Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Fakta om rasen

Middelspitz er vakkre små familiehunder. Rasen er hengiven og er en meget trofast

familiehund som forsvarer sitt hjem med liv og sjel, og de knytter seg meget sterkt til

sin eier. De er meget læreneme og er ikke interessert i å streife. Hundene er intelligente

og lydige, og de er lett å oppdra.

Middelspitz har en brusende myk pels. De vanligste fargene er sort, brun og ulvegrå, men

kan også fåes i hvit og orange. Pelsen skal være vakker, frodig med utstående tykk underull.

På hodet, poter, ytter- og innsiden av for- og bakben skal pelsen være kort og tett, men på

resten av kroppen skal pelsen være lang og tett. Pelsen skal være rikelig rundt halsen slik

at den danner en krage.

De sier ifra når telefonen ringer eller når det ringer på døra. Normalt bjeffer de bare når

det er en grunn til det, men det er viktig at man fra begynnelsen av lærer den unødig

bjeffing ikke ønskes.

Rasen kan trives i en liten leilighet, men ferdes gjerne i frie omgivelser. Siden den ikke har

jaktinstinkt eller streifer så byr ikke dette på problemer. De er robuste hunder som ikke lar

seg skremme av hverken snø eller kulde.

Standard for rasen

Hodet er bredt over skallen, avtagende i kileform mot snutespissen som normalt er sort, men

brun på brune hunder. Øyeranden og lepper er sort på hvit hund, på de andre farvevariantene

i harmoni med pelsfarven. De spisse trekantede ørene skal være små og oppstående.

Øynene mørke, middels store, skråsittende og svakt ovale. Halsen skal være middellang.

Ryggen kort og rett, men høyest fremme. Brystet skal være dypt med moderat opptrukket buklinje.

Halen skal være middellang, høyt ansatt og opprullet over ryggen. Bena skal være kraftig med

lett vinklede bakben. Kattepoter.

De beveger seg flytende og spenstig i ledig trav og med gode fraspark.

Høyden for Middelspitz 34 +/- 4 cm.

Forhold mellom mankehøyde og kroppslengde skal være 1:1.

FCI-klasseinndeling: Går under gruppe 5 (spisshunder)

Helhetsinntrykk

Rasen fengsler med sin vakre pels, som står ut fra kroppen takket være den rike underullen.

Særlig imponerende er den kraftige mankelignende kragen rundt halsen og den kraftige halen

som bæres stolt over ryggen. Det revelignende hodet med de kvikke øynene, de små spisse og

tettsittende ørene, gir Middelspitzen det karakteristiske og kvikke utseende.

Rasen er alltid svært oppmerksom, livlig og hengiven over for sin eier. De er lettlærte

og lette å oppdra. Typisk for rasene er en pels som står imot vær og vind, en robust

kroppsbygning og lang levetid.

Mulige feil ved rasen

For flat skalle. Utpreget eplehode. For store og lyse, utstående øyne.

Kjøttfarget nesebrusk eller øyelokks-kanter.

Diskvalifiserende feil ved utstilling er over- eller underbitt.

Åpen fontanell og vippeører. Hvite flekker er også en diskvalifiserende feil.

Stell av rasen

For nødvendig stell trenger du en kam, en klotang og en god børste (naturbust).

Pelsen er kraftig med god underull, som gjør at pelsen står ut fra kroppen som “et brus”.

Hunden skal børstes fra haleroten mot hodet. Pelsen er som regel ikke fullkommen før

hunden er 2-3 år. Den skal ikke klippes eller trimmes, men børstes jevnlig.

Man bør trene valpen med stell av pelsen et par ganger i uken.

Pelsen skal klippes rundt potene, og de skal ha kattepoter. Ellers skal hårene klippes

mellom tredeputene. Klørne skal klippes ca. annen hver uke.

Vær oppmerksom når valpen er 3-4 mnd, og begynner tannfelling.

Pass på at det ikke sitter igjen melketenner, som kan blokkere de nye tennene.

Aker hunden seg mye på baken kan dette tyde på fulle analkjertler.

Da må disse tømmes. Du bør ta kontakt med en dyrlege for å få dette gjordt.

Hunden trenger ikke å bades ofte fordi pelsen inneholder et smussavvisende fettstoff.

Men synes man den trenger et bad bør man bruke en mild shampo som ikke uttørker pelsen.

Den kan gjerne fønes tørr. Hunsk å bruke mild og bestemt hånd når man venner valpen til bading.

Det er eieren som former hunden. Dette gjelder fra første dag. Hvis man vil ha hunden til å ligge i

sengen hos seg, så ta den opp. Hvis ikke, la den aldri få komme opp i sengen. Oppdragelsen skal

være 100% konsekvent, og at man med ros viser valpen hva som er riktig. Husk at det aldri kan bli

for mye ros. Det er lurt å vende valpen til å ligge på en fast plass som er dens egen.

En hundeseng eller et hundebur er godt egnet til dette formålet.

Mosjon

Den tyske spitzen er en liten variant av den tyske spisshunden (Goss-Spitz).

Den eneste forskjellen mellom de 2 typene er størrelsen, utseende og egenskaper er

ellers de samme. Dette er en glad, utpreget intelligent liten hund. Den er en ypperlig

selskapshund, og trenger ikke så svært mye mosjon. Den passer til å bo både i

byen og på landet . Den er vanligvis sterkt knyttet til sine eiere, og missliker fremmede.

Den har det ikke med å jage sauer, å være på vakt og beskytte sitt kjære hjem er

mye viktigere. Så denne rasen kan leve glad og fornøyd i et lite hus i byen.

Historie

Det er vanskelig å fastslå opprinnelsen til denne spisshundvarianten, for prehistoriske

levninger av slike hunder er funnet overalt i Asia og Stillehavsområdet, og tegninger av

liknende hunder ble funnet blant de gamle faraoenes skrifter.

Det fins mange spisshundvarianter, og alle er svært like i karakter og type.

Spitzhundene hører til de aller eldste hundetyper, og kan føres tilbake til de første

hundene menneskene knyttet til seg. Senere ble de utviklet som jakt- og vakthunder, og

i de kaldere strøk som trekkhunder. Kleinspitzen oppstod i Tyskland, og er egentlig den

minste av de tyske wolfspitze, som mest er blitt brukt som vakthunder.

Tysk spitz stammer fra steinalderens torvhunder “Canis familiaris palustais Ruthimeyer”,

og gamleboplasser vitner om at spisshundene er Mellomeuropas eldste rase, og opprinnelsen

til flere forskjellige raser. Det er funnet fossile rester fra disse hundene i Sveits mellom

år 12.000 og 10.000 før Kr. Variasjon i størrelse gjør det lett å tilpasse de ulike spitsvariantene

til mange ulike gjøremål. De er vaktsomme av natur uten jaktinstinkt, og er derfor gode vakthunder.

De er dessuten fine selskapshunder.

  • 2 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...