Gå til innhold
Hundesonen.no

Sølve har låsninger i bekken og nakke..


Lemen

Recommended Posts

Skrevet

Vi har nettopp vært hos kiropraktor og som fryktet har Sølve fått noen smeller som sitter i enda.

Kiropraktor mener han har to store låsninger, en i bekken og en øverst i nakken og to mindre låsninger, en midt på ryggraden og en nederst i nakken. Vi skal ta bilde av hele hunden på torsdag og tilbake til kiropraktor på mandag.

Kiropraktor trykte litt på låsningen i bekkenet og det var tydelig skikkelig vondt for Sølve, han som elsker mennesker ble sky og redd for kiropraktoren.. Og kiropraktoren var veldig forsiktig og snill, men det var vondt..

Sølve ligger nå rett ut på sofaen og slapper av, mens jeg prøver å puste med magen.. Jeg har aldri vært borti skjelettproblematikk på hund og jeg glemte helt å spørre kiropraktoren om prognose og gode råd, jeg ble bare redd.. På torsdag er det 1 år siden Sophus døde så denne uken er tung nok som det er, og det er ikke det at jeg har lyst til å overreagere, men med min historikk som hundeier så får jeg fort en vond klump i magen når mine antagelser viser seg å stemme.

Noen som har noen gode råd eller erfaringer med skjelettproblematikk?

Det jeg fikk med meg fra kiropraktor er å unngå frilek, og det gjør vi jo. Men hva med turer, asfalt eller skog? Løpe løs eller gå i band? Burde jeg holde han varm? Bruke dekken?

Jeg blir veldig glad for råd, og ja, jeg vet jeg kan ringe kiropraktor men hun er svært vanskelig å få tak i på tlf.

Skrevet
Vi har nettopp vært hos kiropraktor og som fryktet har Sølve fått noen smeller som sitter i enda.

Kiropraktor mener han har to store låsninger, en i bekken og en øverst i nakken og to mindre låsninger, en midt på ryggraden og en nederst i nakken. Vi skal ta bilde av hele hunden på torsdag og tilbake til kiropraktor på mandag.

Kiropraktor trykte litt på låsningen i bekkenet og det var tydelig skikkelig vondt for Sølve, han som elsker mennesker ble sky og redd for kiropraktoren.. Og kiropraktoren var veldig forsiktig og snill, men det var vondt..

Sølve ligger nå rett ut på sofaen og slapper av, mens jeg prøver å puste med magen.. Jeg har aldri vært borti skjelettproblematikk på hund og jeg glemte helt å spørre kiropraktoren om prognose og gode råd, jeg ble bare redd.. På torsdag er det 1 år siden Sophus døde så denne uken er tung nok som det er, og det er ikke det at jeg har lyst til å overreagere, men med min historikk som hundeier så får jeg fort en vond klump i magen når mine antagelser viser seg å stemme.

Noen som har noen gode råd eller erfaringer med skjelettproblematikk?

Det jeg fikk med meg fra kiropraktor er å unngå frilek, og det gjør vi jo. Men hva med turer, asfalt eller skog? Løpe løs eller gå i band? Burde jeg holde han varm? Bruke dekken?

Jeg blir veldig glad for råd, og ja, jeg vet jeg kan ringe kiropraktor men hun er svært vanskelig å få tak i på tlf.

Næmmen da! :sint_01:

Har endel erfaringer med sånt, skal skrive mer når jeg har tid. Frem til det; God bedring til den lille grå, og du; låsninger som kommer av en smell, kan man somregel fikse greit oppi. :wub:

Skrevet

*Klemmepå* :sint_01:

Som Anette sier, låsninger er stort sett lett å løsne opp i, så prøve å puste med magen. Er det Kristin dere har vært hos eller?

Skrevet
Næmmen da! :brr:

Har endel erfaringer med sånt, skal skrive mer når jeg har tid. Frem til det; God bedring til den lille grå, og du; låsninger som kommer av en smell, kan man somregel fikse greit oppi. :)

Kjempefint om du kan skrive noe mer når du får tid. Jeg fikk litt panikk kan du si, han er ikke året gammel og har 4 låsninger i den bittelille kroppen sin liksom.. :sint_01:

*Klemmepå* :wub:

Som Anette sier, låsninger er stort sett lett å løsne opp i, så prøve å puste med magen. Er det Kristin dere har vært hos eller?

Åh.. *puste enda mer med magen*

Det er utrolig deilig å lese at låsninger pga smell/lek er lette å løsne opp i, for det var ikke noe særlig å se hvor vondt han hadde når hun fant de såre punktene. Det er Kristin vi var hos og hun var virkelig kjempeålreit og flink med Sølve.

Skrevet
Stakkars Sølve :wub: men hvordan oppdager man at hunden har låsninger da? symptomer og sånn?

Som sagt har ikke jeg noe erfaring med skjelettproblematikk men det var noen ting Sølve gjorde som jeg stusset på. Han har ikke haltet eller noe slikt, det er mer det at jeg har sett små rare ting ved han som jeg har reagert på. Og jeg har tenkt at det kan være greit å få sjekket han ut, han veier 4,3 kg og en spedlemmet gutt som har lekt en del med store hunder og noen ganger har det gått litt hardt for seg og det er gjerne han som har tatt støyten.

For eksempel; Han kunne plutselig sette seg ned og nappe seg ved halen. Jeg sjekket analkjertler og evnt forhudskatar, men alt var bra og likevel kunne han finne på å sette seg ned og nappe mot halen, og så gå videre etter litt, og det viste seg at i bekkenet hadde han den største låsningen. I det siste har han blitt sinna når store hunder veiver med potene mot ryggen og nakken hans, det er veldig utypisk han å bli så sinna så det var også et moment jeg har reagert på. Han har i perioder problemer med å tygge "store" ting som en hel Frolic og han tygger sjelden på tyggeben, han drar i de med fortennene i stedetfor. Han har også hyppig luftrørskollaps som jeg vil tro kan være anstrengende for musklaturen rundt hals og nakke. Men som sagt det var bare en del små ting som dukket opp med ujavne mellomrom, ingenting av disse symptomene skjedde hver dag, men jeg hadde likvel en følelse av at jeg ville sjekke han opp. Og nå er jeg veldig glad for at jeg gjorde det. Min erfaring med hund er at når jeg mener det er noe galt så er det som oftest det, desverre. :sint_01:

Skrevet

Ok, låsninger i seg selv skal ikke være noe problem å fikse. Går man lenge med dem, så kan det danne seg forkalkninger og feilbelastningsskader, men Sølve er så ung at det ikke skal være noe problem. Kristin er forresten kjempeflink, vært hos henne med to hunder jeg og.

Først: Puste med magen, prognosen er veldig god om det kun er "slag" som har gjort det. Du sier at han har fått noen trøkker i ryggen og sånt, syns å huske du har snakka om at han har reagert med "sinne" på å ta på bånd også?

Min lille Abby hadde låsninger i bekkenet, oppover hele ryggen og opp i nakken da hun var 6 mnd. Det merka jeg mest på at hun avogtil ikke tråkka på ene bakbeinet når hun gikk, beit seg litt på hofter og lår, og løp og gjemte seg hver gang vi skulle ut og ha på bånd. Da vi kom til vet. så var det ei som var fryktelig tydelig på at dette var ikkeno godt. Nå skal jo ikke jeg si for sikkert hva som var hva på henne, for hun begynte vel å utvikle syringomyeliaen omtrent på det tidspunktet, men jeg husker veldig godt at Aro tråkka på ene bakbeinet hennes da hun løp en gang, da hylte hun og halta en stund, samt noen mislykkede kamikazeforsøk som endte med et brak.

På Abby så snakka dem om at hun var disponert for det pga veldig steile bakbein, dårlig vinkler, noe som "kunne" (bare antakelser og gjetninger) føre til at hun tålte mindre før hun fikk låsninger. Så på henne var vel planen å ha en kiropraktordate en gang ellert to i året slik at vi kunne følge med og ta låsninger som kom uten at dem fikk satt seg skikkelig. Nå vet ikke jeg hvordan Sølve er konstruert, men vi satser på at han er riktig skrudd sammen. :brr:

Syns å huske at vi fikk noen massasjeøvelser og strekkeøvelser, ising av ryggen, samt holde henne unna hunder, og følge veldig med på hva hun syns var greit av turer. Hun fikk asfaltforbud i 3 mnd. Så hun bodde i sherpabagen til og fra jobb, og fikk kun løpe og herje på gress og i skogen. Hun fikk også forbud mot å balansere på to bein, og for en valp som bodde på bakbeina omtrent, så var ikke det så enkelt. Vi hadde 3 -4 behandlinger før ryggen ble bra. Somsagt, nå var det noe annet galt med Abby også, men låsningene ble vi kvitt greit.

Rikke hadde også låsninger i bekken og oppover hele ryggen og nakken. Men på henne så fikk vi ikke bort smertene ved å løse opp låsninger, og de kom tilbake hele tiden. Skjer dette på Sølve, så kan du begynne å få panikk, for da er det "noe" annet som gjør at ting låser seg og blir feil.

Hehe, meg og rygghunder... Men ja, Aro hadde også låsninger i ryggen etter et flystunt som endte i steinhellene tre og en halv meter nedenfor. Der holdt det med 2 laserbehandlinger, så var han "bra" - eneste jeg så på han etter det var at han stivna litt i ryggen om han stod mye i ro ute når det var veldig kaldt. Løste seg fint med bruk av dekken.

Det som gikk igjen på alle, var å redusere asfaltgåing og trappegåing til et minimum. Noe som selvsagt er mye enklere med en liten hund. Masjasje og strekking, + ising kan du gjøre selv. Husker vi flira godt da vi fikk beskjed om å ise bekkenet til knøttis med én isbit. Mens på Rikke og Aro brukte jeg isbitposer. :wub:

Masse god bedring til den lille søte! :sint_01: Keep me posted!

Skrevet
Ok, låsninger i seg selv skal ikke være noe problem å fikse. Går man lenge med dem, så kan det danne seg forkalkninger og feilbelastningsskader, men Sølve er så ung at det ikke skal være noe problem. Kristin er forresten kjempeflink, vært hos henne med to hunder jeg og.

Først: Puste med magen, prognosen er veldig god om det kun er "slag" som har gjort det. Du sier at han har fått noen trøkker i ryggen og sånt, syns å huske du har snakka om at han har reagert med "sinne" på å ta på bånd også?

Min lille Abby hadde låsninger i bekkenet, oppover hele ryggen og opp i nakken da hun var 6 mnd. Det merka jeg mest på at hun avogtil ikke tråkka på ene bakbeinet når hun gikk, beit seg litt på hofter og lår, og løp og gjemte seg hver gang vi skulle ut og ha på bånd. Da vi kom til vet. så var det ei som var fryktelig tydelig på at dette var ikkeno godt. Nå skal jo ikke jeg si for sikkert hva som var hva på henne, for hun begynte vel å utvikle syringomyeliaen omtrent på det tidspunktet, men jeg husker veldig godt at Aro tråkka på ene bakbeinet hennes da hun løp en gang, da hylte hun og halta en stund, samt noen mislykkede kamikazeforsøk som endte med et brak.

På Abby så snakka dem om at hun var disponert for det pga veldig steile bakbein, dårlig vinkler, noe som "kunne" (bare antakelser og gjetninger) føre til at hun tålte mindre før hun fikk låsninger. Så på henne var vel planen å ha en kiropraktordate en gang ellert to i året slik at vi kunne følge med og ta låsninger som kom uten at dem fikk satt seg skikkelig. Nå vet ikke jeg hvordan Sølve er konstruert, men vi satser på at han er riktig skrudd sammen. :ahappy:

Syns å huske at vi fikk noen massasjeøvelser og strekkeøvelser, ising av ryggen, samt holde henne unna hunder, og følge veldig med på hva hun syns var greit av turer. Hun fikk asfaltforbud i 3 mnd. Så hun bodde i sherpabagen til og fra jobb, og fikk kun løpe og herje på gress og i skogen. Hun fikk også forbud mot å balansere på to bein, og for en valp som bodde på bakbeina omtrent, så var ikke det så enkelt. Vi hadde 3 -4 behandlinger før ryggen ble bra. Somsagt, nå var det noe annet galt med Abby også, men låsningene ble vi kvitt greit.

Rikke hadde også låsninger i bekken og oppover hele ryggen og nakken. Men på henne så fikk vi ikke bort smertene ved å løse opp låsninger, og de kom tilbake hele tiden. Skjer dette på Sølve, så kan du begynne å få panikk, for da er det "noe" annet som gjør at ting låser seg og blir feil.

Hehe, meg og rygghunder... Men ja, Aro hadde også låsninger i ryggen etter et flystunt som endte i steinhellene tre og en halv meter nedenfor. Der holdt det med 2 laserbehandlinger, så var han "bra" - eneste jeg så på han etter det var at han stivna litt i ryggen om han stod mye i ro ute når det var veldig kaldt. Løste seg fint med bruk av dekken.

Det som gikk igjen på alle, var å redusere asfaltgåing og trappegåing til et minimum. Noe som selvsagt er mye enklere med en liten hund. Masjasje og strekking, + ising kan du gjøre selv. Husker vi flira godt da vi fikk beskjed om å ise bekkenet til knøttis med én isbit. Mens på Rikke og Aro brukte jeg isbitposer. :)

Masse god bedring til den lille søte! :) Keep me posted!

Takk snille... :)

Jo mer jeg vet om ryggens finurligheter og andres erfaring med ryggvondt så tenker jeg at dette skal gå bra. Når det gjelder Sølves konstruksjon så er han en spedlemmet langbent sak, veldig valpete og litt Pluto aktig. Han er litt høy bak, det er det eneste jeg kan se, men han er enda ikke helt ferdigutviklet.

Fra og med i går begynte vi med turer kun i skog og i bånd, og det er godt å se at jeg tenkte riktig. Jeg fikk også tips om å variere på selene, men det gjør vi fra før av. Sølve er som pudler flest og går mye rundt på bakbena så det blir nok litt vrient å begrense, men vi skal få det til. Trapper er heldigvis ikke noe problem han liker seg på armen og det er bra for jeg bor i 2 etasje.

Huff, jeg er egentlig optimist, men jeg også veldig god på å frike ut og nå som pusten har landet i magen igjen så holder jeg den der og tenker at dette går bra. :P Jeg bare er så fryktelig spent på bildene kjenner jeg..

Håper ryggvirvlene til Sølve snart faller på plass igjen :P Er det denne Kristin det er snakk om: http://www.kristinhalle.com/ ?

Vurderer å ta en tur til henne med Isak.

Det gjør jeg og. :) Jeg går til Kristin Thue Kristiansen som egentlig holder til i Holmestrand(?), men som også er tilknyttet Klinikk Soleo http://www.soleo.no/index.htm

Skrevet
Takk snille... :ahappy:

Jo mer jeg vet om ryggens finurligheter og andres erfaring med ryggvondt så tenker jeg at dette skal gå bra. Når det gjelder Sølves konstruksjon så er han en spedlemmet langbent sak, veldig valpete og litt Pluto aktig. Han er litt høy bak, det er det eneste jeg kan se, men han er enda ikke helt ferdigutviklet.

Fra og med i går begynte vi med turer kun i skog og i bånd, og det er godt å se at jeg tenkte riktig. Jeg fikk også tips om å variere på selene, men det gjør vi fra før av. Sølve er som pudler flest og går mye rundt på bakbena så det blir nok litt vrient å begrense, men vi skal få det til. Trapper er heldigvis ikke noe problem han liker seg på armen og det er bra for jeg bor i 2 etasje.

Huff, jeg er egentlig optimist, men jeg også veldig god på å frike ut og nå som pusten har landet i magen igjen så holder jeg den der og tenker at dette går bra. :) Jeg bare er så fryktelig spent på bildene kjenner jeg..

Det gjør jeg og. :P Jeg går til Kristin Thue Kristiansen som egentlig holder til i Holmestrand(?), men som også er tilknyttet Klinikk Soleo http://www.soleo.no/index.htm

Godt å høre at du puster skikkelig igjen, jeg vet alt om å freak. Det er ikkeno gøy. :)

Du får hilse Kristin fra Lita, har lekt med henne en stund vi vet du :)

Regner med det er samme dame jeg har vært hos. Hun var veldig flink med lille knøttis, selv om jeg syns det var rimelig guffent å se at hun knakk på lille flisa mi.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...