Gå til innhold
Hundesonen.no

Sølve har låsninger i bekken og nakke..


Lemen

Recommended Posts

Vi har nettopp vært hos kiropraktor og som fryktet har Sølve fått noen smeller som sitter i enda.

Kiropraktor mener han har to store låsninger, en i bekken og en øverst i nakken og to mindre låsninger, en midt på ryggraden og en nederst i nakken. Vi skal ta bilde av hele hunden på torsdag og tilbake til kiropraktor på mandag.

Kiropraktor trykte litt på låsningen i bekkenet og det var tydelig skikkelig vondt for Sølve, han som elsker mennesker ble sky og redd for kiropraktoren.. Og kiropraktoren var veldig forsiktig og snill, men det var vondt..

Sølve ligger nå rett ut på sofaen og slapper av, mens jeg prøver å puste med magen.. Jeg har aldri vært borti skjelettproblematikk på hund og jeg glemte helt å spørre kiropraktoren om prognose og gode råd, jeg ble bare redd.. På torsdag er det 1 år siden Sophus døde så denne uken er tung nok som det er, og det er ikke det at jeg har lyst til å overreagere, men med min historikk som hundeier så får jeg fort en vond klump i magen når mine antagelser viser seg å stemme.

Noen som har noen gode råd eller erfaringer med skjelettproblematikk?

Det jeg fikk med meg fra kiropraktor er å unngå frilek, og det gjør vi jo. Men hva med turer, asfalt eller skog? Løpe løs eller gå i band? Burde jeg holde han varm? Bruke dekken?

Jeg blir veldig glad for råd, og ja, jeg vet jeg kan ringe kiropraktor men hun er svært vanskelig å få tak i på tlf.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har nettopp vært hos kiropraktor og som fryktet har Sølve fått noen smeller som sitter i enda.

Kiropraktor mener han har to store låsninger, en i bekken og en øverst i nakken og to mindre låsninger, en midt på ryggraden og en nederst i nakken. Vi skal ta bilde av hele hunden på torsdag og tilbake til kiropraktor på mandag.

Kiropraktor trykte litt på låsningen i bekkenet og det var tydelig skikkelig vondt for Sølve, han som elsker mennesker ble sky og redd for kiropraktoren.. Og kiropraktoren var veldig forsiktig og snill, men det var vondt..

Sølve ligger nå rett ut på sofaen og slapper av, mens jeg prøver å puste med magen.. Jeg har aldri vært borti skjelettproblematikk på hund og jeg glemte helt å spørre kiropraktoren om prognose og gode råd, jeg ble bare redd.. På torsdag er det 1 år siden Sophus døde så denne uken er tung nok som det er, og det er ikke det at jeg har lyst til å overreagere, men med min historikk som hundeier så får jeg fort en vond klump i magen når mine antagelser viser seg å stemme.

Noen som har noen gode råd eller erfaringer med skjelettproblematikk?

Det jeg fikk med meg fra kiropraktor er å unngå frilek, og det gjør vi jo. Men hva med turer, asfalt eller skog? Løpe løs eller gå i band? Burde jeg holde han varm? Bruke dekken?

Jeg blir veldig glad for råd, og ja, jeg vet jeg kan ringe kiropraktor men hun er svært vanskelig å få tak i på tlf.

Næmmen da! :sint_01:

Har endel erfaringer med sånt, skal skrive mer når jeg har tid. Frem til det; God bedring til den lille grå, og du; låsninger som kommer av en smell, kan man somregel fikse greit oppi. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næmmen da! :brr:

Har endel erfaringer med sånt, skal skrive mer når jeg har tid. Frem til det; God bedring til den lille grå, og du; låsninger som kommer av en smell, kan man somregel fikse greit oppi. :)

Kjempefint om du kan skrive noe mer når du får tid. Jeg fikk litt panikk kan du si, han er ikke året gammel og har 4 låsninger i den bittelille kroppen sin liksom.. :sint_01:

*Klemmepå* :wub:

Som Anette sier, låsninger er stort sett lett å løsne opp i, så prøve å puste med magen. Er det Kristin dere har vært hos eller?

Åh.. *puste enda mer med magen*

Det er utrolig deilig å lese at låsninger pga smell/lek er lette å løsne opp i, for det var ikke noe særlig å se hvor vondt han hadde når hun fant de såre punktene. Det er Kristin vi var hos og hun var virkelig kjempeålreit og flink med Sølve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars Sølve :wub: men hvordan oppdager man at hunden har låsninger da? symptomer og sånn?

Som sagt har ikke jeg noe erfaring med skjelettproblematikk men det var noen ting Sølve gjorde som jeg stusset på. Han har ikke haltet eller noe slikt, det er mer det at jeg har sett små rare ting ved han som jeg har reagert på. Og jeg har tenkt at det kan være greit å få sjekket han ut, han veier 4,3 kg og en spedlemmet gutt som har lekt en del med store hunder og noen ganger har det gått litt hardt for seg og det er gjerne han som har tatt støyten.

For eksempel; Han kunne plutselig sette seg ned og nappe seg ved halen. Jeg sjekket analkjertler og evnt forhudskatar, men alt var bra og likevel kunne han finne på å sette seg ned og nappe mot halen, og så gå videre etter litt, og det viste seg at i bekkenet hadde han den største låsningen. I det siste har han blitt sinna når store hunder veiver med potene mot ryggen og nakken hans, det er veldig utypisk han å bli så sinna så det var også et moment jeg har reagert på. Han har i perioder problemer med å tygge "store" ting som en hel Frolic og han tygger sjelden på tyggeben, han drar i de med fortennene i stedetfor. Han har også hyppig luftrørskollaps som jeg vil tro kan være anstrengende for musklaturen rundt hals og nakke. Men som sagt det var bare en del små ting som dukket opp med ujavne mellomrom, ingenting av disse symptomene skjedde hver dag, men jeg hadde likvel en følelse av at jeg ville sjekke han opp. Og nå er jeg veldig glad for at jeg gjorde det. Min erfaring med hund er at når jeg mener det er noe galt så er det som oftest det, desverre. :sint_01:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, låsninger i seg selv skal ikke være noe problem å fikse. Går man lenge med dem, så kan det danne seg forkalkninger og feilbelastningsskader, men Sølve er så ung at det ikke skal være noe problem. Kristin er forresten kjempeflink, vært hos henne med to hunder jeg og.

Først: Puste med magen, prognosen er veldig god om det kun er "slag" som har gjort det. Du sier at han har fått noen trøkker i ryggen og sånt, syns å huske du har snakka om at han har reagert med "sinne" på å ta på bånd også?

Min lille Abby hadde låsninger i bekkenet, oppover hele ryggen og opp i nakken da hun var 6 mnd. Det merka jeg mest på at hun avogtil ikke tråkka på ene bakbeinet når hun gikk, beit seg litt på hofter og lår, og løp og gjemte seg hver gang vi skulle ut og ha på bånd. Da vi kom til vet. så var det ei som var fryktelig tydelig på at dette var ikkeno godt. Nå skal jo ikke jeg si for sikkert hva som var hva på henne, for hun begynte vel å utvikle syringomyeliaen omtrent på det tidspunktet, men jeg husker veldig godt at Aro tråkka på ene bakbeinet hennes da hun løp en gang, da hylte hun og halta en stund, samt noen mislykkede kamikazeforsøk som endte med et brak.

På Abby så snakka dem om at hun var disponert for det pga veldig steile bakbein, dårlig vinkler, noe som "kunne" (bare antakelser og gjetninger) føre til at hun tålte mindre før hun fikk låsninger. Så på henne var vel planen å ha en kiropraktordate en gang ellert to i året slik at vi kunne følge med og ta låsninger som kom uten at dem fikk satt seg skikkelig. Nå vet ikke jeg hvordan Sølve er konstruert, men vi satser på at han er riktig skrudd sammen. :brr:

Syns å huske at vi fikk noen massasjeøvelser og strekkeøvelser, ising av ryggen, samt holde henne unna hunder, og følge veldig med på hva hun syns var greit av turer. Hun fikk asfaltforbud i 3 mnd. Så hun bodde i sherpabagen til og fra jobb, og fikk kun løpe og herje på gress og i skogen. Hun fikk også forbud mot å balansere på to bein, og for en valp som bodde på bakbeina omtrent, så var ikke det så enkelt. Vi hadde 3 -4 behandlinger før ryggen ble bra. Somsagt, nå var det noe annet galt med Abby også, men låsningene ble vi kvitt greit.

Rikke hadde også låsninger i bekken og oppover hele ryggen og nakken. Men på henne så fikk vi ikke bort smertene ved å løse opp låsninger, og de kom tilbake hele tiden. Skjer dette på Sølve, så kan du begynne å få panikk, for da er det "noe" annet som gjør at ting låser seg og blir feil.

Hehe, meg og rygghunder... Men ja, Aro hadde også låsninger i ryggen etter et flystunt som endte i steinhellene tre og en halv meter nedenfor. Der holdt det med 2 laserbehandlinger, så var han "bra" - eneste jeg så på han etter det var at han stivna litt i ryggen om han stod mye i ro ute når det var veldig kaldt. Løste seg fint med bruk av dekken.

Det som gikk igjen på alle, var å redusere asfaltgåing og trappegåing til et minimum. Noe som selvsagt er mye enklere med en liten hund. Masjasje og strekking, + ising kan du gjøre selv. Husker vi flira godt da vi fikk beskjed om å ise bekkenet til knøttis med én isbit. Mens på Rikke og Aro brukte jeg isbitposer. :wub:

Masse god bedring til den lille søte! :sint_01: Keep me posted!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, låsninger i seg selv skal ikke være noe problem å fikse. Går man lenge med dem, så kan det danne seg forkalkninger og feilbelastningsskader, men Sølve er så ung at det ikke skal være noe problem. Kristin er forresten kjempeflink, vært hos henne med to hunder jeg og.

Først: Puste med magen, prognosen er veldig god om det kun er "slag" som har gjort det. Du sier at han har fått noen trøkker i ryggen og sånt, syns å huske du har snakka om at han har reagert med "sinne" på å ta på bånd også?

Min lille Abby hadde låsninger i bekkenet, oppover hele ryggen og opp i nakken da hun var 6 mnd. Det merka jeg mest på at hun avogtil ikke tråkka på ene bakbeinet når hun gikk, beit seg litt på hofter og lår, og løp og gjemte seg hver gang vi skulle ut og ha på bånd. Da vi kom til vet. så var det ei som var fryktelig tydelig på at dette var ikkeno godt. Nå skal jo ikke jeg si for sikkert hva som var hva på henne, for hun begynte vel å utvikle syringomyeliaen omtrent på det tidspunktet, men jeg husker veldig godt at Aro tråkka på ene bakbeinet hennes da hun løp en gang, da hylte hun og halta en stund, samt noen mislykkede kamikazeforsøk som endte med et brak.

På Abby så snakka dem om at hun var disponert for det pga veldig steile bakbein, dårlig vinkler, noe som "kunne" (bare antakelser og gjetninger) føre til at hun tålte mindre før hun fikk låsninger. Så på henne var vel planen å ha en kiropraktordate en gang ellert to i året slik at vi kunne følge med og ta låsninger som kom uten at dem fikk satt seg skikkelig. Nå vet ikke jeg hvordan Sølve er konstruert, men vi satser på at han er riktig skrudd sammen. :ahappy:

Syns å huske at vi fikk noen massasjeøvelser og strekkeøvelser, ising av ryggen, samt holde henne unna hunder, og følge veldig med på hva hun syns var greit av turer. Hun fikk asfaltforbud i 3 mnd. Så hun bodde i sherpabagen til og fra jobb, og fikk kun løpe og herje på gress og i skogen. Hun fikk også forbud mot å balansere på to bein, og for en valp som bodde på bakbeina omtrent, så var ikke det så enkelt. Vi hadde 3 -4 behandlinger før ryggen ble bra. Somsagt, nå var det noe annet galt med Abby også, men låsningene ble vi kvitt greit.

Rikke hadde også låsninger i bekken og oppover hele ryggen og nakken. Men på henne så fikk vi ikke bort smertene ved å løse opp låsninger, og de kom tilbake hele tiden. Skjer dette på Sølve, så kan du begynne å få panikk, for da er det "noe" annet som gjør at ting låser seg og blir feil.

Hehe, meg og rygghunder... Men ja, Aro hadde også låsninger i ryggen etter et flystunt som endte i steinhellene tre og en halv meter nedenfor. Der holdt det med 2 laserbehandlinger, så var han "bra" - eneste jeg så på han etter det var at han stivna litt i ryggen om han stod mye i ro ute når det var veldig kaldt. Løste seg fint med bruk av dekken.

Det som gikk igjen på alle, var å redusere asfaltgåing og trappegåing til et minimum. Noe som selvsagt er mye enklere med en liten hund. Masjasje og strekking, + ising kan du gjøre selv. Husker vi flira godt da vi fikk beskjed om å ise bekkenet til knøttis med én isbit. Mens på Rikke og Aro brukte jeg isbitposer. :)

Masse god bedring til den lille søte! :) Keep me posted!

Takk snille... :)

Jo mer jeg vet om ryggens finurligheter og andres erfaring med ryggvondt så tenker jeg at dette skal gå bra. Når det gjelder Sølves konstruksjon så er han en spedlemmet langbent sak, veldig valpete og litt Pluto aktig. Han er litt høy bak, det er det eneste jeg kan se, men han er enda ikke helt ferdigutviklet.

Fra og med i går begynte vi med turer kun i skog og i bånd, og det er godt å se at jeg tenkte riktig. Jeg fikk også tips om å variere på selene, men det gjør vi fra før av. Sølve er som pudler flest og går mye rundt på bakbena så det blir nok litt vrient å begrense, men vi skal få det til. Trapper er heldigvis ikke noe problem han liker seg på armen og det er bra for jeg bor i 2 etasje.

Huff, jeg er egentlig optimist, men jeg også veldig god på å frike ut og nå som pusten har landet i magen igjen så holder jeg den der og tenker at dette går bra. :P Jeg bare er så fryktelig spent på bildene kjenner jeg..

Håper ryggvirvlene til Sølve snart faller på plass igjen :P Er det denne Kristin det er snakk om: http://www.kristinhalle.com/ ?

Vurderer å ta en tur til henne med Isak.

Det gjør jeg og. :) Jeg går til Kristin Thue Kristiansen som egentlig holder til i Holmestrand(?), men som også er tilknyttet Klinikk Soleo http://www.soleo.no/index.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk snille... :ahappy:

Jo mer jeg vet om ryggens finurligheter og andres erfaring med ryggvondt så tenker jeg at dette skal gå bra. Når det gjelder Sølves konstruksjon så er han en spedlemmet langbent sak, veldig valpete og litt Pluto aktig. Han er litt høy bak, det er det eneste jeg kan se, men han er enda ikke helt ferdigutviklet.

Fra og med i går begynte vi med turer kun i skog og i bånd, og det er godt å se at jeg tenkte riktig. Jeg fikk også tips om å variere på selene, men det gjør vi fra før av. Sølve er som pudler flest og går mye rundt på bakbena så det blir nok litt vrient å begrense, men vi skal få det til. Trapper er heldigvis ikke noe problem han liker seg på armen og det er bra for jeg bor i 2 etasje.

Huff, jeg er egentlig optimist, men jeg også veldig god på å frike ut og nå som pusten har landet i magen igjen så holder jeg den der og tenker at dette går bra. :) Jeg bare er så fryktelig spent på bildene kjenner jeg..

Det gjør jeg og. :P Jeg går til Kristin Thue Kristiansen som egentlig holder til i Holmestrand(?), men som også er tilknyttet Klinikk Soleo http://www.soleo.no/index.htm

Godt å høre at du puster skikkelig igjen, jeg vet alt om å freak. Det er ikkeno gøy. :)

Du får hilse Kristin fra Lita, har lekt med henne en stund vi vet du :)

Regner med det er samme dame jeg har vært hos. Hun var veldig flink med lille knøttis, selv om jeg syns det var rimelig guffent å se at hun knakk på lille flisa mi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...