Gå til innhold
Hundesonen.no

Hovawart!


Linda Marie

Recommended Posts

Da har vi bestemt oss her hjemme. Neste sommer kjøper vi oss valp :angry: Og valget har falt på Hovawart! :P Min første rasehund!

Jeg kommer ikke til å jobbe 100% og får derfor god tid til valp i hus. I tillegg har minstemann fått barnehageplass. Jeg har lyst å begynne ettersøk og lydighet.

Noen som vil fortelle meg om sine opplevelser med Hovawarten? Noe spesielt jeg burde ta hensyn til? Jeg har ei tispe som kommer til å være 6 år når vi får valp i hus. Hun er trygg, men bestemt med valper. Tror ikke dette vil bli noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi bestemt oss her hjemme. Neste sommer kjøper vi oss valp :P Og valget har falt på Hovawart! :P Min første rasehund!

Jeg kommer ikke til å jobbe 100% og får derfor god tid til valp i hus. I tillegg har minstemann fått barnehageplass. Jeg har lyst å begynne ettersøk og lydighet.

Noen som vil fortelle meg om sine opplevelser med Hovawarten? Noe spesielt jeg burde ta hensyn til? Jeg har ei tispe som kommer til å være 6 år når vi får valp i hus. Hun er trygg, men bestemt med valper. Tror ikke dette vil bli noe problem.

jeg har min 3. hoffe nå, og har skrevet en del om rasen her inne tidligere. Det kommer sikkert opp en del om du søker på rasen her på forumet. min erfaring med rasen kort oppsummert: de er krevenede (mer krevende en vår BC), trygg, barnevennlig (vi driver med barnevern, min er en del med på jobb), noen har en del vokt, de har humor (vanskelikg å forklare, må oppleves), kosegris inne og arbeidsjern ute, _MÅ_ brukes; det er IKKE en ren sofahund, de trenger å få brukt hode og kropp. Kort sakt er det mye hund på godt og vondt :angry: Det er en herlig rase, men man må vite hva man går til, det er slett ikke noen "stor, slank golden" som mange tror :rolleyes:

Når du ser etter oppdretter så se nøye og vær kritisk, det er mye forskjellig der ute. Ettersøk vil passe meget bra for en hoffe. Lydighet også, men de er altså ikke de enkelste å trene, vil de gjøre noe annet så gjør de ganske enkelt noe annet...

Vi kommer nok alltid til å ha hoffe i hus. Man blir liksom avhengig:)

Bare spør om du lurer på noe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med valg av rase – du har en spennende tid i møte.

Vår hoffefrøken har passert 1 år. Året har vært fylt av mye glede – men også frustrasjon. :rolleyes: Hun er full av krumspring og ablegøyer, og kan fortsatt oppføre seg som en valp, til tross for sine godt over 30 kg.. Det er mye futt og fart, og det er vel ikke helt uten grunn at rasen kalles en hoppawart..

Hovawarten er en hund det er lett å bli glad i – den vil bli din beste venn! Hoffen vår er så hengiven og formelig piper av glede hver gang vi kommer hjem, eller hver gang vi står opp.. Hver dag er en fest, og hun tror nok at vi alle er der for å feire henne, hehe.

Jeg ville lagt vekt på mye sosialisering fra tidlig alder. Hunden vår elsker alle hun har møtt en eller annen gang i livet – inkludert veterinær, kennelansatte, alle våre naboer ++. Til fremmede som kommer hjem til oss kan hun være mer skeptisk, men når hun får hilst fra seg går det greit. Tren mye på å få ”ukjente” hjem, så blir valpen vant til det fra tidlig alder. Det er sikkert store individuelle forskjeller her, men du må altså være bevisst på at det er varierende grad av ”vakt” i rasen.

På tur er hun en ivrig krabat, men hun stikker aldri av – hun skal passe på familien, og har oss alltid i sikte.

Hittil har hun vært utfordrende å motivere på lydighetstrening, da hun blir fort lei. Hovawarten er en smart hund, og jobber ikke for deg med mindre den vil jobbe for deg der og da. I tillegg er hun sta som et esel. :blink: Har hun bestemt seg for noe hun ikke vil – ja da må det betydelig overtalelseskunst til.

Selv syns jeg også det er positivt at Hovawarten er allsidig, og kan brukes til flere typer hundesport. (selv om den kanskje ikke vil nå helt til topps i alle grener) Det viktigste er at den brukes.

Og om det blir en hovawart til på oss? Ja, min samboer er hvertfall overbevist om det. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med valg av rase – du har en spennende tid i møte.

Vår hoffefrøken har passert 1 år. Året har vært fylt av mye glede – men også frustrasjon. :rolleyes: Hun er full av krumspring og ablegøyer, og kan fortsatt oppføre seg som en valp, til tross for sine godt over 30 kg.. Det er mye futt og fart, og det er vel ikke helt uten grunn at rasen kalles en hoppawart..

Må bare kommentere: Første tispa mi ble nesten 9 år, og jeg fikk fram til hun døde spørsmål om jeg mente hun var 9 mnd, "for den valpen der kan da ikke være 9 ÅR??" De er barnslige hoppedyr hele livet! og herlig er det(stort sett)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehee, ja jeg mente bare det med evig barnslighet og at det er en relativt stor dott som surrer rundt og ikke helt vet at den er stor :blink:

Men flotte hunder å se på, skulle gjerne møtt en. Lykke til videre til trådstarter med valpekjøp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor er det du har satt deg på liste hen? :blink:

Kjenner igjen søster'n Hoffe i beskrivelsen over ja. Fine hunder!

Med "liste" mener jeg at jeg har sagt til oppdretter at jeg gjerne vil bli satt opp som valpekjøper neste sommer. Så jeg får bare krysse fingrene på at oppdretter velger ut meg og min familie. :D

åsta og stein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...