Gå til innhold
Hundesonen.no

Sølve har låsninger i bekken og nakke..


Lemen

Recommended Posts

Vi har nettopp vært hos kiropraktor og som fryktet har Sølve fått noen smeller som sitter i enda.

Kiropraktor mener han har to store låsninger, en i bekken og en øverst i nakken og to mindre låsninger, en midt på ryggraden og en nederst i nakken. Vi skal ta bilde av hele hunden på torsdag og tilbake til kiropraktor på mandag.

Kiropraktor trykte litt på låsningen i bekkenet og det var tydelig skikkelig vondt for Sølve, han som elsker mennesker ble sky og redd for kiropraktoren.. Og kiropraktoren var veldig forsiktig og snill, men det var vondt..

Sølve ligger nå rett ut på sofaen og slapper av, mens jeg prøver å puste med magen.. Jeg har aldri vært borti skjelettproblematikk på hund og jeg glemte helt å spørre kiropraktoren om prognose og gode råd, jeg ble bare redd.. På torsdag er det 1 år siden Sophus døde så denne uken er tung nok som det er, og det er ikke det at jeg har lyst til å overreagere, men med min historikk som hundeier så får jeg fort en vond klump i magen når mine antagelser viser seg å stemme.

Noen som har noen gode råd eller erfaringer med skjelettproblematikk?

Det jeg fikk med meg fra kiropraktor er å unngå frilek, og det gjør vi jo. Men hva med turer, asfalt eller skog? Løpe løs eller gå i band? Burde jeg holde han varm? Bruke dekken?

Jeg blir veldig glad for råd, og ja, jeg vet jeg kan ringe kiropraktor men hun er svært vanskelig å få tak i på tlf.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har nettopp vært hos kiropraktor og som fryktet har Sølve fått noen smeller som sitter i enda.

Kiropraktor mener han har to store låsninger, en i bekken og en øverst i nakken og to mindre låsninger, en midt på ryggraden og en nederst i nakken. Vi skal ta bilde av hele hunden på torsdag og tilbake til kiropraktor på mandag.

Kiropraktor trykte litt på låsningen i bekkenet og det var tydelig skikkelig vondt for Sølve, han som elsker mennesker ble sky og redd for kiropraktoren.. Og kiropraktoren var veldig forsiktig og snill, men det var vondt..

Sølve ligger nå rett ut på sofaen og slapper av, mens jeg prøver å puste med magen.. Jeg har aldri vært borti skjelettproblematikk på hund og jeg glemte helt å spørre kiropraktoren om prognose og gode råd, jeg ble bare redd.. På torsdag er det 1 år siden Sophus døde så denne uken er tung nok som det er, og det er ikke det at jeg har lyst til å overreagere, men med min historikk som hundeier så får jeg fort en vond klump i magen når mine antagelser viser seg å stemme.

Noen som har noen gode råd eller erfaringer med skjelettproblematikk?

Det jeg fikk med meg fra kiropraktor er å unngå frilek, og det gjør vi jo. Men hva med turer, asfalt eller skog? Løpe løs eller gå i band? Burde jeg holde han varm? Bruke dekken?

Jeg blir veldig glad for råd, og ja, jeg vet jeg kan ringe kiropraktor men hun er svært vanskelig å få tak i på tlf.

Næmmen da! :sint_01:

Har endel erfaringer med sånt, skal skrive mer når jeg har tid. Frem til det; God bedring til den lille grå, og du; låsninger som kommer av en smell, kan man somregel fikse greit oppi. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næmmen da! :brr:

Har endel erfaringer med sånt, skal skrive mer når jeg har tid. Frem til det; God bedring til den lille grå, og du; låsninger som kommer av en smell, kan man somregel fikse greit oppi. :)

Kjempefint om du kan skrive noe mer når du får tid. Jeg fikk litt panikk kan du si, han er ikke året gammel og har 4 låsninger i den bittelille kroppen sin liksom.. :sint_01:

*Klemmepå* :wub:

Som Anette sier, låsninger er stort sett lett å løsne opp i, så prøve å puste med magen. Er det Kristin dere har vært hos eller?

Åh.. *puste enda mer med magen*

Det er utrolig deilig å lese at låsninger pga smell/lek er lette å løsne opp i, for det var ikke noe særlig å se hvor vondt han hadde når hun fant de såre punktene. Det er Kristin vi var hos og hun var virkelig kjempeålreit og flink med Sølve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars Sølve :wub: men hvordan oppdager man at hunden har låsninger da? symptomer og sånn?

Som sagt har ikke jeg noe erfaring med skjelettproblematikk men det var noen ting Sølve gjorde som jeg stusset på. Han har ikke haltet eller noe slikt, det er mer det at jeg har sett små rare ting ved han som jeg har reagert på. Og jeg har tenkt at det kan være greit å få sjekket han ut, han veier 4,3 kg og en spedlemmet gutt som har lekt en del med store hunder og noen ganger har det gått litt hardt for seg og det er gjerne han som har tatt støyten.

For eksempel; Han kunne plutselig sette seg ned og nappe seg ved halen. Jeg sjekket analkjertler og evnt forhudskatar, men alt var bra og likevel kunne han finne på å sette seg ned og nappe mot halen, og så gå videre etter litt, og det viste seg at i bekkenet hadde han den største låsningen. I det siste har han blitt sinna når store hunder veiver med potene mot ryggen og nakken hans, det er veldig utypisk han å bli så sinna så det var også et moment jeg har reagert på. Han har i perioder problemer med å tygge "store" ting som en hel Frolic og han tygger sjelden på tyggeben, han drar i de med fortennene i stedetfor. Han har også hyppig luftrørskollaps som jeg vil tro kan være anstrengende for musklaturen rundt hals og nakke. Men som sagt det var bare en del små ting som dukket opp med ujavne mellomrom, ingenting av disse symptomene skjedde hver dag, men jeg hadde likvel en følelse av at jeg ville sjekke han opp. Og nå er jeg veldig glad for at jeg gjorde det. Min erfaring med hund er at når jeg mener det er noe galt så er det som oftest det, desverre. :sint_01:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, låsninger i seg selv skal ikke være noe problem å fikse. Går man lenge med dem, så kan det danne seg forkalkninger og feilbelastningsskader, men Sølve er så ung at det ikke skal være noe problem. Kristin er forresten kjempeflink, vært hos henne med to hunder jeg og.

Først: Puste med magen, prognosen er veldig god om det kun er "slag" som har gjort det. Du sier at han har fått noen trøkker i ryggen og sånt, syns å huske du har snakka om at han har reagert med "sinne" på å ta på bånd også?

Min lille Abby hadde låsninger i bekkenet, oppover hele ryggen og opp i nakken da hun var 6 mnd. Det merka jeg mest på at hun avogtil ikke tråkka på ene bakbeinet når hun gikk, beit seg litt på hofter og lår, og løp og gjemte seg hver gang vi skulle ut og ha på bånd. Da vi kom til vet. så var det ei som var fryktelig tydelig på at dette var ikkeno godt. Nå skal jo ikke jeg si for sikkert hva som var hva på henne, for hun begynte vel å utvikle syringomyeliaen omtrent på det tidspunktet, men jeg husker veldig godt at Aro tråkka på ene bakbeinet hennes da hun løp en gang, da hylte hun og halta en stund, samt noen mislykkede kamikazeforsøk som endte med et brak.

På Abby så snakka dem om at hun var disponert for det pga veldig steile bakbein, dårlig vinkler, noe som "kunne" (bare antakelser og gjetninger) føre til at hun tålte mindre før hun fikk låsninger. Så på henne var vel planen å ha en kiropraktordate en gang ellert to i året slik at vi kunne følge med og ta låsninger som kom uten at dem fikk satt seg skikkelig. Nå vet ikke jeg hvordan Sølve er konstruert, men vi satser på at han er riktig skrudd sammen. :brr:

Syns å huske at vi fikk noen massasjeøvelser og strekkeøvelser, ising av ryggen, samt holde henne unna hunder, og følge veldig med på hva hun syns var greit av turer. Hun fikk asfaltforbud i 3 mnd. Så hun bodde i sherpabagen til og fra jobb, og fikk kun løpe og herje på gress og i skogen. Hun fikk også forbud mot å balansere på to bein, og for en valp som bodde på bakbeina omtrent, så var ikke det så enkelt. Vi hadde 3 -4 behandlinger før ryggen ble bra. Somsagt, nå var det noe annet galt med Abby også, men låsningene ble vi kvitt greit.

Rikke hadde også låsninger i bekken og oppover hele ryggen og nakken. Men på henne så fikk vi ikke bort smertene ved å løse opp låsninger, og de kom tilbake hele tiden. Skjer dette på Sølve, så kan du begynne å få panikk, for da er det "noe" annet som gjør at ting låser seg og blir feil.

Hehe, meg og rygghunder... Men ja, Aro hadde også låsninger i ryggen etter et flystunt som endte i steinhellene tre og en halv meter nedenfor. Der holdt det med 2 laserbehandlinger, så var han "bra" - eneste jeg så på han etter det var at han stivna litt i ryggen om han stod mye i ro ute når det var veldig kaldt. Løste seg fint med bruk av dekken.

Det som gikk igjen på alle, var å redusere asfaltgåing og trappegåing til et minimum. Noe som selvsagt er mye enklere med en liten hund. Masjasje og strekking, + ising kan du gjøre selv. Husker vi flira godt da vi fikk beskjed om å ise bekkenet til knøttis med én isbit. Mens på Rikke og Aro brukte jeg isbitposer. :wub:

Masse god bedring til den lille søte! :sint_01: Keep me posted!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, låsninger i seg selv skal ikke være noe problem å fikse. Går man lenge med dem, så kan det danne seg forkalkninger og feilbelastningsskader, men Sølve er så ung at det ikke skal være noe problem. Kristin er forresten kjempeflink, vært hos henne med to hunder jeg og.

Først: Puste med magen, prognosen er veldig god om det kun er "slag" som har gjort det. Du sier at han har fått noen trøkker i ryggen og sånt, syns å huske du har snakka om at han har reagert med "sinne" på å ta på bånd også?

Min lille Abby hadde låsninger i bekkenet, oppover hele ryggen og opp i nakken da hun var 6 mnd. Det merka jeg mest på at hun avogtil ikke tråkka på ene bakbeinet når hun gikk, beit seg litt på hofter og lår, og løp og gjemte seg hver gang vi skulle ut og ha på bånd. Da vi kom til vet. så var det ei som var fryktelig tydelig på at dette var ikkeno godt. Nå skal jo ikke jeg si for sikkert hva som var hva på henne, for hun begynte vel å utvikle syringomyeliaen omtrent på det tidspunktet, men jeg husker veldig godt at Aro tråkka på ene bakbeinet hennes da hun løp en gang, da hylte hun og halta en stund, samt noen mislykkede kamikazeforsøk som endte med et brak.

På Abby så snakka dem om at hun var disponert for det pga veldig steile bakbein, dårlig vinkler, noe som "kunne" (bare antakelser og gjetninger) føre til at hun tålte mindre før hun fikk låsninger. Så på henne var vel planen å ha en kiropraktordate en gang ellert to i året slik at vi kunne følge med og ta låsninger som kom uten at dem fikk satt seg skikkelig. Nå vet ikke jeg hvordan Sølve er konstruert, men vi satser på at han er riktig skrudd sammen. :ahappy:

Syns å huske at vi fikk noen massasjeøvelser og strekkeøvelser, ising av ryggen, samt holde henne unna hunder, og følge veldig med på hva hun syns var greit av turer. Hun fikk asfaltforbud i 3 mnd. Så hun bodde i sherpabagen til og fra jobb, og fikk kun løpe og herje på gress og i skogen. Hun fikk også forbud mot å balansere på to bein, og for en valp som bodde på bakbeina omtrent, så var ikke det så enkelt. Vi hadde 3 -4 behandlinger før ryggen ble bra. Somsagt, nå var det noe annet galt med Abby også, men låsningene ble vi kvitt greit.

Rikke hadde også låsninger i bekken og oppover hele ryggen og nakken. Men på henne så fikk vi ikke bort smertene ved å løse opp låsninger, og de kom tilbake hele tiden. Skjer dette på Sølve, så kan du begynne å få panikk, for da er det "noe" annet som gjør at ting låser seg og blir feil.

Hehe, meg og rygghunder... Men ja, Aro hadde også låsninger i ryggen etter et flystunt som endte i steinhellene tre og en halv meter nedenfor. Der holdt det med 2 laserbehandlinger, så var han "bra" - eneste jeg så på han etter det var at han stivna litt i ryggen om han stod mye i ro ute når det var veldig kaldt. Løste seg fint med bruk av dekken.

Det som gikk igjen på alle, var å redusere asfaltgåing og trappegåing til et minimum. Noe som selvsagt er mye enklere med en liten hund. Masjasje og strekking, + ising kan du gjøre selv. Husker vi flira godt da vi fikk beskjed om å ise bekkenet til knøttis med én isbit. Mens på Rikke og Aro brukte jeg isbitposer. :)

Masse god bedring til den lille søte! :) Keep me posted!

Takk snille... :)

Jo mer jeg vet om ryggens finurligheter og andres erfaring med ryggvondt så tenker jeg at dette skal gå bra. Når det gjelder Sølves konstruksjon så er han en spedlemmet langbent sak, veldig valpete og litt Pluto aktig. Han er litt høy bak, det er det eneste jeg kan se, men han er enda ikke helt ferdigutviklet.

Fra og med i går begynte vi med turer kun i skog og i bånd, og det er godt å se at jeg tenkte riktig. Jeg fikk også tips om å variere på selene, men det gjør vi fra før av. Sølve er som pudler flest og går mye rundt på bakbena så det blir nok litt vrient å begrense, men vi skal få det til. Trapper er heldigvis ikke noe problem han liker seg på armen og det er bra for jeg bor i 2 etasje.

Huff, jeg er egentlig optimist, men jeg også veldig god på å frike ut og nå som pusten har landet i magen igjen så holder jeg den der og tenker at dette går bra. :P Jeg bare er så fryktelig spent på bildene kjenner jeg..

Håper ryggvirvlene til Sølve snart faller på plass igjen :P Er det denne Kristin det er snakk om: http://www.kristinhalle.com/ ?

Vurderer å ta en tur til henne med Isak.

Det gjør jeg og. :) Jeg går til Kristin Thue Kristiansen som egentlig holder til i Holmestrand(?), men som også er tilknyttet Klinikk Soleo http://www.soleo.no/index.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk snille... :ahappy:

Jo mer jeg vet om ryggens finurligheter og andres erfaring med ryggvondt så tenker jeg at dette skal gå bra. Når det gjelder Sølves konstruksjon så er han en spedlemmet langbent sak, veldig valpete og litt Pluto aktig. Han er litt høy bak, det er det eneste jeg kan se, men han er enda ikke helt ferdigutviklet.

Fra og med i går begynte vi med turer kun i skog og i bånd, og det er godt å se at jeg tenkte riktig. Jeg fikk også tips om å variere på selene, men det gjør vi fra før av. Sølve er som pudler flest og går mye rundt på bakbena så det blir nok litt vrient å begrense, men vi skal få det til. Trapper er heldigvis ikke noe problem han liker seg på armen og det er bra for jeg bor i 2 etasje.

Huff, jeg er egentlig optimist, men jeg også veldig god på å frike ut og nå som pusten har landet i magen igjen så holder jeg den der og tenker at dette går bra. :) Jeg bare er så fryktelig spent på bildene kjenner jeg..

Det gjør jeg og. :P Jeg går til Kristin Thue Kristiansen som egentlig holder til i Holmestrand(?), men som også er tilknyttet Klinikk Soleo http://www.soleo.no/index.htm

Godt å høre at du puster skikkelig igjen, jeg vet alt om å freak. Det er ikkeno gøy. :)

Du får hilse Kristin fra Lita, har lekt med henne en stund vi vet du :)

Regner med det er samme dame jeg har vært hos. Hun var veldig flink med lille knøttis, selv om jeg syns det var rimelig guffent å se at hun knakk på lille flisa mi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...