :)

Regner med det er samme dame jeg har vært hos. Hun var veldig flink med lille knøttis, selv om jeg syns det var rimelig guffent å se at hun knakk på lille flisa mi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...