Gå til innhold
Hundesonen.no

Middelspitz


Christina Celeste
 Share

Recommended Posts

Fakta om rasen

Middelspitz er vakkre små familiehunder. Rasen er hengiven og er en meget trofast

familiehund som forsvarer sitt hjem med liv og sjel, og de knytter seg meget sterkt til

sin eier. De er meget læreneme og er ikke interessert i å streife. Hundene er intelligente

og lydige, og de er lett å oppdra.

Middelspitz har en brusende myk pels. De vanligste fargene er sort, brun og ulvegrå, men

kan også fåes i hvit og orange. Pelsen skal være vakker, frodig med utstående tykk underull.

På hodet, poter, ytter- og innsiden av for- og bakben skal pelsen være kort og tett, men på

resten av kroppen skal pelsen være lang og tett. Pelsen skal være rikelig rundt halsen slik

at den danner en krage.

De sier ifra når telefonen ringer eller når det ringer på døra. Normalt bjeffer de bare når

det er en grunn til det, men det er viktig at man fra begynnelsen av lærer den unødig

bjeffing ikke ønskes.

Rasen kan trives i en liten leilighet, men ferdes gjerne i frie omgivelser. Siden den ikke har

jaktinstinkt eller streifer så byr ikke dette på problemer. De er robuste hunder som ikke lar

seg skremme av hverken snø eller kulde.

Standard for rasen

Hodet er bredt over skallen, avtagende i kileform mot snutespissen som normalt er sort, men

brun på brune hunder. Øyeranden og lepper er sort på hvit hund, på de andre farvevariantene

i harmoni med pelsfarven. De spisse trekantede ørene skal være små og oppstående.

Øynene mørke, middels store, skråsittende og svakt ovale. Halsen skal være middellang.

Ryggen kort og rett, men høyest fremme. Brystet skal være dypt med moderat opptrukket buklinje.

Halen skal være middellang, høyt ansatt og opprullet over ryggen. Bena skal være kraftig med

lett vinklede bakben. Kattepoter.

De beveger seg flytende og spenstig i ledig trav og med gode fraspark.

Høyden for Middelspitz 34 +/- 4 cm.

Forhold mellom mankehøyde og kroppslengde skal være 1:1.

FCI-klasseinndeling: Går under gruppe 5 (spisshunder)

Helhetsinntrykk

Rasen fengsler med sin vakre pels, som står ut fra kroppen takket være den rike underullen.

Særlig imponerende er den kraftige mankelignende kragen rundt halsen og den kraftige halen

som bæres stolt over ryggen. Det revelignende hodet med de kvikke øynene, de små spisse og

tettsittende ørene, gir Middelspitzen det karakteristiske og kvikke utseende.

Rasen er alltid svært oppmerksom, livlig og hengiven over for sin eier. De er lettlærte

og lette å oppdra. Typisk for rasene er en pels som står imot vær og vind, en robust

kroppsbygning og lang levetid.

Mulige feil ved rasen

For flat skalle. Utpreget eplehode. For store og lyse, utstående øyne.

Kjøttfarget nesebrusk eller øyelokks-kanter.

Diskvalifiserende feil ved utstilling er over- eller underbitt.

Åpen fontanell og vippeører. Hvite flekker er også en diskvalifiserende feil.

Stell av rasen

For nødvendig stell trenger du en kam, en klotang og en god børste (naturbust).

Pelsen er kraftig med god underull, som gjør at pelsen står ut fra kroppen som “et brus”.

Hunden skal børstes fra haleroten mot hodet. Pelsen er som regel ikke fullkommen før

hunden er 2-3 år. Den skal ikke klippes eller trimmes, men børstes jevnlig.

Man bør trene valpen med stell av pelsen et par ganger i uken.

Pelsen skal klippes rundt potene, og de skal ha kattepoter. Ellers skal hårene klippes

mellom tredeputene. Klørne skal klippes ca. annen hver uke.

Vær oppmerksom når valpen er 3-4 mnd, og begynner tannfelling.

Pass på at det ikke sitter igjen melketenner, som kan blokkere de nye tennene.

Aker hunden seg mye på baken kan dette tyde på fulle analkjertler.

Da må disse tømmes. Du bør ta kontakt med en dyrlege for å få dette gjordt.

Hunden trenger ikke å bades ofte fordi pelsen inneholder et smussavvisende fettstoff.

Men synes man den trenger et bad bør man bruke en mild shampo som ikke uttørker pelsen.

Den kan gjerne fønes tørr. Hunsk å bruke mild og bestemt hånd når man venner valpen til bading.

Det er eieren som former hunden. Dette gjelder fra første dag. Hvis man vil ha hunden til å ligge i

sengen hos seg, så ta den opp. Hvis ikke, la den aldri få komme opp i sengen. Oppdragelsen skal

være 100% konsekvent, og at man med ros viser valpen hva som er riktig. Husk at det aldri kan bli

for mye ros. Det er lurt å vende valpen til å ligge på en fast plass som er dens egen.

En hundeseng eller et hundebur er godt egnet til dette formålet.

Mosjon

Den tyske spitzen er en liten variant av den tyske spisshunden (Goss-Spitz).

Den eneste forskjellen mellom de 2 typene er størrelsen, utseende og egenskaper er

ellers de samme. Dette er en glad, utpreget intelligent liten hund. Den er en ypperlig

selskapshund, og trenger ikke så svært mye mosjon. Den passer til å bo både i

byen og på landet . Den er vanligvis sterkt knyttet til sine eiere, og missliker fremmede.

Den har det ikke med å jage sauer, å være på vakt og beskytte sitt kjære hjem er

mye viktigere. Så denne rasen kan leve glad og fornøyd i et lite hus i byen.

Historie

Det er vanskelig å fastslå opprinnelsen til denne spisshundvarianten, for prehistoriske

levninger av slike hunder er funnet overalt i Asia og Stillehavsområdet, og tegninger av

liknende hunder ble funnet blant de gamle faraoenes skrifter.

Det fins mange spisshundvarianter, og alle er svært like i karakter og type.

Spitzhundene hører til de aller eldste hundetyper, og kan føres tilbake til de første

hundene menneskene knyttet til seg. Senere ble de utviklet som jakt- og vakthunder, og

i de kaldere strøk som trekkhunder. Kleinspitzen oppstod i Tyskland, og er egentlig den

minste av de tyske wolfspitze, som mest er blitt brukt som vakthunder.

Tysk spitz stammer fra steinalderens torvhunder “Canis familiaris palustais Ruthimeyer”,

og gamleboplasser vitner om at spisshundene er Mellomeuropas eldste rase, og opprinnelsen

til flere forskjellige raser. Det er funnet fossile rester fra disse hundene i Sveits mellom

år 12.000 og 10.000 før Kr. Variasjon i størrelse gjør det lett å tilpasse de ulike spitsvariantene

til mange ulike gjøremål. De er vaktsomme av natur uten jaktinstinkt, og er derfor gode vakthunder.

De er dessuten fine selskapshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...