Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Fakta om rasen

Middelspitz er vakkre små familiehunder. Rasen er hengiven og er en meget trofast

familiehund som forsvarer sitt hjem med liv og sjel, og de knytter seg meget sterkt til

sin eier. De er meget læreneme og er ikke interessert i å streife. Hundene er intelligente

og lydige, og de er lett å oppdra.

Middelspitz har en brusende myk pels. De vanligste fargene er sort, brun og ulvegrå, men

kan også fåes i hvit og orange. Pelsen skal være vakker, frodig med utstående tykk underull.

På hodet, poter, ytter- og innsiden av for- og bakben skal pelsen være kort og tett, men på

resten av kroppen skal pelsen være lang og tett. Pelsen skal være rikelig rundt halsen slik

at den danner en krage.

De sier ifra når telefonen ringer eller når det ringer på døra. Normalt bjeffer de bare når

det er en grunn til det, men det er viktig at man fra begynnelsen av lærer den unødig

bjeffing ikke ønskes.

Rasen kan trives i en liten leilighet, men ferdes gjerne i frie omgivelser. Siden den ikke har

jaktinstinkt eller streifer så byr ikke dette på problemer. De er robuste hunder som ikke lar

seg skremme av hverken snø eller kulde.

Standard for rasen

Hodet er bredt over skallen, avtagende i kileform mot snutespissen som normalt er sort, men

brun på brune hunder. Øyeranden og lepper er sort på hvit hund, på de andre farvevariantene

i harmoni med pelsfarven. De spisse trekantede ørene skal være små og oppstående.

Øynene mørke, middels store, skråsittende og svakt ovale. Halsen skal være middellang.

Ryggen kort og rett, men høyest fremme. Brystet skal være dypt med moderat opptrukket buklinje.

Halen skal være middellang, høyt ansatt og opprullet over ryggen. Bena skal være kraftig med

lett vinklede bakben. Kattepoter.

De beveger seg flytende og spenstig i ledig trav og med gode fraspark.

Høyden for Middelspitz 34 +/- 4 cm.

Forhold mellom mankehøyde og kroppslengde skal være 1:1.

FCI-klasseinndeling: Går under gruppe 5 (spisshunder)

Helhetsinntrykk

Rasen fengsler med sin vakre pels, som står ut fra kroppen takket være den rike underullen.

Særlig imponerende er den kraftige mankelignende kragen rundt halsen og den kraftige halen

som bæres stolt over ryggen. Det revelignende hodet med de kvikke øynene, de små spisse og

tettsittende ørene, gir Middelspitzen det karakteristiske og kvikke utseende.

Rasen er alltid svært oppmerksom, livlig og hengiven over for sin eier. De er lettlærte

og lette å oppdra. Typisk for rasene er en pels som står imot vær og vind, en robust

kroppsbygning og lang levetid.

Mulige feil ved rasen

For flat skalle. Utpreget eplehode. For store og lyse, utstående øyne.

Kjøttfarget nesebrusk eller øyelokks-kanter.

Diskvalifiserende feil ved utstilling er over- eller underbitt.

Åpen fontanell og vippeører. Hvite flekker er også en diskvalifiserende feil.

Stell av rasen

For nødvendig stell trenger du en kam, en klotang og en god børste (naturbust).

Pelsen er kraftig med god underull, som gjør at pelsen står ut fra kroppen som “et brus”.

Hunden skal børstes fra haleroten mot hodet. Pelsen er som regel ikke fullkommen før

hunden er 2-3 år. Den skal ikke klippes eller trimmes, men børstes jevnlig.

Man bør trene valpen med stell av pelsen et par ganger i uken.

Pelsen skal klippes rundt potene, og de skal ha kattepoter. Ellers skal hårene klippes

mellom tredeputene. Klørne skal klippes ca. annen hver uke.

Vær oppmerksom når valpen er 3-4 mnd, og begynner tannfelling.

Pass på at det ikke sitter igjen melketenner, som kan blokkere de nye tennene.

Aker hunden seg mye på baken kan dette tyde på fulle analkjertler.

Da må disse tømmes. Du bør ta kontakt med en dyrlege for å få dette gjordt.

Hunden trenger ikke å bades ofte fordi pelsen inneholder et smussavvisende fettstoff.

Men synes man den trenger et bad bør man bruke en mild shampo som ikke uttørker pelsen.

Den kan gjerne fønes tørr. Hunsk å bruke mild og bestemt hånd når man venner valpen til bading.

Det er eieren som former hunden. Dette gjelder fra første dag. Hvis man vil ha hunden til å ligge i

sengen hos seg, så ta den opp. Hvis ikke, la den aldri få komme opp i sengen. Oppdragelsen skal

være 100% konsekvent, og at man med ros viser valpen hva som er riktig. Husk at det aldri kan bli

for mye ros. Det er lurt å vende valpen til å ligge på en fast plass som er dens egen.

En hundeseng eller et hundebur er godt egnet til dette formålet.

Mosjon

Den tyske spitzen er en liten variant av den tyske spisshunden (Goss-Spitz).

Den eneste forskjellen mellom de 2 typene er størrelsen, utseende og egenskaper er

ellers de samme. Dette er en glad, utpreget intelligent liten hund. Den er en ypperlig

selskapshund, og trenger ikke så svært mye mosjon. Den passer til å bo både i

byen og på landet . Den er vanligvis sterkt knyttet til sine eiere, og missliker fremmede.

Den har det ikke med å jage sauer, å være på vakt og beskytte sitt kjære hjem er

mye viktigere. Så denne rasen kan leve glad og fornøyd i et lite hus i byen.

Historie

Det er vanskelig å fastslå opprinnelsen til denne spisshundvarianten, for prehistoriske

levninger av slike hunder er funnet overalt i Asia og Stillehavsområdet, og tegninger av

liknende hunder ble funnet blant de gamle faraoenes skrifter.

Det fins mange spisshundvarianter, og alle er svært like i karakter og type.

Spitzhundene hører til de aller eldste hundetyper, og kan føres tilbake til de første

hundene menneskene knyttet til seg. Senere ble de utviklet som jakt- og vakthunder, og

i de kaldere strøk som trekkhunder. Kleinspitzen oppstod i Tyskland, og er egentlig den

minste av de tyske wolfspitze, som mest er blitt brukt som vakthunder.

Tysk spitz stammer fra steinalderens torvhunder “Canis familiaris palustais Ruthimeyer”,

og gamleboplasser vitner om at spisshundene er Mellomeuropas eldste rase, og opprinnelsen

til flere forskjellige raser. Det er funnet fossile rester fra disse hundene i Sveits mellom

år 12.000 og 10.000 før Kr. Variasjon i størrelse gjør det lett å tilpasse de ulike spitsvariantene

til mange ulike gjøremål. De er vaktsomme av natur uten jaktinstinkt, og er derfor gode vakthunder.

De er dessuten fine selskapshunder.

  • 2 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvordan er en kromfohrlander og kooiker og hovawart? 
    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...