Gå til innhold
Hundesonen.no

Hovawart!


Linda Marie

Recommended Posts

Da har vi bestemt oss her hjemme. Neste sommer kjøper vi oss valp :angry: Og valget har falt på Hovawart! :P Min første rasehund!

Jeg kommer ikke til å jobbe 100% og får derfor god tid til valp i hus. I tillegg har minstemann fått barnehageplass. Jeg har lyst å begynne ettersøk og lydighet.

Noen som vil fortelle meg om sine opplevelser med Hovawarten? Noe spesielt jeg burde ta hensyn til? Jeg har ei tispe som kommer til å være 6 år når vi får valp i hus. Hun er trygg, men bestemt med valper. Tror ikke dette vil bli noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi bestemt oss her hjemme. Neste sommer kjøper vi oss valp :P Og valget har falt på Hovawart! :P Min første rasehund!

Jeg kommer ikke til å jobbe 100% og får derfor god tid til valp i hus. I tillegg har minstemann fått barnehageplass. Jeg har lyst å begynne ettersøk og lydighet.

Noen som vil fortelle meg om sine opplevelser med Hovawarten? Noe spesielt jeg burde ta hensyn til? Jeg har ei tispe som kommer til å være 6 år når vi får valp i hus. Hun er trygg, men bestemt med valper. Tror ikke dette vil bli noe problem.

jeg har min 3. hoffe nå, og har skrevet en del om rasen her inne tidligere. Det kommer sikkert opp en del om du søker på rasen her på forumet. min erfaring med rasen kort oppsummert: de er krevenede (mer krevende en vår BC), trygg, barnevennlig (vi driver med barnevern, min er en del med på jobb), noen har en del vokt, de har humor (vanskelikg å forklare, må oppleves), kosegris inne og arbeidsjern ute, _MÅ_ brukes; det er IKKE en ren sofahund, de trenger å få brukt hode og kropp. Kort sakt er det mye hund på godt og vondt :angry: Det er en herlig rase, men man må vite hva man går til, det er slett ikke noen "stor, slank golden" som mange tror :rolleyes:

Når du ser etter oppdretter så se nøye og vær kritisk, det er mye forskjellig der ute. Ettersøk vil passe meget bra for en hoffe. Lydighet også, men de er altså ikke de enkelste å trene, vil de gjøre noe annet så gjør de ganske enkelt noe annet...

Vi kommer nok alltid til å ha hoffe i hus. Man blir liksom avhengig:)

Bare spør om du lurer på noe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med valg av rase – du har en spennende tid i møte.

Vår hoffefrøken har passert 1 år. Året har vært fylt av mye glede – men også frustrasjon. :rolleyes: Hun er full av krumspring og ablegøyer, og kan fortsatt oppføre seg som en valp, til tross for sine godt over 30 kg.. Det er mye futt og fart, og det er vel ikke helt uten grunn at rasen kalles en hoppawart..

Hovawarten er en hund det er lett å bli glad i – den vil bli din beste venn! Hoffen vår er så hengiven og formelig piper av glede hver gang vi kommer hjem, eller hver gang vi står opp.. Hver dag er en fest, og hun tror nok at vi alle er der for å feire henne, hehe.

Jeg ville lagt vekt på mye sosialisering fra tidlig alder. Hunden vår elsker alle hun har møtt en eller annen gang i livet – inkludert veterinær, kennelansatte, alle våre naboer ++. Til fremmede som kommer hjem til oss kan hun være mer skeptisk, men når hun får hilst fra seg går det greit. Tren mye på å få ”ukjente” hjem, så blir valpen vant til det fra tidlig alder. Det er sikkert store individuelle forskjeller her, men du må altså være bevisst på at det er varierende grad av ”vakt” i rasen.

På tur er hun en ivrig krabat, men hun stikker aldri av – hun skal passe på familien, og har oss alltid i sikte.

Hittil har hun vært utfordrende å motivere på lydighetstrening, da hun blir fort lei. Hovawarten er en smart hund, og jobber ikke for deg med mindre den vil jobbe for deg der og da. I tillegg er hun sta som et esel. :blink: Har hun bestemt seg for noe hun ikke vil – ja da må det betydelig overtalelseskunst til.

Selv syns jeg også det er positivt at Hovawarten er allsidig, og kan brukes til flere typer hundesport. (selv om den kanskje ikke vil nå helt til topps i alle grener) Det viktigste er at den brukes.

Og om det blir en hovawart til på oss? Ja, min samboer er hvertfall overbevist om det. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med valg av rase – du har en spennende tid i møte.

Vår hoffefrøken har passert 1 år. Året har vært fylt av mye glede – men også frustrasjon. :rolleyes: Hun er full av krumspring og ablegøyer, og kan fortsatt oppføre seg som en valp, til tross for sine godt over 30 kg.. Det er mye futt og fart, og det er vel ikke helt uten grunn at rasen kalles en hoppawart..

Må bare kommentere: Første tispa mi ble nesten 9 år, og jeg fikk fram til hun døde spørsmål om jeg mente hun var 9 mnd, "for den valpen der kan da ikke være 9 ÅR??" De er barnslige hoppedyr hele livet! og herlig er det(stort sett)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehee, ja jeg mente bare det med evig barnslighet og at det er en relativt stor dott som surrer rundt og ikke helt vet at den er stor :blink:

Men flotte hunder å se på, skulle gjerne møtt en. Lykke til videre til trådstarter med valpekjøp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor er det du har satt deg på liste hen? :blink:

Kjenner igjen søster'n Hoffe i beskrivelsen over ja. Fine hunder!

Med "liste" mener jeg at jeg har sagt til oppdretter at jeg gjerne vil bli satt opp som valpekjøper neste sommer. Så jeg får bare krysse fingrene på at oppdretter velger ut meg og min familie. :D

åsta og stein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...