Gå til innhold
Hundesonen.no

Generelt sp.mål om foring


Stine Pernille

Recommended Posts

Spørsmål spesielt til dere, bare fordi eg er nysgjerrig.

Nå har Ace alltid gått på merket Hill's Adult, enten vanlig eller Natures Best. Dette fungerer fint, han driter normalt og er aldri dårlig i magen. Eg har begynt å bløte opp foret og han spiser med stor appetitt. Det har vært perioder hvor han ikke er så intr. i mat, men nå for tiden går det ned på høykant.

Nå trener vi aktivt AG og han trenger seff all den næringen han kan få.

Det eg lurer på er om han rett og slett skal være som han er i kroppen. I og med at han løper og er ganske aktiv, har han enda mye "løst" skinn. Man kjenner ribbeina og hoftebeina, men ikke sånn ved å stryke lett over. Men slik har han alltid vært. Han har aldri vært slik at man kjenner ribbeina, uten å "trykke" hardt inn, om dere skjønner.

Sist eg veide han var han 30kg, gjerne litt i overkant av hva "ideal" vekten er. (den ligger vel på en 28-29 kg tenker eg)

Han har masse pels da, og er tynn som et rekel når han bader, men begynner å lure likevel. Han er blitt 3 år, og eg regner med kroppen hans har "satt" seg slik den skal være.

Burde eg bytte over til light for, og prøve det en stund?

Bør eg gi mindre porsjoner? (da vil han sikkert gå å mase på mer fordi han er sulten, appetitten er enorm for tiden, som sagt)

Til belgereiere spesielt: hvordan er deres hannhunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik du forklarer hvordan han er så høres han jo slank ut, så jeg ville ihvertfall ikke gått over på light fôr!

"Ideal" vekt hadde jeg ikke hengt meg opp i, det er jo andre ting også som spiller inn på om hunden er i passe hold, bla høyde og kroppsbygning.

At du ikke kjenner ribben og hofteben ved å stryke lett over er ikke særlig rart hvis han har tykk pels. De skal være temmelig radmagre før du kjenner det på en tykkpelset hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Det høres bra ut. Lett å bli litt "paranoid". Men har vel mye med gener og arv og gjøre også. Vet moren hans er også "løs" i skinnet. Så er sikkert ingenting å henge seg opp i, det viktigste er vel at hunden er sunn og fungerer på det foret den går på.

Men hva med denne "bunnløse" spisingen da? Noe eg kan gjøre for å mette han mer, uten å gi mer mat?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Det høres bra ut. Lett å bli litt "paranoid". Men har vel mye med gener og arv og gjøre også. Vet moren hans er også "løs" i skinnet. Så er sikkert ingenting å henge seg opp i, det viktigste er vel at hunden er sunn og fungerer på det foret den går på.

Men hva med denne "bunnløse" spisingen da? Noe eg kan gjøre for å mette han mer, uten å gi mer mat?

Vet at det er endel som fyller på litt med forskjellige grønnsaker for å få litt mer vomfyll. (regner med at han har fått ormekur...?)

Eldste tispa her i huset har en matlyst uten like og virker som om hun aldri er mett. Men hun får sine porsjoner og holder seg fin. (Her i huset har nok matlysten mye med at de er 3 hunder i huset).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...